Når Linda er i Norge må John Erik finne noen andre å dra på tur med. Det er mange som har feriert i årevis i turist stripa her uten å ha beveget seg noe særlig lenger enn hotellområder og restauranter. Det er mye vakkert å se og oppleve på denne øya uten at det behøves terrengsko og vandrestaver. Med bil, eller buss for den sakens skyld, kan mange steder besøkes og avstandene er egentlig ganske korte. Vi har flere ganger vært i Paleokhora, men siden ikke Linda denne gang kunne være med, forståelig nok, ble det sammen med to gode venner som ikke hadde vært der.

I stekende sol og høy varme ble Siv og Thomas plukket opp i Agia Marina på formiddagen og kursen satt mot Paleokhora. Hvis det kjøres i ett tar turen omtrent en time … men så travelt har ikke vi. Det må stoppes for fotografering og drikkes kaffe. Så etter noen stopp her og der for å forevige Kreta’s grønne åser og daler, ble det stopp i Kandanos på en taverna som vi har stoppet på tidligere … flere ganger. Kandanos er en liten landsby med en voldsom historie og torvet rundt tavernen er ett krigsminne. Tyskerne led ganske stor tap i områdene her under andre verdenskrig på grunn av heftig motstand fra befolkningen her. Det resulterte i en voldsom hevne fra tyskerne og utraderte hele landsbyen og mange ble drept.

 Kan lese mer her   Razing of Kandanos    https://en.wikipedia.org/wiki/Razing_of_Kandanos

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Etter å ha fått i oss litt kaffe og vann var det bare å rulle ned de siste kilometerne til Paleokhora og bort til Caravella, restauranten vi pleier å spise hos. Her er det helt fantastisk å sitte i skyggen, nyte god mat og se ut over havet. Å nyte freden og roen her er herlig, og man blir jo aldri lei av å se på havet … det er som et levende bilde. Det som kan bli litt slitsomt etter en stund er kvaliteten på stolene. Ikke at de ramler sammen, nei de er solide, men du blir litt sår i baken etter et par timer på typiske greske pinnestoler med bast. Men slik er det jo de fleste steder … så kanskje man skal begynne å ta med ei pute.

Etter en bedre middag, noe kostbar men fisk er dyrt, tok vi en annen vei tilbake hvor det er en fantastisk utsikt over Paleokhora. Her å man bare stoppe og ta noen fotos. Noe vi selvfølgelig gjorde før vi klatret videre opp fjellet. Denne veien fører oss til veien som går til Elafonissi Beach og vi treffer på den før den smale tunnelen med trafikklys.

Nå var det på tide med en aldri så liten kaffekopp pg vi siktet oss inn på et sted John Erik har stoppet tidligere i samme ærend. En taverna som ligger i landsbyen Voulgaro og du sitter tett på trafikken … helt passe for nysgjerrige sjeler. Her i fra gikk turen ned igjen til kysten og via Kolymvari til Platanias. Etter en kort rast på Therino var det bare å få slitne og mette passasjerer hjem til Agia Marina, og så få parkert Picasso’n et eller annet sted i Nea Chora.