Nå går det mot vinter, snø og kulde … ikke vårt favoritt klima. Lite å gjøre med…. hvis man ikke setter nesen sørover. I de siste har vi vært veldig engasjert i dette temaet, og vi kommer med mer informasjon…. når vi har alt i boks.
Nå har vel de fleste fått med seg at vi helst lager maten vår selv, med riktige råvarer … og gjerne gjenskaper matretter vi har fortært på vår ferd. Vi har fartet en del i Øst Europa og Tyskland, der vi har fått smaken på “eisbein mit sauerkraut” og som må spises minst en gang i løpet av turen … helst på ei kneipe.
Sauerkrauten eller surkålen lager Linda, det er surkål og ikke slik søtkål…. som selges på butikkene her. Det tar noen timer, men det er verdt det og lager såpass mye at det er til flere middager. I tillegg til surkålen må det også være sure agurker og en god sennep … og selvfølgelig øl og snaps.
Selve knoken bruker også lang tid på å bli ferdig, flere timers trekking og en runde i stekeovnen for en siste finish. Stekeovnen er ikke nødvendig… men, det hever knoken betraktelig. Knoker er jo for tiden veldig populært, alle varmdisker flommer av knoker, og det selges i bøtter og spann … men enkelt å gjøre selv.
En annen godbit vi lager fra tid til annen er Bacalao. Og her om dagen snuste Halvorsen opp et par pakker med gryteklar klippfisk, til 50 prosent i butikken … og de ble med hjem. Bacalao er jo en rett som er importert fra Syd Europa og det sies at portugiserne har en ulik Bacalao-rett, for hver dag i året … tror nok ikke de spiser Bacalao hver dag, men det er imponerende.
Bacalao betyr jo noe så enkelt som torsk og i nord kalte de retten “Spanskefisk” og trolig var det baskiske fiskere på 1500 tallet, som fisket torsk ved Newfoundland, som er opphavet til denne retten. For å kunne spises i varme syden…. så måtte den tørkes og saltes.
Så må vi jo nevne at til all denne gode maten….så har vi testet årets juleakevitt fra Gilde, og vi kan anbefale på det sterkeste … ingen usmak og vanskelig å stoppe…. når man først har tatt en, litt som smash….!!!
