Vi har vært her på Kreta flere ganger 17. mai, men det er først i år har vi feiret på riktig. Kretahalvorsen hadde invitert alle sine blogglesere som var her på øya til kake på Utopia. I utgangspunktet var vi litt i tvil om det ville komme noen. Invitasjon ble gjort via bloggen litt i forkant så vi skulle rekke å bestille kake…. hvis det var interesse. Det kom kjapt noen tilbakemeldinger og kake ble bestilt, i rikelig monn trodde vi … men når det begynte å nærme seg dagen begynte vi å tvile på om det egentlig var kake nok.
I utgangspunktet hadde konditoren strevet litt med språket, det stod bare “Hurra for” … men etter en rask taxitur til Platanias var alle bokstavene stokket om, men smaken var der der.
På forhand var det mange som spådde litt dårlig vær, det kan vi jo ikke gjøre noe med … det var bare å håpe det beste. Selve dagen startet med knall sol og så og si skyfri himmel … kunne det være bedre. Her i heimen dro vi til med en liten prosecco frokost, før vi gjorde oss klare til å dra til Platanias. Helt smertefritt gikk det ikke, kaken var ikke på plass til avtalt tid, men John Erik fikk pushet på ……. så den kom ilende. Når vi hadde kontroll på kaken skulle Linda bestille taxi … og der var det ingen som svarte på telefon. Så det ble samling foran bakeriet og vente til det kom en taxibil gaten … kapret en og full fart mot Utopia.
Hvilket herlig syn på morgenen …… og denne lille skydotten var alt vi klarte å spore opp.Prosecco til nystekt kylling med karriremulade.
Hele seansen på Utopia ble en meget hyggelig affære … tror faktisk at det ikke var en ledig sitteplass. Veldig hyggelig for oss å treffe så mange glade og blide lesere, og ikke minst prate med dere. Alle fikk kake, riktignok ikke de største stykkene, og litt godt å drikke. Nasjonalsangen ble, som seg hør og bør, fremført, og det ble også en holdt en vakker tale av en våre gjester.
Her spises kake.Og jammen hadde Utopia et stort flagg også.
Vi gir en stor takk til alle på Utopia som åpnet tidligere denne dagen, dere gjorde en fantastisk innsats for at alle skulle ha det fint. Også en stor takk til Anne Mathisen som virkelig stod på og hjalp til .. hun passet egentlig på det meste, slik at vi fikk prate med de fleste, håper vi.
Det ble pyntet med flagg i blomsterpottene. Mange hadde også med egne flagg.Anne, vår hjelpende engel.
Therino var målet vårt for å spise middag på kvelden, og her hadde vi bestilt bord til seks personer til klokken syv. Vi klarte å være sånn noenlunde presise, men hadde mange utvidelser underveis … endte og med fjorten til bords. Denne dagen ble helt perfekt og vi rundet av forholdsvis tidlig … dagen hadde tæret på og vi trengte å komme oss hjem for lading.
Vi endte opp med et realt langbord. Foto: Stein Furuseth
Vi skrøt jo av i forrige blogg at finværet eller varmen er på vei … det stemmer jo, men det går tregt. Det har riktignok blitt noe varmere… men solen har for det meste gjemt seg bak skyene … vi har hilst på den, men ikke så mye som ønsket. Dessverre når skyene ser ut til å bli borte for en stund dukker en annen gammel kjenning opp … sand fra Sahara. Ikke mye vi kan gjøre med det annet enn å vaske den bort.
Veien til vårt lille 17. mai treff.
Vårt lille 17. mai event på Utopia i Platanias går sin gang, kake er bestilt. Vi ser frem mot å treffe mange av våre lesere, ta en kaffe og gjerne en prosecco eller hva som ønskes til litt tilltugg. Alle er velkomne i ett tiden … vi er på plass. Også andre blogglesere som ikke feirer nasjonaldag…… må også gjerne stikke innom.
Her er vi å treffe fra kl 1300 på nasjonaldagen.Er helt sikker på at mange har stått her og ventet på bussen …. tvers over gaten ligger Utopia.
For dem som skulle ønske det er det også mulig å handle kremer og oljer mens dere er på 17. mai feiringen på Utopia. Rett ved siden av baren har Nicola en butikk som selger slikt og fører et par merker som flere leter etter … og det visstnok bare henne og en butikk i Chania som har disse produktene.
Dette ser jo mer ut som en souvenirbutikk …. men her selges de lekreste kremer og oljer … også litt stasj til og henge på kjøleskapet eller i vinduet.Hyllemeter med gode ting for din hud ….… og merker som fert få har. Her Messinan …… og Olive Tree som nok er litt enklere enn forannevnte å finne rundt forbi.
Ellers har vi strevd en stund med at Picasso’n mister piffen i begge bakhjulene. Har et dekkverksted rett borte i gaten, med en veldig hyggelig og hjelpsom fyr, som trår til med en gang han ser vi stopper. Her er det en og annen utfordring siden vi sliter litt med felles språk, men vi tråkler det til og tyr litt til google transelate.
John Erik sammen med en hyggelig dekkrepratør.
Det har i en lengre periode vært problemer med den ene bakhjulet … men nå begge to, likte det ikke. Etter litt investigering fant min greske venn ut at det lakk langs felgen, og her måtte det litt pynting til….. med noen remedier…. og etter dette ser det faktisk ut som det denne gangen skal holde tett.
En felg på tørk etter noen omganger med kjemikalier.Picasso’n slapper av på to jekker i gaten ….… selv om det er god plass inne i verkstedet.
Det andre hjulet, vet ikke hvordan vi får det til, men her stod det også en skrue på samme måte som på det andre hjulet for en tid tilbake. Fikk denne ut og lappet fra innsiden, så nå er det bare å håpe at det holder en stund. Grekeren var litt misfornøyd med felgene våre, mente de var litt slitte og småskadet … han har nok rett i det.
En fremmedartikkel ble detektert i dekket …… og syndebukken var ikke lengre enn at den så vidt rakk igjennom gummien.
Men det var jo ikke den eneste pleien Picasso’n ble unnet denne dagen. Det ble vask både ut og innvendig, samt oljeskift, og alt mens John Erik satt på Imperial Shisha Lounge Bar og drakk kaffe. Ble jo nesten nye bilen.
Litt stemning fra Nea Chora slik som det ofte har vært de siste dagene.
Et annet prosjekt de siste dagene har vært å potte om noen blomster som trenger mer plass for å trives. Det måtte da investeres i blomsterjord, som det er utallige steder å få kjøpt her. Men John Erik har på sine utallige turer med katter til veterinæren passert et grande blomsterutsalg i en gate ikke så langt fra oss. Det var samme veien som han skulle kjøre for å få ordnet dekkene … og da passet det fint å stille nysgjerrigheten og handle der. Et eldorado for dem som skal slå seg litt løs og handle mye … her var det “alt” i alle størrelser og slag.
To blomster som gleder seg til å ha fått ny jord og bedre plass. De to bak prøver å hente seg inn igjen etter å ha blitt kullkastet i stormebyger tidligere i år.Hvilket eldorado for dem som har plass til planter ….… og det var i overflod … mange drivhus med nok å bla i.
Det er sikkert noen som har lagt merke til det står noen bokser med diverse varer etter kassene i noen butikker. Her kan dem som vil handle litt ekstra og donere, særlig tørrvarer, bleier, såper, oljer og hva som helst…. bare ikke ferskvarer. Dette fordeles til fattige familier av en eller annen organisasjon som jobber med dette. Det er mye fattigdom her på øya, og for mange er dette et fint tilskudd i hverdagen. Dessverre så står alt på gresk og er rimelig uforståelig for de fleste. Vi har forsøkt å få de til å også ha på engelsk på Lidl i Agii Apastolli, men tror vel ikke det gikk helt veien.
Denne her står på Lidl i Agii Apostolli … her er det bare å donere.Foto Charlotte. Denne er plassert på Synka i Maleme. Her er den akkurat kommet på plass og er derfor tom …. men hjelp til å fylle disse opp og gjør noen glade, det koster ikke så mye.
Som vanlig har det blitt en del måltider ute på restaurant og disse dager … det er jo her vi har mange av våre venner, og for å treffes i sommersesongen må vi oppsøke dem … på jobb. Men det har også blitt laget en del mat i heimen. Her en dag langtidskokte vi en gryte på noen marinerte svinebein, Linda hadde regien på den, mens John Erik var ute og sjekket bilen. Veldig grei måte å lage mat på, ordner seg selv i timesvis, og vi kan tusle ut for en kopp kaffe og en liten en. Herlig å komme hjem og kjenne den herlig lukten av god mat sveve rund i kåken.
Linda’s gryte, herlig middag og den holdt i to dager.Mens gryta kokte stakk vi ut for kaffe og havnet på Danaos ….… kaffelatte og ouzo mens vi fikk tiden til å gå.
Vi hadde egentlig tenkt at denne bloggen skulle vært ute i går … men gikk jo på ei mine igjen. Vi hadde bestemt oss for å prøve et nytt spisested ikke så langt fra oss og la i vei på syklene. Vel fremme oppdager vi at her er det stengt på søndager. Vel, ikke noe ukjent fenomen for oss … vi er egentlig ganske gode til å oppsøke steder de dagen de holder stengt. Da var det bare å finne en annen plass å spise da … og som det ofte blir med oss havnet vi hos Me Nou & Krasi og spiste hver vår grillet fisk.
En kveld vi satt i Nea Chora var det usedvanlig mange unge jenter som passerte oss og vi undret på hvorfor det var slik denne kvelden. Vi fikk kjapt forklaringen … det var en bursdagsfeiring og hovedpersonen ble mottatt med pyro og kake.Dette kadaveret passer oss opp når vi kommer hjem sent på kvelden … først inn i heisen og ikke minst, først inn i kåken vår. Til å være gatekatt er hun ekstremt husvarm … men etter litt kos og noen timers søvn er det ned igjen i heisen og rett ut.
Det har som vanlig blitt noen matbiter hos noen av våre venner de siste dagene. Sammen med gode venner hadde vi lunsj hos Kaiki. Det er her vi havner, som oftest, når vi ønsker litt variert og god sjømat. Rettene her er ikke typisk greske og smaker fantastisk godt, og denne dagen var det helt nydelig å sitte her i solen.
En fin solskinnsdag for lunsj på Kaiki …… såpass at det var mye folk på piren også.
Vi er ofte en tur og hilser på Leo og gjengen på Therino. Sist vi var der spiste Linda pizza fra menyen og de er ikke så veldig spichye. Neste gang var det bare å bestille av han, Leo, og det skulle bli en spesial pizza … så det har vi også fått testet ut nå. Den var spichy og den var god med masse ekstra kyllingkjøtt.
Linda sin spesialpizza.John Erik har en pastafavoritt som han bare må nyte noen ganger i løpet av sesongen …. gorgonzola pasta.
I går testet vi den restauranten som var stengt på søndager. Restauranten ligger i gaten ved svømmeklubben og heter Fama, en typisk gresk taverna. Vi har så vidt vært innom tidligere, men bare tatt litt vin på vei til byen. Egentlig skulle vi vært der for lenge siden … men ting skjærer seg. Lite visste vi om at vi faktisk kjente noen på dette stedet … men joda, han som serverte der har vi truffet mange ganger på Kokido på nattestid. Men nå har vi vært der og ble ikke skuffet. Vi kom jo som vi har for vane, litt for sent … men vi fikk mat og den var god. Her virker det som alt er hjemmelagd og de kalitsounia vi fikk etter maten var helt herlige … og rakien var av topp kvalitet. Her kommer vi til å komme tilbake.
Fama tvers av svømmeklubben var et hyggelig bekjentskap. Vi fant faktisk ut hvorfor de var stengt på søndagen … det var et eller annet stevne på svømmeklubben som medførte så mye støy at det var ingen grunn til å holde åpent … null omsetning omtrent.Dette er geit, smakte fantastisk.Stuffed burger, kanskje ikke det beste bildet, men den var god.Sier det meste, helt sant.
Det vi lenge har etterlyst her i bloggen, er endelig her … varmen. Nå er det blitt betydelig mer behagelig, særlig på kvelden. Det gleder oss, og sikkert alle de turister som er her nå. Det er riktignok litt skyer foran solen av og til, men det går mot et stabilt og fint kretavær.
Neste uke er det 17. mai og vi ser at flere spør om det er noe arrangement her nede i år. Så vidt vi vet skjer det ikke noe organisert, men vi har tenkt å invitere dem som vil til en liten sammenkomst med kake. Vi kommer til å gjøre dette på Utopia Bar i Platanias kl 1300 på selve dagen. Vi spanderer kake, men kan ikke love at vi synger nasjonalsangen ;-)… men kanskje vi kan gjøre det i sammen. Det er litt viktig at vi får tilbakemelding fra dere som ønsker å stille opp … dumt med en stor kake hvis ingen kommer! Drikke må man kjøpe selv. Utopia er en bra bar med godt utvalg av drinker, kaffe etc.
Lite snø igjen i fjellene nå.Vannsporten i Platanias er i full gang.Rosene blomstrer for fullt i nabolaget.Veiprosjektene her går tregt.
På lørdagen var det en stor begivenhet i som helt sikkert de fleste har fått med seg. Vi har jo ei engelsk venninne her og skulle feire dette i sammen. Vi dresset oss opp og kastet oss i en taxi til Platanias, litt etter at vi hadde sett den viktigste delen av seansen på tv. Det ble dessverre ikke helt som planlagt. Vår venninne er jo bestemor også … og da skjer det jo fort ting du ikke har kontroll på. Denne dagen hadde hun plutselig blitt barnevakt for sine barnebarn … hyggelig det, men passer seg ikke med et party da. Det ble noen stive gin i fellesskap, før vi ruslet mot torget for å finne oss en matbit.
Det flagges for kongen av England.Halvorsen skåler i gin for Charles.TV’n vår med en alvorstynget konge som akkurat har fått ett par kilo med gull og juveler på hodet.Det ble litt mye halleluja en periode … men det hører vel med.Vi feiret med gin, men ikke alt gikk den rette veien … Linda tørker bukse.
Vi satte kursen mot Sta Karvouna, og Tani, for å se om det var mulig å få slått oss ned der … det var det. Her serveres de herligste biffretter og mye annet godt. Linda var veldig lysten på en god biff, og valget falt ned på en chateaubriand for to. Et herremåltid for oss begge. Da maten var fortært, og litt frukt og raki, som seg hør og bør her på øya, trasket vi de siste meterne bort mot torget. Første stopp ble på Coconut Republic Bar hos Lefteris ,som hadde dratt diskoteket i gang dagen før. Som vanlig når vi skal ha taxi hjem slår vi oss ned på Social Cocktail bar og ser på taxikøen, mens tar oss en siste Hendrick’s gin med agurk og pepper … en favoritt.
Mat for mons … kan anbefales.Hvis du klarer å komme forbi Jørgen så er inngangen på baksiden.
Sånn bortsett fra lørdagen har planen vår vært at vi skulle ha noen rolige dager … kronene eller euro’n får fort vinger når vi er en tur på byen, som vi jo er av og til. Så på mandagen skulle vi bare en liten tur ned til Me Nou & Krasi, for en middag, og så hjem og lage blogg. Slik gikk det jo ikke … da vi egentlig skulle betale og komme oss hjem, dukket det opp to hyggelige norske damer. Det gikk jo da som det måtte gå … vi ble sittende lenge og kose oss med romeiko, og attpåtil en tur innom leiligheten deres for litt mer vin.
Slettes ikke den verste utsikten utsikten å ha til middagen vår … og helt vindstille i tillegg.Det ble vår standard meny, blåskjell til forrett …… og grillet sea bream til hovedrett med grønnsaker fra deres egen hage.
Vi har tilbragt mye tid i heimen de siste dagene med matlaging og vasking av klær. Når det nå klarnet opp og solen dukket opp, så var det på tide å gjøre et innhogg i haugen av møkkete klær…… som hadde bygget seg opp den siste tiden……i påvente av godt tørkevær! Som vanlig har det jo også vært litt frakt av katter fra Platanias til veterinæren for avkapping av edlere deler.
Halvorsen nyter finværet på vår enorme veranda.Her skal det bli eplemos …… som er perfekt sammen med gresk yogurt.Dronninga som kommer opp i tredje etasje og mjauer forsiktig på vår dør.Siste ukes kattetransport … to forskremte vesener som ikke syntes noe særlig om denne turen … og dagen etter var de nok enda mer misfornøyde.En av våre ambulerende salgsboder … denne har leirpotter ,men det er mye annet også som tilbys fra bilene.Et vanlig syn i gaten her … folk som rusler rundt med trillekoffert og google maps på mobilen, på jakt etter stedet de har booket på nett.
Den venetianske havnen i Chania med Maritime Museum of Crete, det røde til høyre.
Det ar vært spådd drittvær i lengre tid med regn og torden uten at dette har skjedd, i går slo det til…..og etter prognosene skal også dagen i dag være slik. Vi får se, værmeldingen på dårlig vær her stemmer ofte ikke.
Det var noen vanndammer i gatene når John Erik måtte en liten tur ut og handle.Noen steder egnet det seg lite å spasere … her er gaten ned til stranden i Nea Chora. Arbeidet går tregt men nå har de fått laget kanter til fortauet … kanskje de er ferdige i løpet av sommeren.Vi foretrekker når været er slik … men greit med litt fukt til tørste oliventre også.
John Erik har jevnlig kjøreoppdrag fra Platanias til dyrlegen inne i Chania. Den dyrlegen, og hans personale, er nok de grekerne som vi oftest omgås. Ikke fordi vi treffes på privaten, men det blir stadig turer dit, gjerne et par ganger i uken. På tirsdagen kom det en telefon om et hasteoppdrag, ikke katt denne gangen, men en fugl…..!!
Var en tur oppe hos huseierne og kommer sjelden derifra uten et etter annet. Sist fikk vi ett par av disse … litt tørre, men smaker godt av kardemomme og søte som det meste bakverk er her. Vi undret oss veldig på hva som var skrevet og hva det betydde. Dette er altså kaker ved en tremåneders minnegudstjeneste etter en begravelse.
Da var det bare å dra i gang Picasso’n og legge i vei til Utopia, i Platanias, hvor denne skapningen ble holdt i forvaring. Plukket med en sekk kattemat på veien ut, og vel fremme viste det seg at fuglen var en utbryterkonge. Den hadde kommet seg ut av buret og satt og kikket på oss i vinduet. Skapningen ble fanget inn igjen, og ble raskt kjørt til dyrlegen. Vi skulle en gang tidligere også transportere fugler. Da var meningen at vi skulle frakte noen ender fra Platanias og tilbake til Agia Lake … det viste seg at de hadde trolig funnet veien tilbake på egenhånd når vi ankom Platanias.
Her sitter rømlingen, med skadet vinge, og kikker ut i friheten ….… og her kommer Nicola, godt utrustet så den ikke skal slippe unna.På vei til dyrlegen, ser litt slukøret ut. Kanskje ikke så rart akkurat det for skapningen var dehydrert og sannsynligvis ikke spist på flere dager. Nå skal den i pensjon hos Silke på Noah’s Little Ark og bli i bedre form, før den skal reise med båt til Anima et viltreservat i Athen.
På onsdagen valgte vi å spasere til byen, vi hadde noen småoppdrag på handlefronten. Linda trengte en krem på et parfymeri … og det trodde vi skulle være en smal sak. Vi hadde sett et parfymeri som førte dette merket Linda skulle ha tak i. Så enkelt var det jo selvfølgelig ikke, den kremen førte de ikke. Vi ruslet videre mot byen og stakk innom et apotek … apotek selger mye rart her nede, og ikke så rent lite sminke.
Vår lokalbutikk på hjørnet av kvartalet vi bor i, her får du alt du trenger ….… og de har Ben & Jerry’s is … og ouzo da selvfølgelig.
Der kunne de i heller ikke hjelpe Linda, men de visste hvor vi burde forsøke oss. Denne plassen lå også bare noen meter borte i gaten, så vi gikk i videre. Målet vårt var “Hondos Center”, en sted vi aldri hadde vært innom. Det viste seg å være et kjøpesenter fos sminke og parfyme over tre etasjer, og hvor de mest eksklusive varene var i 1. etasje. Her løste alt seg for Linda … riktignok i 2. etasje 😉
Et handlesenter med tre etasjer sminke og parfyme. Er det noe du sliter med å finne … gå hit.
Vår andre “mission” for dagen var smør. Høres kanskje litt rart ut at vi tråler gatelangs for å få kjøpt smør. Nå har det seg slik at det har vært en kåring av det beste smøret i Hellas … og vinneren er fra Chania, og holder til rett borti gaten fra oss. Selve ysteriet ligger syv kilometer fra byen … og kanskje vi kan få til en tur dit. Vi fikk kjøpt vårt smør, og litt honning som var med oss resten av dagen.
Halvorsen tegner og forklarer til smørsjefen på Balantinos Dairy.600 gram vakuumpakket smør.Smakstest utføres … nydelig og er nok ikke siste gang vi handler her.Det er jo mye ost der også og denne honningen.
Resten av dagen ble jo som den ofte blir … det går en del timer før vi er i hus igjen. Etter at vi var fornøyde med handlerunden vår….. ruslet vi ned til The Red Bicycle for en liten matbit … vår plan var fremdeles å koke mat hjemme på kvelden. Som de fleste ganger vi er i havna stikker vi en tur til Avalon … vi elsker å sitte der og høre på rock, og se på alle menneskene som passerer.
Det pusses opp et hus i gaten vår … og det å levere varer her er et kunststykke med all parkeringen. Dette er ikke verden største lastebil … men det var mye dirigering for å komme igjennom.Venninna vår på vei ut av heisen, hun kommer opp og mjauer på vår dør. Når hun skal ut igjen er det bare og lukke opp heisdøren og hun tusler inn. John Erik må følge henne ned så hun kommer helt ut. Dette skjer fort vekk flere ganger i døgnet.
Når vi egentlig hadde tenkt å dra hjemover dukket Mila opp, driveren av Avalon, og vi ble sittende videre og prate med henne en god stund. Nå var det ikke lenger tid til å lage den maten vi hadde planlagt, den trengte mange timers kok, så vi måtte spise på veien hjem. Siden vi begge elsker indisk mat, la vi turen forbi Namaste for et bedre måltid.
Herlig indisk mat … vær litt forsiktig med styrkevalget på maten, de krydrer heftig her.
Vi gjorde vel det rette valget og holdt oss ute på onsdagen, da det var varmt og en del sol. Gårsdagen var helt perfekt for innesysler og god tid til å kokkelere. Linda har brukt tiden på å lage marokkansk lammegryte … første gang hun prøver seg på noe slikt. Her er det mye krydderier, og John Erik er helt sikker på at dette blir veldig bra … særlig etter at han hørte Linda’s utbrudd etter prøvesmaking “fytti denne er sterk!!!!”. Så etter noen timer på ovnen ble det endelig en riktig smakfull middag sammen med “Kompani Lauritzen”.
Opphøgd lam klar for kasserollen.Lammet skal kokes med gulrot, løk og tørket aprikos samt masse krydder.Her er hele herligheten i kok.Dette smakte helt nydelig sammen med potetmos og salat.
Da er vi inne i mai måned og den virkelige “kretasommeren” lar vente på seg. Vår plan var å delta i 1. mai feiringen i Chania, som vi har gjort tidligere. Den planen gikk i vasken … det var regn og litt dårlig værprognose for den tiden det skulle skje noe i byen. I og for seg greit, vi hadde jo ikke skjønt noe særlig av talen likevel.
Øya sett fra Me Gusta.
Denne uken har vært fylt opp med bursdager. I tillegg til Leo på Therino, som hadde bursdag på mandagen, hadde vi to på fredagen. Da ble det jo en på lørdagen også, vanskelig å feire to på samme dagen.
Vakkert men med feil navn.Måtte gi blomstene noe å drikke så de skulle holde seg i form til vi reiste til Notos.
Altså på fredagen dro vi til Notos restaurant på skillet mellom Kato Stalos og Agia Marina, og overrasket våre gode venner med blomster og stor kake. Her gikk vi jo på en liten smell, de har felles facebook i mannens navn. Vi var helt sikre på at det var kona som hadde bursdag … men vi begynte å bli litt usikre etter at vi hadde kaken i hus. Den tvilen var berettiget. Det stod “Gratulerer med dagen Eleni” på kaken som Vaggelis fikk til sin bursdag…… men uansett det ble en topp kveld blant venner. Kaken var knallgod, så vi får trå til med en likedan kake om noen uker…… når det er Eleni sin bursdag. Vi hadde det så hyggelig at vi totalt misset å ta bilder. Vi avsluttet fredagskvelden i Platanias på Ragnarock, som hadde åpning for sesongen denne kvelden.
Fiskemiddag på Notos.Det er ganske tomt når vi forlater åstedet.Litt uskarpt men to glade fyrer, Lefteris på Ragnarock og John Erik.
På lørdagen var vi igjen på farta ut over, til Agia Marina, og Me Gusta denne gangen. Eier og driver, Tina, hadde også bursdag på fredagen så vi tok en litt forsinket besøk hos henne. Vi unngikk å gå på noen miner der….. annet enn at det meste ennå er dødt i området allerede før tolv på kvelden. Vi ble vandrende gatelangs, og det som ikke allerede var stengt, holdt på å stenge…… og ville ikke servere noen ting! Men, vi fant en hyggelig liten restaurant…….. hvor vi var hjertelig velkomne…….og faktisk ble tilbydd mat…..som vi høflig avslo.
Bursdagsbesøket slapper av i sofaen sammen med Tina.
Etter to dager med feiringer hadde vi en rolig søndag uten noen planer. Vi måtte jo ha oss litt mat denne dagen også … og ingen av oss var lysten på å lage noe … vi hadde vel heller ikke så mye i hus…… som ikke var frossent. Linda var fysen på noe sprøtt … og da er det tempurareker som gjelder. Vi er jo så heldige at her vi bor er det kun er få minutter på sykkel til Kaiki, en fiskerestaurant…… som ja…. har veldig gode tempurareker … og mye annet også.
Grillede sardiner på Kaiki, veldig gode.
Siden det ikke ble noe av våre planer på 1. mai, så endte vi opp med en liten tur for å besøke noen favorittsteder….. og gode venner. Det ble først en stopp for kaffe på Faros i Kato Stalos, tiden gikk….og gikk….. og sulten meldte seg. Nå ville vi teste Re Matto, som vi var innom på lørdagen….. og da testet vi kun drikkevarene. Et koselig sted….. med hyggelige drivere, og god mat. Mens vi satt der fikk vi også besøk av vår svenske venn Thomas. Sammen dro vi til Utopia i Platanias…..og avsluttet kvelden på muntert vis der.
Koselig restaurant i Agia Marina.Noen av de beste ostebollene vi har spist her på Re Matto.Også her litt grilling på fortauet.
I går var det igjen dags for en liten tur med Picasso’n. Etter litt kaffe på verandaen la vi i vei i et ganske brukbart vær. Det var noen som hadde tipset oss om en taverna med god mat, og vakker utsikt, som heter Rotonta Cafe – Taverna. Tavernaen ligger oppe i fjellene innenfor Kissamos, litt i underkant av fem mil å kjøre fra oss.
John Erik sjekker at alle hjul har nok luft … vi er aldri sikker på veistandarden der vi ferdes.National Road ved Kolymvari.
Vi tok National Road til Kissamos, før vi tok oss inn på smale og svingete veier opp mot tavernaen. Siden vi denne gang hadde et klart mål vi skulle til, la vi inn veibeskrivelse på google maps og fulgte den. Vi blir jo da fortalt hvor og til hvilken side vi skal kjøre. Det fungerte stort sett greit, havnet bare en gang inne på en gårdsplass….. og litt senere skjønte vi at noe var galt ….da vi fikk en sterk følelse av at vi var på vei ned til kysten igjen. Etter en kort stopp, og ny rute lagt inn, dukket snart tavernaen opp.
Her kaster vi oss inn på ukjente territorier.Mye sving og en del tilårskomne bygg.Utrolig mange fine blomster langs veien.En fin liten kirke vi passerte på vår vei.Denne her måtte vi bare ta bilde av … et vrak med den vakreste utsikt.
Det ble en god lunsj på Rotonta Cafe – Taverna hvor vi satt ute på en terrasse med fantastisk utsikt. Her får du virkelig et overblikk på olivenproduksjon her på Kreta. Området rundt tavernaen har flere merkede turløyper, samt at de tilbys flere andre aktiviteter.
Et og annet oliventre å skue fra tavernaen.Picasso’n venter pent mens vi inntar litt føde.Smakfull lunsj med blant annet nydelige nystekte kalitsouina. Linda hadde god hjemmelaget iste som følge til maten. Den anbefales!!De hadde også en brosjyre over mulighetene rundt i området.Tror nok vi kommer til å forholde oss til kjernevirksomheten … å spise.
Google maps fikk også æren av å føre oss videre via små lite trafikkerte veier. Det gikk ikke så bra, vi møtte på et ganske stort veiprosjekt, som ikke var helt samkjørt med google. Etter å ha kjørt på denne halvferdige veien til vi stoppet i noen grushauger, var det bare å snu. Da gikk det opp for oss, vi prøvekjørte den nye veien til Elafonissi. Denne strekningen blir ikke klar i år … men det blir nok bra til slutt.
Ut på nye eventyr etter lunsj.Det var kjekt å prøve den nye Elafonissi veien, men den ga tydelig pre av anleggs arbeide.Vi måtte stadig snirkle oss forbi grus og stein på veien.Rett oppe i lia her måtte vi snu, da var det ikke farbart lenger for Picasso’n … Linda begynte også å protestere ganske sterk nå.Vi tok en annen vei i håp om å komme forbi men ga opp her, dårlig vei og preget av anleggstrafikk. Nyveien i skråningen på andre siden.Men utsikten på den nye Elafonissi veien er flott. Tror vi hadde lunsj i en av husklyngene her.Begynner å nærme oss litt mer befolket område igjen. Dagens vei til Elafonissi går i revnen midt i bildet.
Vi hadde sett oss ut et sted for å drikke kaffe, men det måtte skrinlegges. Veiprosjektet hadde rotet det til oppe i fjellet, og vi ville ikke utfordre for mye. Isteden ble det en stopp på H XARA Cafe & Tavern i Voulgaro. Her er det nok en og annen som har kjøpt en kaffe på sine Elafonissi turer. Kjekt sted der biltrafikken går igjennom tavernaen. Etter kaffen kjørte vi mot kysten igjen, og tok gamleveien tilbake til Chania.
Halvorsen har betalt kaffen.
Print Screen ville ikke fungere så det ble en nødløsning med telefonen … fungerer det og.Det ble en bråstopp for å ta bilde av dette vakre treet i full blomst.
Hei igjen. Våren her er som i nord, en dag god og varm, og neste litt kaldere igjen, men heldigvis uten slaps og snø. Søndag og mandagen har vært litt hektiske dager sammen med folk som skulle dra nordover, i tillegg til en bursdagsfeiring.
Linda brukte finværet til en kjapp vask av vår veranda ….… og en aldri så liten redigering på vår blomsterhylle. Ser litt tassen ut nå men den venter nå på noen urter.
På søndagen hadde vi avtalt å møte Sissel og Øyvind til lunsj … og det ble som det ofte blir med lunsj i byen, ikke hjemme før langt på natt. Vi møttes på ΑΠΟΘΗΚΗ Coffee Cocktail Wine and Dine for et litt drikke, før vi skulle finne et sted å spise. Våre venner var veldig nysgjerrige på et nyåpnet sted i en gate litt bakenfor markedshallen. Greit for oss, vi er åpne for å teste nye steder. Men det skal vel sies, det blir med denne ene gangen. Maten som ble servert var litt kald for tre av oss … og prisnivået var enormt i forhold til det som ble levert. Men, nå vet vi det, og kommer neppe tilbake. Vi hadde vært flere ganger på restauranten som lå her før … og vi savner nok den.
På vår ferd gjennom byen her om dagen spratt det plutselig en fyr ut av en butikk og ropte på oss. Vi visste jo ikke at vi kjente noen her, men gjorde jo det. Så da ble det en kompis handel på Linda, ny ryggsekk i lær.Nå er det mye vakre blomster her.
Vi sa farvel i et gatekryss siden vi skulle hver vår vei, og tuslet mot nærmeste bar for en aldri så liten oppsummering av dagens “gourmet” middag. Det ble en “pit stop” på Block 38 cafe cocktail bar hvor vi prøvde ett par av deres signatur cocktails. Det er litt artig her, selv om du får mojito, sex on the beach og alle andre standard cocktails, så har de også sine egne varianter. Vi prøvde to, umulig å huske navnene, men de var helt amazing.
Nå begynte sulten igjen å melde seg etter vår “enorme” middag, så veien var kort til Remezzo og hver vår “broken pastitsio”. Her var vi trygge på hva vi ville få. Etter en forholdsvis kjapp liten matbit på kvelden satte vi nesen hjemover, og regnet med å ta strake veien. Der tok vi kraftig feil, på vei opp en ganske mørklagt gate hvor alt var stengt for kvelden … var det lys en plass. Vi ble jo stoppet siden vi kjenner stedet godt. Her var det party, ikke så mange….. men stemningen var veldig god. Så etter diverse tequila shots var det greit å stupe til sengs, og være glade for at det ikke var oss som skulle åpne baren der dagen etter.
Og her er to på nabobordet som venter på servering. Tok kanskje litt tid for begge har slokna
Dagen etter hadde vi også fullt besatt med lunsj og bursdagsfeiring på kvelden. Denne dagen valgte John Erik å kjøre selv for å unngå en “ny gårsdag”. Vi skulle til Esperides i Kato Stalos for å treffe Malin og hennes mann. Malin driver og administrerer facebooksiden Kreta/Sverige Forum, hvor vi også legger ut vår blogg. I flott vær hadde vi en lunsj på strandbaren og timene fløy i vei, og snart måtte vi dra videre til neste avtale.
Malin og Linda klar for å vandre ut i solen.Solsengene venter på å bli fylt opp av turister.
Det ble en kort stopp hos Tani på Sta Karvouna for å samle troppene, før vi dro til Therino, for å feire Leo som ble 45 år denne dagen. Det er liksom ikke den helt store bursdagsfeiringen når du hele dagen serverer gjester, selv om det blir mye gratulasjoner. Vi kjenner jo veldig godt til dette, har jo vært der noen ganger….. så derfor kjørte selv i dag. Her vil alle samles etter at de har stengt ned egne restauranter … og det blir litt hæla i taket. Det er jo litt kjedelig å la fornuften styre … men av og til kan det nok være litt lurt 🙂
Bursdagsbarnet sammen med Anne og Linda.Kleftiko på Therino er helt nydelig … så hvis du liker kleftiko, prøv denne.Het feires Leo med bursdagssang.
Da har vi faktisk hatt gleden av å overvære en valgkampåpning til her på Kreta. For noen dager siden fikk vi se statsministerens parti, Nea Demokratika, ha valgkamp åpning i byen vår. Og i går hadde opposisjon, SYRIZA, sin åpning på samme sted. Siden vi har vært tilstede på begge arrangementene, uten å forstå en dritt av hva som ble sagt, er det bare konstatere at det første arrangementet var nesten som en begravelse i forhold til gårsdagens. I går var det entusiasme, heia rop og applaus, noe som var totalt fraværende for noen dager siden. Noe av det som har fascinert oss mest der vi har sittet på en bar og sett tilhørerne gå forbi, er hvordan de ser ut og da i klesveien. Det første partiet er veldig konservativt og veldig mange deres tilhenger kom pyntet som de skulle på fest, og de var helt tyste. I går kom hvermansen akkurat som det passet dem … og de klappet og jublet. Det var slik det skal være på et valgmøte.
Alexis Tsipras, leder i Syrisa taler til folket.Mange engasjerte tilhørere og masse flagg.TV og media var godt representert denne gangen også.
Uten å mene noe om den ene eller andre så var det siste arrangementet mye mer livat og troverdig, uten at vi egentlig vet hva som er sagt før vi får lest visen, og får en fantastisk google oversetting av det hele. Se video på Kretahalvorsen sin facebook fra dagens arrangement.
Politivakt til syklene våre, så her følte vi oss trygge på at syklene fikk stå i fred.
Kampanjestart på G. Katehaki-plassen i den venetianske havnen i Chania.
Våre uker blir ofte litt hektiske selv om vi hadde tenkt det motsatte. Det er mange folk som ferdes her og gjerne vil treffe oss. Vi gjør så godt vi klarer, men greier ikke å rekke over alt. Vi er jo heller ikke de raskeste på morgenen og trenger litt tid før vi er klare til å entre verden!
Det er mye artig å se her. Nå graves det og ordnes på veier og da blir det jo mye stengte og enveiskjørte gater. Ikke alle forholder seg til disse kjøreregler. Her jager politiet en bil tilbake, som har forsøkt seg på en aldri så liten frekkas.
Det er valg her i Hellas i år, og valgkampen startet her i Chania av statsminister Kyriakos Mitsotakis. Vi syklet inn til byen for å få med oss denne seansen, man vet jo aldri hva som skjer ved politiske møter i dette landet. Det hele skulle starte klokken syv, men da var ingen statsminister ankommet, han har sikkert GMT han også, greek maybee time. Da var det bare å finne et vannhull og vente, og etter en drøy time kom en hel kortesje forbi oss.
Statsminister Kyriakos Mitsotakis taler til de fremmøtte. Han er for øvrig fra Chania.Det kunne virke som det var mer tv og presse enn tilhørere.Stor aktivitet hos media, men folket tok det rolig … lite begeistring å spore.
Det er jo ikke mulig for oss å kunne følge med på hva som blir sagt, men alt kommer i avisene etterpå. Vi ble kanskje litt skuffet over at det ikke var noen motdemonstrasjon, som jo er ganske vanlig her i landet også. Ikke vet vi, men de var kanskje allerede stoppet. Vi så mye politi rundt i gatene, som var klare til å gripe inn, når vi ruslet vekk for å få oss litt mat.
Politiet var forberedt på det meste.Her satt vi og ventet på at høvdingen i Hellas skulle komme ……. og her passerer han, gående blant folket … eller mest fotografer og pressefolk.
Etter valgmøtet avsluttet vi kvelden på Remezzo med “dinner for two”. Her fikk vi en real opptur. De fleste steder serveres Pastisio som en oppvarmingsrett og ofte litt tørr. Her hadde de på menyen “Broken Pastisio” som John Erik ville prøve. Beste måten å finne ut hva som menes er å bestille og smake. Her kom retten med den hvite sausen i bunn, nykokt pasta og kjøttsaus med revet ost over. Denne retten kan anbefales. Det var bare en ting å bemerke, den var så god at det burde vært mer …
På vei til middag stoppet vi her i solnedgangen, Puerto Coffee Food & Cocktails. Koselig sted hvor vi ikke hadde vært innom før.Pastisio på en ny måte …… og slik beskrives den i menyen.
Picasso’n har vært innom verkstedet denne uken, faktisk to ganger. Air conditoin funket ikke, og det er ikke behagelig å kjøre tur i solen uten å få ned varmen i bilen. Har en liten lekkasje på systemet, gjorde det samme i fjor og det holdt hele sommeren. Nå er det i orden og vi er klare for nye turer rundt på øya.
Picasso,n får en liten helsesjekk.
Vi prøver å lage en del mat hjemme, noe vi faktisk har klart denne uken, selv om det ofte blir forpurret av venner og kjente som vil treffe oss. Det er jo alle typer butikker i gangavstand fra leiligheten, og åpningstidene er jo behagelige, så skulle vi mangle noe er det bare å sprinte ut og handle.
Når man handler hos slakteren her så er det ikke uvanlig at de slenger på noe ekstra. John Erik var og handlet noe lammekjøtt her om dagen, og slakteren var raus og slang på et par sauehoder. Vet ikke akkurat hva vi skal bruke dem til … men han kanskje testet om vi torde….
Nå åpner flere og flere steder og charterturismen er så smått i gang igjen. Vi var en tur innom Faros i Kato Stalos, ett av våre favorittsteder, en ettermiddag på vei til Platanias for middag på Therino. Linda testet ett par av George cocktails, som falt i smak, mens John Erik valgte å holde seg til Solo øl. Solo øl er lokalt brygget i Heraklion av en nordmann og er veldig smakfullt. Vi hadde en avtale for middag på Therino klokken syv … men vi har jo også vendt oss til lokale rutiner … så det blir ofte GMT og litt sent ute. Kvelden ble avsluttet på Jørgen bar, hvor vi også råket på kjentfolk, før en taxivenn kjørte oss hjem.
Solo øl, veldig god.Lammekoteletter på Therino.En glad gjeng på Therino, Leo, Robert og Halvorsen.Her ble kvelden avsluttet.
Været etter påske har vært skiftende, en del sol men litt mye skyer. Varmen er på gang og det er på tide å bytte ut dundynene, de blir litt for varme nå. Det merkes på kveldene nå, det ser litt kjølig ut, men er ganske behagelig å sitte ute. Vinden som har plaget oss den siste tiden har løyet betraktelig, og det gjør livet kjapt mer behagelig.
På tide å bytte ut dynen her, de er vel varme nå.Ganske grått på morgen i dag, ikke mulig å se fjellene.Litt bedre ute i havet og det skal letne ut over dagen.
Denne utsikten har vært ganske vanlig gjennom hele påsken.
Da har vi kommet oss igjennom vår første feiring av gresk ortodoks påske. Vi har allerede skrevet om de kirkelige aktivitetene på langfredag og påskeaften, som gikk av stabelen på kveldstid, her i bloggen. Nå har vi skaffet oss litt erfaring med hvordan og når ting skjer og ikke minst, hvor vi vil være.
Viktig med en god frokost før vi dro til byen …… for å spise med venner på Gallini …… og Linda elsker prosecco til maten … og litt eller også.Det var ikke bare de militære som var tilstede og passet på, Røde Kors var der hele tiden til stede utenfor kirken.
Både fredag og lørdag startet vi dagen litt for tidlig. Skulle treffe venner til litt sen lunsj og som da varer til langt over midnatt for å få med begivenhetene som skjer ved kirken. Det ble slik at på søndagen, etter at vi hadde testet grillet lam, var vi helt slutt, og orket ikke å dra ned i havna og se på livet.
Det første vi møtte på vei for å teste påskelammet … var selve påskelammene.I år er det mye blomster på Therino, og vi har også bidratt.En porsjon “opphøgd” påskelam … Linda ble litt feig og valgte pizza.
Det er en ting å merke seg hvis man er her i den greske påsken, veldig mange stenger ned for å feire. Spesielt lørdag og søndag kan det være lurt å ha litt mat i bakhånd hjemme. Påsken er like stor for grekerne som julefeiringen er for oss…….de gir gaver (spesielt til barna) og samler familie og venner, og griller, gjerne hele lam. Folket er nok sultene på noe kjøtt etter fasten, selv om det er nok mange som “jukser” underveis i fasteperioden.
Etter en hviledag på søndagen dro vi ut for å se på livet dagen etter. Mandagen, som var andre påskedag her og fridag, ble ivrig benyttet av de lokale som var ute i finværet for nyte litt påskemat. Det ble en tur til Me Nou & Krasi for oss, og en test av spesialitetene som serveres i påsken, vel bare for John Erik……. siden Linda er noe skeptisk til nye og uprøvde retter!!
Maten til John Erik var ikke å finne her i menyen.En blekksprut greie som var veldig god …… hvis du ikke spiser blekksprut da. Det ble biff på Linda.Det kom også på bordet noe annet, sannsynligvis relatert til påsken. Kalvelever med horta og oliven.
Vi måtte etter middagen ta en svingom inn til byen og se på folkelivet. Alle de stedene som hadde vært stengt var nå åpne igjen, og det yret med folk. Det ble igjen en lang dag for oss…….og vi kom oss hjem uten de helt store katastrofene, men trengte igjen en hviledag dagen derpå.
Litt nattmat på vei hjem. Vi har funnet et sted som server gambas, som det heter i Spania. Fantastisk godt og du føler nesten du sitter på den andre siden av middelhavet.
Neste års feiring påskeaften vil vi nok følge fra en annen kirke enn domkirken i Chania. Vi må til et sted hvor Judas brennes på bål…… og det er litt smell og skyting. Vi savnet også fyrverkeriet som vi trodde skulle skje.
Vår faste sykkelparkering nå som det begynner å bli mer folk i byen.Linda i fult driv mot havnen … vi var nok litt sent ute, som vanlig.
Selve påskeaften er ganske rolig i den gresk ortodokse kirken frem til kvelden. Under dagen gjør folk sine siste innkjøp av gaver, mat osv. Messen på kvelden feirer at Jesus sto opp igjen, og da er også fasten over.
Litt fra inne fra domkirken.
Denne messen er svært viktig for folk flest, noe vi oppdaget inne i byen, flesteparten av serveringsstedene stengte ned i god tid før midnatt. Folk drar til sine lokale kirker i landsbyene de kommer fra. Var litt rart å gå rundt i Chania med så mange mørklagte utesteder. Vi prøvde oss på en restaurant som var åpen rett ved domkirken hvor det kun satt noen få personer, men alt var bortbestilt. Her skulle det tydeligvis feires at fasten var over.
Tettpakket på torvet foran kirken.Militæret til stede denne kvelden også ….… i stram giv akt.
Det som er veldig spesielt ved denne messen er tenning av stearinlys. Alle har med seg sitt eget lys for å få tent dette med lyset som kirken har, som bringes ut til den ventende menneskemengden utenfor kirken. Dette er ikke et hvilket som helst lys, det kommer nemlig fra oppstandelseskirken i Jerusalem.
Disse to karene fra ett eller annet spesial politi hadde vi en hyggelig passiar med. De stod der med sine gevær og vi lurte selvfølgelig på om de skulle skyte i været etter messen. Da lo de og forsikret oss om at det skulle de ikke.
Det er nesten som å tenne den olympiske ild som jo hentes fra Athen ved hver olympiade. Her har kirken chartret fly for å hente denne flammen og bringe den til Hellas og rundt til kirkene. Dette høres jo helt utrolig når man vet hvor mange kirker det er i dette landet og alle har samme ritualet. I lokalavisen var det et stykke som fortalte at flammen ville ankomme flyplassen i Chania klokken halv tolv på natten.
Det var parkert noen biler på torvet med noen underlige skilter. Kan se ut som de geistlige har egne bilskilter.Her en annen variant og her satt det også en sjåfør. Vi prøvde selvfølgelig å få en prat for å oppklare mysteriet med disse kjennetegnene … man han bare smilte og fortsatte med mobilen sin.
Da lyset kom ut av kirken strømmet folk til for å få tent sine lys for å ta det med hjem. Hvis noen har lagt merke til at det er kors over døren til folks boliger, så kommer dette fra det lyset denne dagen. Det tegnes et kors med soten fra lyset, og dette skal også bringe deg lykke det neste året, eller noe i den duren.
Her har det kommet opp et nytt kors i taket ved heisen … så nå er det trygt å kjøre heis enda ett år.
Vi har lagt ut en liten video på Kretahalvorsen sin facebook av lystenningen på torvet.