I går tidlig, før resten av familien hadde våknet, reiste Halvorsen en liten tur til Leo i Platanais … og for å gjøre noe småhandlng samtidig. Så etter et par timer, når resten av familien hadde våknet til, var han tilbake og undret om det var noen planer for dagen. Det var jo ikke akkurat noe presserende på tapeten, og siden det her hos oss var en solfylt, varm og vindstille dag ble det sagt “kanskje en biltur” nesten i kor.

Etter litt diskusjon rundt hvor vi ville, slo det oss et det er et sted her som vi har snakket om, men ennå ikke rukket å besøke … og det er Sougia. Sougia ligger så og si tvers over øya fra der vi bor og omtrent en og en halv times kjøring. Vi har kjørt mye på veien rundt der, men aldri ned til denne plassen … og det er jo en blindvei.

Vi la av sted i totiden og som vanlig bunkret vi kaffe i Agia, før vi satte inn i fjellene. Vi kjørte uten stopp til vi kom opp til vindmøllene på Omalos, hvor vi fikk noen flotte bilder og i motsetning til sist, var tåkeheimen borte og vi så alle propellen som roterte i høy hastighet. Vi innså da at det blåste mye mer på sørsiden av øya enn det gjorde i Chania. Men vi satt jo inne i Picasso’n og brydde oss ikke nevneverdig om vinden. Vi tok lite bilder før vi kom hit siden begge de to siste turene har vært i dette området.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Over toppen og nedover er det ganske bra vei med masse flott utsikt … det blir mye fjell og daler å se, men det er vakkert. Trafikken var heller ikke særlig plagsom, stort sett bare noen bønder som hadde det forholdsvis travel i sine pickuper og en buss som hadde bestemt seg for å kjøre samme strekningen samtidig med oss.

Nå er vi midt i blomstringen på mandeltrærne og vi har kjørt rundt her i Chania for å finne et fint, lite tre å ta bilde av. Etter ikke så mange meterne nedover lia dukket det opp et vakkert lite mandeltre som stod helt alene i veikanten … det ble bråstopp for å få tatt bilde. Vel fornøyde kjørte vi videre og det dukket opp det ene mandeltreet etter det andre … og til tider var det ganske rosa i åssidene. Nå vet vi i alle fall hvor vi skal kjøre på våren for å finne disse vakre tre i blomst neste gang … kanskje vi skal prøve oss på litt selvplukk av mandler en gang ut på høsten … eller når de er klare til å plukkes.

Nå har vi kjørt på kjente veier helt frem til en liten plass ved navn Rodovani, ved en tavernane her svinger vi nå til venstre og inn i det ukjente. Sånn i ettertid viser det seg at det faktisk er en litt kortere vei til Sougia enn den vi valgte … men vi er jo på tur og kan ta den veien en annen gang. Strekningen ned her var som vanlig svingete og bratt … og mye flott utsikt til de vakre fjellene rundt oss.

Da vi nærmet oss Sougia flatet det ut og det føltes nesten ut som å kjøre gjennom norsk furuskog før vi var fremme ved bebyggelsen ned ved havet. Her blåste det så mye at vi stort sett holdt oss inne i Picasso’n, men fikk jo kjørt gjennom der et par ganger, og det skal vel sies at på denne tiden av året er ikke Sougia “verdens navle”. Mye vil nok være annerledes her når sesongen kommer i gang igjen … og kanskje vi skal prøve oss på en overnatting eller to her.

Etter å ha tilbrakt ett kvarters tid i Sougia startet vi oppturen til Rodovani igjen, sulten begynte å gnage litt og vi ville over til Kandanos hvor vi har spist noen ganger tidligere. Veien over til Kandanos ligger i fjellsiden bortover, gjennom små landsbyer i sakte fart, mens skyene drar seg litt ned langs fjellsiden. Da den rå luften kommer faller også temperaturen ganske kraftig. Det er også som vanlig mye sau og geit langs og i veien på disse strekningene, men her var de fleste på rett side av gjerdene … noe de ikke var tidligere på turen.

Vel fremme i Kandanos fant vi oss en plass i solen på I Platia for en sen lunsj. Utenfor sesong har de fleste en begrenset meny med få retter så også her … men det er vellaget alt som bys frem. Etter en god lunsj med noen voldsomt søte pærer til avslutning satt Picasso’n kursen mot Tavronitis hvor vi kjørte, som vanlig, gamleveien hjem til Chania.