På ville veier!

Sjelden det er så klart som denne dagen. Rett mot Chania og med Platanias til venstre,

På mandag hadde vi planlagt en tur i fjellene igjen, og vi hadde invitert med oss noen nye venner, som for tiden ferierer i Platanias. Etter å ha plukket opp våre passasjerer la vi i vei på National Road med retning Vryses, for å svinge av mot Askifou, hvor vi så la i vei opp mot fjellheimen. Vi hadde sett oss ut en taverna der oppe, og som vi hadde tenkt å avlegge et lunsjbesøk. Det ble det ikke noe av, litt uoppmerksomhet….. og plutselig langt forbi der vi skulle ha tatt av!!! Men det gjorde ikke noe, ett par av passasjerene har feriert på øya i drøyt tjue år uten noen gang å ha vært oppe i høyden.

Kjørte bak denne karen på vei ut til Platanias. Nå har politiet her veldig fokus på trafikksikkerhet, mange blir stoppet uten hjelm. Han her har hjelm, men tvilsomt om han ville kommet gjennom en kontroll helt plettfritt.
Her går det rett til himmels.
Veien slynger seg frem i fjellene.
En liten landsby litt lengre fremme på vår vei.
Majestetiske fjell å skue ut på når man ferdes rundt på skumle veier i høyden.
Linda måtte vekke opp en gjeng med søvnige sau, som sov over  absolutt hele veibredden og få jaget dem til side.

Nå var høydeskrekken i bilen fordoblet, det var ikke bare Linda som bremset, men en av våre passasjerer også. John Erik kjører pent og forsiktig, så nervene ble stort sett holdt under kontroll, kun noen få stønn og små utbrudd av skrekkblandet fryd. Veiene vi kjørte på denne turen har vi kjørt noen ganger tidligere, og vi vet at det er mange spektakulære strekninger underveis. Det er mange muligheter for å knipse flotte motiver.

Den veien som slynger seg i fjellsiden her har vi kjørt tidligere og er på motsatt side av dalen. Veien er omtalt i en tidligere blogg, og holdt en forferdelig standard ….i tillegg til mange tøffe strekninger.
Vakkert og frodig.
Svingete på vei opp omkranset av oliventre.

Sulten hadde begynt å melde seg hos hele gjengen, og da vi stod på toppen av fjellet ønsket vi ikke å kjøre tilbake, men heller velge et annet sted å spise. Valget falt på Argiroupoli og en av tavernaene ved vannfallene der, et meget vakkert sted å vise til noen som ikke visste det eksisterte. Etter å ha fått i oss noe næring, la vi i vei videre med sikte på Kournas Lake, som jo også er et vakkert sted. Etter å ha lesket strupene våre med litt ulikt fludium, satte vi igjen av sted i retning Chania men valgte bort National Road.

Hele gjengen samlet til lunsj.
Var en tur på toalettet på tavernaen og hørte ett voldsomt lurveleven på utsiden. Gikk for å sjekke ,,,,,,og fant to av disse som førte en høylytt samtale ute på gårdsplassen-
Stilig med en foss inne på tavernaen.
De hadde også akvarium med fisk til glede for en som elsker fisk. Kunne ikke se at det var kaviar fra disse på menyen.
Vi spiste en av de små, nydelige ørretene.

Fra Kournas Lake går veien ned til Georgioupoli, vi kunne jo ikke bare kjøre rett forbi, så det ble en runde i sakte fart med picassoen i den lille vakre byen. Vi tøffet videre på den humpete veien som går parallelt med hovedveien frem til Vryses, igennom der og så mot Stilos. Dette er en ganske fin strekning med mye for øyet. Etter nok en gang litt feilkjøring, som gav oss noen fine fotografier, var vi igjen på rett kurs mot Malaxa.

Olivenlunder med Georgioupoli nede ved havet her.
Her slynger veien seg elegant i fjellsiden, men på sånne steder kommer det til stadighet en stein eller flere fra oven. Kjekt å ikke være der når det skulle skje.
Ut mot havet……. som en viss nordmann synger om.
Grønt og blått, vakkert i sammen.
Et av det flotte hus vi passerte.
Og det blomstrer som bare det, en fantastisk engletrompet i full prakt.

Etter å ha kommet oss igjennom Malaxa, som er en nydelig liten landsby i fjellene oppe over Chania, kommer vi ut på fjelltoppen, og får den utsikten utover byen…. og hele Chaniakysten 🙂 Denne dagen var vi også velsignet med et fantastisk klarvær. Etter en fotosession på toppen la vi i vei ned bakken mot byen. Her er det også ganske utfordrende for dem med noe respekt for høyder. Vel nede i lavlandet igjen gikk turen til Platanias, for å avlevere våre hyggelige turkamerater, før vi selv dro hjem til Chania by. Tusen takk dere tre som regjerte baksetet denne flotte og minnerike dagen 🙂

Chania by og Souda, med fjellene ved Stavros stranda helt bakerst.
Hele ruten vi  kjørte. Det ble brukt betydelig lengre tid en de 4 timer og 15 minutter som er estimert.
Men det var herlig å komme hjem og ha en flaske hvitvin på kjøling
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg