Søndag kveld kom beskjeden…som forventet. Vi var jo veldig forberedt på at dette ville skje….Myndighetene hadde jo hintet om dette i noen dager.

På lørdag var vi ute og tok en storhandel med vår nye flotte venn, Geir, som har hus i Modi….så da beskjeden om portforbudet kom på søndag, tok vi det med stor ro, og begynte å forberede oss på at livet vårt nå vil bli rundt hushjørnene i en god periode.

Det er laget egne “utgangskjemaer” for nødvendige ærend, så det er ingen grunn til panikkhandling eller hamstring. Derimot er det lurt å ikke reise på butikken i ett kjør ( av mulig smittehensyn), så vi har alliert oss med noen venner, som kan kjøre oss til supermarkedet av og til .( Greit å slippe å småhandle hele tiden, vi har jo ikke bil!!)

Det er merkelige tider dette her. Når verden havner i en unntakstilstand blir det mye følelser, alvor og store tanker. Om man vil eller ei blir dagene fylt opp av nyhetsendinger, og vi følger både greske og norske nyheter tett.

Heldigvis har vi begge to en god evne til å koble ut, gjøre det beste ut av det, og kose oss så godt vi kan. Viktig å fokusere på det positive i enhver situasjon.

Vi er veldig glade for den fine hagen vi har her i Galatas. Det store huset med god plass til å boltre oss. Vi har det veldig godt sammenlignet med småbarnsfamiiler som lever i små leiligheter eller ensomme som lever helt aleine. Og vi har hverandre, og føler oss veldig trygge fordi de greske myndigheter tar dette på største alvor og setter inn alle nødvendige tiltak.

En annen sak som virkelig bekymrer oss om dagen er den forferdelige situasjonen som nå foregår på grensen mellom Hellas og Tyrkia. Som også går helt under radaren i disse Coronatider. Seinest går var det 2000 emigranter som prøvde å presse seg gjennom grensen til Hellas med støtte av Tyrkiske militære. Siden dette er 2 Natoland burde Stoltenberg komme på banen! Levende mennesker blir brukt i et politisk spill….og i skyggen av pandemien i verden….

Allikevel og på tross av alt som foregår har vi funnet en slags rutine allerede. Vi står opp, drikker litt kaffe, gjør litt husarbeid og spiser litt brunsj. Været har vist seg fra en god side i det siste, så vi har brunet oss i sola med selskap av podcaster og musikk. 

Når sola forsvinner trekker vi inn, ser serier på nett, lager god mat og hygger oss så godt vi kan 🙂 Kort fortalt så går dagene i et deilig langsomt tempo, og det er litt godt det også.

Tenker masse på alle de helter rundt om i hele verden som står på om dagen. Alt fra alle i helsevesenet, servicearbeidere og alle de foreldre som plutselig har fått enormt mange roller i løpet av en dag. Og ikke minst tenker vi på alle de barna som må takle disse underlige tider….

Nå handler det om at vi må stå sammen, at vi alle må ta vårt ansvar og så kommer vi ut på andre siden igjen! 

Så til neste gang vi blogges ….Ta vare på hverandre 🙂 🙂