Torsdag hadde vi bestemt oss for å være tidlig i byen for å få med oss demonstrasjonen som skulle finne sted … og utrolig nok, vi rakk det … var i byen før 1030.

Kommer tilbake til dette men dagen før, i noenlunde fint vær, var vi og handlet og tenkte vi skulle ta en kaffe nede på Golden Beach i Agii Apastoli. Det ble det ikke noe av … blåste for mye, så rett hjem med våre varer og kaffe i Nea Chora isteden. Vi tuslet ned til Danaos, hvor vi vet at det er litt plastikkvegger, som skjermer syndefulle røykere. Etter en kaffe hadde vi tenkt oss hjem igjen, men den gang ei … som vanlig. Våre naboer fra Nederland kom plutselig inn døren … og da hadde det jo vært litt dumt å ikke ta oss tid til en prat … så en kaffe til, og en ouzo til John Erik. Etter en times tid sammen med våre naboer, var det bare å komme oss hjem til Linda’s “berømte” kjøttgryte, og få med oss siste episode av “Kompani Lauritsen”.

Som alle sikkert har fått med seg var det en tragisk togulykke på fastlandet for noen uker siden. I kjølvannet av denne ulykken har sinne, sorg og raseri over den elendige sikkerheten på jernbanenettet kommet til uttrykk, Fagorganisasjoner og studentorganisasjoner over hele landet har manet til protester, og krever nå endring. Ikke bare i forhold til kollektivtrafikken, men også satt søkelyset på andre sviktende områder i det greske systemet. Kort oppsummert kreves det rettferdighet og sikkerhet på alle arbeidsplasser.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Etter å ha fulgt med og hørt paroler fra verandaen i andre etasje på ei kaffesjappe  var det tid for å lee litt på våre gamle skrotter. Kursen gikk mot “Red Bicykle” for en aldri så liten stopp, mens vi ventet på at de tunge skyene som kom sigende skulle gjøre seg ferdig med sitt fornødende. Vi vandret videre mot havnen, forbi Avalon som ennå ikke hadde åpnet, og stanset på “Kalipso” for en enkel lunsj. Her ble vi sittende en stund og prate med en av byens gateselgere, som vi ofte byr på kaffe når vi treffes … og det skjer jo jevnlig.

Vi ruslet tilbake til Avalon etter lunsj, hadde jo sett at personalet hadde passert oss der vi satt, for å hilse på. Dette ble en veldig hyggelig seanse, bare oss og fire av de som arbeider der. Egentlig en ganske broket forsamling … oss to nordmenn, en greker, en ukrainer, en bulgarer og en albaner … og mens vi alle var i hop så ramla det inn en engelskmann,  som også hører med i “familien”

Det så ut som det skulle være litt oppholdsvær og vi la på vei hjemover … men der tok vi feil, vi måtte søke ly…. og det ble på puben “The Van”. Her satt vi da og det pøste ned … så mye at John Erik fikk en av sine mindre gjennomtenkte ideer, og vi laget et veldig kort dansenummer ute i regnet … som ligger på facebooksiden til “Kretahalvorsen”.

Da det endelig ble litt lysning på været satte vi kjapt kursen mot heimen … men, på denne veien ligger en kafenion som er ekstremt lokal … en slik plass vi elsker å besøke. Nå er vi nok ikke så ukjente for dem som vanker her, siden dette er veien vi sykler til og fra byen, og har passert noen ganger, ganske mange egentlig. Det er jo da litt artig, selv om vi føler oss som fremmende, så agerer denne gjengen med lokale … litt oppe i årene … som de kjenner oss. Det er slik det er å bo sammen med, og omgås folk i nærområdet. Så er det jo slik at om vi ikke kjenner igjen alle disse kreterne … så vet de nok hvem vi er.

Dagen i går var litt tung og litt regnfull. John Erik la i vei tidlig på formiddagen for å endre på tidspunktet for frisørtimen til Linda … hadde time samtidig som det var meldt storm, regn og torden. Nå har de for vane å overdrive kraftig på slike uværsvarsler, men vi tok ingen sjanse … lite lystene på å vandre gatelangs med paraply i stormkast.

Linda hadde bestemt seg for at her nede skulle hun ha en frisør hun kunne kommunisere godt med … der har hun nok bommet denne gangen, men det får stå til. Frisøren prater gresk og tysk, og Linda norsk og engelsk, med “ligo” gresk … kan bli en artig opplevelse!! Vi passerte denne salongen på vei hjem fra byen, og så at det var folk der og stakk innom. Fikk bestilt time…..men glemte fullstendig at det var elendig vær på gang … men, det er første gang Linda har blitt servert raki hos frisøren … kan bli en opplevelse dette her……

Nå har vi ventet noen uker på et skap fra Jysk som nå var ankommet, og John Erik hentet det i samme slengen … greit å ha noe å pusle med i inneværet. Som den raceren Halvorsen er på flatpakkede møbler….. tok det ikke lange stunden før det hele var montert … når han først kom i gang. Det kjekke lille skapet er “kontoret” vårt med skriveren på toppen.