“Gress enkemann livet”

Solnedgang i Nea Chora.

Så har Linda kommet seg til Norge, ikke for å feire bryllupet til prinsessa og sjamanen, men for å få en ny medisin, som vi håper vil fjerne det meste av hennes utfordringer i hverdagen. Ferden opp gikk knirkefritt med charterfly fra Chania til Torp, der hun ble hentet av en snill venninne og kjørt hjem. Det er en ting som står først på “to do” lista når vi drar til Norge, og det er å spise norske kokte reker på loff. Selv om Linda landet litt for sent til selv å få kjøpt inn reker og loff, så hadde vår gode nabo ordnet dette.

Halvorsen og Elsa ønsker Linda god tur til Norge.
Vi savner de gode norske rekene og et slikt måltid er høyt prioritert.

Selv om Linda ennå ikke har vært så lenge borte fra Halvorsen og Elsa, så savner vi hverandre og den daglige praten over en kaffekopp på verandaen. Nå er ikke Linda helt alene i leiligheten i Sandefjord, nabokatten er hjertelig tilstede og når vi kommer tilbake etter lang tid, klarer katten å være først inne. Hun er på pletten momentant og tripper for å komme inn for å få mat og kos. Det som er veldig bra for Linda med å være i Norge er den betydelige lavere temperaturen, og da særlig om natten som gjør at hun faktisk får sove.

Naboen trives sammen med Linda.

Og hvordan har Halvorsen og Elsa hatt det etter at Linda reiste til Norge. Halvorsen og Linda savner jo hverandre, men Elsa ser ikke ut til bry seg så mye … hun er fornøyd med å tusle etter pappaen sin. Ellers så har de første dagene etter at Linda dro vært litt hektiske for Halvorsen, ikke bare eneansvaret for Elsa, som er ganske krevende til tider, men det ble også mye sosialt resten av uken.

Hun her holder på med sitt med høy intensitet …
… men heldigvis må hun lade batteriene av og til.

Vår venn og nabo Lene skulle være her enda et par dager, før hun skulle til Norge på lørdagen, og Halvorsen ble med på noen turer ut og spise. På kvelden etter at Linda hadde kommet seg på flyet ble det middag for oss to på 50/50 Mezedopolio. Dette er venner av oss begge og Lene ville gjerne si farvel før hun skulle reise.

Man sitter helt nede på bryggekanten for å spise hos 50/50 Mezedopolio …
… og ser bort på mange andre restauranter som lyser opp i kveldsmørket.
Halvorsen elsker blåskjell.
Dette er middagsrettene på 50/50 Mezedopolio.

Siste kvelden til Lene denne gangen ble det middag på Me Nou & Krasi, og denne dagen var også svensken, eller Thomas, med oss. En hyggelig kveld med god mat i en varm augustkveld. Tiden går jo fort i godt selskap, så det ble litt sent før vi alle ruslet hjemover. Thomas, som skulle på jobb dagen etter, skulle ligge over hos Halvorsen. Når disse to kompisene ruslet mot kåken, så må de jo forbi Kokido, og da er det vanskelig å ikke ta en aldri så liten stopp for å passe på væskebalansen.

Thomas og Halvorsen knekker litt ouzo i solen mens de venter på Lene.
Den flotte stranden i Nea Chora bader i sol.
Grillet fisk blir aldri feil.
Nå er det bare ben igjen av fisken og Halvorsen er fornøyd. Foto: Lene

Lørdagen, som også var en varm og solfylt dag, ble ganske aktiv for Halvorsen og Elsa. Først måtte Thomas kjøres på jobb, som ikke er så langt borte fra leiligheten … og heldigvis begynte han ganske sent den dagen. Etter den korte turen, la inn en liten omvei for Elsa sin skyld, var det hjem og ordne litt, spise og være berett til de neste oppdragene våre. Litt ute på ettermiddagen skulle Lene kjøres til flyplassen for å komme på flyet til Oslo, og noen timer sener skulle Halvorsen og Elsa opp igjen til flyplassen, for å plukke opp Bjørn og Anne som kom fra Bergen.

Nå er solen forsvunnet i horisonten og kveldsmørket begynner å sige på.
2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg