I flere år her på Kreta har vi feiret kvinnedagen, 8. mars, sammen med våre albanske venner, som denne dagen har feiret sine mødre, koner, døtre og alle kvinner, et stort party som kalles for “Womens Day” og er en utradisjonell feiring … men en kjempestor fest.
Dette året ville vi være tilstede i byen og for første gang delta på 8. mars feiringen her. Det vil si, Halvorsen deltok og Linda brukte sine rettigheter til en lang sovemorgen. 8. mars feiringen i år var også sterkt influert av den tragiske togulykken for to år siden og mange bannere og paroler var rettet mot regjeringen og dens mangel på handlekraft i ettertid. Det har også vært et mistillitsforslag mot regjeringen fra opposisjon på grunn av dette, som ble nedstemt. Men, det er høy temperatur her i landet nå, og det kreves at det ryddes opp og at noen tar ansvar for denne tragiske hendelsen.
Halvorsen syklet til byen og fikk med seg både paroler og bannere uten å skjønne så mye av det som ble sagt eller var skrevet. 8. mars toget marsjerte av sted med politieskorte, mens Halvorsen var fornøyd så langt og syklet hjem igjen med bilder på telefonen.
Men Linda hadde bestemt seg for at hun også skulle jo feire dagen, og besluttet bestemt at det skulle spises middag ute på byen. I det flotte været som kvinnedagen var forsynt med, syklet vi ned i havnen og satte oss på Remezzo. Linda ville ikke spise her, det hadde vi gjort alt for ofte, så det ble en del drøftelser på aktuelle restauranter, men fint å sitte her og drikke kaffe og se på livet.
Uten noe konkret valg syklet vi av sted og fant ut at stedet vi hadde sett oss ut var stengt, Etter å ha syklet litt på kryss og tvers i gamlebyen, forkastet mange steder vi passerte, endte vi opp på Fu asian bistro. Et av de stedene vi velger når vi ønsker litt annerledes kosthold ute på byen. Ofte mye folk her, men vi var litt før trykket startet denne dagen og fikk bord ute med en gassvarmer som nabo. Vi fikk oss et godt måltid og det begynte å fylles opp i restauranten, aå vi følte at nå tok vi bare opp plass uten å skulle ha noe mer … og vi var jo helt borterst i den venetianske havnen og lang vei hjem.
Nå tar det jo ikke så lang tid å sykle fra Fu asian bistro og rett hjem til oss, men det er jo noen men. Hjemveien går jo forbi mange barer som vi kjenner godt, og vi kan jo ikke sykle rett forbi uten å hilse på … og da tar det jo litt tid. Så første stopp ble på Ka Mon Irish Pub & Bar, deretter måtte vi jo ha en stopp på Avalon Rock Pub, før en siste stopp på The van bar. Nå hadde det jo gått noen timer siden vi spiste og lysten på en matbit i natten var tilstede, og det løser seg jo enkelt med en gyros på Kokido og kun få meter hjem.
