Etter en herlig aften på gresk restaurant i Bernburg satte vi Astri i gang med kurs for Tsjekkia. Vi hadde ikke bestemt oss så nøye for hvor vi skulle passere grensen, men hadde sjekket ut overnattinger i Kadaň.

Kadaň er jo byen vi giftet oss i og ønsket oss en tur innom. Nå viste det seg at her var det smått med overnatting, så det ble ingen fokus på å komme dit, det kan vi heller gjøre på veien tilbake … og da er det forhåpentligvis litt varmere også.

Google Maps ble aktivert med en tilfeldig grenseovergang og ferden gikk av sted på motorvei mot Leipzig. Etter noen mil på motorveien overstyrte vi kartet og kjørte av og holdt oss på mindre og koseligere veier. Kjørte gjennom en del mindre byer som Markranstädt, Altenburg, Zwickau og mange flere.

Veiene varierte en del, men holdt god standard, inne i byene, derimot, var det fort vekk mange trange gater og ikke minst brostein. Jo lenger ned vi kom i Tyskland, jo lengere og brattere ble bakkene. Astri er ingen løve i motbakker, så vi ble en rundingsbøye for rastløse tyskere.

Inn i Tsjekkia ble på et lite sted vi ikke visste eksisterte. Vejprty, som vi overhodet ikke vet hvordan uttales, var et lite sted der harryhandel butikkene lå rett over grensen. Grensen er er en elv og vi kjørte langs denne på Tsjekkisk side, mens det gikk en betydelig bedre vei parallelt på tysk side.

Litt nede i dalen bar det igjen oppover et fjell og her var det et stort skianlegg, ser ut som det er helt nybygd. Klínovec heter stedet og her var det også mye nybygde overnattingsteder. På kartet synes ikke skiløypene, men vi har sett dem og stedet er veldig nært Tyskland. Her kjørte vi gjennom en tett skog, med svære grantrær, til vi tippet over toppen.

Litt flatere der oppe i høyden, før det gikk skikkelig nedoverbakke og ned i en dal, der solen nok sliter med å nå frem. Et stykke ned møtte vi på en liten by, Jáchymov.

Jáchymov som så litt fraflyttet ut en den delen vi møtte først. Det stemte nok også, for dette stedet hadde nedlagte urangruver. Sjekket litt om dette stedet og her i gruvene ble det brukt fanger, spesielt politiske, som gruvearbeidere.

Forholdene her var ikke særlig bra, russerne styrte her under krigen, med krigsfanger og etter det ble det plassert antikommunistiske fanger fra Tsjekkoslovakia. Legger med en link som forteller kort om stedet:  “Mauthausen-trappen” – Lidelsens trinn | Uran på den tysk-tsjekkiske grensen

Nede av fjellet var vi ganske nære Karlovy Vary, en by vi kjente til fra før uten å ha vært der. Vi kjørte inn i byen, med håp om å finne et sted å overnatte. Nå har det seg slik at denne byen er den nest mest besøkte byen av turister i Tsjekkia etter Praha.

Det fant vi kjapt ut, etter et par runder i gamlebyen med Astri, tok vi en rask beslutning … vi finner en annen by. Karlovy Vary er kjent for helbredende kilder og tydeligvis mange som var her for å få et evig liv, selv på denne tiden av året.

I tillegg skiltet alle hoteller med parkering, som jo er en ting vi går etter. Dette var jo bare svada, alle hadde samme parkering … offentlige parkeringsplasser på hver side av byen, til den nette sum av 25 euro natten….så det var enkelt å ta et nytt valg.

Noen mil videre fant vi et lite hotell med parkering i en by som heter Cheb. Der fikk vi kontakt med en blid fyr, trolig vietnameser, som fikset oss et rom for natten. Greit rom, lite luksus… men rent, og han hadde også restaurant i samme bygg. Den skygget vi unna, for nå ville vi ha litt tsjekkisk mat.

Rett borte i gaten fant vi ei lokal kneipe. Akkurat det vi trengte og mange andre lokale gjester. Her fikk vi en god middag, godt tsjekkisk øl og vår favorittsnaps i Tsjekkia, Becherovka. Stemningen var god og ei særdeles proaktiv serveringsdame, sørget for at det ble mange flere Becherovka en vi hadde tenkt oss…….