Sommeren kom på langfredag, knall sol og skyfri himmel.
For første gang opplever vi en gresk ortodoks påske på nært hold. Påsken er grekernes største høytid gjennom året. Vi er ikke spesielt religiøse, men det er lett å bli grepet ev atmosfære som er tilstede ved alle seremoniene. Det er begrenset plass i kirkene derfor går vi helst ikke inn og fortrenger noen som sterkt ønsker å høre på prestene. Hele messen blir også formidlet over høyttaler til menneskemengden som er samlet utenfor kirken.
Domkirken i HalidonDet var stram giv akt foran domkirken … i mange timer.
Langfredag er viktig for dem som er troende, det er også strenge regler for hva som skal spises denne dagen … eller hva som ikke skal spises. Av ting som ikke skal spises denne dagen er blant annet olivenolje. En artig “funfact” er også at man skal unngå å vaske håret på langfredag…hvorfor vet vi ikke!
Først i prosesjon gikk noen stramme politidamer.Epitafoen på sin ferd rund i byen.
Dagen starter med klokkeklang i syvtiden på morgenen, det skjer også stort sett hver dag. Men på ettermiddagen, sånn i sekstiden, begynner en av påskens viktigste messer, som ender i et opptog rundt i gatene hvor etterligningen av en kiste bæres en runde rundt i gatene ….. som det heter Epitafio ….. og er pyntet dagen før, og det er visstnok noe damene i menigheten tar seg av.
Dette er for oss noe spesielt å bivåne og det er vanskelig å ikke bli truffet av stemningen og alvoret av det som skjer denne dagen, selv om vi ser dette litt på avstand. Noe som for oss er spesielt skjedde når “kisten” kom tilbake til torget foran kirken. Da skulle alle passere under “kisten”. Dette ritualet skal som vi har forstått det…… gi deg beskyttelse mot ulykker det neste året, eller en eller annen form for hell og lykke. Når dette skjedde oppstod det en kø på flere hundre meter. Linda tok også en runde under “kisten” før den ble båret inn i kirken. Det er uansett greit å ta i mot alt “lykke og hell”, om man er gresk ortodoks eller ei 🙂
Lang kø for å gå under Epitafoen.Vel inne i kirken rett før det ble selvbetjening av blomsterI disse kurvene ble deler av blomstene slengt av en eller annen grunn.
Inne i kirken kom folk og plukket av blomstene, dette var også en symbolsk handling og kronblader ble revet av blomstene og kastet ned i noen kurver som var plasserte der. Vi har forsøkt å finne ut av en del av disse ritualene, men det vil nok ta noen år 😉
Her satt vi på kvelden og hadde full oversikt.Plutselig kom Epitafoen ferdig ribbet og ned i en kjeller, sikkert ett år til neste gang.Linda sin fangst av blomster.Vakre i et lite glass på bordet sammen med påskeblomsten vår.
Så er påsken startet her på Kreta, og det ser faktisk ut til at den også bringer med seg finværet. Skjærtorsdag, eller hva de kaller det her, kom med fint vær og ingen vind. Det er en god stund siden sist vi hadde en skyfri himmel med litt varme … og det gjorde godt. Når det gjelder alt som skjer i påsken er vi litt noviser, men vi skal forsøke å få med oss en del, selv om vi er bortimot verdensmestre i å gå glipp av parader og opptog. I dag, langfredag, blir det Chania by sammen med våre venner som har sin siste dag her før hjemreise.
Agia Marina mo Stavros. Stolper og ledninger er det nok av her.I går drakk vi kaffe hos George på Faros.
Det hender jo at vi går på en mine eller to, også denne uken. Vi satt og laget en blogg litt sent på kvelden, holdt på å legge inn bilder, og så fungerte ikke internettet. At nettet detter ut er vi jo egentlig vant til, men nå kom det ikke tilbake. Etter litt restart av diverse maskiner ble mailen sjekket. Joda, der dukket det opp en regning som skulle vært betalt for litt tid tilbake. Nettselskapet har byttet navn….. så John Erik har ikke fått med seg denne regningen. Her får du heller ingen påminnelse om betaling, nei bare bråstopp. Så da var det bare for John Erik på tirsdags morgen å traske ut i regnet å få ordnet nettet igjen.
John Erik måtte ha en kaffepause på Red Bicycle etter å ha travet gjennom byen i regnvær.
Fiskesuppen til Halvorsen ble servert på tirsdag……og den stod heldigvis til forventningene. Det ble en liten norsk samling…. med oss og fire venner her hjemme i stua, og stemningen var til tider høy. Nå ble det jo slik at etter noen timer, meldte igjen sulten sin tilstedeværelse for enkelte i selskapet. Da er det veldig greit å ha taverna i nabolaget som har en meget lang åpningstid. Vi har vel bare sett den stengt når de er på ferie. Derfor litt over klokken to om natten….!!!….. ble det nattmat på Kokido. Etter en hyggelig og livat tirsdags kveld til langt på natt, så var onsdagen litt tung å komme over.
Her er Halvorsen godt i gang med å produsere noen liter fiskesuppe.
Verandaen vår er jo ikke akkurat spesielt bred og egner seg dårlig for store potteplanter. Vi tok et grep her om dagen og ga bort de som stod og kranglet med oss. Nå er de havnet på Therino, og vil sikkert få det bedre der, når de kommer rett i bakken. Når det gjelder Therino så er de i innspurten for å få alt klart til åpningen på lørdag, og da er vi der 🙂 Har allerede avtalt middag med et par gode venner 🙂 Et sikkert tegn på at det går mot sesong når Therino åpner!
Disse tre har flyttet ut.Aldri en tur innom Leo uten å få en liten raki.
Hvilke fantastiske farger vi kan oppleve her i Nea Chora.
Nå er påsken over for de fleste, og vi her på Kreta nå gått inn i uka som lader opp mot påskehelg. Det er ganske mange nordboere som har valgt å ta sin påskeferie her på øya, og de har nok ikke vært helt fornøyd med været. Varmen lar vente på seg i år…. og det kommer også jevnlig litt nedbør. Selv om det har vært mange turister her denne uken, så blir det nok enda flere i uken som kommer. I den greske påsken er det veldig mange på ferie her fra fastlandet, og de fleste kommer med bil. Altså en allerede presset parkering i gatene, på grunn av veiarbeid, blir enda verre!
Nå blomstrer det for fullt og disse er vakre. Vet ikke hva de heter men vi kaller dem for syriner siden de ligner litt.Denne vakre saken er også i full vigør nå.
Våre dager har i det siste vært spekket med mange hyggelige stunder. Det er flere norske i området nå (både “gamle” venner og nye bekjente), som vi har hatt gleden av å dele både mat, godt i glasset og gode samtaler med. Men, vi har også hatt mye moro med våre greske venner, eller kretere som det heter her, og ikke til å forglemme, mange andre også, hvor “ever the come from”. 😉
Syklene våre ute på tur i regnet, her har de fått besøk av en kamerat.Solnedgang, bestandig flott i Nea Chora.
Her en dag dro John Erik og Raymond ( en god venn av oss som er her på en ferietur med kona si), på fisketur, sammen med vår felles venn Lefteris. Faktisk så møtte vi Raymond og kona hans på Lefteris sin bursdag for noen år siden. Artig når grekere fører nordmenn sammen, og ikke minst når vi vi danner vennskap!
Kissamos by sett fra vår fiskeplass.Det er von i hengende snøre.Phalasarna er rett bak her.
Damene valgte å bli hjemme, de hadde ingen interesse av jakte den store fangsten 😉 Ferden gikk til fergekaien i Kissamos, hvor det sånn noenlunde dyp å fiske på, omtrent ti meter. Ellers i områdene rundt Chania er det veldig grunt og bare småfisk. Nå skal de sies, at vi på denne fisketuren, heller ikke fikk noe følelse av at det var fisk tilstede……. i det hele tatt. Raymond, var den heldige, som fikk vår ene fisk ……rett etter vi ankom. Uansett var det hyggelig med kaffe og sjokolade på brygga. Men, så snudde vinden…… og det ble litt utrivelig, du vet vi nordboere er litt følsomme på temperatursvingninger, så vi kjørte lettere forfrosne hjem.
Dagens fangst, ser ganske stor ut med ett par meter fiskestang mellom fisken og fiskeren.Her ligger alle fergene og venter på turistene.
Linda lå ikke på latsiden de timene John Erik var ute på fisketur, det ble vasket gulv og ryddet….og på grunn av tidligere erfaring fra disse fisketurene….også lagd en deilig kjøttgryte til kveldsmat. Hun hadde overhodet ingen tro på at fangsten skulle fylle magene våre….hahaha…!!!
Linda er klar med prepareringen …… og her er det i kok.
Vi har frekventert diverse ulike restauranter i Nea Chora de siste dagene, sammen med litt forskjellig klientell, men alt er bare hyggelig. Det blir slik at maten vi kjøper inn, ikke blir laget…….. men havner i fryseren. Vi kan leve med det, kjekt å ha noe i bakhånd 😉
Utsikten fra Danaos hvor vi pleier å drikke kaffe. Her er det le greit å sitte når de er litt kaldt og sur vind.Vi var ute med en venn for å spise lunsj på Kaiki, hvor dette bildet er tatt. Turen gikk videre til Danaos for kaffe og vi endte opp på Me Nou & Krasi for middag Ble en helaften, men tiden flyr i hyggelig selskap.
I går sto John Erik tidlig opp og tok turen til fiskehandleren rett oppe i gaten. Vi har invitert gode venner til fiskesuppe og hyggelig samvær nå i kveld. Så bar det rett på kjøkkenet for å preparere fisken, kuttet fine biter til suppa, og avkappet gikk rett til kraften (sammen med den “store” fisken fra fisketuren i Kissamos).
Her skal det kokes kraft til dagens middag.
Da dette var i havn sto Linda endelig opp for dagen, og vi gjorde i fellesskap ferdig handlelisten, slik at John Erik kunne utføre ukens innkjøp. Han var innom flere butikker, og handlet det meste på listen…..men, Linda var ikke helt fornøyd…..så da ble det en ny tur ut for siste rest…..!!
Da passet vi på å ta turen innom vår favoritt når det gjelder pizza, ” Amazing Pizza” som ligger i Doratsos, og fikk oss en nydelig pizza til lunsj. Han har også hatt stengt og renovert i vinter, men nå er det full fart igjen. Er vi sugene på pizza, da drar vi alltid hit.
Her får vi vår favoritt pizza … og mye annet også.
Kretahalvorsen ønsker alle en god påske, uansett hvordan været er der du holder til. Vår påske her på Kreta starter først når påsken er over oppe i nord. I den gresk ortodoks kirke kommer påsken litt senere enn “vår” påske, og er en ganske stor feiring hvor kirken er sentrum for begivenhetene.
Slike gråværsdager har vi hatt en del av i det siste.
Nå er det noen dager siden vi har lagt ut blogg, vi har fått besøk av gode venner fra Norge, og tiden strekker ikke til. Det er kjempehyggelig å få besøk … og vi bor jo også på hver vår kant i Norge, så det er liksom ikke bare å stikke innom der heller.
Trivelig sted for god mat.
Vi var alle samlet til middag på Angelo’s Restaurant for middag sammen med våre felles venner som driver Avalon Rock Pub i havnen. Det var Angelo som fikk bestemme menyen, og det er jo litt spennende….. da du ikke vet hva som kommer på bordet. Måltidet var helt fortreffelig, og som det er her i landet, mer enn nok.
Litt av hvert på bordet … og det var mer enn dette.Alltid kake, is og raki etter ett godt måltid hos Angelo.
Vår venn er også kronisk bitt av fotballinteresse, og følger noen lag meget tett, noe som medførte til et besøk på Gallini for en kamp….. og litt mat og drikke. Kampen var ikke all verden, men med god stemning og gode stoler, var opplevelsen enda bra, selv om det ble tap i matchen.
Vi fikk spesialbehandling, pannekake med is og jordbær etter middagen …… og når vi hadde tenkt å forlate stedet ramlet det ned en ny runde med drikke på huset. Det endte igjen med at vi ble de siste gjestene der.Ble en “pit stop” på hjemveien hoe The Bar, hyggelig sted med gode stoler …… og litt fornuftig reklame.
Det blir jo lett slik når det kommer venner og kjente hit, at det spises ute på restaurant. Likevel hadde vi kalkulert med pizza hjemme på søndagen. Nå ble det jo slik at denne dagen ble besatt med fotball, og middag på Gallini ……slik at vår søndagspizza måtte vente en dag til, og ble mandagspizza. Linda som er pizzakokk her i huset fikk sydd i sammen en god pizza etter mye om og men. Deigen nok hadde stått litt lenge og var ikke helt samarbeidsvillig … det kom noen gloser fra kjøkkenet, men hun fikk det til.
Søndagspizza på mandagen.Vår huseier lager egen granola … og alltid så mye at hun deler med oss.
John Erik har også fått investert i ny sykkel, så vår enkle mobilitet i byen er tilbake på normalen. Denne gang en sykkel også med skjermer, så han slipper å bli sprutet ned når det sykles på våte veier, som det i det siste har vært en del av! Så får vi håpe at vi slipper langfingrede personer…. og kan rulle rundt i byen i lang tid fremover 🙂
Halvorsen’s nye vidunder. Heretter skal det låses selv om vi egentlig har begge syklene bak låst dør.
Her en dag stod igjen “vår” lille søte pus på døren vår og mjauet. Da er det bare å lukke opp og slippe henne inn, gi henne mat og masse kos. Etter en stund finner hun seg vel til rette på yndlingsplassen hennes i sofaen, men hun vil helst ha selskap. Godhjertet som vi er får hun selvfølgelig viljen sin, og etter en stund slukner hun….. og sover gjerne i flere timer.
Pus har funnet yndlingsplassen sin.To stykker som har en siesta sammen i sofaen.
Det blir jo stadig til at vi må innom Jysk for et eller annet. Nå hadde vi bestilt oss et nytt bord for å ha på verandaen. Det kom også denne uken, flatpakket som vanlig. Men denne gangen ingen skruing … bare å folde ut og legge på bordplatene.
Flatpakket fra Jysk …… og passet helt supert på vår smale veranda.
De som har ferdes litt rundt i gamlebyen i Chania har sikkert truffet på han her. Et vandrende minimarked med solbriller, klokker, parfyme, sokker og mye annet. Veldig trivelig fyr som er lett å føre en samtale med. Vi spanderer ofte en kaffe på ham og har en god prat.
Alltid hyggelig å treffe ham … men nå begynner Linda å få mange nok solbriller.På vei til Jysk kom vi bak denne fine gamle transiten i rosa og turkis. På veien tilbake så vi at det faktisk var en “food truck”
Hei igjen alle sammen. Etter en langhelg i Heraklion hvor vi dro hjem til Chania, i fantastisk solskinn, og gradene steg jo nærmere vi kom byen vår. Det viste nesten 30 grader…. og nå trodde vi sommeren var kommet, men dessverre, det ble med denne ene dagen. Denne uken har vært preget av sterke vinder, riktignok en del sol, men temperaturene faller ganske kraftig på kvelden. Nå føles det litt dumt å sitte her å klage litt på været, når vi samtidig ser hvor ille det er i nord, snøskred og tap av menneskeliv, det er trist lesning.
Selv om solen stadig tittet frem var det best med bord inne denne dagen.
Vi har holdt oss mest hjemme denne uken, det frister ikke særlig å gå ut på kveldene ennå. Men, vi har hatt oss en tur til våre venner på Me Nou & Krasi for en deilig lunsj. Der har de nå startet sesongen, med å være åpne hver dag… helt frem til en eller annen gang ut på høsten. Dagen før hadde vi ukens eneste kveldstur til Gallini, en restaurant i havnen. Det var da vi fant ut at resten av kveldene denne uken….ja, de blir i heimen!! Vi ble realt kalde……! Der råket vi dessuten på en av de norske damene, som har hatt vinteropphold i Nea Chora, og hun skulle hjem neste dag med sesongens første direktefly til Norge .
Sjømatpasta på Gallini.
Så resten av denne uken har vi spist innenfor husets fire vegger. John Erik tok en tur og raidet fiskebutikken i nabolaget…. for ingredienser til suppe. Lager jo denne i Norge også, men utvalget er litt annerledes her. De rekene vi finner hos fiskehandleren i Norge, med skall og hoder, som er kokt i saltvann….de finner vi ikke her. Skall og hoder bruker vi normalt til å koke kraft til suppa, og slenger de pillede kroppene i når den er ferdig. Det løste seg likevel bra! Rå småreker til kraft, og store reker som ble marinert, og stekt, før de havnet i suppa. Brukte ellers lysing, som det er en del av havet her, og laks fra ukjent opprinnelsessted. Resultatet ble fantastisk, og vi hadde smakfull middag i to dager.
Alle ingrediensene fra havet til fiskesuppa.Kraften til suppa på gang.
Ofte er det gresk yoghurt til frokost her i huset. Halvorsen’s hjemmekokte eplemos er et selvskrevet tilbehør (eplemosen er presentert tidligere her på bloggen). Så drysser vi på kjerner av granateple, pluss litt nøtter. Granateple er jo et kapitel for seg selv når du skal ha ut alle de små “bombene”, uten å spre de rundt hele kjøkkenet, eller sprute ned alt rundt deg……. med knallrød farge….. når de eksploderer!! Så her kommer en aldri så liten instruksjon, og med litt trening, går det med omtrent ti minutter på ett eple. Ta bare et om gangen hvis du ikke trenger mye, de holder seg best inne i skallet sitt.
Trinn 1, skjær av toppen, bare gjennom skallet og riv det av.Trinn 2, skjær ned midt på skilleveggene i eple.Slik skal det se ut etter trinn 2.Trinn 3, brekk ut “båtene” og plukk av alle granatene, men bruk nennsom hånd.
Ellers har John Erik vært en tur innom VVS bransjen denne uken, og da gjelder det særlig S`en, som står for sanitærteknikk. Det har seg slik her nede, at på de fleste toaletter er det pneumatisk utløsning av vannet, og over tid svikter dette. Du trykker ned en sylinder, som løser ut vannet, og her er det tettet med fett. Etter en stund skyves dette ned, eller tørker ut, slik at luften lekker tilbake rundt stempelet. Da er det bare å åpne opp og få fettet på plass, og da fungerer det igjen … og har du ikke fett, ja, så fungerer det også med olivenolje….
Her er kranglefanten.Her er luftsylinderen demontert.Alt fettet som skal tette er skjøvet bort, bare å ta en q-tips ,og få det opp langs siden igjen.Her er rakkeren klar til montering igjen.
Det har også vært en kjip og irriterende hendelse for oss rett før vi reiste til Heraklion forrige helg. Sykkelen til John Erik er blitt stjålet fra trappeoppgangen i blokken vår. Det er jo ikke noe å gråte over, borte er borte. Sykkelen var ikke låst, men døren inn skal være låst……noe som den tydeligvis ikke har vært. Vel, da er det bare å ta en tur og handle en ny.
En liten artig historie helt på tampen av bloggen:
I nevnte trappeoppgang henger det stadig lapper og beskjeder, særlig fra eier av bygget. De handler stort sett om fellesutgifter, som deles på oss bor her. Noen ganger blir det også gitt ulike beskjeder av ymse slag. Som regel kommer huseier og informerer oss om dette, så oftest “henger vi med i svingene” på hva som rører seg på veggen der…
Denne uken kom det derimot opp en lapp vi ikke helt fikk tak i meningen på…..Og da gjør vi som vi bruker å gjøre, tar et foto….og sender det til vår egen “private tolk”…… vår gode venninne Nicola 🙂 Bildet under ble sendt til henne fra Linda… Med spørsmålet: “Can you translate? Found it in our building entrance.”
Det tar ikke mange minuttene før svar kommer: “Whoever took the bowl with the socks. Please bring it back” …..etterfulgt av et av Nicola sine latteremoji …………. Okay, så tydeligvis ikke bare vi som hadde “mistet” ting i oppgangen den senere tid da!!!
Dette opplyser Linda om i neste melding: “John`s bicycle stolen last week” etterfulgt av tristemoji . Svaret som kommer sporenstreks tilbake: “Oh no, but at least he still has his socks”…..og masse smilefjes….. Så moralen er: Det er alltid noe å være glad for 🙂
Ha en strålende lørdag alle sammen 🙂
Og en blomst til ære for den bortkomne sykkel med en liten pus i bakgrunn.
Fjellene var hvite i Heraklion også … disse ser ikke vi fra vår leilighet i Chania.
Nå har vi hatt våre første dager i Heraklion, en spennende by som vi sikkert vil besøke ved en senere anledning, og nasjonaldagsfeiring var grunnen til denne turen….. noe vi selvfølgelig også kunne opplevd hjemme i Chania. Siden vi aldri hadde vært i denne byen, og kom med bil, var vi litt usikre på parkeringsmulighetene, og kikket etter hotell med parkering.
Et av mange vakre hus i Heraklion ….… og det blomstret over alt.Byen er også full av fantastiske veggmalerier.
Det ble søkt litt rundt på nett og vi fant et hotell, Castello City Hotel, med gratis parkering, skapelig pris og ikke minst … en restaurant på taket med fantastisk utsikt. Riktignok omtrent en kvarters spasertur inn til gamlebyen. Vi så for oss fine ettermiddager på taket med utsikt alle veier, noe godt i glasset og skrive litt blogg. Slik ble det ikke, alt som vi leste om på nettet stemte ikke, bortsett fra parkeringen. Det som var selve årsaken til valget av dette av dette hotellet, takrestauranten, var kun åpen ett par timer til frokostservering … som John Erik testet en gang og var fornøyd med det. Rommet vi fikk var betydelig mindre enn det vi hadde booket på nett, og balkongen var uten møbler.
Utsikten fra takterrassen er det ingen ting å si på … men det hjelper lite at hoteller skryter av dette…. når det ikke er åpent.Denne veien ruslet vi inn til sentrum.
Det de skrøt av på nett som baderomsartikler og hårføner var også kritikkverdig … det manglet mye, og hårføneren var kaputt. Renholdet der kan vi heller ikke skryte av, mistenker at de tok håndklær opp fra gulvet og brettet dem…!!!:::. så det skulle se ut som de var byttet. Balkongen var også et kapittel for seg selv, det var nesten som å bo i en jungel, bladene fra palmene på utsiden hang inn over rekkverket med fri adgang for alle slags kryp … og det var vel heller ikke kostet der ute på flere uker.
Alt i alt, ett mislykket hotellopphold, men det ble til gjengjeld mange flere timer i byen. Vi klagde på flere av de tingene som er nevnt over, også flere ganger, men ingen respons å spore … og vi fikk heller ikke byttet rom. Det som står på nett, og alt det flotte vi ble fortalt da vi sjekket inn, som åpningstider i takrestauranten og romservice for eksempel, var kun eventyr. Så hvis noen tenker på å bruke dette hotellet, skygg unna, eventyr er for barn og ikke voksne som betaler for sine opplevelser. Castello City Hotel er ikke et sted du vil trives på. De lokale vi snakket med bekreftet opplevelsene våre som velkjente…..
Men vi hadde minibar rett ved hotellet med ganske seige åpningstider … og veldig hyggelige ansatte. Recital Cafe Bar er et uformelt sted å slå seg ned på … og du behøver ikke gå hjem før ute på morgenkvisten.Serveringen her var helt upåklagelig til skaplige priser.
Siden vi bodde slik vi gjorde fikk vi anledning til å spasere i mange gater, og finne steder, som vi helt sikker ikke ville opplevd hvis vi hadde bodd i sentrum. Litt etterlengtet trim ble det jo også…. siden vi kun brukte apostlenes hester på vårt besøk i byen, noe som kjentes i leggene etter noen dager.
Olive Tree restaurant hvor vi tilbrakte flere timer på lørdagen. Vet ikke om det er et oliven tre vi ser, men ble litt fascinert av strømopplegget.Her slo vi oss ned for å hvile føttene, solgte bare cider og øl, pluss burgermat. Her dukket igjen Solo ølet opp fra øyas “norske” bryggeri.Fifty, en litt overpriset restaurant midt i byen …… som to glade typer brukte for å kontrollere væskebalansen.Denne søte lille kirken, med navnet Ιερός ναός Αγίας Παρασκευής, dukket opp midt mellom boligblokkene litt avsides i byen.
Etter snarveien til Linda på vår første tur inn til sentrum, hvor vi også dumpet over flere flotte steder, fulgte vi nå hovedgaten rett frem som endte opp midt bykjernen, med alle barene og spisestedene. Mangfoldet av utesteder var enormt, og selv om ikke alle var åpne, så var det nok å velge i. På alle de stedene vi var innom var det hyggelig, og servicen helt grei, vi liker oss også best på litt “relaxe” steder med god utsikt til folkelivet … og slike var det mange av.
Dette stedet, Μαύρος Κάτης, besøkte vi ett par ganger og vil nok komme tilbake neste gang vi er i denne byen. Her er det en matservering og en bar på samme stedet og de samme bordene. Da det også praktiseres sånt lappesystem som man ma krysse av for hvilken mat man vil ha … og alt er på gresk … kan det nok virke forvirrende for noen.Et litt spesielt sted, Doukas Art, som vi ramlet innom på vår vei. Litt tidlig for mat men en herlig plass ta en liten en …… og interiøret her er litt artig. Driveren her hadde, for en del år siden, syklet aktivt … men Tour de France lå visst for høyt for hans nivå.Det var ikke bare inne det var mye å kaste øynene på, som ellers i byen var det nok av veggpryd her også.
Avreisen vår fra hotellet ble forholdsvis tidlig mandag morgen, i et flott vær, på den varmeste dagen til nå. Vi var jo på tur….. så i rolig tempo satte vi kursen mot Chania. Frokosten på hotellet skippet vi, regnet med at dette ville løse seg underveis. Vi valgte en annen vei ut av byen, gjennom Gazi, for å se litt mer, og finne ut hvordan det var å kjøre her.
På vei gjennom Gazi.Slike feriesteder som klorte seg fast i fjellsidene, møtte vi mange av langs veien.
Vi kom oss helt til Rethymno før vi stoppet for en matbit. Her hadde John Erik tidligere sett en restaurant som han ønsket å besøke … og nå var det jo ideelt, da den ligger tett på National Road. Det var fremdeles noen minutter til klokken tolv, når stedet åpner, og som for øvrig heter Taverna Zisis, brukte vi tiden til å sitte i solen og slappe av. Vi var de første gjestene denne dagen, og fikk fort en anelse av at vi var på rett plass. Etter kort tid begynte det å renne inn folk for å hente “take away” … det så ut som de lunsjet hele nabolaget…….. da den ene bilen etter den andre stoppet her og hentet sine poser.
Brunsjen er fortært og vi er klare for siste etappe.Sikkert et kjent sted for mange.
Gode og mette satte vi oss i Picasso’n og kjørte strake veien hjem, samtidig som vi fulgte med på temperaturmålingen i bilen, som nå hadde satt kursen mot 30 grader … det virket som sommeren hadde kommet 🙂
Her nærmer vi oss Chania og temperaturen har steget hele veien fra Heraklion.
Passerte dette stilige dekorerte huset på vår vei til Eleftherias Square.
I år hadde vi bestemt oss for å få med paraden på Hallas sin nasjonaldag. Vi har jo en stygg uvane med å misse på slike planer, men denne gang var vi fast bestemt på å klare det. På grunn av pandemien har det vært store restriksjoner rundt ulike parader de siste årene, og forventingene til nasjonaldagen i år har vært stor. Vi bestemte oss for å oppleve denne dagen dagen i Heraklion, Kretas største by.
Måtte ha oss ei kaffepause på vår ferd … det var også her på Hub cafe+lounge vi fant ut hvor markeringen foregikk.
Dagen feires årlig den 25. mars. Hellas har to nasjonaldager og den andre er 28. oktober og kalles Oxidagen som vi allerede har skrevet om her på bloggen. Nasjonaldagen den 25. mars er den viktigste av disse dagene og har sitt utspring i den dagen frigjøringskampen fra det Ottomanske riket, Hellas var for øvrig den første nasjon som klarte å bryte ut av denne okkupasjonen. For dem som ønsker å oppdatere seg på denne kampen kan lese denne: https://no.wikipedia.org/wiki/Den_greske_selvstendighetskrigen Den er litt lang med med mye interessant informasjon og hvis lenken ikke er aktiv er det bare å kopier og lime inn i søkefeltet på en eller annen søkemotor.
Masse folk og litt som vår egen nasjonaldagsfeiring …… og folk hadde stilt seg tidlig opp langs ruten.Først i paraden mønstret redningsmannskapene …… fulgt av mange skoler og foreninger og slikt …… og de små var også med.
Omsider hadde vi klart å finne ut hvor det viktigste arrangementet med taler og paroler skulle være. Så vi vandret mot Eleftherias Square der de nok hadde vært i gang en god stund før vi ankom. At vi misset talerne gjorde i å for seg ingenting, vi hadde jo ikke forstått noe særlig uansett. Men, det vi skjønte var at alle ofrene fra den tragiske togulykken ble minnet. På torget her er det også kransenedleggelse ved statuen av den ukjente soldat, for å ære dem som ga sitt liv til kampen for friheten.
Militære og korps ved den ukjente soldats …… hvor også mange alvorlige ansikter var å se når navnene på de omkomne etter togulykken ble lest opp.
Etter å ha valset rundt i folkemassen en stund for å forsøke å se paraden … som bare var mulig for John Erik…. siden Linda var alt for kort til å se noe, og for gammel til å sitte på skuldrene … ruslet vi av sted for å finne oss en plass å slå oss ned. Vi fant et sted med mange ledige plasser og fikk litt gyros, og noe leskende. Gyrosen var knallgod og stedet, Χόβολη som det het, var visst veldig populært … vi hadde ikke sittet særlig lenge før stedet var fylt opp med lokale folk som hogg innpå gyros og andre godsaker.
Ser ut som de var vel forberedt på at det skal bli mange munner å mette.Vi fikk jo testet en gyros her … og den kan anbefales.
Nå hadde vi fått de bildene vi ønsket, og fått ut noen videoer på Kretahalvorsen sin facebook, så nå var det bare sette kursen mot nye ukjente mål.
Da la vi i vei mot Heraklion med Picasso’n, som hadde fått noen regnbyger de siste dagene, og var rimelig nedstøvet … så første stopp før vi kom ut av Chania var på en bensinstasjon, så vi kunne få vasket vinduene for å få noenlunde bra bilder. Når det var gjort la vi i vei på National Road mot Rethymno. Vi har flere ganger kjørt denne strekningen, men aldri lengre enn Rethymno … i går skulle vi utforske verden videre.
Nå er vi i fint driv mot Rethymno og håper at disse mørke skyer lar oss kjøre i fred videre.
Lite ante vi om hvordan det var å kjøre mellom Rethymno og Heraklion … sånn som vi hadde sett på google maps så fulgte den kysten. Vi fikk en stor overraskelse da det viste seg at selv om veien var kystnær, så måtte vi over flere ganske høye fjell … og ikke nok med det … store deler av disse passasjene var det utbedring av veien … tydeligvis for å minske faren for steinras … betryggende men egentlig ikke noe som førte til at vi følte oss noe sikrere.
Hadde egentlig aldri trodd at veien til Heraklion skulle gå over flere fjelltopper ..… men vi kan jo ikke annet enn å klandre os selv for vår uvitenhet ….… vi burde selvfølgelig være klar over hva som var på gang langs denne strekningen.Men innimellom var helt topp ….… og av og til fikk Picasso’n lufta seg litt
Vi ankom Heraklion i god tid før innsjekk, og fant oss en grei plass å ta en liten stopp, det var høyst påkrevende med en kaffe… og ikke minst et toalettbesøk! Stedet vi havnet på var veldig hyggelig og ikke minst, enkelt å parkere … noe som er en real utfordring i Heraklion by.
Her ser vi målet vårt…. Heraklion.Halvorsen vei mot bilen etter en aldri så liten kaffepause på Ruby Coffee & Snack, rett før i kastet oss in i trafikken mot hotellet vårt.
Etter å endelig ha fått i oss litt kaffe satte vi kursen mot hotellet … det var rimelig enkelt … rett frem. Det som ikke var enkelt var å finne et eller annet sted ved hotellet å parkere. Da John Erik ble lei av å rotere rundt hotellet….. ble det bråstopp i et fotgjengerfelt rett på utsiden av inngangsdøren til hotellet. Selv om det sikkert var veldig ulovlig … ja det fungerte greit.
Måtte bare ta en “spansk”, og kanskje svar belte i parkering, for å nå vårt hotell.
Da Picasso’n hadde kommet seg i et parkeringshus, og vi var installert på rommet, som vi var litt misfornøyde med, var det på tide å rusle mot byen. Etter ett par ouzoer, og noen bortforklaringer fra resepsjon på hotellet spaserte vi mot gamlebyen. Linda hadde sett seg ut et mål, Morosini Fountain. Vi hadde jo selvfølgelig ruten på google … men en aldri så liten snarvei er jo så lurt. Skal sies at vi er blitt ganske kjent i nærområdene der folk flest bor. Noen snarvei var det absolutt ikke, men vi lærte oss litt om Heraklion by.
En ting skal sies om Heraklion …… vi har aldri sett så mange gatekunstverk på et sted som her ….… i alle slags form og farge …… til det avanserte og det helt enkle ….… motivene er helt fantastiske, og det finnes mange flere enn de vi har eksponert her på bloggen.
Det aller beste ved vår villfarelse var at vi helt uten den minste tro på at det fantes noen steder i dette området, plutselig tråkket inn på et lite torg, med en ganske lokal taverne … eller cafe … kanskje bar. Men du fikk det meste der, og i sommervarmen vil vi tilbake hit. Stedet heter Lakkos, og ligger i et område med utrolig mye fin gatekunst. Dette område er verdt å besøke enten du liker malerier på husvegger, eller ikke, … området har sjarm. Og noe som gjorde oss veldig glade var at de kun serverte øl fra Solo bryggeri. Det er sikkert ikke alle som kjenner til, men han som driver dette bryggeriet er norsk … og er samme person som en gang startet bryggeriet Den Nagene Ø. Han utfolder seg i dag på Kreta, med noen fantastiske gode smaker på ølet som produseres i Heraklion.
Dette torget er vi helt sikre på at vi vil komme tilbake til …… og vi gleder oss til den lokale atmosfæren vi vil bli en del av.
Etter å ha konfrontert google maps igjen, kom vi oss i riktig retning mot denne fontenen som var vårt mål. Dessverre hadde vi lagt inn feil fontene, men vi begynte å nærme oss målet. Etter litt virring så vi plutselig disse flotte løvehoder som skulle spy ut vann ,,, nok noe som visstnok har skjedd flere hundre år. Vel, vi ble ikke særlig imponerte siden fontenen var helt død.
Vi fant omsider denne fontenen … uten at vi ble kjempe imponerte … sikkert bedre med vann……..Når vi ble litt lei av den tørrlagte fontenen, fant vi andre plasser på torget … som passet på at vi holdt varmen. Vi slo oss til ro hos Hub cafe+lounge, utrolig hyggelige og ikkr minst … varme som holt deg sittende.,
Men vi greide oss bra selv… om en og annen skuffelse kom i vår vei … det er jo ikke gamle mursteiner som gjør oss glade. Nei, vi er mest opptatt av å treffe nye hyggelige mennesker … noe vi også har gjorde i går. Uten å nevne noen spesiell … så er det bare å si, vi kommer tilbake.
vi måtte jo ha oss noe føde før kvelden ble for gammel … og etter litt søk på nettet… fant vi opp en interessant plass. Μαύρος Κάτης, eller svarte katten som den heter … et utrolig sted som er en samlingsplass for lokale med god mat og drikke …. og det er enket å ramle inn i miljøet..John Erik nyter av maten fra Μαύρος Κάτης.Denne vakre portalen må vi igjennom for å innta gamlebyen.
Linda takker så mye for alle de fine meldinger dere ga på forrige blogginnlegg, som handlet om den “korte” turen til frisøren 😉 Sånn er det ofte her i byen, ting tar tid…og i dette tilfellet var heldigvis frisøren opptatt av å være grundig, nøye og at resultatet skulle bli supert 🙂 Det handlet om en god opplevelse og et fint sluttresultat…..ikke bare for Linda, men også de andre kundene ble det brukt mye tid på!
… Linda er også veldig fornøyd med resultatet. Foruten at Linda gikk rundt og var lykkelig over sin nye frisyre brukte vi stort sett gårsdagen til husvask … som nå var påkrevd!!!! Det er ganske mye støv i luften her, og det har jo ikke akkurat hjulpet på med dagevis med sand fra Sahara……og åpne verandadører og vinduer.
Linda fant seg en ny yndlingskopp på Simple City.Disse trekker ut fuktighet i våre klesskap … dette er kun på en og en halv måned.
Vi dro i gang fra morgenen av, og samtidig har våre kjære vaskemaskin jobbet trofast gjennom hele dagen … vi må jo holde ett visst strømforbruk…… siden strømregningen vi fikk her om dagen var på hele åtte euro! Vi har fått vasket både høyt og lavt, så nå er vi fornøyde og kan med god samvittighet ta oss en tur til Heraklion i noen dager, og komme hjem igjen til et rent hus. Alltid herlig å komme hjem til et rent hus 🙂
Bøtteballetten er i fullt driv.Linda jobber i lavlandet …… mens John Erik må opp i høyden.Skinnende rent som en hvit tornado har feid over gulvet.Soverommet røyk med i samme sjauen … nå er det bare å rulle seg rundt i rent sengetøy … når trettheten tar overhånd etter en aktiv dag.
John Erik måtte en liten tur ut for å handle … noe som ble samkjørt med Linda’s vask av gulvet. Det har seg slik at det er gå forbud i huset mens gulvene tørker, og et ganske strikt regime på hvor man får oppholde seg … da er det like greit å ikke være i heimen!!
For å ikke fly i veien tok John Erik en øl, det ble to (siden det ble spandert en fra eieren av baren), på Imperial. Han følte det var riktig bruk av tiden istedenfor å se på gulvet tørke. Sykkelen står tålmodig og venter rett på utsiden av døren!Gateprosjektene rundt oss går fremover … blir nok fint når de en gang blir ferdige.
Vi fikk også en del sitroner for noen dager siden … og hva gjør man med en bråte med sitroner? Vi spekulerte veldig, men så kom Linda over en ide på nettet, syltete sitroner som brukes i middagsretter. Det ville vi prøve, men trengte noen egnede glass … så etter å ha sømfart flere av våre større matbutikker…. endte vi med en tur til Simple City. Der har de det meste til kjøkken, møbler til hus og hage … pluss masse annet, særlig etter Linda sine utsagn, mye nydelig interiørdekor! I vår leilighet kommer stort sett det meste fra Jysk og Simple City….
Linda vasker sitroner … økologiske som vi har fått av en god venn.Her er alt som skal opp i glasset sammen med sitronene … chili, korianderfrø, kanelstenger, laurbærblad og salt. Saltet fikk vi av naboen vår for en stund siden. Salt de selv har “plukket”.Det er nå bare og vente en måneds tid….så kan skallet brukes i diverse matretter. I kjøleskap holder dette seg i rundt 6 måneder.
Nå er det bare for oss komme av sted med Picasso’n i retning Heraklion. Det er nemlig nasjonaldag i Hellas til lørdagen, og det har vi tenkt å oppleve i hovedstaden på Kreta. Vi gleder oss, og vil dele dette også med dere som leser, og vi håper dere vil få en følelse av å være tilstede.
Etter å ha vært på åpningsdagen for Me Nou & Krasi har denne uken vært forholdsvis rolig, været nå med mye skyer og en og annen regnbyge, gjør at det lett blir mye tid i heimen … temperaturene lar også noe vente på seg. Vi har dog vært litt aktive … det er jo stadig noen katter i Platanias som skal til byen og gjøre seg av med sine edlere deler, så også denne uken. Da blir det henting den ene dagen, og ut igjen dagen etter, og siden kattestasjonen er nær Therino….. så må vi en tur nedom, og sjekke hvordan det går med klargjøringen til sesongstart. På Therino planlegges det å åpne 15. april, samme dagen som flere av hotellene også vil motta gjester.
Her tilbrakte Linda hele tirsdags ettermiddag.
Men det har vært en happening denne uken, Linda har vært hos frisøren. Denne gangen ble en frisør i nabolaget vårt testet ut, og resultatet ble veldig bra. Linda har alltid sagt at det må være en frisør hun kan kommunisere med … ja vel, prinsipper er for å brytes. Denne frisøren pratet gresk og tysk, noe Linda mestrer dårlig selv om hun er halvt tysk, og gresken er ennå på et minimum. Nå hadde det seg slik at en nyervervet venn her i byen, forøvrig norsk, viste seg å kunne litt tysk….. samtidig som hun også trengte en stuss på håret. Så duoen la i vei til timeavtale klokken tre….. med noen sommerfugler i maven … hvordan ville dette ende?
Linda koste seg tross en smule “lost in translation”.Det ble noen selfiee underveis …… for å dokumentere opplevelsen …… og noen av operasjonene hun måtte igjennom.
Nå skal det sies … det var lang vei til enden her … ferdig først klokken åtte, altså fem timer hos frisøren, og hun skulle jo heller ikke ha noen brudefrisyre!! Frisøren var misfornøyd med den fargen Linda hadde fått sist hun var hos frisøren, så ny farge måtte til, og noe striper måtte også på plass. Alt dette tar jo litt tid men med en hyggelig stemning, som det jo er her nede, gikk det jo greit selv om sulten begynte å trenge seg på. En annen ting som var en ny opplevelse hos frisøren var serveringen, alle spør om du vil ha kaffe … og vips så står det en moped der med kaffe. Nei, ikke i denne salongen, her ble det servert raki … en god raki laget av hennes far.
Resultatet ble veldig bra selv om frisøren ikke var helt fornøyd med den mørke fargen Linda hadde, som hun gjerne ville hatt bort.Så Linda er nok tilbake her i mai for enda en justering.Det fjonge resultatet som Linda er meget fornøyd med.
John Erik kom en tur innom for å sjekke status når han regnet med at det nærmet seg slutten. Der tok han grundig feil, det var enda et par timer igjen til hele seansen var over. Da det hele endelig var over, trengte vi virkelig mat alle sammen. Nå var vi jo allerede nesten i sentrum så vi ruslet ned til havnen for å spise på Gallini, hvor vi alle tre er godt kjent … og ikke minst, de har varme i restauranten. Etter å ha tilfredsstilt våre utsultete kropper tuslet vi bort for å hilse på hos Avalon. Det var en litt merkelig stemning, nesten trolsk, i havnen denne kvelden. Så og si folketomt, noe lett regn og fullstendig vindstille. Det var faktisk så lite folk ute at de aller fleste stedene valgte å stenge tidlig denne kvelden, godt for oss som kom oss hjem i tide.
Etter at vi var kommet oss i hus satt det en liten pus og mjauet utenfor døren vår og ønsket litt kos.Etterpå kveilet hun seg i sofaen og sluknet. Vi hadde ikke hjerte til å kaste henne ut så hun fikk sove noen timer … og det ble ganske sent før vi kom oss i seng.
