Da er det pakket og klart for avreise til Danmark og vår første ferietur på fem år…..det å bo Kreta slik som oss er langt fra et ferieliv. Vi har forhåpentligvis fått med oss det vi behøver, ellers får vi klare oss uten … hva det nå enn skulle være? Astri er blitt gjort vakker, både på utsiden og innsiden og skinner som en sol.

Og jammen har vi ikke også fått asfaltert på utsiden før vi drar. Ikke så store jobben for oss, siden det stilte opp en gjeng av folk og mye utstyr, som var perfekt for jobben. Så nå er ale fallgruver fylt igjen og faren for tryning er sterkt redusert.

Første etappe blir med superspeed til Hirtsals med frokostbuffet underveis. Avgang fra Larvik er klokken åtte på morgenen og før det drikker vi bare kaffe. Nå har jo været roet seg ned, så dette blir nok en fin og avslappende tur. Når vi ankommer Danmark drar vi direkte til Fredrikshavn. Der vi har booket rom på hotell midt i byen og sett oss ut en restaurant, som vi har lyst til å teste både mat og drikke. Matopplevelser står høyt på vår prioriteringsliste for denne turen, og vi kommer til å finne koselige overnattingssteder, og gjerne gamle danske kroer.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Neste dag har vi også allerede bestilt, på Lystrup, hvor Halvorsen skal treffe en kollega fra offshore og feire bursdag … ikke akkurat planlagt at feiringen skulle være der, men sånn blir det. Veien videre er noe uklar, men det kan nok se ut som neste stopp blir Ålborg.

Nå som vi har fått unna det mest presserende, ønsker Linda stadig en luftetur med Astri, og slik ble det her om dagen. Linda ønsket seg en tur i motsatt retning av der vi hadde kjørt i det siste … og ferden gikk mot Åsgårdstrand. Åsgårdstrand er jo kjent som Edvard Munch tilholdssted på somrene, i nesten 20 år, fra slutten av 1800 tallet og uttalte: «Å gå i Åsgårdstrand er som å gå blant bildene mine – Jeg får slik lyst til å male når jeg er i Åsgårdstrand» … og det er vakkert i Åsgårdstrand.

Før vi la av sted mot paradiset til Edvard Munch, måtte vi ned om “glassmagasinet” i Sandefjord, for å proviantere litt godsaker vi kan sitte og drodle over i sene nattetimer … her legges mange kreative fremtidsplaner for Kretahalvorsen. Nå for tiden går det mest i vår ventende tur til Danmark, hvor spisesteder, står øverst på “to do” listen.

Vi ville kjøre gamle E18 bort og langs kysten tilbake, noe som burde være problemfritt … men, litt bom ble det jo som vanlig. Vi har en lei tendens ti å tro at vi kommer igjennom på de fleste veier og tar litt lett på det i noen kryss, også denne gangen. Nå havnet vi på Vestfolds andre flyplass, som vi jo visste om…… men, frekventerer veldig sjelden … vi har jo ikke noe der å gjøre. Aktivitetene der er fallskjermhopping, noe vi ikke er spesielt fristet av å prøve.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Etter å ha snudd på Jarslberg Flyplass fant vi fort den riktige vei, som det heter, og kom frem til den vakre, lille nå så døsige byen som for over 100 år siden var et sted for bohemer. Det ble en stopp ned på bryggen, der vi fort konstaterte at noen bohemer ikke var å se….. og igjen satte Astri i bevegelse mot Tønsberg. Vi ville kjøre gjennom nedre del av byen, der folkelivet er, siden vi er litt nysgjerrige. I Tønsberg var det en del trafikk og vi havnet i feil fil mot et kryss og fikk en liten æresrunde på Nøtterøy, før vi fikk Astri på rett kjøl igjen.

Fra Tønsberg gikk ferden via Melsomvik, og vi var ikke innom Smiths Venner, det er ikke vår vennekrets. Vi koste oss isteden langs veien og kikket på alt det vakre som fanget øynene. Selv om veien her i fra til Sandefjord går går tett på sjøen, er det likevel ikke mange glimtene av vann som åpenbarer seg, men vi vet det er der og det går mange små veier ned til sjøen.

Så var vi plutselig hjemme, etter en kjapp tur innom kolonialen, og koste oss med innkjøpet på “glassmagasinet”, mens vi drodlet langt ut i de sene nattetimer om vår første ferie på fem år.

Inne mellom all vasking og rydding den siste uken har vi også hatt en tur med Astri, vi måtte en snartur til Vessia. Og for dem som ikke vet hvor Vessia er, så er det en bydel i Porsgrunn, som skrives Vestsiden på kartet … men lokalt heter det Vessia. Bort dit er det tre kvarters kjøring en vei og rundt ni mil totalt begge veier. Nå er jo ikke vi dem som alltid tar strake veien, egentlig helst ikke, så vi fikk til en fin runde i området vi ikke hadde sett på flere år.

Ferden gikk på mindre veier i naturskjønne omgivelser til Kvelde, videre via Siljan og til Skien. Nå er det så lenge siden vi har kjørt i Skien at vi faktisk klarte å kjøre oss litt bort, mye er endret der også og de graver opp halve byen, så det er ispedd litt kaos i trafikken også. Tilbake på sporet igjen….. gikk turen raskt til Porsgrunn for en kort tur innom Lise og en kaffetår.

Nå kjenner vi jo ganske mange i dette strøket, Halvorsen er jo oppdrettet her, så det ble et besøk hos hans gode venn Åge også. Her ble det selvfølgelig mer kaffe og god prat, mens vi skuet ut over ælva, som det uttales på korrekt dialekt. Denne ælvastrekket på noen få kilometer har to navn, Porsgrunnsælva og Skienselven som er veldig opphengt i hvilke av kommunene du bor i … og det strides mye om hva som er det korrekte navnet. Hele greia heter Telemarksvasdraget, og her kan du ta båt nesten opp til høyfjellet eller Dalen som er endestasjonen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Når vi etter en stund satte nesen mot Sandefjord, var vi kort innom E18, før vi kjørte gjennom Tvedalen og videre til Larvik. Videre til Sandefjord ble det også på veier vi bare måtte oppdatere oss på. Da vi flyttet til Sandefjord for femten år siden, bodde vi på denne siden av byen og brukte denne veien hver gang vi skulle mot Porsgrunn.

Selv om vi ikke har gitt så mye lyd fra oss i den seneste tiden, så er det liv i oss. Det har blitt liten tid til bloggen i det siste, og det er ganske forståelig… når vi i mange år har forsømt hjemmet vårt i Sandefjord.

Det er mye å ta tak i og Linda har holdt Halvorsen i sving med det ene og andre.  Ute har det har grodd til med mose og ugress, som skal bort, så Halvorsen har nå bak seg noen timer med høytrykkspyler. Først på framsiden der mosen klorte seg fast i asfalten, så plattingen på andre siden og alt det som var svart og grønt, før den verste jobben…….med hellene til slutt …samt at det er restriksjoner på bruk av vannslange her i kommunen….. gjør det ikke bedre.

Men, vi har rukket å kose oss også, med god mat i heimen, sammen med gode venner. En og annen tur med Astri, vår gamle Opel, har vi også fått tid til. Vi må si at det er herlig med litt norsk sjømat igjen … det har vi savnet, særlig ferske kokte reker.

Har dagen vært for slitsom og vi ikke har orket å lage noe mat her hjemme, og været har spilt på lag, har vi tatt bussen ned til byen for en matbit og noe godt i glasset. Da ender vi som oftest opp i Kurbadhagen, med en smashburger, under de store vakre trærne, samtidig som solen forsvinner og vi nyter hildringstimen.

Vi har brukt en del tid på å finne ut av hva vi vil fremover og tatt et viktig valg, der vi har bestemt oss for at så mye arbeid som som genereres, og plikter som henger oss opp her i leiligheten … det skal minimaliseres i løpet av vinteren. Vi vil selge og bo enklere, kvitte oss med en hel masse ting… vi stort sett bare lagrer … dette vil vi komme tilbake. Men, det første vi har bestemt oss for, er en liten ferie i Danmark, vår første ferie på fem år.