Dette var dagen da som vi håpet skulle gi oss ordentlig tilgang til vår nye leilighet. Nå har vi kun nøkkel til hoveddøren slik at vi kan komme inne og se om det er noe fremgang, og ta noen mål og legge planer. Det ble ikke slik, det går nok en uke til, men det ordner seg … og den som venter på noe godt …. vi gleder oss. John Erik tok en tur opp i leiligheten i går for å se hvordan det lå an. Boden nede var ryddet og oppe i leiligheten ser det ut som det bare mangler litt montering på badene. Og selvfølgelig en real utvask som de tydeligvis sliter litt med. Det er litt problem med å få et firma til å komme å vaske raskt … sånn er det jo her.
Med mål for øye at det ble flytting denne uken har vi allerede startet med å pakke ned her vi bor nå. Det blir sånn omtrent en uke ekstra, men det skal vi holde ut. Nå som vi er på vei bort her ifra, og vet hva vi skal til, merker vi mye mer av alt støy og andre plager rundt oss som vi har ignorert tidligere. Vi fikk plutselig en hønsegård rett utenfor vår veranda, og i tillegg en hund har flyttet inn på en veranda tvers over for oss … og denne hunden synes det er helt all right å stå å gjø, særlig på kveld og natt. Da vi i tillegg har noen naboer som det høres ut til tider driver barnehage, så begynner vi å bli riktig fornøyde med tilstanden her nå … vi har begynt å lengte bort. Og en ting til vi aldri kommer til å savne her er parkeringen. Her er det gateparkering og alt for mange biler, nå får vi vår egen parkeringsplass.
Vi har hatt noen rolige dager hjemme, å pakke ned er jo i grunn litt stress, men når du vet du går til noe bedre er det jo ganske hyggelig … vi finner jo ut hvor vi har alle tingene våre….. og kanskje blir det enklere å ha system på i vår nye kåk. Men litt har vi jo rukket utenfor huset også, som ikke har vårt relatert til pakking.
Våre gode naboer fra Nederland på andre siden av veien skulle hjem søndags morgen, og John Erik kjørte dem til flyplassen. Dagen før hadde vi en hyggelig middag sammen på Me Nou & Krasi, som faktisk er stamsted for oss alle. Senere på søndagen måtte vi til Therino for å feire bursdag. Leos datter, Emanuella, fylte 20 år, og Leo’s barn er jo nesten våre stebarn. Så det ble handlet inn en riktig “girlish” flaske med ett eller annet rosa, og ett kort der ble skrevet noen gode ord.
Og den blomsten vi møtte på vår kjøretur her om dagen har vi, fra ganske mange, fått full oppdatering på. Saken har mange navn, skal være giftig og er kjøtteter. Den skal også lukte dritt, noe det ikke gjorde når vi var der, altså en ganske artig sak.
