En skrue for mye ;-)

På vei ned til Akti Kanari og hjemover.

Selv om John Erik sliter med å gå på ett normalt sett, så kommer vi oss rundt litt. På denne tiden blir det fort ett og annet bekjentskap fra nord som dukker opp. Så også denne uken. Nå er det gamle bekjente fra Porsgrunns området, der vi er vokst opp, på ferie her. Vi møttes til lunsj på Erontas Meze Bar. Delte noen deilige retter, hadde en flott prat og vips, flere timer var borte.

Erontas er nesten som ett gartneri.

Linda blir litt rastløs og må på noen byvandringer. Det er ikke like morsomt alene, men vi har jo en del bekjente som gjerne tar en prat og ett glass. Da får Linda også leke litt paparazzi slik at vi får nye ferske bilder 🙂

Sykkelen til Linda blir ikke ensom her.
På vei inn i gamlebyen.
Ser deg snart sykkelen.
Ett eller annet smug.

Og som alltid en stopp hos Mila på Avalon. Turen hjem går som oftest via Akti Kanari til Nea Chora. Her kjenner vi jo mange…. så det tar litt tid å komme igjennom 😉

Grei kvelds temperatur på Avalon.
Den Venetianske havnen og glass bunn båtene.
Byvandring i gamlebyen.
Lydprøve inne i ett smug før kvelden underholdning ett eller annet sted.
Freddo cappuccino på Häagen-Dazs i solnedgangen.

Vi har i en tid hatt problem med høyre bakhjul på Picasso´n. Lufttrykket har sakte minket. Men i de siste dagene har hjulet blitt flatt fra dag til dag. Trodde det var ventilen men sjekket den og ingen luftbobler var å se.

Så var vi her igjen.

 Det er litt kjedelig når du er handikapet og ikke vil greie å skifte hjulet. Da er det greit at bakdelen på bilen bare er en blikkboks og veier ingen ting. Lurte oss til bensinstasjon rett ved oss og fikk fylt luft.

Bilen er så lett bak at det bare ser ut som et lavprofil dekk.
Her er synderen.

Så bar det til verkstedet, trodde dekket måtte av. Opp med bilen på jekk og sjekk av hjulet. Der var de jammen en skrue som stod rett inn i dekket. Våre nye dekk. Da var frem med tang, ut med skruen og reperasjonssettet for dekk kom frem.10 – 15 minutter og vi har forhåpentligvis lufta der den skal være i fremtiden.

På plass på Neraida.

Nå var jo klokka blitt ett godt stykke over tolv så vi trengte noe mat i kroppen, dagens første. Hvor skulle vi dra? Slik som situasjon er så bør noen kriterier oppfylles…. Slik som parkering nære spisestedet….. og forholdsvis flatt siden John Erik fremdeles ikke har spesielt godt gangelag.

 Valget ble Neraida i Agia Marina. Så tidlig er det ofte stille når restauranten ikke ligger ved stranden. Vi spiste god mat og hadde en kjempefin prat med vår venn Erion. Vi ble sittende en god stund, i skyggen men en sval vind rund oss.               Neraida Restaurant | Facebook

Enhåndsmat
Linda med stedets cesarsalat.
Full fart på druene.

Men det blir jo fremdeles laget mat hjemme selv om kokken John Erik går med armen i gips og er totalt ubrukelig på kjøkkenet. Alt han klarer er å koke kaffe på morgenen før Linda har kommet seg ut av bingen.
 

Linda griller kylling.
Det blir noe take away også.
Dette begrenser John Erik seg til…..før kokka har stått opp 🙂
Blir litt skjermtid.
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg