Det er nesten utrolig, John Erik trynet skikkelig for omtrent tre måneder siden, og er stort sett tilbake i samme gamle litt rustne form. Under havariet, som skjedde i bushen ved leiligheten vår, forsvant mobil og solbriller. Linda fant mobilen, som jo er lett å finne i mørket, den lyser jo opp når den blir involvert. Men John Eriks solbriller har vært borte, trodde jo noen hadde funnet funnet dem, men i går dukket de plutselig frem. Vi har gjort flere søk i området uten resultat. Men nå på slutten av sommeren er det meste av bushen helt død… og ligger flatt på bakken. Da John Erik var på vei for å handle litt mat til kattene, så ble det igjen en grundig studering av katastrofeområdet. Og der mellom noe dødt gress….. skimtes noe svart, og jammen brilleetuiet med brillene!! Da ble det høy stemning, for dette er solbriller med styrke og polarisert glass, og ikke akkurat billige.

På fredagen ble katten “vår” sterilisert. Det er vel ikke akkurat vår katt, men en utrolig kosete katt som lever ved blokka der vi bor. Hun har fått tre unger som nå holder til i bakgården, og vi ønsker ikke flere slike hendelser. Denne katten er litt priviligert i forhold til alle de andre kattene som holder til her. John Erik hentet henne i seks tiden samme dag, fremdeles noe rusten, men kunne jo ikke gjøre annet enn å gjenforene henne med sine barn. Hun fikk i seg litt mat, sjaget litt rundt og krøp inn i buret for å sove rusen av seg. Dagen derpå var hun igjen like rask, og var tilbake i samme kosehumør, og heldigvis…. ingen sure miner for den behandlingen vi hadde utsatt henne for.

I helgen har vi vært mye i Platanias sammen med gode venner. Noen av våre venner, som ofte er her, og er sterkt engasjert i jobben med sterilisering av katter, skulle reise hjem. Vi hadde en siste kveld på byen sammen med dem på Utopia. Det ble riktig hyggelig og timene løp i vei. Det er ikke så ofte vi er der ute på kveldstid, uten bil, så det benyttet vi oss av, og besøkte flere av våre venner. Vi trengte noe å spise og ruslet mot torvet. Da vi kom til Tani på Sta Karvouna så vi at det fremdeles var fyr i grillen, heldig for oss, det ble en spicy biff. Vi har en lei tendens til å være de siste kundene på restaurantene rundt forbi, også denne gang, det ryddes ofte mye rundt oss. Men det var ikke slutt på kvelden, vi må jo også innom Lefteris på Coconut Republic Bar og Ragnarock, før vi tok en taxi hjem.

Vi hadde jo en ny avtale der ute dagen etter, middag på The Wave med ny ankommende bergensere. Dagen startet litt tyngre enn det som var planlagt, så frokosten vår, litt ute på dagen, ble på Gallini i den Venetianske havnen. Etter en hyggelig stund der, med alt for mye mat, litt kjølig i skyggen, tråklet vi oss gjennom byen med syklene våre for å rigge oss til for å dra mot Platanias igjen. Det ble nok en busstur på oss, vi har faktisk blitt ganske flinke til å kjøre buss nå, i hvert fall en vei.

Etter middagen med våre venner fra Bergen trasket vi opp til Pirgos for å hilse på Nikos og eventuelt andre gjester. Her er det alltid mange norske, så også denne gangen. Vi ble sittende en stund å prate før vi ringte vår faste taxidriver, Kostas, for å komme oss mot byen.

Våre venner fra Bergen hadde med potetlomper til oss som vi hadde en plan med. Stoppet på Kokido, som serverer mat hele natten igjennom, for å få testet ut hvordan dette falt i smak. Etter litt skeptisk skuling på pakka med lomper, kom de siste pølsene de hadde på grillen. Vi strevde litt med forståelsen om hvordan vi spiser dette i Norge, det var et sterkt ønske om at det skulle være poteter i, akkurat som pita gyros. Etter litt styr ble pølsene rullet inn i lompe med ketchup og sennep, og det ble spist med velbehag. Blir nok en ny pølsefest her ved en senere anledning.