Kretahalvorsen

I går hadde vi et lite kjøreoppdrag, en kamerat som skulle til flyplassen med et fly til Athen klokken ett. Så tidlig på dagen gir det oss mulighet til å gjøre noen nye oppdagelser. Vi har jo kjørt mye i området der tidligere, men ikke spist på noen av tavernaene …. det hadde vi tenkt å gjøre noe med.

Etter avlevering på flyplassen hadde vi en taverna i Sternes som mål, hadde sjekket litt på forhånd, og den skulle være åpen, og at det i tillegg var gode anmeldelser gjorde jo det hele veldig interessant. Vi tok ikke korteste veien men kjørte rundt flyplassen. Her er det mye landbruk….. masse sau som ofte vandrer rundt i veien. Det er også en fin liten landsby som heter Mouzouras, har kjørt igjennom noen ganger, med aldri stanset.

Vi hadde sett oss ut tavernaen Ψησταριά μεζεδοπωλείο Νίκος, eller mer forståelig Taverna Nikos, en kjøretur på 15 minutter i følge google maps, vi brukte mye lengre tid. Så tidlig på dagen som vi kom, var det kun en gjeng med militærister….. som gikk ikke så lenge etter vi kom. Vi ble de eneste gjestene sammen med en hyggelig liten pus.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse til å sikre kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi kan bare oppfordre til å besøke dette stedet, maten var helt fortreffelig og et veldig hyggelig sted å besøke. Linda påstår at hun aldri har spist så god stifado noen gang … faktisk like god som den John Erik lager i heimen. Det gjør jo heller ikke noe at husets vin smaker godt, og at rakien de serverer, sammen med litt kake, er av topp kvalitet. Prisene der er også skaplige, vi betalt 25 euro for to stifadoer, en stor og god salat, og en liten karaffel vin.

Som nevnt i vår blogg på Kretahalvorsen i går, dro vi ut på tur i finværet, ikke så lange turen, men fikk kjørt på en vei som var ny for oss. Siden vi farter mye rundt i nærområdet vårt så blir det en del strekninger som er presentert på tidligere blogger, men vi prøver å velge nye motiver for det er mye å ta av. Den gangen var målet Meskla, et sted vi har passert noen ganger tidligere, men kun stoppet for å ta bilde av kirken. Vi hadde sett oss ut en taverna for en kaffekopp …..hvis den var åpen. På denne tiden av året skal man ikke bli overrasket hvis det er stengt, noe det selvfølgelig var her!! Men skitt, vi tok noen bilder og la ut på nye veier.

Men før vi kom så langt hadde vi hjemme lagt i oss en god brunsj og lagt veien over Pano Stalos, altså Øvre Stalos. Kan jo ta et kjapt lite gresk kurs og dele litt av vår minimale gresk kunnskap. De fleste i området her er jo kjent med Kato Stalos, og forskjellen på kato og pano er nedre og øvre. Dette går igjen mange steder.

Vi kom oss over høyden i Stalos, mellom noen olivenplukkere, og ned dalen på andre siden, en vakker strekning med en del tøffe svinger, og som oss, skal du til høyere når du er nede, så må det rygges for å komme rundt med en normal bil. Rett etter denne vrange svingen er det ett minnesmerke, årstallene som er meislet inn sier at det er noe med 2. verdenskrig…… uten at vi har klart å finne eksakt ut av det. Det som står skrevet er veldig gresk, og litt vrient å få tak på, men det er kanskje noen som vet??

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Nå kjørte vi strake veien gjennom Fournes til Meskla og bort til den stengte tavernaen, på en ganske fin vei. Vi hadde på forhånd studert google maps….. og sett  at det også går en vei parallelt med veien vi har kjørt noen ganger. Vi elsker jo å kjøre på nye ukjente veier og ville teste denne, det er jo heller ikke ukjent for oss å måtte snu. Men vi kjørte hele strekningen helt tilbake til Fournes, hadde en stopp på en vakker kirkegård oppe i fjellsiden, så alle som lå der hadde nydelig utsikt. Etter å ha kjørt hele strekningen ble vår konklusjon at dette måtte være gamleveien til Meskla….????……. og vi forstår hvorfor det er blitt laget en ny vei i bunn av dalen.

Nå la vi veien mot Chania, og tenkte å ta en kaffe et eller annet sted langs veien, det er mange plasser å velge mellom. Det endte med at vi ga f… og kjørte hjem, vi har jo kaffe der også. Da vi kom oss i hus, fikk kokt litt kaffe og sjekket kjøttet vi hadde tatt ut av fryseren før vi dro, måtte vi tenke om. Vi må ut og spise, kjøttet som hadde ligget på benken mens vi var på tur, var fremdeles stivfrosset, noe som vel forteller at temperaturen her er gått litt ned…..også innendørs! Hadde jo tross alt ligget der noen timer.

Etter å ha drukket vår kaffe, og passet på at pusemor fikk antibiotika, dro vi ned til våre venner på 50/50 Mezedopolio i Nea Chora. Her fikk vi en god middag, en hyggelig prat, og godt stykke ostekake som avslutning på vårt besøk denne gangen. Etterpå vandret vi langs strandpromenaden i Nea Chora for å oppdatere oss litt om hvilke steder som fremdeles hold åpent. Vi spaserte bort til Danaos seaside art cafe, for å få en varm kopp sjokolade til Linda og en americano til John Erik, før vi tuslet hjem.

Hvis det tilfeldigvis nå skulle være noen i området her som trenger en leiebil, så driver også 50/50 Mezedopolio med slikt. Fine små biler som er enkle i trafikken her, og til en gunstig pris. 30 euro for en dag, 25 euro for flere dager og trenger du bil en måned er det 300 euro. Snakk med Tili…. han er til tjeneste fra morgen til kveld.

Sitter nå her da på morgenkvisten i fantastisk solskinn og skriver litt blogg. Vi har vært igjennom noen dager, i følge værmeldingene, som skulle være fylt med regn og torden…..ja, avisene var fulle av advarsler angående stormen med navn Eva…… Vel, det har vært noen regnskurer, ikke mange, og litt lyn og torden men det passerte stort sett i havet litt nord for oss. Vi er i grunn litt vant til at det meldes mye dårligere vær enn det blir…… og nok en gang var vi heldige her i byen Chania 🙂

De siste dagene har vi tilbrakt mest tid hjemme med mye husarbeid og matlaging, men i går kveld hadde vi en liten tur ut. Kun mat….. siden Linda skal ta sine medisiner i dag, og da skal være helt alkoholfri. Vi var en tur hos en venninne som bor i Kato Galatas med litt norsk vaskeutstyr. Ingen av oss er helt fortrolig med det vaskeutstyret som er standard her på øya!! Derfor har vi kjøpt nytt i Norge, gammeldags vaskekost, demontert og tatt med oss ned hit. Det har tatt litt tid å få tak i skaft og satt dette sammen, men nå er de i bruk og Linda er veldig fornøyd 🙂 Vi hadde altså overlevering til vår venninne i går, har riktignok stått ferdigmontert en stund, men nå kan også hun glede seg over funksjonelt vaskeutstyr. Etter litt kaffe hos henne dro vi til en lokal grill rett i nærheten, PITA GRILL, for å spise og treffe noen andre skandinaver som allerede satt der.

Tidligere samme dag har vi virkelig hatt en sjau i her hjemme. Det kom ei vindkule her en natt, og sendte den fineste blomsten vår rett i gulvet ute på verandaen. Det eneste heldige med denne opplevelsen var at vi i lengre tid har snakket om å ta en storrengjøring der. Flaks for oss at det var blitt utsatt … nå hadde vi jord over det hele…. og det var bare å trå til med opprydding og en real vask.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

På søndagen, som det egentlig skulle regne mye, hadde vi invitert noen gjester på en norsk middag. Vi hadde litt kjøttkaker i fryseren, og spedde på med litt koteletter, alt med hjemmelaget brun saus. Tilbehør som det hører seg, kålstuing, kokte gulerøtter, kokte poteter og rørte tyttebær. Det ble en fortreffelig middag som varte til langt ut på natten.

Vi vår en tur innom Jumbo, ett senter her som har nesten alt til en skapelig pris, for å handle litt. Når vi kom inn ble vi veldig oppmerksomme på at det nærmer seg jul, det var så mye julepynt i hyllene, over hele butikken, at det var vanskelig å finne det vi var på utkikk etter. Vi var, for å si det mildt, ikke de eneste som var her på dette tidspunktet … det var bare å handle kjapt og komme seg ut.

Gårsdagen var en fantastisk solskinnsdag som vi har benyttet til litt turkjøring i de nære fjell til Chania, noe vi også meldte i siste blogg på Kretahalvorsen. Nå har vi kjørt så mye på kryss og tvers i dette området så vi begynner å bli bra kjent, men det dukker stadig opp noe nytt, bare å kjøre en strekning i motsatt retning gir nye opplevelser.

Vi hadde sett oss ut en strekning vi ville kjøre, og så ta det på sparket der i fra. Som alle sikkert har fått med seg har vi kjørt Theriso ravinen flere ganger, så også denne gang. Men sånn cirka halvveis i ravinen står det et skilt mot Panagia, som ligger på andre siden av fjellet. Denne veien har sett på flere ganger og sagt, over der vil vi kjøre, noe vi gjorde i går. Strekningen var vakker med mengder av sau og geit, et typisk kretisk landbruksområde, og det bor folk der også.

Da vi hadde kommet oss over fjellet til Panagia, etter å ha passert bøttevis med sau og geitedritt i veien, og et stort krater som de tok ut stein, svingte vi til høyre og videre inne i vår lokale fjellheim. Det ble på veier vi ikke hadde kjørt mer enn en gang tidligere, men utrolig nok hvor vi kjører så havner vi i Kampoi, ikke verdens navle, men veldig sentral på disse veiene!! Kampoi er kun en kirke, ikke overraskende…. og en taverna som åpner på kvelden….. lenge etter at vi har passert. Skal sies at vi en gang har fått oss litt kaffe her, men det var da egentlig ikke åpent.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Nå begynte vi å bli litt kaffetørste og bestemte oss for en stopp i Stilos, en liten koselig plass vi har besøkt tidligere. For å komme dit må vi ned noen ganske ekstremt svingete og bratte strekninger…..hvor Linda bremser noe voldsomt uten særlig effekt…..hahaha….. Men det er en nødvendighet for nervene til Linda med en kopp sterk kaffe etter disse utfordrende nedstigningene 😉

Så følte vi at det snart var tid for litt mat og tenkte at Kalives var en grei plass og spise, vi hadde jo googlet litt, og hadde sett oss ut en restaurant, Stellas Tapas Bar som seg hør og bør på Kreta, serverte meze. Etter litt krangling med enveiskjørte gater, fikk vi parkert og ruslet til Stella. Et hyggelig sted med mange katter og ikke minst svære ender som ruslet mellom bordene. Vi fikk oss en god lunsj før vi vendte snutene våres mot Chania.

Vi kjører minst mulig på National Road når vi er på tur her i vårt nærområde, så vi kjørte rundt Izzeddin Fortress, før vi må kjøre National Road frem til  Souda. Vi hadde også litt handling på timeplanen, så vi kjørte til AB i Sanatori, rett etter Souda. AB eller som det heter her, Alfa Vita, er en butikkjede med et vareutvalg som er likest det vi har i Norge.

Nå var det bare å komme oss hjem så Linda kunne få tomatsausen til kveldens pizza på kok, ingenting er som Linda sin pizza.

I går hadde vi en tung dag i heimen, noe som selvfølgelig igjen hang sammen med dagen før. Altså dagen før hadde vi gjort en middagsavtale, og vi trodde det ville bli en rolig kveld med tidlig avslutning, og mange timer i sengen. Hvor feil kan man ta, det ble tidlig morgen og ikke så mange timer i seng. Slikt går jo kraftig ut over neste dag.

Men tilbake til dagen før,  vi var som vanlig litt trege til å komme i gang, så etter noen motivasjons ouzu’er la vi i vei på våre gode følgesvenner til byen. Vi skulle treffe en venn for å spise middag en eller annen gang løpet av kvelden på Gallini.  Men først måtte vi ha litt mat og endte opp med å spise hver vår burger på Sintrivani Restaurant som ligger ganske nær Avalon.

Så etter våre burgere, som smakte fantastisk, ruslet vi til Avalon for en aldri så lite forfriskning. Vi var fremdeles i retning Gallini. Men etter en kort stopp på Avalon la vi i vei igjen mot Gallini….. men måtte igjen ta ei kunstpause, vi var for tidlig ute. Vårt valg for å drøye ut tiden ble Galileo cafe, hvor vi foretrekker å drikke kaffe og gjerne en Metexa inn til, så også denne kvelden. Mens vi satt der kom plutselig vår venn som vi skulle spise middag forbi, så nå var det ikke lenger viktig å møte opp i tide, alle var samlet. Denne cafeen samler også inn penger til dem som jobber frivillig med “stray cats” her i byen, så hvis du ønsker å bidra så kan du enkelt gjøre det her, og pengene går direkte til et godt formål.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse til å sikre kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nå begynte vi, alle tre, å nærme oss kveldens mål, spise hos Gallini. Men før vi kom så langt traff vi på to som nyter turistlivet i Platanias denne uken. De innrømte kjapt at det er ikke akkurat verdens midtpunkt i Platanias denne uken, men de ble godt ivaretatt.

Etter litt “small talk” kom vi oss omsider til Gallini, og var klare for litt mat. Det er en ting men skal være klar over når du velger dette stedet, det ramler inn del mat du ikke har bestilt. Vi fikk i oss noe mat og god drikke, men det skal også sies, det ble en “left overs” til kattene i gata når vi omsider kom hjem. Da vi satt her, mette og fornøyde, dukket plutselig vår “turistvenner” fra Platanias opp, og dette begynte straks å bli et party.

Men på vårt nabobord satt det en gresk familie, og tydeligvis feiret bursdag de for en eller annen. Det var ikke verre enn at vi stilte opp……. og sang bursdagsanger på norsk for dem!!  Det uheldige offeret for denne seansen så ganske brydd ut, men uansett så fikk vi være med på å dele bursdagskaken som de hadde med …. og det er en ære som skal behandles med respekt.

Når vi var ferdige på Gallini var veie kort tilbake til Avalon, der visste vi at Torgeir satt og ventet.  Nå var vi en gjeng på seks stykker og hadde det veldig moro. Det ble litt tidlig morgen før vi kom i seng……..og derfor var dagen går litt tung…….

Men, i dag er det en finfin dag….og vi er klare for nye eventyr…….sammen med Picasso 🙂

I går var vi fast bestemt på at vi ville ut og rulle med Picasso’n, så fremt Linda sin øreverk ikke var helt uoverkommelig. Dagen som kom var varm og solfylt…….og øreverken til Linda var omtrent borte, en god natts søvn hadde gjort underverker!

Vi lagde oss en sen brunsj (da Linda skulle ta ukens medisindose), samtidig som skrev ferdig en blogg, og publiserte den. Noen av innleggene våre deler vi bare på Kretahalvorsen sin facebookside (og Kretahalvorsens venner). Så hvis du ikke er en som stadig er inne på blogg.no, og vil være “fullstendig oppdatert”, så må du følge oss på vår egen facebookside. Veldig enklelt, bare å søke opp Kretahalvorsen og trykke på følgknappen 🙂

Vi hadde ikke noen særlig plan for hvor vi ville dra, men tok et kjapt valg mens vi stod på rødt lys, vi kjører mot Omalos!! Vi har jo kjørt strekningen tidligere, men nå ville vi ta en kaffe på Kantina tou providi, som ligger med en utrolig utsikt.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Svingte oss opp fjellet og stoppet i Lakkoi for å ta noen bilder. Her fra er det kun noen minutters kjøring til Kantina tou providi. Vel fremme oppdaget vi at sesongen tydeligvis var over, helt stengt og litt bomtur….. men utsikten er jo der uansett. Etter en liten pause, tatt bilder, sett på fasilitetene og matet noen sultne katter, la vi i vei igjen, litt tilbake for å ta en avstikker i upløyd mark for oss. Vi ville kjøre mot Karanou og på mindre veier og komme ned i Tavronitis.

Det ble ikke aktuelt, veien var stengt, sikkert blitt skadet i uværet som har vært? Da var det bare å kjøre tilbake et stykke samme vei som vi kom, og flere fine fotos ble lagt inn i mobilen. Vi kjørte igjen til Skines, men denne gangen lot vi vær å rote oss ut farmerlandskapet, og videre mot Koufos. Det blir ofte litt stopp i veikryssene for å konfrontere google…… og ta et valg. Da kan det hende det tutes litt bak, det er liten tålmodighet hvis du er bare litt til hinder……hahahaha!!!  Valget vi tok ble mot Manoliopoulo, mellomom olivenlunder….. hvor vi ble akkompangnert av olivenplukkernes maskineri.

Siden vi, som normalt, kom litt sent av sted, tikket klokken såpass mye at nå kjørte vi rett mot Gerani og hjemover. Turen gjennom Platanias og resten av hotellområdene begynner å bli litt øde nå, men fremdeles noen turister, og noen steder som er åpne.

Da vi ikke hadde fått i oss noe kaffe enda…… la vi inn en stopp i Daratsos på Move On. Vårt faste stoppested når vi bodde i Galatas, og ofte stikker innom når vi er på vår vei forbi.

Denne bloggen skulle egentlig vært lagt ut i går, siden vi hadde god tid hjemme, og skulle lage langkokt middag. Vi fikk jo i gang middagen, på langkok, men det ble nattmat. Vi skulle “bare” kjøre noen katter mellom Chania og Platanias, med litt preik … en times tid. Vel, det gikk ikke slik ……..for det endte med flyttelass av kattebur til Platanias, som mottaker ikke visste om … vi måtte faktisk kjøre to ganger til Platanias for å få alt ut … og det var noen katter også med på lasset.

Vi hadde en katt inne i flyttelasset til Patanias som mislikte veldig å kjøre bil. Etter å ha tømt bilen skulle vi ha med to små kattunger tilbake, som var plukket opp ved noen søppeldunker, og nå trengte de pleie av kyndige folk. Men disse to små hadde jo spist litt av hvert de siste dager og hadde diare … kan vel si at de ikke akkurat luktet parfyme i bilen på vei til Chania.

På mandagen tok vi oss en runde i nærområdet. Linda hadde fått med seg at det skulle være et veldig fint bakeri på veien mot Souda, noe vi ville sjekke ut. Vi har jo kjørt forbi et utall av ganger, men trodd det bare var en litt forfina kaffesjappe. Det skal jo sies at tettheten på kaffesjapper her er gedigent, tror du skal lete lenge for å finne et sted hvor den er høyere.

Men vi la i vei med et klart mål, Veneti 1948 Bakery, et langt navn, og som de sier i aviser og dokumenter, heretter kalt Veneti. Veneti er gresk for Venezia eller venetiansk etter som vi har forstått. Vi kjørte selvfølgelig rett forbi….. og tok en runde i Souda, før vi kjørte tilbake. Dette var virkelig et eksklusivt bakeri med brød og kaker i de fleste utforminger, særlig på kakefronten. Vi kjøpte brød som skulle være kveldens middag med eggesalat, og Strandaskinke…..som vi har vært så heldige å bli forært av en nyankommen langtidsturist til øya.

Mens John Erik mekket i sammen eggesalaten tikket det inn en sms, en venn av oss som passet blomstene våre mens vi var i Norge i vår, satt nå på Avalon. Han hadde nylig ankommet øya og lurte på om vi kom en tur og slo av en prat, noe vi selvfølgelig gjorde 🙂

Etter Veneti satte vi kursen mot Galatas via gater, som de fleste leiebilturister ikke vet eksisterer! På veien til Galatas, i krysset fra hovedveien til Omalos, ligger det et minnesmerke vi har sett noen ganger, og nå stoppet vi for å ta bilde, og kanskje finne ut hva dette var tilegnet. Selve stedet var dårlig vedlikeholdt, og bar litt preg av at her kunne man ha sine øl……. og kanskje mer enn det i fred. Vi har forsøkt å finne ut hva dette egentlig er med masse googling. Finner ikke så mye, men trolig er dette et minnesmerke for tyske militærister fra andre verdenskrig. Etter det vi skjønner skal det har være begravd benrester etter tyske soldater, men må tas med en viss usikkerhet. Regner med at noen som leser vet mer om dette……???

Vel fremme i Galatas går vi til den lokale kjøpmann for å handle egg, ferske lokale egg, uten stempel og ofte med litt fjær og møkk. Vi ender også opp med litt andre lokale grønnsaker, før vi rusler til slakteren som er kun få meter unna. Hos slakteren ble det noen marinerte grisebein, som vil ende opp i gryten vår, kokt i mange timer.

Det er helt tydelig at vi nå er i slutten av oktober, været er mer skiftende, og de fleste sesong restauranter og butikker er stengt ned, og det samme gjelder for hotellene. Men en fordel ved sesongslutt er at det er mye enklere å kjøre til Platanias, nesten ikke noe trafikk lenger!!!

Nasjonaldagen 28. oktober ble feiret på tradisjonelt vis av oss, det vil si 16. mai rutiner. Vi har i de siste årene feiret 17. mai i Bergen, men har til gode å få med oss et tog, riktignok har vi jo hørt en del buekorps, og det er jo heller ikke til å unngå når man bor midt i byen. Kan for øvrig være en tøff kombinasjon med “hangover”. Nå skjedde dette igjen, riktignok på 27. oktober, men samme prosedyre, fikk ikke med oss paraden….. Årsaken var jo at vi var ute og spiste med en venn, havnet på bar……og timene går fort i hyggelig selskap. Det ble alt for sent, eller tidlig morgen, til å rekke noe arrangement i sentrum.

Etter en treg start på nasjonaldagen fikk vi stablet oss på bena, etter litt justering med ouzo, og ruslet av sted for å finne oss en plass for å få i oss litt mat. Syklene våre fikk fri denne dagen, siden vi følte for å gå litt. Noe eksakt mål hadde vi jo ikke, og nå var det blitt litt sent med tanke på at mange kjøkken sikkert var stengt for kvelden. Etter en spasertur langs hovedgaten og ned mot havna, endte vi på plassen foran kirken. Her ble det litt rådslaging om hvilke vei vi skulle ta, selv om det begynte å bli litt sent har vi flere steder som ennå ikke har tenkt på å stenge for kvelden normalt men, siden det var den dagen det var, kunne det fort vekk være stengt.

Selv om vi trodde vi var for sent ute valgte vi å sjekke hos vår venn Miltos på Colombo Kitchen & Bar. Her vår det ett ledig bord som vi okkuperte, og vi var de siste som fikk mat her denne dagen.  Etter en bedre, og veldig smakfull middag tasset vi ned, som vanlig, til Avalon for en liten hikkas og se fyret som denne dagen skulle være lyst opp i blått og hvit.

I går måtte vi en tur til Platanias, det var siste dagen Leo holdt åpent på Therino. Men først en tur på flyplassen for å hente en koselig norsk dame, som kom med det siste direkteflyet fra Oslo, og som skal være her Chania i vinter. Etter avlevering i Nea Chora kjørte vi videre til Platanias…… for årets siste middag på Therino. Ganske labert med turister å se nå…… men faktisk var det godt belegg på de stedene som var åpne. Det hadde nok ikke vært så mange på Therino heller denne litt vindfulle og kjølige kvelden……. hvis det ikke hadde vært for et stort selskap som feiret avskjed med en ungdom som skulle i militæret dagen etter. Det skal også sies at menyen bar sterkt preg av at det var over for denne gangen, kun mat fra grillen.

Siden det var halloween denne kvelden så syklet vi en tur til byen etter turen til Platanias for å se om det var en mulighet for å bli skremt litt. Vi møtte jo på noen skumlinger……. men vi ble vel ikke direkte skrekkslagne!!!

Vi skulle litt tidligere i uken ha noen venner til middag, og våre venner, som hadde vært her i noen uker, savnet en real norsk middag. Det ble Linda sin oppgave, kjøttkaker i brun saus og kålstuing …. mer norsk kan det vel ikke bli. Men vi manglet noe tilbehør, tyttebærsyltetøy som er noe uvanlig i våre nærbutikker. Men løsningen er ikke langt unna for rett borte i Mournies har vi en svensk butikk matbutikk, Litchi Foods, og der “Rårørda Lingon”. Nå er ikke denne butikken akkurat den billigste plassen å handle, men det er mulig å fa tak i produkter som ikke er helt gjengse her i landet.

Siden vi allerede var i Mournies slang vi også innom Simple City…… for litt komplettering til kjøkkenet. Det første som møtte oss når vi kom inn var jul … fullt opp med julepynt!! Men vi lot jul være jul, og fant de tingene vi trengte, og litt til…..og kom oss hjem til slaraffenliv i sofaen og serier på nettbrett.

Vi har noen venner som fremdeles holder ut, til siste slutt av feriesesongen, her på Kreta. De har vel kanskje ikke tatt den beslutningen helt på egenhånd, men gjort et bestemt valg om flere uker her, siden deres leilighet er under oppussing. Det utrolige er at våre venner har reist rundt på hele øya, men ikke i nærområdet til Chania. Sånt passer vi på å gjøre noe med, derfor en tur i Theriso ravinen og litt rundt på smale, svingete og bratte veier i fjellene. Dette er veier vi har kjørt før og føler oss litt kjent på strekningene…… og vet hvor det er litt utfordrende!

Våre venner plukket vi opp i Platanias, og første strekket til Theriso tar ikke så lange tiden hvis man kjører direkte, noe vi sjelden gjør. Det er ganske fortryllende å kjøre forholdsvis sakte gjennom ravinen, med høye fjellvegger tett på, og noe stein som har rast ned på veien. Det blir jo også litt eksotisk med all geit og sau vi møter på langs veien. Etter noen stopp i ravinen er vi fremme i Theriso… med en kafferast som mål. Stedet vi hadde tenkt slå oss ned på var stengt, men tvers over gaten var det en taverna som løste kaffetørsten vår.

Etter en hyggelig stund på Liméri, som stedet heter, satte vi kursen mot Zourva hvor vi ville spise lunsj. Veien dit har noen ganske utfordrende strekninger hvis høydeskrekken får dominere. Dette stykket er heller ikke så langt å kjøre, men for oss tar det litt tid, mange fotografer som må feste noen motiver til minnet på telefonen. Vi har spist en gang tidligere på Rizinia, en taverna med fantastisk utsikt og god mat. Sist vi var der ble vi servert en pai, Marathopitakia, en fennikel pai, og den har vi aldri glemt smaken på, som nå igjen måtte på bordet.

Da lunsjen var fortært var det bare å sette utfor, og ned mot Meskla, gjennom en hel masse hårnålsvinger. Det tar ikke så lange tiden før man har slukt noen høydemeter her på øya, denne gang nedover. Fra Meskla er det ganske flatt ned mot kysten og bra veier. Vi tenkte å ta en kaffe ved Agia Lake på vår ferd mot Platanias, men dessverre her var det veldig mye folk……så vi stod han over. Kjørte heller til Drakiana Taverna for forfriskninger, et vakkert sted langs elven som renner ut mellom Platanias og Gerani.

Det har vært veldig moro for oss å vise så erfarne Kreta turister hva de har gått glipp av i nærområdet….. der de har bodd de fleste gangene de har vært her, og enda mer gøy når de blir overveldet av hva de har gått glipp av. Vi kjører jo som oftest rundt i Chania fylke og oppdager stadig noe nytt og interessant, og det er mye igjen. Veldig greit med turer som starter godt ute på dagen…… og vi er hjemme før det er mørkt. For en ting skal sies, å kjøre på mange av disse veiene i mørket, det står vi gjerne over!

Som oftest har vi en rolig dag hjemme på søndager, siden denne ukedagen brukes av kretere, og sikkert grekere generelt, til turdag og spise ute på tavernaer og restauranter. Siden vi har stort sett alle dager tilgjengelig, lar vi vær å oppsøke overfylte restauranter, som ofte også er underbemannet. Vi vet det tar tid på et spisested her….. men behøver jo ikke akkurat å oppsøke slike utfordringer. For øvrig så rant søndagen opp med en skyfri himmel og fantastisk sol. Selv om det går mot høst er det godt og varmt og helt grei badetemperatur.

For dere som er på Kreta eller Hellas generelt, har dere en stor anledning for å få et ekstra ferieminne. På fredag, 28. oktober, feirer Hellas nasjonaldag, faktisk en av to nasjonaldager. Den andre nasjonaldagen er 25. mars, men den kan vi snakke om en annen gang. Denne dagens feiring er med parader, taler og kransenedleggelser og dagen kalles Oxi dagen. Oxi er det greske ordet for nei og dette stammer fra en hendelse som altså skjedde 28. oktober i 1940. Benito Mussolini hadde, som mange andre også nålevende statsledere, ganske store ambisjoner og tanker om sitt eget ego. Han ønsket å opprette et nytt romerrike (høres disse tankene kjente ut i dag???!!!) …… og konkurrere med Hitler om å annektere land. Italia hadde allerede i 1939 okkupert Albania, og på tidligere nevnte dato ble det stilt et ultimatum til Hellas, der italienske tropper skulle få fritt leide gjennom landet hvis ikke ville det bli krig. Det var da Hellas sin statsminister og general, Ioannis Metaxas, kun svarte med ett ord, OXI, altså nei. Da startet Italia en invadering av Hellas. Hellas forsvarte seg, og drev italienerne tilbake i en krig, som varte til april 1941. Men det var jo ikke over da, for etterpå kom tyskerne og den krigen kjenner vi godt til.

De siste dagene har vi tilbrakt en del tid i Platanias med gode venner. Fredagen dro vi av sted i god tid og tenkte å slå av en prat med Nikos på Pirgos. Det ble det ikke noe av…… for restauranten var stengt ned for sesongen. Målet vårt for kvelden var Cugini som ligger rett bortenfor Pirgos, derfor kjørte vi videre til Image cafe, som ligger like langt borte på andre siden, og her er det åpent hele året. Etter noen små forfriskninger vandret vi tilbake mot Cugini for å spise middag sammen med våre venner.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Etter middag, og en liten tur i baren, ruslet vi mot torvet. De stedene vi hadde tenkt å besøke var dessverre stengt….. så vi havnet på Splendid. Her var det litt folk og bra stemning med karaoke og det var litt blandet kvalitet på musikken som ble fremført……hahahah…. Vi holdt oss borte fra mikrofonene, men vartet opp med en dans til herlige latinorytmer 😉 Etter en stund ble det på tide å komme oss hjemover, men vi klarte det ikke uten enda en liten stopp. Vi er jo så heldige at det serveres mat hele natten rett i nabolaget, det ble en tur innom Kokido denne kvelden, eller natten nå også. Det ble en gyros, en av de beste, som vi delte litt med kattene i gaten, før vi kom oss i hus i firetiden.

Lørdagen hadde noe tung start som følge av fredagen, men vi kom oss over det. I god stemning på kvelden før hadde vi gjort noen avtaler, med våre venner fra dagen før, som kanskje ikke var av de glupeste sett opp mot hvordan det så ut i heimen og hvor vi selv var. Tok en telefon og endret dette til å spise på Therino hos vår venn Leo. Det er bestandig hyggelig hos Leo, selv om sesongen også er på hell der, begrenset meny og helt unødvendig å bestille bord. Vi hadde bestemt oss for en rolig kveld og John Erik kjørte selv bil. Vi spiste, for oss tidlig, og ønsket oss litt kaffe…..men et annet sted hvor det var litt lunere, kvelden var litt kjølig.

Det viste seg at å få parkert var helt umulig, selv om sesongen nesten er over, så vi kjørte til byen og Imperial som er vår nærmeste bar, og da kunne bilen parkeres hjemme….. for så å spasere de få minuttene det tar fra oss til Imperial. Imperial leverer, og vi alle hadde en herlig stund, før vi avsluttet i god tid før midnatt.

Vår søndag, i motsetning til alle grekere, har gått med til klesvask, oppvask og andre huslige sysler, som for eksempel å skrive en blogg. Vi ønsker alle en god uke uansett hvordan været er der dere bor.

Hilsen Linda og John Erik