Nå har vi endelig igjen fått tatt oss en kjøretur til et sted som vi lenge har snakket om å besøke. Målet vårt var Hora Sfakion, sånn omtrent en og en halv times kjøring, men som to pensjonister på tur med diverse stopp … og ikke travelt… bruker jo vi mye lengre tid. Første delen av strekningen frem til Askifou platået har vi kjørt mange ganger, så vi tok ikke noe særlig med bilder før vi hadde passert der. Som vanlig stoppet vi for å kjøpe kaffe og litt å tygge på rett etter Kalyves, og stoppet ved den idylliske gamle broen der vi tar av fra National Road for en liten rast … det blir alt for mye griseri å spise en sprø baguette inne i Picasso’n.

Da vi omsider kom oss forbi avkjørselen til høyfjellet, som vi har kjørt over flere ganger og skulle komme over på tilbakeveien, kom vi til en liten landsby som heter Impros. Sikkert mange som har vært i denne landsbyen for her starter vandringen i Impros Gorge. Dette skal være en av de enkle ravinene å vandre gjennom ned til kysten. Litt senere på turen passerte vi også stedet der ravineturen er over.

Veien ned til kysten er med en del hårnålsvinger, men er bred og fin. Det er noen høydemeter ned med flott utsikt selv om skyene kom inn i fjellet som tåke og stedvis var ganske tett.

Meningen var og kjøre til venstre, og bort over det flate og litt spesielle landskapet nedenfor fjellet, men her bommet vi på avkjørselen og fikk oss en tur inn i selve Hora Sfakion, en liten by hvor man kan ta ferje blant annet til Loutro. Etter en rask tur gjennom byen, som ligger i en skråning, kjørte vi tilbake til der vi egentlig skulle tatt av. Blir litt ekstra kjent med litt dårlig oversikt….. og mangelfull planlegging.

Etter noen hundre meter på veien her, som var skiltet til Frangokastello Castle. kom vi til utgangen av Impros Gorge, og her var det strategisk plassert flere tavernaer… så tørste vandrere skulle få sitt. Der var det for mye folk for oss, så ferden gikk videre, og vi kjørte så nære kysten som mulig. Området var veldig turistpreget med mye utleie, men det virket litt dødt, kunne se ut som sesongen ikke var ordentlig i gang her enda. Men en plass her hadde turister så det holdt, og det var Frangokastello Castle. Vi gadd ikke å gå inn i denne steinhaugen og tok bare et bilde i forbifarten.

Vi er litt dårlige på slike attraksjoner og vil heller oppsøke slikt utenfor sesong, derimot er vi mer opptatt av å finne gode spisesteder. Nå hadde vi jo vært i farta noen timer og begynte å se oss om etter et sted for en kaffe, i første omgang, og kanskje litt mat hvis det skulle virke innbydende. Så vi svingte ned en vei, uten noen mål og menig, men der lå det en taverna på et vakkert sted, vi var kommet til noe som het Galini apartment’s/Taverna.

På denne vakre plassen kunne vi godt drikke kaffe og se ut over havet, så rett på Gavdos som er en liten øy sør for Kreta og det sørligste punktet i Hellas. Å sitte på verandaen her og drikke kaffe var herlig, men vi var jo også nysgjerrige på menyen dere. Vi fikk menyen, et håndskrevet A4 ark med dagens retter, alt var hjemmelaget, så her måtte vi jo bare spise. I skyggen på verandaen, sammen med stedets katter og en noe overvektig hund, nøt vi stillheten og roen sammen med våre freddo espressoer.

Nylaget pastitsio måtte vi bare prøve, mange restauranter i byen serverer dette, men det er ofte laget i store doser og varmes opp…. og er ikke godt. Deres pastitsio var veldig god og noe annet vi også tester rundt forbi er fava, ertepure. Halvorsen elsker denne grønne saken med rødløk og olivenolje. Kjøttbollene deres ble også testet sammen med poteter stekt i olivenolje. Dette er retter som er stort sett standard på alle tavernaer, og som sier noe om hvordan kjøkkenet er, og fra der vi satt så vi at hele familien var i full sving med matlagingen.

Matopplevelsen var så bra at her kan vi godt komme tilbake en annen gang, og før vi dro der i fra så vi også på et av rommene de leide ut, kanskje en overnatting eller to neste gang for å farte litt rundt i nærområdet der.

Å kjøre samme veien tilbake synes vi er litt kjedelig og vi var klar over at det gikk en annen vei over fjellet opp til Kallikratis og videre ned til Askifou platået igjen. Denne veien viste seg som svært lite kjedelig, opp fjellsiden der er nok den verste veistrekningen vi noen gang har kjørt. 27 hårnålssvinger med stigning på 9 % i gjennomsnitt, hele bakken på 1. gir … tror nok ikke vi kommer til å kjøre opp der igjen. Alle disse svingene er på en strekning av 11 kilometer og du kommer opp i 800 meter høyde … og det er så og si rett ned på utsiden av veibanen. Har du kjørt her en gang, så forstår du godt, hvorfor denne veibiten har fått navnet som den farligste veien i Hellas, og er også ranket blant de farligste i verden.

Mer informasjon om veien og området finnes på denne lenken:  https://greekcitytimes.com/2022/05/07/most-dangerous-road-in-greece/

The most dangerous road in Greece (VIDEO)

Vel opp i Kallikratis kunne endelig Linda puste normalt igjen og få tilbake et mer normalt blodtrykk … siden vi var på ukjent mark roet ikke Linda seg helt og frykten var stor for at vi kanskje måtte ned en fjellside også. Men heldigvis så gikk ferden videre i et vakkert og frodig landskap, uten store utfordringer, frem til veien ned til Askifou, som vi er godt kjent med.