Vi hadde tenkt oss på mange kjøreturer i sommer, men det har det ikke blitt noe av. Flytting og ny bolig har tatt tid, så vi har ikke prioritert denne aktiviteten … men vi har savnet turene våre. Det å kjøre rundt på øya og se nye ting, spise på nye steder … vi bare elsker det.

En av våre danske blogglesere hadde tipset oss om en krem som ble laget her på øya, Lappakrem. Det hadde kanskje vært mulig å finne denne kremen i byen her, men vi valgte like godt å legge turen til Lappa. I utgangspunktet visste vi ikke akkurat hvor dette var, men så av kartet at vi måtte ha kjørt gjennom der flere ganger.

Turen gikk på National Road til Rethymno, for å komme ganske langt av sted, før vi siktet oss inn i landet og følge google maps anvisninger mot Lappa. Veien opp fra Rethymno er veldig koselig å kjøre da den er smal, og går gjennom mange små tettsteder. Nå har vi jo kjørt veldig mange av veiene i dette området tidligere, derfor kjente vi oss igjen til flere steder. Da vi nærmet oss Lappa skjønte vi jo fort at her er vi faktisk litt kjente … men, vi ha aldri sett en butikk som selger krem og tenkte at dette får vi finne ut av en annen gang.

Kaffesuget var nå ganske høyt, og vi visste om en taverna rett ved veien, og stoppet der. Vi slo fort fra oss å besøke denne plassen … vi oppdaget at rett før oss hadde det kommet en busslast med turister, og regnet med at de hadde nok å gjøre der i gården. Likevel ikke noe problem, vi visste også at det lå flere muligheter rett opp i gaten, da vi har stoppet der flere ganger, bare for å ta bilder og ikke drikke kaffe.

Picasso’n ble parkert på omtrent samme sted som alle de andre gangene vi har tatt bilder av Argiroupoli som landsbyen der heter. Det er her vi har blitt forvirret…… og har enda ikke noen helt klar oppfatning av hva som er Lappa. Uansett forvirret eller ikke, vi gikk for å drikke kaffe og går gjennom en portal. På innsiden åpner det seg opp en vakker liten plass med restaurant, souvenir butikk og det mest utrolige, butikken vi lette etter!!!!!! Så vi får si takk til alle turistene som hadde invadert det andre tavernaen, uten dem hadde vi nok ikke funnet frem.

Etter en kopp kaffe, og fått lagt igjen noen euro i butikken vi tilfeldigvis oppdaget, la vi i vei tilbake mot Chania. Vi kjører jo sjeldent strake veien, så også denne gang. Etter å igjen ha passert bussen og våre hjelpsomme turister svingte vi forbi Argiroupolis Springs og videre på veien som går langs elven. Her er det et utrolig frodig landskap og en del muring fra forne tider.

Der ligger det også en gammel liten kirke inne i fjellet. Linda gikk for å ta noen bilder og plutselig hørte John Erik et voldsomt skrik. Hun ville ha bilde fra innsiden og åpnet døren … da kom hun i skade for å vekke en flaggermus som sov på innsiden. Den flakset jo selvfølgelig av sted, ble nok skremt den også. Men hvem som ble mest skremt av dem er nok vanskelig å vite, men Linda ble i alle fall skikkelig sjokkert.

Turen gikk nå mot Georgioupoli på stedvis ganske svingete veier og forbi en hel masse oliventre. Vi holder oss nå bare på mindre veier og kjørte mot Vryses, som er et vakkert lite sted, og videre mot Stilos. Dette er plasser vi stort sett passerer når vi er ute på veien på denne siden av øyen. Vi liker å kjøre over fjellene og ned til Chania. Her er det flere veier å velge og utsikten over Chania er helt enorm.

Denne veien går mot Aptera, men vi svingte mot Malaxa,  og isteden for å nyte utsikten mot Chania dro vi ned på baksiden av fjellet mot Chorafiana. Her er det skikkelig bondelandskap med mye dyr som rusler rundt i veien. På en tidligere tur ble Picasso’n angrepet av ei gås her. Denne gangen var det høner og sau som hilste på.

Mens sauene stod ved gjerdet og breket dro vi videre mot Panagia som er på toppen av fjellet, og veien går også her ned til Chania. Men……. her er det også en avstikker som går over til Therisio ravinen. Stedvis en ganske skrall vei, men det er fint over her. Nå har bøndene begynt å hente ned buskapen fra fjellet og til lavlandet, noe som var ganske tydelig her. Vi kjørte her for noen uker siden og så ikke et dyr, nå var det dyr, for det meste geiter, overalt og særlig i veien. Da vi kom over i ravinen satte vi kursen hjem.