Så har vi endelig fått internettet opp å gå her i huset, og dermed er det en helt ny hverdag. Det er først når man ikke har at en merker hvor avhengig men er. Alt er jo på nett og det er, for oss i alle fall, ganske tungvint og fomlete med kun mobilen. Vi var jo lovet at vi skulle få fiber i midten til slutten av august. Dette stemte ikke, kanskje ikke så overraskende… men veldig upassende. John Erik tok en runde ned til dem som styrer bygget her for en aldri så liten oppdatering. Det ble ikke særlig oppløftende, kanskje helt frem mot jul før det ville være nett oppe og gå i her i huset. Fiberkabelen som vi er lovet er fremdeles ikke inne i bygget, og en liten sjekk i koblingsboksen sammen med montøren som var og la opp hos oss, så er det lagt kobberledning inn til alle leilighetene. Da kan dette fort ta tid. Vi har valgt en løsning hvor alt kommer rett hjem til oss gjennom luften. En liten parabol ute på verandaen fra Sky Telecom, og noen små bokser så er nettet i full gang. Vi skulle jo gjort dette for lenge siden, men man tror jo på lovnadene som blir gitt.

De siste ukene har vært ganske hektiske med besøk av mange venner, har faktisk vært litt vrient å rekke alt. Vi hadde planlagt å kjøre litt rundt i fjellheimen her med venner som ikke hadde sett noe særlig mer enn turistløypa … som jo er ganske vanlig for mange som besøker Kreta. Nå ble det jo slik da at de planlagte ekskursjonene måtte skrinlegges, værgudene var ikke på vår side. Med regn og tåke er det ingen grunn til å stikke til fjells.

Så det ble dag til dag planer her i lavlandet rundt Chania hvor solen skinte. Det ble tre kortere turer, tre dager på rad, i områder vi kjenner godt til, og som vi har kjørt før. En dag dro vi til Stavros for å vise hvor dansingen på stranden i filmen Zorba var spilt inn … ble bare “been there done that” før vi la i vei vider rundt i området. Vi begynte å hige etter litt mat og satte kursen mot en taverna vi liker og har spist på noen ganger … men den var selvfølgelig stengt denne dagen. Så da ble det litt omvisning på prærien rundt flyplassen før vi endte opp i Marathi for lunsj på Rokos. Denne tavernaen har vi også besøkt noen ganger og maten her er veldig god, samt en flott beliggenhet.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Med regntunge skyer hengende opp i fjellene tok vi en annen dag turen gjennom Theriso ravinen. Dette  er ganske imponerende for dem som har første turen her. Etter Theriso satte vi av sted mot Zourva og en lunsj på en taverna med fantastisk utsikt … og god hjemmelaget mat. Veien bort dit er ganske utfordrende for dem som har høydeskrekk, og Picasso´n hadde noen av dem i baksetet. Vel fremme på tavernaen ble det kun nyting av utsikten i flott solskinn, og det ble med det. Det blåste så ille at vi måtte sitte inne og spise, noe vi ikke ønsket. Så etter å ha hilst på donkeyen som bor der, ble det å sette utfor og alle svingene ned til Meskla. Her ble det litt lesking av strupene, og noen myggestikk, før kursen ble satt mot kysten. På veien videre ble det en stopp på kirkegården som ligger i lia ovenfor Meskla, for at damene skulle få rusle litt rundt og bivåne de vakre gravstedene.

Den tredje og siste bilturen vi hadde gikk mot Kolymvari og Kissamos og områdene rundt der, også steder vi har fartet mye rundt i…. og feilkjørt diverse ganger. Denne gangen sikret vi oss mot stengte tavernaer og tok en lunsj på Therino restaurant i Platanias før vi la i vei. Ferden gikk gjennom Kolymvari og opp mot Afrata. Veien opp hit har en fantastisk utsikt mot Chania … men ikke denne dagen, alt for mye dis i havet så det ble med å se Kolymvari. Oppe på fjellet her i en liten landsby, Ravdoucha, ligger også en kirkegård vi var innom. Her er det så vakker utsikt at her ønsker Linda å ligge en gang i tiden … spørs vel å mye hun får nyte av utsikten da. Herfra bar det mot Kissamos, hvor det ble en stopp for litt kaffe, før vi skulle ut og se på en kirke som ligger inne i fjellet. Her gikk vi på dagens lille smell. Kirken var pyntet veldig og det kunne se ut som barnedåp. Vi syntes det ville være svært upassende med fire vimsete nordmenn ravende rundt og fotografere. Vi var tydeligvis de første som “ankom” og fikk en del oppmerksomhet … det var bare å få i gang Picasso´n og kjøre videre. Vi snudde og tok Old National Road tilbake til Chania.