Denne bloggen skulle egentlig vært lagt ut i går, siden vi hadde god tid hjemme, og skulle lage langkokt middag. Vi fikk jo i gang middagen, på langkok, men det ble nattmat. Vi skulle “bare” kjøre noen katter mellom Chania og Platanias, med litt preik … en times tid. Vel, det gikk ikke slik ……..for det endte med flyttelass av kattebur til Platanias, som mottaker ikke visste om … vi måtte faktisk kjøre to ganger til Platanias for å få alt ut … og det var noen katter også med på lasset.

Vi hadde en katt inne i flyttelasset til Patanias som mislikte veldig å kjøre bil. Etter å ha tømt bilen skulle vi ha med to små kattunger tilbake, som var plukket opp ved noen søppeldunker, og nå trengte de pleie av kyndige folk. Men disse to små hadde jo spist litt av hvert de siste dager og hadde diare … kan vel si at de ikke akkurat luktet parfyme i bilen på vei til Chania.

På mandagen tok vi oss en runde i nærområdet. Linda hadde fått med seg at det skulle være et veldig fint bakeri på veien mot Souda, noe vi ville sjekke ut. Vi har jo kjørt forbi et utall av ganger, men trodd det bare var en litt forfina kaffesjappe. Det skal jo sies at tettheten på kaffesjapper her er gedigent, tror du skal lete lenge for å finne et sted hvor den er høyere.

Men vi la i vei med et klart mål, Veneti 1948 Bakery, et langt navn, og som de sier i aviser og dokumenter, heretter kalt Veneti. Veneti er gresk for Venezia eller venetiansk etter som vi har forstått. Vi kjørte selvfølgelig rett forbi….. og tok en runde i Souda, før vi kjørte tilbake. Dette var virkelig et eksklusivt bakeri med brød og kaker i de fleste utforminger, særlig på kakefronten. Vi kjøpte brød som skulle være kveldens middag med eggesalat, og Strandaskinke…..som vi har vært så heldige å bli forært av en nyankommen langtidsturist til øya.

Mens John Erik mekket i sammen eggesalaten tikket det inn en sms, en venn av oss som passet blomstene våre mens vi var i Norge i vår, satt nå på Avalon. Han hadde nylig ankommet øya og lurte på om vi kom en tur og slo av en prat, noe vi selvfølgelig gjorde 🙂

Etter Veneti satte vi kursen mot Galatas via gater, som de fleste leiebilturister ikke vet eksisterer! På veien til Galatas, i krysset fra hovedveien til Omalos, ligger det et minnesmerke vi har sett noen ganger, og nå stoppet vi for å ta bilde, og kanskje finne ut hva dette var tilegnet. Selve stedet var dårlig vedlikeholdt, og bar litt preg av at her kunne man ha sine øl……. og kanskje mer enn det i fred. Vi har forsøkt å finne ut hva dette egentlig er med masse googling. Finner ikke så mye, men trolig er dette et minnesmerke for tyske militærister fra andre verdenskrig. Etter det vi skjønner skal det har være begravd benrester etter tyske soldater, men må tas med en viss usikkerhet. Regner med at noen som leser vet mer om dette……???

Vel fremme i Galatas går vi til den lokale kjøpmann for å handle egg, ferske lokale egg, uten stempel og ofte med litt fjær og møkk. Vi ender også opp med litt andre lokale grønnsaker, før vi rusler til slakteren som er kun få meter unna. Hos slakteren ble det noen marinerte grisebein, som vil ende opp i gryten vår, kokt i mange timer.