Svipptur

Det er ikke bare på Kreta vakkert landskap skjemmes av kraftlinjer.

Inne mellom all vasking og rydding den siste uken har vi også hatt en tur med Astri, vi måtte en snartur til Vessia. Og for dem som ikke vet hvor Vessia er, så er det en bydel i Porsgrunn, som skrives Vestsiden på kartet … men lokalt heter det Vessia. Bort dit er det tre kvarters kjøring en vei og rundt ni mil totalt begge veier. Nå er jo ikke vi dem som alltid tar strake veien, egentlig helst ikke, så vi fikk til en fin runde i området vi ikke hadde sett på flere år.

Det ble en rundtur.

Ferden gikk på mindre veier i naturskjønne omgivelser til Kvelde, videre via Siljan og til Skien. Nå er det så lenge siden vi har kjørt i Skien at vi faktisk klarte å kjøre oss litt bort, mye er endret der også og de graver opp halve byen, så det er ispedd litt kaos i trafikken også. Tilbake på sporet igjen….. gikk turen raskt til Porsgrunn for en kort tur innom Lise og en kaffetår.

“Her teltet jeg som barn” sa Linda når vi passerte en vakker liten badeplass ved en innsjø.
Nå fantes det også campingplass ved det samme vannet … spikertelt camping.
Markens grøde er et vakkert skue der den står, snart klar for innhøsting.

Nå kjenner vi jo ganske mange i dette strøket, Halvorsen er jo oppdrettet her, så det ble et besøk hos hans gode venn Åge også. Her ble det selvfølgelig mer kaffe og god prat, mens vi skuet ut over ælva, som det uttales på korrekt dialekt. Denne ælvastrekket på noen få kilometer har to navn, Porsgrunnsælva og Skienselven som er veldig opphengt i hvilke av kommunene du bor i … og det strides mye om hva som er det korrekte navnet. Hele greia heter Telemarksvasdraget, og her kan du ta båt nesten opp til høyfjellet eller Dalen som er endestasjonen.

Ned ælva med Vessia på andre siden og Lise bor tvers over bak trærne midt på bildet … så vi kunne ikke vinke til hverandre.
Oppover ælva der den snart skifter navn ligger Moldhaugen.

Når vi etter en stund satte nesen mot Sandefjord, var vi kort innom E18, før vi kjørte gjennom Tvedalen og videre til Larvik. Videre til Sandefjord ble det også på veier vi bare måtte oppdatere oss på. Da vi flyttet til Sandefjord for femten år siden, bodde vi på denne siden av byen og brukte denne veien hver gang vi skulle mot Porsgrunn.

Her er vi langt inne i granskauen.
Utsikt mot Larvik …
… før vi kjørte gjennom bydelen med noen av eldste husene i byen. Siden det har blitt mye snakk om elver i denne bloggen så kan de jo nevnes at rett bak her renner elven fra Farrisvannet … det lille som er igjen, nå går det meste i rør til Fritzøe kraftverk som nylig er oppgradert.
2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg