Denne dagen hadde vi gledet oss til. Vi skulle få se Donau, som er en gedigen stor elv. Donau starter i Tyskland og er den eneste av de store europeiske elvene, som renner fra vest mot øst.
Donau renner gjennom seks land og er ytterligere grenseelv for fire andre land, før den ender i Svartehavet. Om elven er så skjønn og blå er tvilsomt, men den er særs viktig for landene den skjærer igjennom.
Astri kom av sted i titiden og i østlig retning. Kanskje ikke helt riktig vei når Kreta er målet. Turen ut av Slovakia gikk over noen store sletter der veien stort sett gikk rett frem. Den største underholdningen langs veien var alle rovfuglene som holdt til i området.
Uten å artsbestemme disse flygende krekene helt korrekt, så var det både hauk og falk i mengder rundt oss … men de var vriene å fotografere.
Helt kontroll på hvor grensen til Ungarn var, hadde vi ikke. Tanken var å fylle bensin på Astri, mens vi var i Slovakia, der bommet vi….. hadde tydeligvis vært i Ungarn en stund.
Vi la ikke merke til grensepassering, og språket var like “gresk” for oss, uansett hvilket land vi var i. Uansett, Astri fik mat til den nette sum av over 20 000 forinter, da var vi i Ungarn.
Nå fikk vi gleden av å møte den mektige elven der den sake gled forbi, vi tok en liten rast og bivånte alle som var ute og vandret langs elvebredden, samt noen som prøvde fiskelykken. Det var lite båter på elven, men mange fergekaier, som nok tyder en stor aktivitet på andre tider av året.
Veiene i området der er ikke så mye å skryte av, men vi har jo valgt ruten selv … så hva kan vi si? Vi svingte vekk fra elven og igjen milevis over store flate sletter, med det samme fuglelivet som vi har sett, flere ganger på denne turen. Steppene som vi kjørte over endret seg til vinranker i store mengder … Ungarn er en stor produsent av god vin.
Igjen skiftet naturen rundt oss radikalt, vi havnet inne i et stort våtmarksområde det langbente fugler spradet rundt med vann til midt på leggen. Dette var et typisk turområdet med turveier og restauranter, mange brukte ettermiddagen der for litt matauk … men om fisken bet, vet vi ikke.
Vi stoppet etter veien på en bensinstasjon for å handle sigaretter, hadde sprit og mat og alt annet utenom sigaretter. Dette skjønte vi lite av og forsøkte oss flere steder, og en plass fikk vi greie på hvor vi skulle handle røyk.
Etter litt leting fant vi frem til stedet, som bare solgte tobakksprodukter. Da er det nok slik i Ungarn at dette selges bare i egne butikker. Vi har opplevd lignende også i andre land, blant annet Italia.
Mørket hadde tatt skikkelig tak da ankom Debrecen og trafikken var tett, da vi skulle lose oss gjennom byen til hotellet. Trafikkulturen er litt laber i disse områdene og vi holdt på å bli torpedert bakfra….. i det vi svingte inn til hotellet. Fyren tutet og berte seg, men egentlig burde han fulgt med på veien og sett at bilen foran både blinket og bremset.
Hotellet hadde ikke mat på kvelden, men vi fant en restaurant, så og si tvers over gaten som så ut til å ha litt real mat. Vi krysset gaten og fikk oss en herlig middag alene i restauranten … vi var nok tidlig ute, men måtte få oss noe i kroppen.
