Tidligere i uken satt vi i finværet og konstanterte at det meste av uken ville være fylt med gråvær og regn … da bestemte Linda at hun ville ut og rulle med Astri. Så litt ute på mandagen, etter at Halvorsen hadde snoket opp at det ble solgt ferske reker på brygga i Stavern på ettermiddagen, satte vi av sted mot denne lille vakre perlen på Vestfold kysten.

Fra oss er det sånn omtrent tre kvarters kjøring, hvis du ikke gjør som oss … legger av sted midt i rushet i to byer vi skulle igjennom. Men, med litt tålmodighet kom vi oss frem og fant en parkeringsplass, som til tider kan være vrient inne i sentrum av Stavern. En liten rusletur ut på bryggen der det etter sigende skulle selges reker mellom fire og fem, men her var verken reker eller noe annet en et par turister.

Med uforrettet sak spaserte vi opp i den vakre byen på jakt etter en kopp kaffe, og det lot se løse. Stavern er en koselig by å spankulere rundt i, og det er en hel del serveringssteder som er åpne hele året … og Stavern er en historisk by med en av Norges viktigste havner for flere hundre år tilbake. Fredriksvern Vert, som det heter, ble bygget opp i 1750 og var hovedstasjon for marinen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dagen etter, altså tirsdag, like fint vær og Linda sin turfeber var fremdeles på ganske høyt nivå. Så vår gamle opel ved navn Astri, ble igjen satt i drift sørover … nå ville vi besøke vår gamle trakter vi flyttet fra i 2010. Ferden startet fredelig på bondelandet i Sandefjord før vi karret oss opp på E18, i litt større tempo enn de vi synes er behagelig.

Det tar omtrent en halvtime å kjøre E18 mellom Larvik, som vi kom opp på motorveien, og Bamble … og da kom vi på hvorfor vi flyttet til Sandefjord. Ny bygges nye vei igjen i dette området, parallelt med dagens og trafikken går stort sett uforstyrret… men, slik var det ikke når dagens vei ble bygget … Halvorsen pendlet til Torp Flyplass hver uke og fikk nok av veibygging og forsinkelser. Det var vel ikke den eneste grunnen, men bidro veldig sterk.

Det er jo noen år siden siste vi svingte av til Langesund, og det fikk vi merke … plutselig var vi på full fart mot Kragerø. Feilen ble jo fort oppdage,t men det er lite man kan gjøre før flere kilometer er tilbakelagt. Vi fikk snudd på det nye harrylandet i Bamble og tok den gamle E18 tilbake … det var jo nesten nostalgi å kjøre på denne veien igjen.

Sentrum i Langesund så stort sett lik ut som sist vi var der for noen år siden, men det gamle verkstedet er borte og mange nye leiligheter har skutt i været … ellers….ja, så var det like dødt som det pleier å være etter sommersesongen. Siden det ikke ble noe reker i går, så måtte vi en tur til fiskesalgslaget eller “Solkysten fisk og skalldyr” som det heter nå … navnet betyr ikke så mye…. bare de hadde reker, og det hadde de.

Ferdig handlet på fiskebutikken startet vi hjemturen, den gikk først forbi huset vi hadde i Langesund, før vi stoppet og nøt hver vår nyinnkjøpte fiskekake fra Solkysten. Ferden gikk videre gjennom Gamle Stathelle, før vi svingte opp på Brevik Bru og forlot Bamble Kommune. Her i fra til Sandefjord holdt vi oss unna motorveien, selv om det er mye lengre og tar tid. Tid er jo ikke noe problem for oss på slike turer og vi vil mye heller se noe langs veien, både den vakre naturen, bebyggelsen, mennesker og dyr som vi passerer.