Herlig stopp i Volos

Havet

Etter en natt i Serres, var det igjen på tide å sette Astri i bevegelse mot Kreta. Nå hadde vi leid oss inn i Volos for et par netter. Vi følte litt behov for å slappe av, og ikke minst vaske noe tøy …

Her stod Astri og ventet, klar for en ny etappe.
Ruten vår frem til Volos.

Der hadde vi booket oss inn på et leilighetshotell der det fantes vaskemaskin. På nesten 14 dagers ferd nedover Europa, begynte det å hope seg opp med skitne klær.

Vi får med oss mye vakkert landskap, og det er fint å være litt i høyden.

Igjen fikk vi google til å finne en rute, uten motorveier og bompenger. Det ordnet seg, men vi ville bruke betydelig mer tid … hva så…???… tid har vi og ønsker dessuten å se mest mulig på vår ferd.

Mange landsbyer ser vi bare litt av …
… mens andre steder kjører vi rett igjennom.

I vakkert solskinn dro vi fra  Serres og snodde oss ut av byen. Fikk bunkret Astri, og satte av sted, litt opp i høyden, i en behagelig fart og forholdsvis lite trafikk.

Vi ble advart om hunder i Romania, men det var flere etter veien her i Hellas …
… og mange lå og tok livet med ro midt i veien.

Nå har vi erfart at Hellas er mer en fjell og bratte bakker, selv om vi har truffet mange av dem underveis….. så har vi kjørt rett frem på mange store sletter…..både i høylandet og ellers.

Rett ved siden av motorveien …
… men slike fine små kirker ser man neppe når man suser av sted i over 100 …
… og det er mange av dem.

Vi er jo fra Kreta mest familiære med sau og geit, mens her oppe i nord gikk det mest i kyr.

Det var advarsel om kyr i veien flere steder, og selv om disse er ute på et jorde, møtte stadig noen inne på veien også.
Flatt landskap …
… med fjell i bakkant.

Stykkevis kjørte vi mye rett ved siden av motorveien og måtte passe oss litt i noen kryss, for å ikke råke rett på denne betalingsveien. Thessaloniki passerte vi og kjørte i utkanten av byen.

Betydelig mer trafikk på motorveien enn den vi har valgt å kjøre på.

Men ruten ut av byen og videre ut på landsbygden, var noe utfordrende. Her ble vi sendt rett på en bratt skråning inne i tettbebyggelsen, der høyre og venstre beskjedene, fra frøken google kom tett …

Her var det ganske bratt …
… med mye svinger og kryss …
… og noen feilkjøringer ble det …
… men vi kom oss opp.

Det ble et par misforståelser for sjåføren, men vi kom raskt tilbake på sporet.

Og oppe fikk vi en vakker utsikt ot Thessaloniki.

Nå fikk vi oss en runde inne i landet, over flere elver, før vi svingte tilbake mot kysten. Der fikk se havet igjen, for første gang siden ferja til Hirtshals. Nedover kysten kjørte vi igjennom områder, som så ut som typiske ferieområder, med mye stengte hus.

Platamon Byzantine Castle som vi hadde litt nærkontakt med.

Det ble en stopp ved roten av Olympos fjellet, for å ta noen fotos av havet. Selve fjellet så vi ikke, siden skydekket lå alt for lavt.

Det var herlig å se havet igjen ….
… etter alle de slettene vi har kjørt over de siste to ukene.

Olympen som fjellet heter er det høyeste fjellet i Hellas på 2917 meter, og er boligen for de viktigste greske gudene. I Homers Iliaden forteller havguden Poseidon om hvordan herredømmet over verden ble fordelt mellom han selv, Zevs og Hades ved loddtrekning. Zevs skulle styre over himmelen, Poseidon over havet, og Hades over underverdenen. Jorda og Olympen skulle styres av dem alle tre. Det er allikevel Zevs som ble fremstilt som Olympens hersker, i kraft av sin status som gudenes konge.

Gudene bor oppe i gråværet bak Astri.

Når vi nå svingte vekk fra havet råket vi rett inn i noen bommer, og de var selvbetjente. Her ble det litt rot, bommene var ubemannet og kortene våre ville den ikke ha … men vi hadde 1,60 i Euro og kom oss igjennom.

Denne hadde vi ikke sett komme.

Det begynte å regne, noe som var litt dumt…… for denne veien gikk i en smal ravine … og de som kjører motorveien ser ikke noe, de er i en tunnel.

Litt mindre regn et øyeblikk så det var mulig å få et ok foto.

Så bar det igjen ut i bondelandskapet med lange rette strekninger og en og annen landsby … og nå også tidvis tett på motorveien. Et sted hvor vi kjørte langs motorveien, svingte veien vår rett ut på jordet ….før vi ble ledet forbi en søppelfylling … ‘

Her har vi kjørt rett frem et stykke og tar ned farten veldig da det kommer en skarp sving …

Mon tro hva andre sjåfører tenkte da de så gamle Astri, med de rare skiltene, komme over denne åkeren!!!

… og etter svinger så veien slik ut.

Skumringen hadde begynt å ta overhånd når vi var fremme i Volos. Hotellet fant vi greit og fikk parkert Astri. Kvelden ble tilbrakt på hotellet med klesvask og skriving av blogg, før vi tok en en liten tur ut, for å se på byen.

Fremme på hotellet og en ouzo.
Volos en typisk gresk by.
Og her fikk Astri bo ett par netter.

Vi så ikke så mye, men fant oss raskt en bar med litt mat. Vi delte en pizza og fikk noen av de rareste drinkene, vi noen gang har smakt.

Vi prøvde noen av disse svarte drinkene.

Smaken var god, men drinkene var kull svarte … deres signatur drinker. Litt spesielt med drinker som inneholder aktivt kull, men nå har vi prøvd dette også……

Fin liten bar som spilte Madrugada.
Drinkelisten med aktivt kull.

Neste dag, etter litt mer klesvask, tok vi en runde ned i havnen, som bare var et par gater fra der vi bodde. Volos er en veldig vakker liten by, en havneby faktisk, og her kan man ta ferje til Skiatlos blant annet.

Vi kan anbefale dette stedet.
Havnen i Volos.

På søndag dagtid var de restaurantene vi hadde sett oss ut stengte… så lunsjen vår ble italiensk og smakte som italiensk mat skal smake.

En veldig autentisk restaurant og driveren er fra Bologna.
Carpaccio som vi delte til forrett.

Her fikk forresten Linda veldig skryt for hennes gode greske dialekt … gjett om hun ble stolt….!!!

Linda valgte pizza og den var god …
… mens Halvorsen gikk for ravioli.

Vi hadde fått tips i Serres om en ouzo restaurant her i Volos. Men, etter å ha sjekket de nyeste anmeldelsene….. så valgte vi bort dette stedet …  Litt langt å gå var det også.

Så på kvelden var vi igjen ute og vandret, uten måt og mening…. for å få oss noe mat. Mange restauranter som google sier er åpne, er ikke det … dårlig med oppdatert informasjon.

Det lå en kirke nede på havnen i Volos.

Vi fant et sted, Monosandlos, en sjømat restaurant rett ved siden av der vi hadde vært tidligere på dagen. Vi fikk meny og bestilte oss hver vår ouzo, vi måtte jo se på menyen …

Det rakk vi ikke før det dumpet mat ned på bordet. På riktige greske restauranter skal det serveres mat til ouzo, og dette stedet hadde nok samme prinsippet, som det vi tidligere på dagen, lot vær å besøke.

Restaurantgaten som vi frekventerte noen ganger.

En ouzo, to retter som de bare satte ned … Så for oss med to ouzo ble det fire. Linda fikk litt panikk, for at det nå skulle komme mye mat hun ikke likte….. Men, hun spiste alt unntatt blekkspruten … som da Halvorsen slapp å dele……

Til første runde ouzo fikk vi dette og til Linda sin store overraskelse likte hun alt unntatt den syltete blekkspruten nærmest.
Runde to ble litt mye, men smaken satt her også, særlig de små makrellene.
På nabobordet hadde vi et fotballag, ledere stort sett, som vi kom i prat med. De hadde bortekamp mot Volos i den greske toppserien dagen etter … og de vant.
1 kommentar

    1. Fantastisk fint att läsa om er resa. Nästan så att vi blir lite sugna på att åka i era fotspår nästa år. Vi flyger alltid när vi ska till vårt andra hem. Har blivit 60 – 70 gånger till Kreta.
      Bästa hälsningar från Anneli och Johan

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg