Kretahalvorsen

Vi har reist nordover, mot kulde og snø for å sjekke kåken vår og gjøre diverse saker vi har utsatt en stund. Heldigvis ser det nå ut som vinterstormene har sturt sett rast fra seg, i vårt område i hvert fall. Som vi har sagt tidligere, snø er vakkert, men på avstand. Å reise fra Kreta på denne tiden av året medfører noen ekstra stopp og vi er jo tvunget til å fly via Athen. Fra Athen er det flere muligheter, også direkte til Oslo som egentlig ikke frister med alt det trøbbelet som jernbanen har i disse tider. Vi ønsker jo helst å lande på Torp i Sandefjord, som kun er noen få minutters kjøretur fra vår leilighet.

Så ruten vi velger blir til Warszawa hvor det går daglig fly til Torp. Nå korresponderer jo disse flyene litt dårlig, så det må bli overnatting på veien. Nå er det jo slik at vi også liker oss godt i Polen og tar gjerne en ekstra natt i samme slengen, noe vi gjorde nå også. Selv om vi liker oss på Kreta er det veldig hyggelig å få gå rundt i andre storbyer, gå på restauranter og barer, treffe folk og nyte livet på hotell.

Nå gikk jo ikke avreisen fra Chania helt smertefritt, vi klarte å låse oss ute av leiligheten i det vi dro. Nå har vi heldigvis våre nederlandske venner tilbake, John Erik hentet dem på flyplassen dagen før, og en av dem skulle kjøre oss til flyplassen med Picasso’n. Da er jo de så heldige at de å fikse slik at vi kan komme oss inn i hus når vi er tilbake. Ellers så gikk resten av reisen på skinner til Warszawa. Vi flyr med Aegean og bestiller vanlige billetter og ofte får vi tilbud om å oppgradere til business, så også denne gangen. Veldig herlig når vi har flere timers venting i Aten og nyte tiden i loungen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I går vandret vi litt rundt i gamlebyen for å få oss litt mat, og her er det jul fremdeles. All julepynten lyser fremdeles opp over alt gjennom hele byen, og julemarkedet i gamlebyen er i full gang selv om det i går kveld var lite folk ute.

Vi stakk innom en restaurant vi pleier å besøke og så sent som vi kom var vi alene, men vi fikk i oss noe mat og ett par Zubrowka … bison gras vodka, som er en favoritt når vi er i Polen. Vi ruslet litt gjennom nesten folketomme gater tilbake mot hotellet, og tok en rast på en bar, før vi gikk opp på vårt veldig fine rom.

Dette er jo egentlig feil tid å reise opp, vi må planlegge bedre slik at vi går klar de verste vintermånedene, men denne gangen ble det slik. Vi var ute og spiste siste kvelden før vi dro og følte oss absolutt ikke klare til å reise, særlig når værmeldingen for de neste dagen viste over 20 grader og sol. Vi får gjøre det vi skal og komme oss tilbake.

Søndagen dro i gang med et brukbart vær, sol og skyer, men mest sol her hos oss. Vi hadde tenkt oss til Rethymno på lørdagen som det ikke ble noe av … gidder ikke på tur i gråværsdager. Å kjøre til Rethymno tar kun en times tid for oss, så egentlig ikke noe stress for å komme av sted, så litt før ett var vi i farta. Vi startet på National Road, men da vi passerte Souda fant vi ut at vi må ta en koseligere vei og vi svingte opp til Aptera. Der er det bare å kreke seg opp fjellskrenten og møte en fantastisk utsikt til de vakre fjellene.

Vi ville kjøre til Georgioupoli for å drikke kaffe på torvet i solen. Veien vi kjørte bort, som vi ofte velger når vi er ute og kjører, går gjennom flere landsbyer og tar litt lengre tid … men tid har vi jo. Turen går da gjennom steder som Stilos, hvor det var tjukt av folk i solen utenfor kaffebarene. Ferden gikk videre på gamleveien til Vryses hvor vi også passerte mye folk på en litt rar plass. I ettertid kan det se ut som vi passerte en av aksjonen til bøndene her på øya, de protesterer mot den jordbrukspolitikken som føres.

Vel fremme i Georgioupoli ble det ingen kaffe, skyene hadde en aldri så liten sammensvergelse mot oss, så det ble litt fotografering før vi dro opp på National Road og trake veien til Rethymno for å få oss litt lunsj.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Sist vi var i Rethymno kadde vi drukket kaffe på en pizzarestaurant, Italian som den het, og nå ville vi teste deres pizza. Der fant vi en plass i solen og fikk testet ut ett par pizzaer som var helt greie, kan godt anbefale pizza her. Plassen passer jo også perfekt for oss siden den ligger rett i gaten og mye trafikk forbi. Vi ble ikke så lenge i Rethymno, når vi hadde spist ruslet vi tilbake til Picasso’n og la ut på nye eventyr.

Vi elsker jo å kjøre rundt i bondeland og kikke så vi kjørte litt opp fra Rethymno, ikke så langt at vi ville møte noe snø for den liker vi best på avstand, men finne noen mindre veier på vår tur tilbake til Chania. Vi trodde vi hadde kjørt de fleste veiene her tidligere, men jammen dukket det opp en vei vi ikke hadde truffet på enda … nå er denne også prøvd. Vi har passert skiltet til en kirke, Church of St. Constantine, flere ganger så nå tenkte vi at det var på tide å få sett denne kirken.

Etter å ha konfrontert google maps fant vi ut at det var mulig å kjøre over til Lappa eller Argiroupoli, som landsbyen nå kalles, på en mindre vei som var ukjent for oss. Så vi lot det stå til og la i vei, skulle det bli for galt er det jo bare å snu … som vi jo har blitt tvunget til noen ganger. Veien var både bratt og svingete, til tider ganske smal og noen steder litt dårlig der den brakte oss gjennom en liten vakker, trang dal.

Da vi igjen kom opp i dagslys fant vi en ny liten fin kirke hvor vi tok oss en aldri så liten pause, sammen med en drøss av sau som vi vekket fra deres middagslur … de hadde mye på hjertet, så det ble mye breking der vi ruslet rundt og tok noen bilder.

Nå var vi tilbake på kjente trakter og styrte igjen mot Georgioupoli fremdeles på lokalveiene. Vi var bare en kort innom Georgioupoli før vi satta kurs mot Kalyves via Vamos. Da ble det noen høydemeter før vi igjen kom ned til havet og en litt, på denne tiden av året, folketom landsby med masse stengte hoteller.

Nå var det fremdeles såpass mye igjen av dagen at det var rom for enda en liten avstikker på hjemveien. Etter Kalyves går det en vei til Stilos så, vi tok den og kom tilbake på veien vi hadde kjørt bortover. Da blir det som vanlig å ta veien over “Hardangervidda” som Linda kaller strekningen over til Malaxa hvor vi også tok en stopp ved “treet” hennes før vi tok de siste meterne bort og fikk utsyn over Chania.

Da var det bare å rulle ned veien vi ett par dager tidligere hadde blitt stoppet av veiarbeide og ned til byen vår.

I går hadde vi egentlig tenkt å legge ut en blogg om den siste uken, vær og hendelser. Slik ble det jo ikke, i fantastisk vær dro vi en runde med Picasso’n … som vi allerede har dokumentert her på bloggen. Den siste uken har jo stort sett vært preget av ganske mye dårlig vær, egentlig typisk innevær også her på Kreta. Det har til tider kommet ganske mye regn, og ikke minst snø i fjellene som er særs viktig for å unngå vannrasjonering på en tørr sommer.

For å snakke om været, så må vi bare innrømme at vårt drittvær er ingenting mot det som skjer i mange områder i nord. Uansett så har det vært forholdsvis kaldt og fuktig. Det har blåst kraftig kald vind fra nord, ispedd en del regn. Som vanlig har vi her i Chania sluppet ganske billig unna det verste været. Snøen her ligger nå ned til omtrent 600 meter og det er krav om kjetting til bilen hvis du skal ferdes i disse områdene. Det gjøt ikke vi, nå er det lavlandet som gjelder.

Nå har ikke uværet gått helt upåaktet her i Chania heller. Rekkverket på en balkong blåste ned og havnet på en parkert bil, heldigvis ikke noe folk på gaten. Det har også vært lyn og torden her og det har smelt noe helt enormt innimellom uten at det skader noen. Derimot slo lynet ned i et hus Apokoronas, ikke så langt her ifra, hvor det ble hull i veggene, tok fyr inne og alt elektrisk ble ødelagt.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

En annen grunn til mye tid hjemme er at Linda ble syk og sov seg igjennom hele mandagen, det samme skjedde også med våre svenske venner. Kanskje smitten ble fanget opp når vi på lørdagen var ute og svinget oss til litt latinodans på Danaos … eller at det bare har vært Halvorsen som har delt litt basserusker … han var jo litt sjuk uken før. Uansett så har forholdene ligget til rette for mye matlaging i heimen og kun kjappe turer for litt handling.

Det har vært artig å få så mange tilbakemeldinger på stifadoen. Håper at mange faktisk har laget dette hjemme og funnet ut hvor enkelt det er … og hvor godt det blir. Kanskje det vil dukke opp noen andre retter også etter hvert.

I går var det en fantastisk fin dag, så vi kastet oss i Picasso’n og la ut på tur i de nære alpene våre. Egentlig hadde vi planlagt en lengre tur i dag, men med litt småregn og overskyet var vi i dag glade for vår lille runde i solen i går. Vi kjørte på kjente stier, men det er bastandig noe nytt å oppdage, og ikke minst flotte bilder å fange. Turen gikk først gjennom byen, hvor vi bunkret litt kaffe og satte kursen mot Nerokouros, før vi startet å klatre opp i fjellet. Vi kom ikke så langt før det ble bom stopp, de holdt på å utbedre deler av veien opp der.

Vel oppe på toppen åpner det seg et fantastisk skue mot de hvite fjellene og vi måtte stoppe for å ta noen bilder, ligger en filmsnutt på Kretahalvorsen sin facebookside. Turen gikk videre ned i dalen, gjennom mye bondeland mot Panagia. Men før vi kom så langt stoppet vi ved et monument, som vi har passert mange ganger. Vi har ikke helt funnet ut hva det egentlig er til minne om. Nå hadde det tydeligvis vært en markering der for ikke så lenge siden, og vi tok oss tid til å få bilder av alt som var skrevet. Dette står jo selvfølgelig på gresk, men med hjelp av google klarte vi å få en viss forståelse. At det var fra WW2 visste vi, men ikke mer, det viser seg at dette er til minne om en gjeng med motstandsfolk, som ble tatt av dage på slutten av krigen.

Rett etter Panagia går det en liten vei over til Theriso ravinen som vi har kjørt mange ganger tidligere. Her er det normalt veldig mye sau og geit, så utrolig nok….. denne dagen så vi omtrent ingen!! Vi møtte ikke på kreatur før vi kom inn i selve ravinen …  der var det til gjengjeld mange av dem. Å kjøre i ravinen på denne tiden av året er veldig annerledes enn sommerstid. Veldig mange av de store trærne er helt uten blader og det blir veldig åpent.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Da vi kom ut av ravinen og ned til Perivolia tok vi til venstre mot Agia. Her går freden mellom drøssevis av appelsin og sitron trær i rolige omgivelser, må kun se opp for travle bønder. Vi kjørte ikke opp til Agia Lake, tok i stede en stopp for å se på den gamle møllen, før vi så kjørte videre mot Platanias.

Det ble den lille, svingete veien forbi Drakiana restaurant, som er stengt på denne tiden, slik at vi fikk med oss enda mer appelsiner og bønder som regjerte midt i veien, og ikke forventet at to pensjonister skulle komme og bry dem. Dette er en vakker strekning som svinger seg att og frem mellom åkerlappene som mange bønder har inne i dalen her. Elven som renner hadde nå mye vann, dette den som kommer ut mellom Gerani og Platanias.

Vel ned i Platanias, som på denne tiden av året, er relativt folketomt med nesten bare stengte restauranter. Vi tok noen bilder, så mange vil nok kjenne igjen sine favorittsteder.

Hjemme igjen i Chania ble det en ouzo i solen på verandaen, før vi syklet ned til havna for en matbit i solnedgangen. Her ble vi sittende en stund på DK etter maten, men når solen forsvant ble det fort litt kjølig….. så vi måtte finne litt varmere steder å oppholde oss. Hjemveien ble som vanlig via Avalon og The Van, hvor vi trives blant gode venner.

Etter at vi hadde skrevet om vår stifado på en tidligere blogg var det et ønske om oppskriften. Det ble også av andre fortalt at denne oppskriften ligger på nett. Helt sant, det ligger mange oppskrifter på nett, men ikke vår, enda i hvert fall. Stifado er egentlig veldig enkelt og fort å lage, men det tar noen timer før den er ferdig. Stifado inneholder i tillegg til kjøtt mye løk, gjerne like mye løk som kjøtt … ellers så er det tomat, vin eller eddik og diverse krydder der kanel og nellik er viktig. Vi bruker også allehånde og laurbærblad … og lager aldri mat uten en god slump hvitløk.

Men hvordan oppstod egentlig stifado? For en tid tilbake regjerte venetianerne her i Hellas, nå er vi tilbake i de 13. århundre, og det er disse folkene som skal ha brakt med seg denne retten som grekerne har utviklet og gjort til sin egen. På denne tiden var det selvfølgelig ikke tomat på ingredienslista siden tomater opprinnelig er amerikanske og Amerika var ennå ikke oppdaget.

Nå er det jo slik også med stifado, som det oftest er med slike retter som kokes i gryte, alle har stort sett sin egen oppskrift … i hode og den varier nok litt fra gang til gang. Hvilket kjøtt som brukes er også etter eget ønske, alt kan brukes, men det mest vanlige i turistområder er okse og blir ofte kalt biff stew. Det som er veldig godt til stifado er kanin, men det servers det lite av der det er mye turister. Derimot hvis man farter på bygda så er det veldig vanlig, eller hvis du får servet stifado privat.

Det som har spist stifado rundt om på forskjellige restauranter her i turistsesongen har sikkert merket seg at den varierer veldig mellom de ulike restaurantene … og mye er svært skuffende å få servert. Ofte kommer det på bordet stifado nesten uten saus og løk og heller ikke kokt lenge nok, så kjøttet er seigt og tørt … men det finnes selvfølgelig unntak.

Vår stifado blir som oftest laget på bog av okse, sånn omtrent 1,5 til 2 kilo, i litt store biter som brunes godt i den kjelen det skal kokes i videre, og det er olivenolje som gjelder. Når siste vending med bruning pågår så slenges oppi ett par, tre løk som er grovt hugget opp og lar dette frese sammen ett par tre minutter. Så er det bare å få alt kjøttet tilbake i kjelen og fylle på med resten av ingrediensene.

Det første som går i gryten er vinen og deretter tomatpure så dette kan kose seg litt i varmen og så de knuste tomatene, en boks eller to … hva en føler for. Nå har det gjerne kommet litt hvitløk i gryten også og krydder, 3 – 4 kanelstenger, samme antall laurbærblad som koker med til slutt og kan fiskes ut før servering. Bruker knust nellik, siden hel nellik er litt kranglete når du spiser, og allehånde, eller kryddpeppar som det heter på svensk. Bruker omtrent en halv teskje av hver og det samme med svartpepper. Det er også viktig å ha i kraft, enten selvlaget eller fra butikk, men pass på at det er nok væske … og husk det skal en del løk opp i gryten om en stund. Da er det bare å få hele greia i kok og slå ned varmen så det bare står og småputrer i mange timer … jo lenger jo bedre, og den er best dagen derpå.

Løken som skal i gryten må jo også klargjøres, og det skal helst være småløk. Kok opp godt med vann, sleng løken i det kokende vannet med skallet på og la løken få noen minutter før den kjøles ned i kaldt vann. Da er det bare å kutte av roten på løken og klemme den ut og du får fine små løk til stifadoen. Man kan gjerne karamellisere disse løkene i en stekepanne før de går i gryten, men ikke nødvendig. Har også sett at noen bruker sølvløk som er mulig å kjøpe ferdig i butikken. Viktig at løken får kose seg i gryten en god stund sammen med kjøttet.

Helt til slutt er det viktig å smake til, både med salt og sødme. Det må salt til for å få frem de gode smakene og hvor mye … må bare smake. Hvis gryten har litt skarp smak, som fort skjer med mye tomat, er det bare å bruke sukker, eller honning som vi gjør, men igjen må det smakes. Det vil for gå med en eller to spiseskjeer honning til denne mengden.

Som tilbehør er det bare å velge det du egentlig ønsker selv, det meste passer. På restaurantene er det som oftest stekte poteter, men det er ikke vår favoritt. Her hos oss blir det som regel kokte poteter og gulrot eller hjemmelaget potetstappe.

Det brukes lite eksakte mål når det lages mat her i huset, men slik er fremgangsmåten vår og stifadoen blir god. Og så er det jo slik, hvor stor er en teskje, se i skuffen hvor ulike de er, eller hvor stor en løk er … heller ikke standardmål. Legger derfor med den oppskriften vi har brukte som utgangspunkt de første gangene.

bon appetit  eler på gresk καλή όρεξη / kalí órexi

Kokkinisto, Stifado, Giouvetsi / Greske gryter

Torsdagen dro til med flott solskinn og helt perfekt for oss, vi hadde planlagt en tur med Picasso’n. Mot normalt var vi begge tidlig i farta denne dagen og kom oss av sted rett før klokken tolv. Det bar mot Kissamos på effektveien, altså National Road, for å komme oss raskt til turveien. Vi liker jo oss ikke på denne veien, men det går kjappest … vårt liv har normalt tid til å kjøre der det ikke går så fort.

I følge google maps så skulle det være over tre timers kjøring via National Road på vår planlagte rute, og vi bruker jo mye mer tid … da var det ingen grunn til å sløse med tiden i starten. Rett før Kissamos tar vi av og kjører på veien mot Elafonissi Beach og her har vi jo kjørt noen ganger og er rimelig kjente. Det er jo også en ravine på denne veien og første stopp ble der, før tunnelen, på en rasteplass med flott utsikt og som fikk fart på sommerfuglene i magen til Linda … høyt og bratt.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

På veien dit passerte vi der den nye strekningen på veien til Elafonissi Beach starter, og en stund senere fant vi også ut hvor den kom ned igjen. Den biten som nå blir endret vil forenkle turen til Elafonissi Beach noe voldsomt, og det vil nok også gå veldig mye raskere og komme dit. Veien er nok ikke klar dette året men kanskje neste år … og vi har jo prøvekjørt deler av strekningen ved en tilfeldighet i fjor.

Turen gikk videre på samme vei frem til Kefali, her stikker veien til Elafonissi Beach ned til venstre og vi fortsetter mot Phalasarna. Her har vi ikke kjørt så ofte siden veien her ble skikkelig ødelagt under en storm i 2019. Dette er en ganske spektakulær vei med den utroligste utsikt flere steder og kan anbefales … noen steder er det tøft hvis du har litt problem med høyder.

Veien her går ganske høyt oppe i fjellsiden og passerer mange steder der “du skulle tru at ingen kunne bu” … men her bor det folk hele veien og ikke minst sau og geit. På denne tiden av året er mye av kreaturet hentet ned fra beiter opp i fjellene, og de går nå og valser rundt i veien og ofte bak en sving … så her kjøres det forsiktig, vi ønsker ingen heftig dialog med en bonde fordi vi har kjørt på sauen hans. Mørkekjøring her er ikke å anbefale, det er ikke bare dyrene, men også mye stor stein som har raset ut i veien.

Vi fant ingen høvelige taverner som var åpne, litt tidlig ute var vi også, men det lar seg nok ordne i Kissamos, tenkte vi, og kjørt dit på en vei vi ikke før hadde kjørt. Vi hadde en gang tenkt å kjøre her for ett års tid siden, men da var det stengt på grunn av veiarbeid. Nå dro vi inn på en flott vei som tok oss over en lien høyde før vi rullet ned mot Kissamos.

Etter å ha funnet ut at det var ingen steder der vi ville spise på, vi er jo litt sære på spisesteder og lite var åpent, dro vi mot Kolymvari. Nå var det småveier og gamleveien som gjaldt frem til Kolymvari, men vi fant ikke noe som fristet der heller. Turen vår gikk videre hjemover med en stopp på Therino i Platanias. Her var Leo i full fart med å gjøre endringer til sesongen som kommer. Så ble det jo slik da at vi endte opp på Red Bicycle for å spise etter at vi hadde fått parkert Picasso’n.

Nå skal det igjen skje noe på Agora Markedshall i følge avisene, men først vil vi fortelle om den hyggelige dagen vi hadde i går. Det hadde seg slik at vår svenske venn som jobber her nede hadde en fridag på jobben. Vi hadde tidligere blitt enige om at denne dagen skulle vi ta en kjøretur med han og kona … det ble det ikke noe av, været tåkete og grått uten sikt. Svenskene dro da heller en tur på Jumbo for å handle som jo også er en opplevelse … et mareritt av en butikk, men har det aller meste til lave priser.

Vi plukket dem opp med Picasso’n når de var ferdige og satte av sted for å spise lunsj … man blir jo sulten av å shoppe. Vi har jo besøkt noen ganske bra tavernaer i området ikke så langt unna Chania, og satte kursen mot en av disse. Det er jo sånn at i alle små landsbyer er det åpne tavernaer hele året som besøkes av de beboerne i nærområdet … og slike som oss. Vi satte kurs mot Sternes, en liten landsby nær flyplassen, og Grill – taverna Nikos.

Her har vi vært noen ganger tidligere og vet at det er veldig god gresk tavernamat og det spises etter delingsprinsippet … noe vi elsker. Denne tavernaen ligger nær mange militærbaser og er flittig brukt av folk derifra, så også denne dagen. Dette var jo en litt sur dag, men inne i tavernaen spraket det fra tørre olivenpinner i ovnen og det var herlig varmt. Også denne gangen var maten nydelig og vi forlot stedet i skumringen, stappmette alle sammen og kjørte mot Agia Marine hvor svenskene holder til.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

På veien hjem hadde vi også en avtale om å drikke kaffe på Pappardelles Kitchen & Coffee Lab Chania i Daratsos sammen med Tina som nok mange kjenner fra Me Gusta. Det er en gym rett bak Pappardelles som hennes datter trener på, og to timer denne dagen, så da er det jo passelig å treffes over en kaffekopp. Etter litt fikk vi også besøk av Olga som jobber på Me Gusta, som vi kjørte hjem til Halepa når vi brøt opp i ni tiden.

Sent tirsdags kveld, rett før klokken to på natten, opplevde Linda et voldsomt smell og stormet ut på verandaen for å sjekke. Det ristet i hele huset, men intet å skue i mørket … men Halvorsen sov. Dagen etter ble avisen saumfart og smellet ble oppklart. Det viste seg at det hadde vært en hevnaksjon fra noen kriminelle mot en politimann som tidligere hadde satt disse fast. Alt ble fanget opp på naboens overvåknings kamera, dynamitt plassert under bilen og en lang lunte ble tent mens personen stakk av sted.

Men dette var ikke alt som skjedde denne natten, en bil greide også å kjøre ut i den Venetianske havnen. Dette gikk heldigvis bra og ingen ble skadet, men det får nok litt etterspill … fyren var ganske påseilet.

Nå leser vi jo nyheter med google oversetter og må ta alle forbehold, nå har jo det vist seg generelt viktig når det gjelder fremdriften av renoveringen av Angora. Men, det som vi nå har forstått skal det ta omtrent ett år å få ferdigstilt hele greia, og kanskje den kan besøkes neste sommer. Arbeidet ble jo veldig forsinket av noen arkeologiske funn som ble gjort under renoveringen, men dette er nok ikke hele årsaken til forsinkelsen … ser også ut som konkurser og pengemangel har vært en sterk bidragsyter i det hele. Men, i følge avisen skal alt av papirer og midler nå være på plass. Så da er det bare å vente til sommeren 2025 og håpe på det beste.

Været skifter fort, også her Kreta, fra å ha sommer med høye temperaturer den ene dagen, til blåst og regn den neste dagen … og den snøen vi etterlyste er det nok blitt litt mer av. Da det hadde roet seg litt på søndagen var John Erik en kjapp tur ute for å handle og ta litt bilder av været. Det blåste skikkelig fremdeles, så det ble litt sjøsprøyt på fotografen noen ganger.

Vi har jo hatt et par kjøreturer den siste uken, noe som er en helt topp aktivitet når det er litt surt ute. Men, vi har vi rukket et par turer til byen også, og særlig når vi ikke gidder å lage mat. Så om torsdagen endte vi opp på en av stam plassene våre, Red Bicycle, hvor det er hyggelig og maten er god. Vi var flinke, bare en liten tur innom Avalon før vi dro hjem.

Lørdagen, som var siste dagen med varmen, og det måtte vi jo benytte oss av … og denne gangen var vi ikke like “flinke” … det ble sent. Det har vært amerikanske marinefartøyer her denne uken, og det skaper jo litt ekstra liv i byen … men det er hyggelige folk. Vi traff våre svenske venner for lunsj på Remezzo sammen med stort sett bare amerikanere. Etter å ha sittet i solen, og spist på Remezzo, ruslet vi sammen bort på Avalon i håp om å finne ledig plass, amerikanerne elsker Avalon så det meste er okkupert … men det ordnet seg etter litt.

Kvelden var jo ennå ung og selv om våre svenske venner dro hjem vandret vi videre. Traff noen kjente som ville ha oss med på Aroma, så da ble det en tur dit og ikke mange meterne å gå. Det ble ikke så langa stoppen før vi satte kursen tilbake til Avalon, men en kort stopp på DK, eller Deck food, sushi & spirits som det heter, for en pizza. Når vi rusler hjem litt sent på natten er det vanskelig å ikke stikke innom våre naboer på Kokido, sånn ble det denne gangen også.

Ellers så har de par siste dagene vært slitsomme for Halvorsen, han har jo gått på antibiotika denne uken … og slikt er jo ofte ikke helt fritt for bivirkninger. Så ute på søndags ettermiddag gikk han ned for telling med magebesvær, og har stort sett sovet seg gjennom hele mandagen, bare avbrutt av hyppige besøk på toalettet. Maven er i ferd med å komme i lage og fingeren er begynt å bli bra.

En ting som har gledet oss veldig denne uken er at endelig så kom kunsten vi hadde bestilt. Den ankom heldigvis også med en mann som hengte det opp for oss … så etter en times tid var alt på plass.

Vi hadde som plan i går å ta en kjøretur fra litt tidlig på dagen, men vi er jo ofte litt “slowstartere”, så vi revurderte og endte opp med en tur til Omalos. Det er jo så mye snakk om snø for tiden, også her på Kreta … men her er det for lite snø. Så vi la i vei for selv å se med egne øyne hvordan situasjon var.

Det er ikke mer enn en times kjøring fra oss og opp  til Omalos platået, og vi hadde heller ikke tenkt at vi skulle ha noen stopp for å spise denne gangen. Å kjøre til Omalos er en ganske fin tur med mye landskap og god utsikt, dessverre litt disig denne dagen så det ble litt uklart ned mot kysten.

Veien opp dit er ganske svingete og med mye bakker, det er bare å ta det med ro. Å kjøre til Omalos på denne tiden av året er ganske fredelig, man er nesten alene på veien. Når vi har passert bebyggelsen ned på flata og begynner å snirkle oss opp i høyden, er det bare en landsby, Lakkoi, før Omalos platået. Vi kjører også forbi Botanical Park & Gardens Of Crete på denne strekningen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vel oppe på platået kan vi fort konstatere at det er kun noen få snøflekker på fjellene der. Vi er jo heller ikke så høyt, omtrent på 400 meter, så vi ble jo ikke akkurat overrasket. Det har nok vært noe snø her, men med den siste tidens varme og sol har den smeltet. Når vi dro fra Chania hadde vi 26 grader og oppe på Omalos hadde det falt med ti grader, og det er ganske varmt også her i januar.

Vi kjørte bort til inngangen til Samaria ravinen, tok noen bilder og kjørte tilbake samme veien. Egentlig ville vi kjøre bort til Meskla på en vei vi ennå ikke har fått kjørt siden den har vært stengt … og det gikk jo ikke bedre denne gangen heller, fortsatt stengt.

I går var det en fin dag, endelig fikk vi kunstverket som vi har ventet på … ting tar litt tid her, som vi jo har litt erfaring med fra før. Tidlig i går ringte de fra KARE24 og ville levere til oss, og spenningen var stor … ville det bli hengt opp også? Fyren som kom var veldig hyggelig og “service minded”, så alt kom på plass, med litt assistanse fra husbonden.

Denne dagen er jo også markedsdagen for grønnsaker her i nabolaget, og vi trengte noe påfyll. Dagen var jo knallfin og egnet seg bra for en biltur, så det var bare for Halvorsen å være kjapp med handlingen, slik at vi kunne komme oss av sted. Vi forstår at det kanskje kan høres ut som vi liker å gni det inn, dette med været, men det var veldig bra her denne dagen … og vi har stor medfølelse med alle som nå bakser rundt i snøkaoset oppe nord.

Vi bestemte oss for å kjøre til Rethymno for å spise lunsj og være tilbake i Chania før det ble mørkt. Slik gikk det jo ikke, det ble middag, og det var bekmørkt da vi var tilbake her i leiligheten. Rethymno har vi jo besøkt noen ganger tidligere, men aldri fått anledning til å spasere rundt i de smale gatene i byen, med så lite folk valsende omkring som denne dagen. Selv om mye var stengt ned, var det masse fine motiver å få inn på filmrullen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det ble strake veien bort uten alt for mange bilder, vi har jo dokumentert denne strekningen ganske godt allerede. Så Picasson’n ble parkert nede på parkeringen ved den venetianske havnen, siden dette er et perfekt utgangspunkt for gamlebyen. Nå ble det full fart mot nærmeste sted å få seg en kaffe, og ikke minst finne et toalett, siden behovet var nærmest prekært. Etter å ha passert flere av de stedene vi har frekventert tidligere, som nå var stengte, fant vi ei italiensk pizza og pasta sjappe som også hadde kaffe.

Vi fikk tømt våre blærer og nytt vår kaffe, i solen, på stedet som het Italian, før vi startet vår vandring rundt i byen…. egentlig for å finne et egnet sted for lunsj. Etter å ha gått på kryss og tvers i mange smågater stod vi plutselig ved byparken, eller Rethymnon Municipal Garden som den heter, og den får vi får vie et besøk ved en senere anledning.

Det ble en liten forfriskning på fortauet utenfor en liten lokal brun sjappe tvers over for parken. Her ble vi sittende en stund og se på trafikken, og folket som passerte, før vi igjen utforsket nye gater … fremdeles på utkikk etter en fristende restaurant. Mye vimsing i alle retninger før vi endte opp nede ved strandpromenaden, hvor vi traff på en ivrig innkaster, som fikk oss på kroken. Vi ble sittende her på My Place, som stedet heter, en stund og innså nå at lunsj var for lengst forbi og det måtte bli middag på oss isteden.

Google maps ble konfrontert og vi satte igjen kursen inn i gamlebyen. Etter et par små kurs justeringer kom vi frem til Raki Ba Raki, eller RBR, som de kalte seg. Her serverte de mat på klassisk vis, deling av rettene, og den kom på bordet når den var klar på kjøkkenet. Maten her var veldig god og vi kommer gjerne igjen, helst sammen med andre som liker dette konseptet … mer gøy å være flere når maten deles.

Mørket hadde lagt seg over byen når vi vandret tilbake til Picasso’n for å starte på hjemturen, som gikk knirkefritt bortsett fra en idiot på moped inne i Chania. Her var det køkjøring, og det hadde jo ikke denne dusten tid til, han skulle jo på død og liv frem … heldig for ham at Picasso’n har bremser. Farten var ikke høy og neppe blitt noe særlig skade, men Halvorsen ble så forbanna at han kunne kvelt idioten!!