Vår tid som fastboende på Kreta er over for denne gangen. Vi er veldig glade i den vakre øya og har planer om komme tilbake og være i lengre perioder … og da helst utenfor høysesongen, med rundt førti grader på termometeret. Nå har det seg slik at vi i slutten av november drar ned til øya igjen, for bryllupsfeiring. Begivenheten finner sted i Heraklion og vi kommer nok til å være på plass i god tid … mye å oppleve i en storby.

Etter bryllupet blir nesen satt mot kjente trakter, det blir noen dager i Chania, der det er mange kjente å hilse på … det gleder vi oss stort til. Hvor langt dette oppholdet blir, har vi ingen aning om … enveis billett ned og så tar vi det der i fra. Regner med at vi kommer til å bo i byen noen dager, og kanskje prøve en av leilighetene til Leo hvis de er ledige … og når vi ikke bor sentrumsnært, så må vi ha en bil til å komme oss litt rundt.

Vi har sett at flere er nysgjerrige på hvilke planer vi har og om vi tenker oss tilbake til øya. Det vil vi, men har ingen planer denne vinteren, utenom turen i november og oktober … men hvem vet, blir det for ille kaldt, så må vi kanskje stikke av en tur. Denne vinteren er satt av til å få rensket opp her hjemme i Sandefjord og selge en eller annen gang på forsommeren.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi har gått i oss selv og tenkt igjennom hvordan vil vi leve livene våre. Som Dalai Lama mener, så eier tingene våre oss i dag … og det vil vi endre på. Konklusjon er at av de over 140 kvadratmeterne, med bolig, bruker vi i det daglige svært få av disse … mye er lager for ting vi ikke bruker.

Valget vårt av nye bolig er nok spenstig for mange, men vi tenker oss en bobil, der vi kan bo litt her og der … og Linda har gjort gundig resource på hva som gjelder for en slik bolig. Så sommerstid vil det bli Norge og Skandinavia, mens det vinterstid blir å oppholde oss sør for alpene og da en god stund i Hellas og på Kreta. Vi ser for oss mange nye steder å besøke, både sommer som vinter, og kanskje en dag er vi nær deg.

Men, først må vi igjennom mye rydding og sortering…. hva skal vi ta vare på og hva skal bort … og vi er allerede i gang. Mye kommer til å ende opp i en lagerbod, vi trenger jo et depot, mens mye selges, gis bort eller går i bosset.

Vi ser frem til et enklere liv, med færre forpliktelser i det daglige, og helsen til Linda gjør at hun ikke lenger er en hvit tornado her hjemme. Dette blir en ny opplevelse, men vi har jo snudd oss rundt noen ganger tidligere… begge to, både hver for oss og i sammen, og vi ser optimistisk på denne endringen.

Noe av det siste Halvorsen gjorde på Kreta, før han dro til Norge, var å fotografere et par nyoppussede ferieleiligheter. Vår gode venn Leo på Therino, har gjennom vinteren pusset opp to leiligheter i gamlebyen i Agia Marina, som nå er klare til bruk. Leiligheten ligger ved siden av hverandre oppe i gamlebyen i Agia Marina. Leilighetene er ulike i størrelse, en med to soverom og en mindre, med hems.

Utenfor sesong er det en cafe, Platia – Traditional Cafe, og et minimarked, ώρα διασκέδασης Market, som er åpent hele året. Trolig er også Palatum Restaurant Chania åpen, men er litt usikker på deres planer etter sommersesongen. Alle disse stedene er bare en kort spasertur fra leilighetene … litt på oppsiden.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Den største leiligheten, som er nærmest gaten, har faktisk et snev at utsikt til havet selv om leilighetene ligger midt inne i boligmassen. Leiligheten er lys og fin med nytt interiør. Bilder fra den store leiligheten kommer her:

Den mindre leiligheten ligger nesten vegg i vegg og er også innredet med nytt interiør, her kommer bilder:

For å leie disse må du kontakte Leo eller Leonard Litsi, som han egentlig heter, på denne kontakt infoen:  [email protected]  eller på telefon:  00306993854925

Har fått noen nye foto av Leo etter at husene er helt ferdige og tatt i bruk. Også videoer ute på Kretahalvorsen sin facebook.

Bilder fra det største leiligheten.

Bilder fra det minste leiligheten.

Ferden fra Randers gikk til Purhus Kro, en kjøretur på et kvarter … men vi hadde mer på tapet denne dagen. Halvorsen er jo ganske interessert i sykkel og følger med når han har mulighet. Det hadde gått oss hus forbi at Danmark Rundt, eller Post Danmark Rundt, som det nå kalles, på sykkel…. gikk av stabelen, samtidig som vi cruiset rundet i landskapet der.

Flere av tidligere etappene hadde foregått veldig nær oss, uten at vi hadde fått det med oss. Men var vi oppegående og hadde sjekket løypen og funnet ut at rittet skulle gjennom en liten by ved navn Langå, ikke langt fra Randers.

På forhånd hadde vi funnet ut at denne lille byen, Langå, satset stort når rittet skulle passere. Her var det arrangement for små og store, i byparken, i en ellers nok så døsig plass. Vi ankom i god tid og gikk på leit etter kaffe og et toalett.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Før vi kom frem til kaffesjappa fant vi stedets brune pub med toalett og en Randers Thor pils. Her fikk vi i gang tv’n på veggen, så vi kunne holde oss litt oppdatert på hvor langt fra Langå sykkelløpet var.

Det var litt vrient siden skiltene langs veien står nesten nede på bakken i Danmark. Vi tok ingen sjangse og ruslet opp mot svingen vi hadde sett oss ut i god tid. De hadde nok bedre kontroll oppe i byparken, for etter en stund begynte gaten å fylles med folk … og snart kom de første motorsyklene og en vakt plasserte seg i krysset.

Etter en god dels venting kom utbrytergruppen, og enda ett par minutter senere kom feltet susende forbi, med en hel rekke servicebiler på slep. Det var gøy å oppleve selv om det hele var over på veldig kort tid … hvis vi ser bort fra all ventingen da….

Nå følte vi for en matbit og med litt konfrontasjon med google maps, falt valget ned på Ulstrup, der det var en kro som etter litt sjekk på nettet virket helt ok. Selv med litt feilkjøring på den danske landsbygda….. tok det ikke lange tiden….. før vi var fremme ved Ulstrup Kro, også på en ganske døsig plass. Kroen var også stedets brune pub og samlingspunkt for byens litt tørstere klientell.

Men, mat hadde og sikkert i mengder, for i matsalen var det feiring av et gullbryllup, så vi måtte sitte ute … og det var jo helt greit i det flotte været. Senere på kvelden skulle vi jo ha middag på Purhus Kro og valgte bare noe enkelt. På menyen hadde de tre smørbrød, et valg som fristet Halvorsen.

Dette valget var ikke dumt, det var tydeligvis koldtbord inne hos jubilantene, og Halvorsen lot kokken bestemme pålegg … og det kom ut tre herlig skiver rugbrød med topp.

I det vi dro fra kroen møtte vi en gammel danske, ikke på flaske…… men på motorisert rullator, som tydeligvis hadde vært inne i puben og hørt at det var noen nordmenn her. Fyren var veldig snakkesalig og det viste seg at han hadde bodd femten år i Sarpsborg. Når vi så slapp unna fyren, gikk ferden videre mot kveldens destinasjon, via små veier på bondelandet.

Dagen ble startet i Vejle og hadde Randers som mål for kvelden, da vi hadde en avtale der neste dag. Frokosten ble droppet, det er jo mat å få etter veien, før vi satte av sted i vakkert solskinn. Noen omveier måtte vi ta, fra Vejle til Randers er det drøyt ti mil og godt under to timers kjøring … og når utsjekk er i ti tiden og neste innsjekk klokken tre, må vi bruke litt tid.

Kursen ble satt mot Billund uten noe annen mening enn at vi måtte tanke opp Astri, som nå begynte å bli litt tørst. Siden ingen av oss hadde vært i denne byen før, dro vi inn til sentrum, vi liker oss inne i byene. Etter en kjapp tur gjennom sentrum, svingte vi nordover og der oppdaget vi Legoland. Det var fremdeles tidlig på dagen når vi passerte og så køene av folk som skulle inn, og takket oss selv for at dit skulle ikke vi.

Ferden gikk videre nordover på mindre veier, som i lengere strekker gikk rett frem. Fremdeles så tidlig på dagen at kroene langs veien ikke var åpnet, derfor så vi oss ut Herning, som et bra alternativ, for en matbit. Etter å ha unngått alle motorveier frem dit…. fikk vi parkert midt inne i byen og vandret opp i gågaten der. Linda hadde på forhånd sett at utbudet på spisesteder var rimelig bra. Vi slo oss ned på Cafe Fry, som hadde et rikholdig utvalg på menyen å velge i, vi slo til med tex mex mat til lunsj denne dagen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Når maten var fortært, fant vi tilbake til Astri og satte kursen mot Viborg … fremdeles utenom de store veiene. I Viborg ble vi sittende fast i kø, over mange sigaretter, før vi endelig kom oss forbi flaskehalsen og videre til Randers … nå nærmet det seg innsjekk og de store veiene ble tatt i bruk. Hotell Randers er et gammelt ærverdig hotell bygget i 1856 og brant ned i 2015. Hotellet ble bygget opp igjen i samme stil og åpnet igjen etter et par år.

Etter noen timer i Astri trengte vi å fukte strupene våre og vi startet jakten på noen brune puber, de fleste av disse puber selger også sigaretter som nå var behov for å få bunkret. Et par slike puber ble besøkt, og som vanlig havner vi i dialog med hyggelige stamkunder.

Litt avslapping på hotellet måtte til før vi gikk på jakt etter et sted å spise for kvelden. Dette skulle vise seg å være litt mer innviklet enn vi hadde forventet oss. Det var festivaluke i byen og masser av folk ute, men vi fant et sted med ledig bord. Nabobordet der advarte oss om at det rådet det fulle kaos, de hadde ventet langt over en time uten at noe skjedde, og da de fikk noe på bordet var det bare rot. De rådet oss til å finne en annen plass å spise.

Det rådet tok vi kjapt og vandret litt vekk fra festivalområdet vi var havnet i. Etter en liten rusletur kom vi til et sted ved navn Bistroteket, og vi angret ikke for dette valget. Herlig mat ute på et lite torv med god service, ikke akkurat den billigste plassen….. men det var verdt pengene.

På morgenen dagen etter spiste vi frokost på hotellet, flott frokost i en staslig og stor spisesal. Nå er jo slik for oss at til frokost blir det stort sett det samme, uansett hvor stort utbudet er … vi er ikke noen utpregete frokostspisere, kaffe og et par skiver holder lenge.

Vår avtale i Randers var med en tidligere kollega av Halvorsen, som bor i byen og er med i stedets AmCar forening. Denne foreningen hadde denne dagen et arrangement, til inntekt for barn og unge, som trengte organdonasjoner og vi skulle treffe Carsten, som han heter, der med hans stilige doning.

Vi fikk oss en tur i bilen uten tak så håret flagret, ikke på Halvorsen da, og donerte noen kroner til organisasjonen. Her var det mange gamle “glis” å skue så det blir noen biler i slutten her.

Hei igjen folkens, lyst til å oppleve noe som guidene ikke forteller om til turistene? Onsdag starter musikkfestivalen Rethymno Rocks og varer hele helgen, perfekt for deg som ønsker mer enn svensktopper og gresk folkemusikk. Festivalen er arrangeres oppe på det gamle fortet i Rethymno, et vakkert sted som er verdt et besøk … musikk eller ikke.

Musikksjangeren er nok ikke for alle, men helt sikkert noen som vil synes dette er så fristende at solsenger kan være solsenger, en dag eller to, og ta en tur til Rethymno. Rethymno er en fin by med mange restauranter og barer, og etter konserten treffes musikere og alle andre på Chaplins hvor stemningen er ganske høy.

Hvis bloggen vår er savnet på kretasidene på Facebook, så skriver vi blogg fremdeles, men det er andre steder vi skriver om. Vi kan ikke dele disse bloggene slik som tidligere, men ønsker dere å følge oss videre, og vi kommer tilbake til Kreta, så er det bare å følge siden vår på Facebook der vi oppdaterer jevnlig       https://www.facebook.com/Kretahalvorsen

Årsaken til at vi dro til Vejle var den forferdelige opplevelsen på den greske restauranten i Ålborg, tror ikke vi har fått så elendig gresk mat noen gang. Linda hadde sporet opp en gresk restaurant i Vejle, som fikk gode skussmål fra de aller fleste, og veien dit var ikke avskrekkende lang … så da ble det en tur til Vejle.

Her på Restaurant Taverna Hellas visste vi at det var en greker som var eier og driver, og at han hadde grekere på kjøkkenet også. En liten spasertur fra hotellet og der fant vi stedet i en fin gågate. Det var tydeligvis ikke denne dagen i uken, folk her i byen, gikk på gresk restaurant, det var godt om ledige bord. Vi ble tatt i mot av en dansk servitør som vi kjapt testet gresk kunnskapene på, og hos henne var de totalt fraværende. Dette hadde vi mye gøy med, vi lærte henne hva hun skulle svare de greske kokkene med … og det ble mye moro på kjøkkenet.

Bestillingen vår ble veldig tradisjonell med gresk salat, mixed grill og tzatziki. Maten vi fikk var laget på gresk vis og smakte akkurat som om vi var på Kreta. Før vi fikk maten kom eieren bort og slo av en hyggelig prat.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Tavernaen var ganske stor og gresk innredet i pynt og farger, mye blomster og uteplasser på begge sider. Vi satt oss på baksiden der det var en liten kanal som skapte en flott atmosfære … det er jo fint å sitte nære “havet” når men spiser.

Etter middagen forsøkte vi å få noen ord med eieren igjen, men det var ikke mulig. Han er AEK Athen patriot på sin hals og akkurat da vi prøvde å få kontakt….ja, da var det ekstra omganger i en Europalig kamp på tv, hvor laget hans spilte. Vi måtte bare vente til kampen var ferdig, og heldigvis vant AEK Athen … tror nok humøret hans hadde vært ganske labert med motsatt resultat. Men han spanderte ouzo mens vi ventet og tok seg god tid en prat etterpå.

Siden vi hadde investert, eller Linda hadde som bursdagsgave til Halvorsen, dratt på litt med et veldig bra rom, og en ekstra dag i det flotte sommerværet som var i Ålborg … valgte vi å slappe av med god egentid på hotellet.

Vi har jo ikke bare vært i Jomfru Anes Gade når vi har besøkt Ålborg, det ligger jo noen brune puber rundt forbi, som vi bare måtte gjenoppleve. Første stopp ble Tempo Bar, en ti minutters spasertur i sommervarmen fra hotellet. Selv om man ikke kjenner noen på disse stedene, så blir man tatt i mot som en av familien….stedene er fylt opp av hyggelige stamgjester.

Neste stopp ble Den Røde Lygt, som ligger bare var 150 meter lenger opp, i samme gate. På dette stedet har vi for flere tiår siden konsumert mang en snaps og grønne Tuborg. Igjen hyggelige folk på begge sider av baren, som gjerne tar en prat med det nye blodet, som dukker innom.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

På veien tilbake til hotellet ble det en kort stopp på en tredje av slike barer, Walters Bar, for en snaps og bunkring av mer røyk … de fleste av disse stedene har røyking inne og selger røyk. Røykeloven i Danmark tillater røyking inne hvis lokalet er under et visst areal, noe som er en helt perfekt ordning.

Tilbake på rommet slappet vi av i solen på verandaen, før vi skulle ut og spise middag. Etter mye diskusjon og konfrontering av anmeldelser av restauranter, falt avgjørelsen ned på Restaurant Smaek, som vi også har spist på tidligere….. med en tilfredsstillende opplevelse. Restaurant Smaek ligger en kort rusletur fra hotellet og med stor uteplass som jo var en nødvendighet i det varme været.

Maten der var fremdeles helt topp, som vi husket fra sist vi var der, men stemningen var litt annerledes. Nå var det mye mer fokus på mat ut og inn, og ikke den koselige stemningen vi opplevde og forventet oss, selv om personalet der var veldig hyggelige … før var det koselige sofagrupper man kunne sitte og slappe av i, mens nå var det kun bord for bespisning….. og som bare hang i sofagruppene og nøyt litt godt i glasset….og var sosiale….så “cill-følelsen” var helt borte.

Nå hadde vi jo tenkt oss en liten bar tur etter middagen, men det ble det ikke noe av. Begge var så “stinne” etter all maten…. at det ble roet ned på rommet og tidlig kveld, før avreise mot Vejle neste dag. Kun en kjapp frokost på hotellet. Deretter la vi av sted på turens lengste strekning, der vi kjørte direkte mot målet … likevel mest utenom motorveier.

Vi måtte jo ha litt lunsj, eller frokost, som det heter i Danmark. Før Silkeborg dukket det opp en gammel kro, Signesminde Kro, hvor vi fant ut at det passet med en stopp. Det angret vi ikke på, herlig mat og mer enn nok for to veifarende nordmenn.

Etter matpausen vår gikk ferden videre mot Vejle og nå opplevde vi turens eneste skikkelig regnbyge. Regnet gav seg etter kort tid og vi fant en veistrekning gjennom en vakker dal, Grejsdalen som var rett før Vejle … svingete og mye skog, langs med en liten elv.

Vi ankom hotell The Note, eller destinasjon….. som Google Maps forteller oss, og fikk et fint, men veldig sol oppvarmet rom. Her kunne vi ikke være mens solen stod på, og uten air condition….ja, så var det bare å sjekke hva denne byen hadde. Igjen passerte vi en brun pub som vi bare måtte avlegge et besøk, før vi gikk på jakt etter byens greske restaurant, som vår målet for oppholdet her.

Etter vår overnatting på Tylstrup Kro hadde Linda bestilt to overnattinger på Radisson Blu i Ålborg. Å kjøre denne lille veibiten tar bare 20 minutter og med flere timer mellom utsjekk på kroen og innsjekk i Ålborg, ble det en liten runde med Astri.

Vi var en tur innom Claus, kollegaen til Halvorsen, og drakk kaffe. Claus bor i Tylstrup og han tipset oss om Thorup Strand, hvor det skulle være fint å spise … så da ville vi dit en tur.

Kjøreturen dit gikk stort sett greit helt til kartleser Linda ikke fulgte helt med i timen. Det ble svinget litt feil og vi havnet litt ute på de danske vidder, men ved hjelp av google…. kom vi kjapt tilbake på sporet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Fremme på Thorup Strand fant vi fort ut at vi ikke var de eneste som ville dit for å spise lunsj, eller frokost, som det kalles her i landet. Grunnen til at dette lille fiskeværet er så populært, skyldes en tv serie, “Gutterne på kutterne”, som har gått i mange sesonger på dansk tv. Serien skildrer livet blant de unge fiskerne og deres familier ved Thorup Strand.

For oss ble det derfor kun litt fotografering, før vi snudde Astri mot Ålborg. Så vår lunsj ble pølser, på Brokiosken, etter at vi hadde kjørt over Limfjorden. Der var det dessverre ingen røde pølser, men det gikk veldig bra, pølsene der var gode … og vi fikk en fornemmelse av Kreta, rett bak oss der vi satt og spiste, så gikk det en gjeng høner og kaklet.

Her i fra bar det i vei mot hotellet på mindre veier og lite trafikk … og google maps loset oss rett gjennom byen og frem til hotellet. Her sjekket vi inn på en suite, høyt oppe, med god oversikt på det som skjer nede i gaten … ett par dager med fint vær skal vi nok lett klare. Navnet på suiten er “Jomfru Ane Suiten” og fra vår veranda ser vi rett ned i “Jomfru Ane Gade”, som er gaten med høyest partyfaktor her i byen og sikkert velkjent for mange.

Vi hadde på forhånd sett oss ut en gresk restaurant vil ville teste ut, Taverna Zorba. Nå har vi vært der og vil ikke råde noen å gå dit…. Det mest autentiske var bildene av greske guder og gudinner som hang på veggen. Maten der var lite gresk og ikke spesielt vellaget, servicen var neste fraværende, men ouzo’n var hel grei … eieren som vi møtte med en gang fikk vel kanskje litt sjokk da Halvorsen snakket til ham på gresk. Nå viste det seg, vi pratet med noen andre gjester….. som var venn med eieren, at han var rumener og hadde tidligere jobbet på en gresk restaurant.

Etter vår noe miserable middag vandret vi litt rundt i byen og kikket før vi slo oss ned i Jomfru Ane Gade for litt godt i glasset. Her var det litt masete og ikke den beste plassen hvis du vil nyte en god drink … så etter å ha vandret litt fant, vi noen herlig stoler, som gav et velbehag inntil en drink, i kveldsmørket, på et fortau i Ålborg.

Så har vi kommet oss fra Fredrikshavn til Tylstrup Kro, ikke akkurat den raskeste veien….. likevel. vi har jo tid til noen omveier. Men….. aller først må Halvorsen få takke for all oppmerksomhet han har fått fra dere og det varmer hans gode hjerte.

Vi måtte ut av Fredrikshavn Hotell klokken ti, egentlig litt tidlig etter gårsdagens trivelige aften på Tordenskjold Kro, siden denne kroen åpner tidlig, så kjørte vi tilbake og fikk oss litt kaffe før vi dro av sted i Astri. Før vi forlot Fredrikshavn måtte vi bare besøke Palmestranden, en forholdsvis ny turist magnet i byen.

Stedet blir litt latterliggjort av de lokale fordi de har palmer på stranden om sommeren og flytter palmene inn i drivhus om vinteren … de hadde jo aldri overlevd en dansk vinter….. så sånn sett, fornuftig.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Fra Fredrikshavn kjørte vi mot Hals og sånn omtrent midtveis her ligger Sæby, en liten vakker by, som er kjent for mange av dere. Vi hadde tenkt å ta en lunsj her…. men, vi var aldeles for tidlig ute og sultne var vi heller ikke. Vi hadde sett oss ut en restaurant…..valgte å stå over….. vi får sette den på listen til en senere anledning.

Ferden gikk videre mot Hals, en liten plass der Limfjorden enten starter eller slutter … akkurat om den starter eller slutter…ja, det bekymrer oss lite, men nå ville vi ha litt mat. Vi endte opp på Restaurant Carl Frederik, kanskje ikke det mest kulinariske stedet å spise …uansett…. vi fikk nok mat.

Etter en litt middels lunsj satt vi igjen Astri i bevegelse mot Tylstrup Kro, og kartleser Linda hadde funnet noen nye omveier … så det bar inn i bondeland i passelig sakte fart og lite trafikk. Etter litt hit og dit blant maisåkre og krøtter……. havnet vi plutselig på “bollegaten” og de med litt kunnskap om dansk…… vet hva bolle betyr…….. Så det store spørsmålet for oss, hvordan har denne gaten fått navnet “bolle” … det får vi sikkert aldri svar på.

Veien videre til Kroen var ganske kort og vi kunne snart svinge inn til rommet vi allerede hadde bestilt. Oppholdet her var helt greit, kroen var staslig og det beste av alt, Halvorsen fikk anledning til å treffe en kollega fra offshore tiden. Det var hyggelig for oss å treffe ham igjen, vi har jo også for flere år siden truffet han her i Danmark.

Så har vi forlatt Sandefjord og satt nesen mot Danmark, og dagen startet aldeles for tidlig…… siden vi måtte være på ferjeleiet før klokken åtte. En kort stop for å bunkre litt ventekaffe til fergekøen, før vi kom oss om bord. Turen over kjølen var rolig og vi brukte tiden i frokostbuffeen, på en så god måte vi kunne, for å få valuta for pengene. Gode og mette rullet vi i land i Hirtshals og satte kursen mot Frederikshavn.

Vi ankom jo hotellet lenge før innsjekking, men hva gjorde det??  Astri ble parkert og vi tok en tidlig runde på byen. Frederikshavn er for oss et ungdomsminne, hit dro vi med partyferje fra Larvik, den ene dagen nedover og hjem den neste … og hvis vi husket…ja, da var man heldig!!!!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Slik var det for en tretti til førtiårs tid siden…..hahaha…!!! Nå er ferjerutene lagt om og Fredrerikshavn savner nok alle Telemarkinger og Vestfoldinger, som frekventerte byen og la ned masse penger. Dette er nostalgi for oss og vi har oppsøkt noen av stedene, som enda er i drift … noen har jo fått nye navn….. men, er fremdeles på de samme plassene.

Selvfølgelig har vi sjekket status på mange steder på internett og visse plasser er ikke det samme som tidligere. Det første stedet man traff var i bunn av trappen…. da man hadde slitt seg gjennom mange hundre meter…. med gangbor…..fra båten mot land, og tørsten var nesten ustoppelig, der traff vi på en pub, før vi kom til byen, hvor vi kunne slukke det største væskebehovet

… og ett var siste plassen før man gikk om bord igjen……

Halvorsen husker godt han og en kamerat havnet i godt selskap der og tiden gikk. Det ble full storming mot ferjen, som allerede var i ferd med å kaste loss. Gutta med trossene så to karer komme stormende, de vinket som f… og heiet på oss.

Vi rev med oss en ti tolv handlertraller i forbifarten, som stod på toppen av trappen på vår vei mot båten….og de danset med etter oss i et vanvittig leven…….men, ingen brydde seg….. Ingen sure miner, alle var glade da vi rakk å hoppe inn på bildekket….. mens ferjen var i ferd med å dra … ikke akkurat et bukkesprang, men….. bort i mot en halv meter. ( Dette hadde nok ikke passert i dag)

Etter å ha slappet av litt på hotellet var det tid for middag, og vi hadde blinket oss ut en restaurant vi ønsket å teste, nemlig 2takt Café & Brasserie. Her ble vi tatt i mot av en hyggelig servitør som kunne svare så der på det vi undret oss på, hvorfor navnet 2takt. Vi ble fortalt at restauranten lå i et tidligere verksted, som laget 2 takts motorer.

Da ble Halvorsen nysgjerrig og måtte google og fant ut at verkstedet ble grunnlagt i 1883 av Brdr. Houmøllers Jernstøberi og bygget 2 takts båtmotorer frem til 1933. I 1937 ble verkstedet kjøpt opp av Burmeister & Wain, danmarks største skipsverft og de fortsatte å produsere Alfa motoren til Brdr. Houmøllers

Men, tilbake til hvorfor vi var der, maten, og de skuffet oss ikke. Fredrikshavn er rødspette byen i Danmark, og då måtte det bli rødspette på Halvorsen, mens Linda valgte blåskjell, høres kanskje litt lite ut, men porsjonen var real….. Vi hadde også et par nydelige forretter, her gikk Linda for hummer hot dog og Halvorsen hadde Iberia skinke, som var modnet i 24 måneder.

Etter middagen ville vi avlegge et besøk på en annen gammel klassiker i byen, Tordenskjoldskroen, men på veien dit fant ut at byen hadde mer å by på en bare Elvis, her midt i bykjernen var det både hjort og papegøyer.

Omsider kom vi oss ned Tordenskjoldskroen, som skal være den eldste brune puben i byen, her ville vi bare lodde stemningen og ta en drikke og gå til hotellet. Slike planer faller fort i grus for oss, også denne gangen. Vi traff noen hyggelige folk der, faktisk en av dem som hadde vært på jobb der tidligere på dagen … så vi ble stående på “rygerommet” til langt over stengetid. Tiden går fort i hyggelig selskap.