Nok en dag går mot slutten. Vi sitter her ved spisestuebordet. Begynner å lande etter enda en flott dag. Det føles litt rart å skrive det (en flott dag!) …verden står på hodet…coronaviruset preger hele nyhetsbildet. Vi følger med på nyhetene i Norge, sosiale medier og ser det er en verden vi knapt kjenner om dagen….

 Og ja, vi er også opptatt av det…det preger også oss. Ikke av frykt for egen helse, vi er ikke redde…for vår egen del. Vi preges vel mest av at våre venner her på øya er bekymret…De frykter for den kommende sesongen…”Vil turistene komme?…Klarer vi å holde hjulene igang?….Vil pandemien spre seg i stor skala her og?”…. Dette og tusen andre spørsmål svirrer rundt i den daglige snakken her på øya nå. Det er massevis spørsmål, men ingen har en fasit…og det lager mye usikkerhet.

 Det er en situasjon som er så uavklart og så vanskelig å spå… Det eneste vi kan gjøre er å følge de råd og pålegg som kommer….

Allikevel og heldigvis……vi koser oss som best vi kan. Og i dag satt vi i den flotte formiddagssolen her i hagen, hørte på podkaster og vaskemaskinen jobbet for oss;-) Det føles ubeskrivelig godt å kjenne sola varmer, vente på at maskinen skal bli ferdig…for deretter å henge klesvasken til tørk…ute!

Etter deilige late timer i hver vår solstol var det på tide å bevege kroppen litt. Vi kledde på oss og tråkket i vei på de fine syklene våre. Og for en herlig tur! Dagens mål var brunsj i Agia Marina. For første gang tok vi “bakveien” til Agia Marina.

Vi har syklet opp, ned og bortover blant oliventrær og grønne sletter fulle av blomster…passert kalkuner, høner, sau, bjeffende hunder og kvitrende fugler. Solen har strålt og vinden har vært god å ha når oppoverbakkene har kjentes tunge 😉

Underveis har vi støtt på gamle kjente. Bestandig hyggelig å møtes. Vi har mimret, ledd (og jammen tatt en yamas også 😉 !! ) Og vi har nok ikke fulgt rådet om en meters avstand…det har blitt en klem eller to i dag!

 

Vi fikk spist oss en god lunsj i Agia Marina og tatt en kaffe i Kato Stalos før vi tok veien langs sjøen bortover til Kalamaki. Der stoppet vi før siste bakken oppover for en kaffe på et nytt stamsted. Der er det så få folk før sesong at tilogmed syklene får være med inn!!

Nok en gang vil vi si at det er så koselig med alle personlige meldinger i innboks og ellers hyggelige kommentarer mange av dere gir oss! 🙂 Og vi håper at dere også snart får tatt dere en tur hit til øya 🙂 ….og noen av dere er jo faktisk her allerede 😉