Det er nok mange som har savnet våre bilturer, men nå har vi hatt vår første i det nye året. På lørdagen satte vi oss i Picasso’n sammen med Thomas, svensken, og la i vei ut av Chania i retning fjellene. Turene våre starter som regel på denne måten mens det er dagslys og sparer hovedveien til hjemturen, da det ofte har mørknet … så også denne gangen.

Halvorsen hadde sett seg ut en liten landsby med et par tavernaer der vi ville spise. Været denne lørdagen var sånn passe, med litt sol og en del skyer, også med gode muligheter for å se de hvite fjellene. Stedet Halvorsen hadde valgt for lunsj var en liten landsby med navnet Nipos, som ligger noen kilometer innenfor Vryses, et område vi merkelig nok har gått klar av, på alle våre tidligere turer. Vi har sagt mange ganger tidligere når vi har passert….. at disse veiene må vi utforske en dag … og nå var det denne dagen, likevel det er mye igjen.

Frem til Vryses kjørte vi på kjente veier vi har fartet rundt på mange ganger i alle retninger. På denne tiden av året er det også veldig grønt over alt og nå er det snart tiden da det begynner å blomstre for fullt … og da må vi finne noen vakre mandeltrær.

Øya er full av berg og daler, så det blir mye opp og ned på smale, svingete veier som er rimelig bratte … det blir mye kjøring på lave gear og lav fart, som jo er gunstig når fotograf Linda skal skyte bilder til bloggen. Som vi har sagt tidligere “alle veier fører til Kampoi” som er en liten landsby oppe i fjellene, men ganske sentralt når vi farter rundt på denne siden av fjellene nær Chania.

Etter Kampoi, som ligger på drøyt 600 meters høyde og det høyeste punktet på dagens utflukt, bærer det nedover igjen på de samme smale og svingete veiene frem til Stilos. Videre fra Stilos, der Samaria vannet tappes, går ferden videre på den gamle national road frem til Vryses, der vi svinger av mot Nipos på upløyd mark for oss. Opp til Nipos fra Vryses er bare noen få kilometer og etter kort tid er vi fremme.

Vi er jo bestandig litt nysgjerrige på nye steder og kjører ofte gjennom stedet for å orientere oss en smule. Tavernaen som Halvorsen i utgangspunktet hadde siktet seg inn på så ut til å være stengt, men på den andre satt det en del folk … sa da ble det dit… etter vi hadde hatt en liten stopp og snudd ved en kirkegård, der Linda var inne og kikket … Linda elsker å vandre rundt på slike steder og se på de mange vakre gravene som er pyntet med blomster og bilder.

Så bar det tilbake til tavernaen, Ταβέρνα Μεζεδοπωλείο Η Παράδοση, for en god gresk lunsj. Når man er utenfor turistområdene er det en greske måten å spise på som gjelder, altså deling av matrettene. Det er en fin måte å bli kjent med de ulike rettene, så alle kan smake en bit og prøve retter du ikke kjenner fra før … det meste vil nok smake godt.

Etter lunsjen var det på tide å komme oss i Picasso’n og sette kurs mot Chania, det hadde allerede begynt å mørkne og å farte rundt på ukjente stier i mørke… er ikke det vi liker … og ikke ser vi noe rundt oss heller. På veien tilbake hadde vi tenkt å kjøre gjennom landsbyene Tzitzifes og Fres, for så å komme tilbake til gamle national road og ut på national road i Kalyves, deretter strake veien til Chania. Så knirkefritt gikk det ikke, det ble et feilvalg  i et kryss i Tzitzifes, som førte oss inn på noen smale veier på bygda og ut igjen på hovedveien, rett etter Fres. Vi konfronterte google maps underveis og det virket som vi skulle komme frem på disse veiene … og det stemte.

Vi har i det siste bare lagt bloggen vår på våre egne sider på Facebook … og noen har kanskje savnet å høre fra oss. Bloggene som handler bare om oss og livet vårt, legges bare å Kretahalvorsen. Bloggene der vi er ute på tur deler vi på mange sider, slik at flest mulig skal oppdage nye steder og se bildene vi tar underveis. Så følg oss gjerne på Kretahalvorsen.