Kretahalvorsen

På mandagen dro vi igjen på en roadtrip sammen med et par venner. For oss var vi på kjente veier, men de andre to hadde hadde aldri vært i disse områdene, og vi ønsket å vise dem mer av denne vakre øyen. Turen vår startet i Platanias hvor vi plukket opp en søt liten katt som skulle til veterinæren og få vaksiner og slikt for å kunne reise ut i den store verden. Denne lille snille skapningen skal nemlig over Atlanteren og til Amerika, selv om den nok ikke er klar over det selv. Likte ikke å bli plassert i katteburet, men det må den nok venne seg til i løpet av de nærmeste dagene. Historien om denne lille søte katten er som følger at moren er drept av en bil og en amerikansk turist så dette. Denne turisten, en dame fra Philadelphia, har adoptert denne lille katten, og tar på seg alle utgifter, med karantene i to måneder, og får henne over dammen til sitt hjem, og det gode liv 🙂

Når katten var avlevert hos veterinæren måtte vi en rask tur opp i vår nye leilighet og vise den frem for våre venner, Siv og Robban. Siv hadde vært her tidligere, men Robban, eller svensken som vi kaller ham, måtte få se stasen og oppleve utsikten før han drar igjen på onsdag. “jag blir lite avundsjuk” var hans kommentar etter å ha sett hvilken utsikt vi kommer til å få.

Første del av turen frem til Vryses ser vi på som en transportetappe, kun stopp for å fylle diesel og vaske frontruten … ble også en kort stopp for å bunkre litt kaffe. Målet vårt var å bringe våre passasjerer over det som trolig er den høyest liggende veien på Kreta, vi er oppe på nesten 1100 meter. Men før det ville det bli en del stopp og første var her i Vryses. Her ligger det som etter sigende skal være Kreta’s eldste bro, som skal være 3000 år gammel. Her ble det en røykepause i skyggen av ett tre, og en del fotografering ble utført før vi satte kursen mot Askifou og opp i høyden.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Rett før Askifou platået ligger det noen eldgamle steinhus, Koumos in Xylodema, ganske nær veien. Vi stoppet, men for å komme dit hadde vært best å være en geit … det var bratt og ulendt. Så det ble et bilde nede fra veien, men det er bare å søke opp på google maps så ligger det flere bilder der. Vi vet ikke så veldig mye om dette stedet, men har lest et sted at dette har blitt brukt av pilgrimer som overnattings plass en eller annen gang for lenge siden.

Etter stoppen oppe i steinrøysa rullet vi ett par hundre meter ned til tavernaen nedenfor, Ταβέρνα-Ξενώνες Πανόραμα Ασκύφου, for en aldri så liten styrketår, før vi skulle begi oss på klatringen opp fjellsiden. Vi satt der og så på skyene som omslynget fjelltoppene og undret om det ville være noe utsikt i det hele tatt. Vi hadde sett oss ut et mål på andre siden av fjellene for lunsj så det var bare og legge i vei og håpe på det beste.

Det første som møtte oss når vi svingte inn på veien over fjellet var en advarsel om veiarbeid … det stod jo ikke at veien var stengt, så vi begynte på stigningen. Det var tydelig spor etter graving langs veien, men vi måtte langt opp før vi møtte noe aktivitet. Noen gravemaskiner, lastebiler og grushauger lå i veien, men det var mulig å komme forbi. Etter litt kjøring ble det bom stopp, veien var sperret av svære lastebiler med asfalt. Ingen mennesker å se så vi sendte svensken ut i regneværet for å se om det fantes noen til å flytte disse truckene, eller om de var reist for lunsj … det var jo denne tiden på dagen. Det ordnet seg, sjåførene kom og flyttet på asfalten og vi kom forbi. Heldigvis var svensken vår så lur at han gikk forbi og agerte trafikkvakt. Ikke en bil hadde vi møtt, men jammen kom det ikke en leiebil motsatt vei akkurat her … og vi møtte ingen etterpå heller.

Det ble noen stopp for å ta litt bilder og ikke minst fotografere noen enorme og fascinerende blomster vi ikke hadde sett før. Disse blomstene ble behørig foreviget, og vi alle undret på hva de heter, og de så faktisk ut som de var kjøttetende … men de beit ikke etter oss. Oppe i høyden skallet vi nesten inn i skydekket men utsikten var fremdeles god og det var enkelt å suge inn inntrykket av den voldsomme naturen som er i dette området. Har dere leiebil så kjør over her, men kjør forsiktig … det er langt ned.

Vi rullet nå nedover i fjellsiden og begynte å nærme oss litt mer befolkete områder, gjennom noen mindre landsbyer før vi tok en stopp på torvet i Argiroupoli, hvor for øvrig vår huseier kommer fra. En fin liten landsby med mye vann, her finnes en stor attraksjon for turister, Καταρράκτες Αργυρουπόλεως eller vannfallene i Argiroupoli. Vi skippet disse, og satte nesen mot tavernaen vi hadde som mål, og bare var noen få minutter unna.

Ved den lille landsbyen Episkopi ligger taverna Garden Arkoudainas, et sted vel verdt å besøke hvis du skulle være i nærheten. Her har de ingen meny, men en av driverne tar seg tid til å sitte samme med gjestene, og fortelle hva de har denne dagen. Vi hadde vært der en gang tidligere og ble faktisk kjent igjen … vi ble fortalt at vi bodde i Chania. Kanskje vi er noen raringer som alle husker, men uansett veldig hyggelig. Vi hørte hva som var denne dagen og lot verten selv bestemme hva vi skulle få og spise. Litt spennende var det, men det skal sies at det var mat nok … og heller ikke særlig kostbart. En ting skal man være obs på her, er du allergisk mot katt kan det bli litt plagsomt … for dem er det mange av.

Fra tavernaen kjørte vi ned mot den gamle veien til Chania, forbi Georgioupoli og gjennom Vryses, før vi stoppet i Stilos for en lite rast. Det er også her de tapper Samariavann, som nok er kjent for de feste her på øya. Dette er også en koselig landsby, som bare ligger få minutters kjøring fra Kalyves.

Nå la vi i vei retning Aptera, men svingte av mot Malaxa før vi kom så langt. Her kjører vi i et vakkert landskap over fjellene bak Chania, og gjennom denne lille landsbyen før vi kommer ut på kanten, og har den utsikten over hele Chaniakysten. Dessverre var det denne dagen litt disig, men ikke mer enn at vi fikk noen flotte bilder … og disen gjorde de enda mer fantastiske med solen i bakgrunn. Forsidebilde er tatt her.

Nå var det bare å komme oss ned fjellsiden, la turen gjennom Mournies og mot Agia Marina, med en aldri så liten stopp på Alfa Vita, eller AB som det står på utsiden, slik at Siv kunne få handlet litt. Fin tur som vi brukte det meste av dagen på.

Etter tre dager uten vann på dagtid tok John Erik ansvar tidlig torsdags morgen … oppvasken ble unnagjort selv om det bare var noe småtteri, og vann ble lagret i bøtter og spann. Med kun sminkeservietter til morgenstellet hadde vi nå sikret litt komfort. Men det gikk jo som det pleier når man har gjort sine forberedelser… og er rustet til det som man tror vil skje … ingenting skjedde….!!…. og vannet vårt har fungert siden. Det er bare å konstatere, livet er egentlig ganske plundrete uten vann.

Selv om det har gått på bekostning av vanntilførselen vår, er det greit å se at det er aktivitet i gaten, og at den bare ikke ligger der som en ørken. Det veiarbeidet går ikke fort, og skaper mye frustrasjon og irritasjon blant beboerne i området. Dette er tross alt hovedveien ned til Nea Chora, og har nå vært stengt i månedsvis uten synlig progress.

Ellers på torsdagen stod bilvask på programmet, og en tur til Therino hvor en venn av oss skulle spille på kvelden. På denne tiden av året blir bilen fort ekstremt grisete her vi bor nå. Disse svære trærne, som man ofte blir tvunget til å parkere under, slipper fra seg mye dritt … og ispedd litt regn……ja, så blir dette ikke pent.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vi hadde avtalt middag på Therino sånn i syv tiden sammen med noen venner. Vi bestiller alltid bord på kvelden…. for det pleier å bli fullt, noe det selvfølgelig ble denne gangen også. Når det er lokale musikere som spiller et sted, så kommer det også ofte noen ekstra som er venner av de som spiller. Stemningen på restauranten ble god, og enda bedre da Siv og Linda dro i gang dansingen. Ligger noen filmsnutter på vår FB av den livlige utfoldelsen. John Erik hadde tatt ansvar denne kvelden og var sjåfør….. vi hadde tenkt at det ikke skulle bli så sent…… siden det var planlagt en kjøretur neste dag. Det gikk jo som det vanligvis gjør når men er på Therino om kvelden…. timene går, og da vi dro hjemover et stykke etter midnatt, var frykten stor for at parkerings mulighetene var små. Denne frykten var helt berettiget, det ble en passe spasertur til vårt hjem. Da begynte vi å glede oss enda mer til vår nye bolig … der har vi egen parkeringsplass.

Dagen for kjøreturen viste seg som en perfekt turdag, sol og varmt … egentlig ikke så overraskende. Det er en rute som vi ofte kjører for vise folk hva som er helt innat kysten, og runden tar noen timer med lunsj og kaffepauser. Ferden går opp Therisio ravinen, og videre enten til Zourva eller Drakona. Denne dagen gikk turen mot Zourva og vi siktet oss inn på lunsj på Rizina Taverne.

Passasjerene våre ble plukket opp i Agia Marina, og før ravinen tok vi turen gjennom Galatas, hvor vi jo også har bodd. Etter å ha tatt ferden i ravinen stopper vi bestandig for kaffe i Therisio … og litt fotografering….. før vi drar fra de dype daler og opp på fjellet. Det er strekninger her som nok vil pirre høydeskrekken for mange og enhver, men det tilbys mye flott utsikt. Ikke så mye bilder her fra nå, men det ligger bilder fra denne strekningen på tidligere blogger.

Tavernaen Rizina er et fantastisk sted med flott utsikt…. og det beste av alt, veldig god tradisjonell og hjemmelaget mat. Vi har vært der noen ganger nå, og det er alltid hyggelig å komme tilbake hit. Denne gangen var vi før tavernaen hadde fått alt de trengte til dagens servering, må bare spise av det de har, og det går jo greit. Denne dagen hadde de ennå ikke fått sin levering av egg, så da ble det heller ikke omelett. Men du verden, hjemmelagde kalitsona og en pai med diverse urter, lokale pølser og en langtidskokt gryte på svinebog. Herlig mat i idylliske omgivelse og hyggelig betjening … kan det bli bedre?

Etter lunsj ble det å kaste seg utfor fjellsiden ned mot Meskla hvor det igjen ble en stopp for våre medbrakte fotografer. Vi hadde egentlig tenkt å kjøre gamleveien videre ned mot kysten, men det lot seg ikke gjøre. Her var det nemlig asfaltering på gang og ufremkommelig. Da gleder vi oss til neste gang vi skal kjøre der…… for den veien var stedvis som å kjøre i et grustak.

En siste stopp på turen ble lagt til Drakiana, ved siden elven som renner ut i Platanias. Her er det helt fantastisk å sitte i skyggen av de store trærne og nyte litt godt å drikke, mens fuglene synger, og vannet sildrer forbi. Etter å ha slappet av en stund langs elven var det tid for å avlevering av passasjerer i Agia Marina. Vi kjørte noen bakveier som nok bare er kjent for dem som liker å gå turer når de er på ferie, selv mange lokale vet ikke at det er mulig å kjøre her. Vi brukte denne veien ofte da det ble asfaltert langs hovedveien i Platanias.

Denne helgen vi nå har vært igjennom har vært pinsehelg her i Hellas uten at vi har deltatt særlig aktivt. De har jo litt annerledes tidsregning her i landet enn det vi er vant med. Kirkene her har sikkert hatt stor aktivitet som de pleier i høytider, og her bjelles det regelmessig i alle retninger … så om det har vært mer, muligens? Mandag var dermed helligdag, og fridag, med stengte offentlige virksomheter. Men det virket ikke som det var fridag her i nabolaget, her jobbet og støyet det i alle retninger … som det pleier å gjøre 😉

Vi har ikke feiret pinsen noe særskilt, erfaringen vår tilsier at det disse dagene er veldig mye folk på restaurantene på dagtid. Lokalbefolkningen er flinke til å bruke restaurantene på slike dager, og det er ganske mange som kommer over fra fastlandet i pinsen. Det blir mye folk, særlig i Nea Chora. Men vi har jo vår lokale Kokido, som er lite berørt av slikt, så på søndagen satt vi der, i skyggen under markisen og koste oss med gyros. Vi ventet på Siv, som holder til i Agia Marina denne sommeren, for å vise henne vår nye leilighet. Nå har vi forresten fått beskjed om at den skal være klar midt i neste uke … da gjenstår det verste …selve flyttingen!!

Etter at vi hadde vært en tur i leiligheten ruslet vi tilbake til Kokido, en tur på omtrent 70 meter … vi skal slippe å gå sultne med en døgnåpen taverna som nesten nærmeste nabo. Der ble vi sittende en god stund, helt til mørket falt på og vi følte behov for noe mer mat. Så turen gikk nå ned til Me Nou & Krasi for en sen middag … og nå var det rikelig med ledige bord. Det gikk ikke lange tiden før det bare var oss og våre nederlandske naboer som eneste gjester. Men sammen holdt vi ut der en god stund før vi vandret videre til Danaos … det ble ganske sent før vi kom oss hjem.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Mandagen, altså andre pinsedag for oss, hadde vi tenkt oss ut med Picasso’n. Sånn litt ute på dagen, etter litt kaffe og brunsj, skulle vi ha oss en dusj før vi skulle ut i den store verden. Det ble ikke enkelt, ikke vann i springen og da er dusjing vrient. Det hender jo at vannet blir borte av og til, men kommer som regel tilbake ganske snart … og slikt blir også varslet i avisene. Alle aviser ble saumfart, men intet å se om noe vannstopp. Bare å vente da og omsider, langt ute på kvelden var vannet tilbake … ble hjemmedag på oss. Nå har det samme skjedd tre dager på rad og begynner å bli litt plagsomt. Nå har vi, via avisene, fått greie på hva som har funnet sted. De kjekkingene som driver og oppgraderer, som det kalles, rett ned i gaten her har klart å smadre vannledningen …. og hvis det er det samme tre dager på rad….så er det fantastisk godt gjort!! Det er jo også en del hotell og air bnb som er rammet av dette … så misnøyen er stor!

I dag, 8. juni, er dagen da det er tillatt å gå i land på Agii Theodori, øya som ligger utenfor Platanias og Agia Marina. Hvert år denne dagen er det gudstjeneste her for å minnes St. Theodore, uten at vi helt kjenner hans historie. Hele øya er et naturreservat, og ellers ikke lov å gå i land på, men er du heldig med en tur rundt øya med båt….. kan du kanskje få se Kri-Kri geitene som lever her.

For ett par dager siden gadd vi ikke å lage mat, selv om vi hadde ferdig blomkålsuppe i kjøleskapet … vi skjesset på noe annet. Da ble det en tur til en av våre favoritter nede i Nea Chora, sjømatrestauranten Kaiki. Her har de knallgode blåskjell og Linda sin absolutte favoritt, tempura reker … vi dro til med en reker saganaki også. Vi hadde lest at mange her skryter av pasta med laks, så den måtte vi også teste. Den falt ikke helt i smak, hadde sanssyligvis vært bedre med røkelaks … ble vi enige om. Den kokte laksen som var blandet inn ble for oss litt fettete, og ga lite preg på retten.

I går hadde vi et henteoppdrag på flyplassen, en kompis fra Sverige, som har tenkt å tilbringe ei ukes tid her. Vi hadde jo hele dagen for oss og fik heldigvis vannet tilbake etter ikke alt for lang tid. Så etter litt dusj ble det lunsj hos Angelo, og kaffe på Faros, før vi satte nesen mot flyplassen. Fremdeles god tid så det ble en ekstra runde ned mot Marathi, og en runde rundt flyplassen hvor vi fikk noen flotte bilder.

Etter litt forsinkelse fikk vi svensken inn i bilen, og la i vei mot Agia Marina. Nå var vi litt sent ute siden vi hadde en avtale på Utopia i Platanias i ni tiden, men det skulle gå sånn omtrent. Vi fikk dumpet av svensken og kom oss til avtalen vår … og jammen kom ikke svensken forbi Utopia også….!!!!!….. i det vi var i ferd med å dra hjem. Vi ble sittende enda litt, og kom oss ikke hjemover før langt over tolv … og da er det store spørsmålet, finnes det noe parkering igjen? Det ble nesten som å vinne i lotto, faktisk parkering med bare et par tre minutters gange hjem.

Vi sitter her i Nea Chora og lar oss stresse av tanker, som egentlig er helt unødvendige, men vi ser for oss hvordan det skal bli oppe i vår nye leilighet, med utsikt over hele byen, og nesten så langt øyet ser. Ikke det at dagens leilighet er dårlig, tvert imot, men den uteplassen vi nå får er akkurat det vi savner med dagens bosted … og da gjør det jo ingenting at det er en uslåelig utsikt. Det er bare en ting nå … jobben med å ferdigstille den nye leiligheten vår må skje fort. Det er jo slik at når du vet hvor du skal … da haster det. En ting er sikkert, selv om vi ikke har så mye å dele fra vår nye bolig enda … det vil komme. Vi gleder oss enormt til å endelig få bo i en drømmeleilighet, og ikke minst i et område vi elsker.

Men vi kan jo ikke bare sitte hjemme og vente .. så på fredag var vi på konsert med noen venner. Bord var bestilt på Bohème, som ligger i Chalidon gaten, nesten nede ved fontenen. Det ble en matbit på oss alle, som var meget velsmakende, før konserten begynte. Alltid spennende med slike konserter med ukjente band og ikke har noen aning på hva slags musikk de spiller. Musikken var bra, men vi satt litt for langt fra scenen til at opplevelsen ble helt topp. Skal nok ikke se bort fra at vi vil komme hit på flere arrangementer, men da bare for musikken. Når konserten gikk for fullt ble det litt vrient å konversere ved bordet, så vi ruslet bort på Gallini og avsluttet kvelden der. Vi laget også en direktesending fra Bohème som ligger på vår facebookside.

Det har vært mye fokus på været her på øya i det siste, forståelig nok siden solen har uteblitt…..og regn og torden har dominert. John Erik har over litt tid fulgt med på flere værmeldinger … som stort sett er litt uenige om hvordan været vil bli. Men på torsdag og fredag var alle faktisk enige … det skulle bli mye regn og torden. Dette kom, men det meste om natten…!!!…. og selv om det var spådd å fortsette hele fredagen…. klarnet det opp og vi kunne trygt gå på konsert som planlagt. Det meste skjer jo ute her om sommeren, så regn er en “partykiller”.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nå ser det ut som finværet er kommet, både sol og varme, til glede for alle som besøker øya. Vet ikke hva temperaturen på badevannet er for tiden, men med dette været som er nå…. og lite vind…. vil den fort krabbe oppover.

Vi har ikke vært så aktiv på bloggen i det siste av flere årsaker, både været og høy aktivitet med venner. Været kommer vi tilbake til, men vi ha hatt noen innsjekker på vår facebook. Vi har hatt tilhold i samme leilighet i ett par år nå, helt grei leilighet, men egentlig ikke helt de behovene som ønsker. Vi elsker å bo i dette området, her er alt du trenger hver dag hele året. Da er det vanskelig å flytte til et annet område, det hadde sikkert gått greit det og … vi er jo litt kameleoner og hadde nok tilpasset oss.

Vår plan var å bruke dette året på å sjekke ut muligheten for å finne en mer egnet bolig. Linda hadde allerede begynt å følge diverse sider med annonser, for å få litt oversikt. Sånt er jo farlig, lett å bli hektet. Etter å ha sett på og diskutert oss gjennom flere bosteder, om beliggenhet og romfordeling, dukket det plutselig opp en toppleilighet i et nybygg ganske nær der vi bor i dag. Dette så veldig interessant ut og vi forsøkte å finne ut eksakt hvor dette var. Linda skulle finne opp annonsen dagen etter på samme nettsted, hun hadde allerede sendt en forespørsel uten å få svar, men annonsen var fjernet. Lykkeligvis hadde Linda videresendt annonsen til John Erik så vi hadde noen navn vi kunne tekste med.

Så en dag stod vi plutselig i 6. etasje i en ikke helt ferdig leilighet og så ut over hele Chania. Etter å ha møtt huseier, som viste seg å være et svært hyggelig par, som hadde kjøpt dette som en innvestering og ønsket å leie dette ut på laaang avtale. Dette passer jo oss og denne leiligheten tilfredsstiller alle våre behov … og litt til. Så i går skrev vi under å kontrakten … og nå venter vi bare på at det skal bli klart så vi kan begynne å flytte. De sier at det skal være klart om 14 dager, men vi får se … dette er jo Hellas.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så tilbake til været som har vært litt skiftende den siste tiden, men stort sett mye sol. Det har vært mye diskusjon på forskjellig sider på facebook med mye kommentarer at det er meldt så mye regn her ,og mye diskusjon har gått på hvilken værmelding som er best og mest korrekt. Her har det vært mange ulike forslag og John Erik har like godt sjekket alle den siste tiden. Dette har vært en periode med mye dårlig vær i prognosene. Konklusjon er enkel … ingen har meldt det været som vi faktisk har hatt. En gang var alle faktisk enige om at det skulle regne, regne mye. Regnet kom, mest om natten og neste dag var helt fin med sol … selv om prognosene hadde sagt noe annet. Den sikreste værmeldingen er å se ut vinduet når du har stått opp.

Det ble for oss som mange andre etter 17. mai … en litt tung dag. Men, John Erik var en kjapp tur i byen for å betale internettet vårt, noe som vi normalt gjør på nett … men det er jo Hellas…. så nå fungerte dette ikke. Det ble egentlig to turer. Wifi selskapet vi har, Wind, har blitt kjøpt opp av ett annet selskap som heter Nova, og John Erik troppet opp der han bestandig har vært for å komme i kontakt med dem … men denne dagen eksisterte ikke denne butikken lengre. Frem med google og finne ut hvor Nova var, og det var rett borte i gaten. Nå har det seg slik her i byen at på torsdagen er mange butikker stengt midt på dagen, og åpner igjen klokken seks. Hadde jo selvfølgelig sjekket når Wind stengte, som var klokken tre og rakk dette greit … men….nå var det stengt for alltid. Samtidig var det seg slik at Nova stengte en time tidligere … derfor to turer til byen.

Vi har ikke foretatt oss noe spesielt dagene etter 17. mai, bare helt normale ting for oss, som å kjøre katter fra Platanias til veterinæren. Slike turer blir som oftest kombinert med handling og til å besøke venners restauranter der ute. På lørdagen hadde vi gleden av å dra opp til flyplassen for å hente en venninne som skal feriere ute i Agia Marina. På vei tilbake fra flyplassen var vi innom veterinæren og hentet med oss en katt, fra levering dagen før, som nå var uten sine edlere deler.

På søndagen måtte vi igjen til pers med ei kake, denne gangen med riktig navn. I og for seg samme navnet som forrige gang, men nå feiret vi personen som hadde navnet på kaken. Heretter skal vi klare å ha orden på dette … nå er det notert ned. Vi hadde ikke bare med oss kake, vi hadde også med noen venner så del ble et lite bursdagsselskap. Det blir jo ikke så rare feiringen for Eleni for hun er jo på jobb, men vi kommer og vier litt oppmerksomhet i en travel tid, hvor det går jamt uten fridager frem til høsten.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Været de siste dagene har vært skiftende, av og til noen heftige regnbyger. Det er nok en del som er på ferie her denne uken som er ganske misfornøyde, og med god grunn … men bøndene er nok takknemlige for nedbøren. Nå har dette regnet kommet samtidig med at det er Sahara sand i luften … så det har rett og slett regnet sand.

Mange er sikkert fått med seg at det var et litt kraftig jordskjelv for noen dager siden med styrke 5,2 på Richters skala. Det går skjelv her så og si daglig, men de fleste er ganske små og veldig mye av dette er på sørsiden av øya ved Heraklion.

Vi har vært her på Kreta flere ganger 17. mai, men det er først i år har vi feiret på riktig. Kretahalvorsen hadde invitert alle sine blogglesere som var her på øya til kake på Utopia. I utgangspunktet var vi litt i tvil om det ville komme noen. Invitasjon ble gjort via bloggen litt i forkant så vi skulle rekke å bestille kake…. hvis det var interesse. Det kom kjapt noen tilbakemeldinger og kake ble bestilt, i rikelig monn trodde vi … men når det begynte å nærme seg dagen begynte vi å tvile på om det egentlig var kake nok.

På forhand var det mange som spådde litt dårlig vær, det kan vi jo ikke gjøre noe med … det var bare å håpe det beste. Selve dagen startet med knall sol og så og si skyfri himmel … kunne det være bedre. Her i heimen dro vi til med en liten prosecco frokost, før vi gjorde oss klare til å dra til Platanias. Helt smertefritt gikk det ikke, kaken var ikke på plass til avtalt tid, men John Erik fikk pushet på ……. så den kom ilende. Når vi hadde kontroll på kaken skulle Linda bestille taxi … og der var det ingen som svarte på telefon. Så det ble samling foran bakeriet og vente til det kom en taxibil gaten … kapret en og full fart mot Utopia.

Hele seansen på Utopia ble en meget hyggelig affære … tror faktisk at det ikke var en ledig sitteplass. Veldig hyggelig for oss å treffe så mange glade og blide lesere, og ikke minst prate med dere. Alle fikk kake, riktignok ikke de største stykkene, og litt godt å drikke. Nasjonalsangen ble, som seg hør og bør, fremført, og det ble også en holdt en vakker tale av en våre gjester.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi gir en stor takk til alle på Utopia som åpnet tidligere denne dagen, dere gjorde en fantastisk innsats for at alle skulle ha det fint. Også en stor takk til Anne Mathisen som virkelig stod på og hjalp til .. hun passet egentlig på det meste, slik at vi fikk prate med de fleste, håper vi.

Therino var målet vårt for å spise middag på kvelden, og her hadde vi bestilt bord til seks personer til klokken syv. Vi klarte å være sånn noenlunde presise, men hadde mange utvidelser underveis … endte og med fjorten til bords. Denne dagen ble helt perfekt og vi rundet av forholdsvis tidlig … dagen hadde tæret på og vi trengte å komme oss hjem for lading.

Vi skrøt jo av i forrige blogg at finværet eller varmen er på vei … det stemmer jo, men det går tregt. Det har riktignok blitt noe varmere… men solen har for det meste gjemt seg bak skyene … vi har hilst på den, men ikke så mye som ønsket. Dessverre når skyene ser ut til å bli borte for en stund dukker en annen gammel kjenning opp … sand fra Sahara. Ikke mye vi kan gjøre med det annet enn å vaske den bort.

Vårt lille 17. mai event på Utopia i Platanias går sin gang, kake er bestilt. Vi ser frem mot å treffe mange av våre lesere, ta en kaffe og gjerne en prosecco eller hva som ønskes til litt tilltugg. Alle er velkomne i ett tiden … vi er på plass. Også andre blogglesere som ikke feirer nasjonaldag…… må også gjerne stikke innom.

For dem som skulle ønske det er det også mulig å handle kremer og oljer mens dere er på 17. mai feiringen på Utopia. Rett ved siden av baren har Nicola en butikk som selger slikt og fører et par merker som flere leter etter … og det visstnok bare henne og en butikk i Chania som har disse produktene.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ellers har vi strevd en stund med at Picasso’n mister piffen i begge bakhjulene. Har et dekkverksted rett borte i gaten, med en veldig hyggelig og hjelpsom fyr, som trår til med en gang han ser vi stopper. Her er det en og annen utfordring siden vi sliter litt med felles språk, men vi tråkler det til og tyr litt til google transelate.

Det har i en lengre periode vært problemer med den ene bakhjulet … men nå begge to, likte det ikke. Etter litt investigering fant min greske venn ut at det lakk langs felgen, og her måtte det litt pynting til….. med noen remedier…. og etter dette ser det faktisk ut som det denne gangen skal holde tett.

Det andre hjulet, vet ikke hvordan vi får det til, men her stod det også en skrue på samme måte som på det andre hjulet for en tid tilbake. Fikk denne ut og lappet fra innsiden, så nå er det bare å håpe at det holder en stund. Grekeren var litt misfornøyd med felgene våre, mente de var litt slitte og småskadet … han har nok rett i det.

Men det var jo ikke den eneste pleien Picasso’n ble unnet denne dagen. Det ble vask både ut og innvendig, samt oljeskift, og alt mens John Erik satt på Imperial Shisha Lounge Bar og drakk kaffe. Ble jo nesten nye bilen.

Et annet prosjekt de siste dagene har vært å potte om noen blomster som trenger mer plass for å trives. Det måtte da investeres i blomsterjord, som det er utallige steder å få kjøpt her. Men John Erik har på sine utallige turer med katter til veterinæren passert et grande blomsterutsalg i en gate ikke så langt fra oss. Det var samme veien som han skulle kjøre for å få ordnet dekkene … og da passet det fint å stille nysgjerrigheten og handle der. Et eldorado for dem som skal slå seg litt løs og handle mye … her var det “alt” i alle størrelser og slag.

Det er sikkert noen som har lagt merke til det står noen bokser med diverse varer etter kassene i noen butikker. Her kan dem som vil handle litt ekstra og donere, særlig tørrvarer, bleier, såper, oljer og hva som helst…. bare ikke ferskvarer. Dette fordeles til fattige familier av en eller annen organisasjon som jobber med dette. Det er mye fattigdom her på øya, og for mange er dette et fint tilskudd i hverdagen. Dessverre så står alt på gresk og er rimelig uforståelig for de fleste. Vi har forsøkt å få de til å også ha på engelsk på Lidl i Agii Apastolli, men tror vel ikke det gikk helt veien.

Som vanlig har det blitt en del måltider ute på restaurant og disse dager … det er jo her vi har mange av våre venner, og for å treffes i sommersesongen må vi oppsøke dem … på jobb. Men det har også blitt laget en del mat i heimen. Her en dag langtidskokte vi en gryte på noen marinerte svinebein, Linda hadde regien på den, mens John Erik var ute og sjekket bilen. Veldig grei måte å lage mat på, ordner seg selv i timesvis, og vi kan tusle ut for en kopp kaffe og en liten en. Herlig å komme hjem og kjenne den herlig lukten av god mat sveve rund i kåken.

Vi hadde egentlig tenkt at denne bloggen skulle vært ute i går … men gikk jo på ei mine igjen. Vi hadde bestemt oss for å prøve et nytt spisested ikke så langt fra oss og la i vei på syklene. Vel fremme oppdager vi at her er det stengt på søndager. Vel, ikke noe ukjent fenomen for oss … vi er egentlig ganske gode til å oppsøke steder de dagen de holder stengt. Da var det bare å finne en annen plass å spise da … og som det ofte blir med oss havnet vi hos Me Nou & Krasi og spiste hver vår grillet fisk.

Det har som vanlig blitt noen matbiter hos noen av våre venner de siste dagene. Sammen med gode venner hadde vi lunsj hos Kaiki. Det er her vi havner, som oftest, når vi ønsker litt variert og god sjømat. Rettene her er ikke typisk greske og smaker fantastisk godt, og denne dagen var det helt nydelig å sitte her i solen.

Vi er ofte en tur og hilser på Leo og gjengen på Therino. Sist vi var der spiste Linda pizza fra menyen og de er ikke så veldig spichye. Neste gang var det bare å bestille av han, Leo, og det skulle bli en spesial pizza … så det har vi også fått testet ut nå. Den var spichy og den var god med masse ekstra kyllingkjøtt.

I går testet vi den restauranten som var stengt på søndager. Restauranten ligger i gaten ved svømmeklubben og heter Fama, en typisk gresk taverna. Vi har så vidt vært innom tidligere, men bare tatt litt vin på vei til byen. Egentlig skulle vi vært der for lenge siden … men ting skjærer seg. Lite visste vi om at vi faktisk kjente noen på dette stedet … men joda, han som serverte der har vi truffet mange ganger på Kokido på nattestid. Men nå har vi vært der og ble ikke skuffet. Vi kom jo som vi har for vane, litt for sent … men vi fikk mat og den var god. Her virker det som alt er hjemmelagd og de kalitsounia vi fikk etter maten var helt herlige … og rakien var av topp kvalitet. Her kommer vi til å komme tilbake.

Det vi lenge har etterlyst her i bloggen, er endelig her … varmen. Nå er det blitt betydelig mer behagelig, særlig på kvelden. Det gleder oss, og sikkert alle de turister som er her nå. Det er riktignok litt skyer foran solen av og til, men det går mot et stabilt og fint kretavær.

Neste uke er det 17. mai og vi ser at flere spør om det er noe arrangement her nede i år. Så vidt vi vet skjer det ikke noe organisert, men vi har tenkt å invitere dem som vil til en liten sammenkomst med kake. Vi kommer til å gjøre dette på Utopia Bar i Platanias kl 1300 på selve dagen. Vi spanderer kake, men kan ikke love at vi synger nasjonalsangen  ;-)… men kanskje vi kan gjøre det i sammen. Det er litt viktig at vi får tilbakemelding fra dere som ønsker å stille opp … dumt med en stor kake hvis ingen kommer! Drikke må man kjøpe selv. Utopia er en bra bar med godt utvalg av drinker, kaffe etc.

På lørdagen var det en stor begivenhet i som helt sikkert de fleste har fått med seg. Vi har jo ei engelsk venninne her og skulle feire dette i sammen. Vi dresset oss opp og kastet oss i en taxi til Platanias, litt etter at vi hadde sett den viktigste delen av seansen på tv. Det ble dessverre ikke helt som planlagt. Vår venninne er jo bestemor også … og da skjer det jo fort ting du ikke har kontroll på. Denne dagen hadde hun plutselig blitt barnevakt for sine barnebarn … hyggelig det, men passer seg ikke med et party da. Det ble noen stive gin i fellesskap, før vi ruslet mot torget for å finne oss en matbit.

Vi satte kursen mot Sta Karvouna, og Tani, for å se om det var mulig å få slått oss ned der … det var det. Her serveres de herligste biffretter og mye annet godt. Linda var veldig lysten på en god biff, og valget falt ned på en chateaubriand for to. Et herremåltid for oss begge. Da maten var fortært, og litt frukt og raki, som seg hør og bør her på øya, trasket vi de siste meterne bort mot torget. Første stopp ble på Coconut Republic Bar hos Lefteris ,som hadde dratt diskoteket i gang dagen før. Som vanlig når vi skal ha taxi hjem slår vi oss ned på Social Cocktail bar og ser på taxikøen, mens tar oss en siste Hendrick’s gin med agurk og pepper … en favoritt.

Sånn bortsett fra lørdagen har planen vår vært at vi skulle ha noen rolige dager … kronene eller euro’n får fort vinger når vi er en tur på byen, som vi jo er av og til. Så på mandagen skulle vi bare en liten tur ned til Me Nou & Krasi, for en middag, og så hjem og lage blogg. Slik gikk det jo ikke … da vi egentlig skulle betale og komme oss hjem, dukket det opp to hyggelige norske damer. Det gikk jo da som det måtte gå … vi ble sittende lenge og kose oss med romeiko, og attpåtil en tur innom leiligheten deres for litt mer vin.

Vi har tilbragt mye tid i heimen de siste dagene med matlaging og vasking av klær. Når det nå klarnet opp og solen dukket opp, så var det på tide å gjøre et innhogg i haugen av møkkete klær…… som hadde bygget seg opp den siste tiden……i påvente av godt tørkevær! Som vanlig har det jo også vært litt frakt av katter fra Platanias til veterinæren for avkapping av edlere deler.

Det ar vært spådd drittvær i lengre tid med regn og torden uten at dette har skjedd, i går slo det til…..og etter prognosene skal også dagen i dag være slik. Vi får se, værmeldingen på dårlig vær her stemmer ofte ikke.

John Erik har jevnlig kjøreoppdrag fra Platanias til dyrlegen inne i Chania. Den dyrlegen, og hans personale, er nok de grekerne som vi oftest omgås. Ikke fordi vi treffes på privaten, men det blir stadig turer dit, gjerne et par ganger i uken. På tirsdagen kom det en telefon om et hasteoppdrag, ikke katt denne gangen, men en fugl…..!!

Da var det bare å dra i gang Picasso’n og legge i vei til Utopia, i Platanias, hvor denne skapningen ble holdt i forvaring. Plukket med en sekk kattemat på veien ut, og vel fremme viste det seg at fuglen var en utbryterkonge. Den hadde kommet seg ut av buret og satt og kikket på oss i vinduet. Skapningen ble fanget inn igjen, og ble raskt kjørt til dyrlegen. Vi skulle en gang tidligere også transportere fugler. Da var meningen at vi skulle frakte noen ender fra Platanias og tilbake til Agia Lake … det viste seg at de hadde trolig funnet veien tilbake på egenhånd når vi ankom Platanias.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

På onsdagen valgte vi å spasere til byen, vi hadde noen småoppdrag på handlefronten. Linda trengte en krem på et parfymeri … og det trodde vi skulle være en smal sak. Vi hadde sett et parfymeri som førte dette merket Linda skulle ha tak i. Så enkelt var det jo selvfølgelig  ikke, den kremen førte de ikke. Vi ruslet videre mot byen og stakk innom et apotek … apotek selger mye rart her nede, og ikke så rent lite sminke.

Der kunne de i heller ikke hjelpe Linda, men de visste hvor vi burde forsøke oss. Denne plassen lå også bare noen meter borte i gaten, så vi gikk i videre. Målet vårt var “Hondos Center”, en sted vi aldri hadde vært innom. Det viste seg å være et kjøpesenter fos sminke og parfyme over tre etasjer, og hvor de mest eksklusive varene var i 1. etasje. Her løste alt seg for Linda … riktignok i 2. etasje 😉

Vår andre “mission” for dagen var smør. Høres kanskje litt rart ut at vi tråler gatelangs for å få kjøpt smør. Nå har det seg slik at det har vært en kåring av det beste smøret i Hellas … og vinneren er fra Chania, og holder til rett borti gaten fra oss. Selve ysteriet ligger syv kilometer fra byen … og kanskje vi kan få til en tur dit. Vi fikk kjøpt vårt smør, og litt honning som var med oss resten av dagen.

Resten av dagen ble jo som den ofte blir … det går en del timer før vi er i hus igjen. Etter at vi var fornøyde med handlerunden vår….. ruslet vi ned til The Red Bicycle for en liten matbit … vår plan var fremdeles å koke mat hjemme på kvelden. Som de fleste ganger vi er i havna stikker vi en tur til Avalon … vi elsker å sitte der og høre på rock, og se på alle menneskene som passerer.

Når vi egentlig hadde tenkt å dra hjemover dukket Mila opp, driveren av Avalon, og vi ble sittende videre og prate med henne en god stund. Nå var det ikke lenger tid til å lage den maten vi hadde planlagt, den trengte mange timers kok, så vi måtte spise på veien hjem. Siden vi begge elsker indisk mat, la vi turen forbi Namaste for et bedre måltid.

Vi gjorde vel det rette valget og holdt oss ute på onsdagen, da det var varmt og en del sol. Gårsdagen var helt perfekt for innesysler og god tid til å kokkelere. Linda har brukt tiden på å lage marokkansk lammegryte … første gang hun prøver seg på noe slikt. Her er det mye krydderier, og John Erik er helt sikker på at dette blir veldig bra … særlig etter at han hørte Linda’s utbrudd etter prøvesmaking “fytti denne er sterk!!!!”. Så etter noen timer på ovnen ble det endelig en riktig smakfull middag sammen med “Kompani Lauritzen”.