Kretahalvorsen

I går var det en fin dag, endelig fikk vi kunstverket som vi har ventet på … ting tar litt tid her, som vi jo har litt erfaring med fra før. Tidlig i går ringte de fra KARE24 og ville levere til oss, og spenningen var stor … ville det bli hengt opp også? Fyren som kom var veldig hyggelig og “service minded”, så alt kom på plass, med litt assistanse fra husbonden.

Denne dagen er jo også markedsdagen for grønnsaker her i nabolaget, og vi trengte noe påfyll. Dagen var jo knallfin og egnet seg bra for en biltur, så det var bare for Halvorsen å være kjapp med handlingen, slik at vi kunne komme oss av sted. Vi forstår at det kanskje kan høres ut som vi liker å gni det inn, dette med været, men det var veldig bra her denne dagen … og vi har stor medfølelse med alle som nå bakser rundt i snøkaoset oppe nord.

Vi bestemte oss for å kjøre til Rethymno for å spise lunsj og være tilbake i Chania før det ble mørkt. Slik gikk det jo ikke, det ble middag, og det var bekmørkt da vi var tilbake her i leiligheten. Rethymno har vi jo besøkt noen ganger tidligere, men aldri fått anledning til å spasere rundt i de smale gatene i byen, med så lite folk valsende omkring som denne dagen. Selv om mye var stengt ned, var det masse fine motiver å få inn på filmrullen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det ble strake veien bort uten alt for mange bilder, vi har jo dokumentert denne strekningen ganske godt allerede. Så Picasson’n ble parkert nede på parkeringen ved den venetianske havnen, siden dette er et perfekt utgangspunkt for gamlebyen. Nå ble det full fart mot nærmeste sted å få seg en kaffe, og ikke minst finne et toalett, siden behovet var nærmest prekært. Etter å ha passert flere av de stedene vi har frekventert tidligere, som nå var stengte, fant vi ei italiensk pizza og pasta sjappe som også hadde kaffe.

Vi fikk tømt våre blærer og nytt vår kaffe, i solen, på stedet som het Italian, før vi startet vår vandring rundt i byen…. egentlig for å finne et egnet sted for lunsj. Etter å ha gått på kryss og tvers i mange smågater stod vi plutselig ved byparken, eller Rethymnon Municipal Garden som den heter, og den får vi får vie et besøk ved en senere anledning.

Det ble en liten forfriskning på fortauet utenfor en liten lokal brun sjappe tvers over for parken. Her ble vi sittende en stund og se på trafikken, og folket som passerte, før vi igjen utforsket nye gater … fremdeles på utkikk etter en fristende restaurant. Mye vimsing i alle retninger før vi endte opp nede ved strandpromenaden, hvor vi traff på en ivrig innkaster, som fikk oss på kroken. Vi ble sittende her på My Place, som stedet heter, en stund og innså nå at lunsj var for lengst forbi og det måtte bli middag på oss isteden.

Google maps ble konfrontert og vi satte igjen kursen inn i gamlebyen. Etter et par små kurs justeringer kom vi frem til Raki Ba Raki, eller RBR, som de kalte seg. Her serverte de mat på klassisk vis, deling av rettene, og den kom på bordet når den var klar på kjøkkenet. Maten her var veldig god og vi kommer gjerne igjen, helst sammen med andre som liker dette konseptet … mer gøy å være flere når maten deles.

Mørket hadde lagt seg over byen når vi vandret tilbake til Picasso’n for å starte på hjemturen, som gikk knirkefritt bortsett fra en idiot på moped inne i Chania. Her var det køkjøring, og det hadde jo ikke denne dusten tid til, han skulle jo på død og liv frem … heldig for ham at Picasso’n har bremser. Farten var ikke høy og neppe blitt noe særlig skade, men Halvorsen ble så forbanna at han kunne kvelt idioten!!

På tide at vi igjen gir livstegn fra oss her på bloggen. Julen er nå helt ryddet bort og vi har vårt normale dagligliv, som faktisk kan være ganske hektisk, også for to dagdrivere som oss. Det blir mye stueliv og matlaging i heimen i disse tider, med mye skiftende vær. Vi har fått litt mer av det etterlengtete regnet her i Chania så bøndene er litt mer fornøyde, selv om vi synes det er litt trasig … men, det er et behov for å få litt vann i bakken. Selv om temperaturen har dratt seg litt nedover på gradestokken, så slår det stadig inn noen dager med varme, og hvis det da ikke blåser noe særlig … da har vi det herlig.

Det blir jo mye hverdagsmat, men vi har smelt til med et par middager med gjester. Vi har jo svenske venner, og da må det jo bli “julskinka” på riktig svensk vis. Julskinka hadde vi kjøpt på svenskebutikken, og den lå bare på vent til svensken var tilbake fra julebesøk i Sverige. Thomas, altså svensken, fikk kjøkkentjeneste så alt skulle gå riktig for seg, med både “sennap” og “strøbrød” … som seg hør og bør.

Ikke så mange dagene senere dro vi igjen til med en klassisk stifado til våre svenske venner. Ingenting er som hjemmelaget stifado, og med kokte poteter til … da er alle restaurantene utkonkurrert.

Det er en ting som er fint med å lage mye mat, det er som regel plenty igjen og man behøver ikke å lage mat dagen etter … passer bra hvis det er mye sport på tv. Så vi har spist både julskinka og stifado i flere dager, noe modifisert riktignok.

Men vi har også rukket en tur på byen, middag på Gallini med vår svorske venn … født i Sverige, men bor i Norge og mestrer begge språk. Det fine med Gallini er at her er det varmt selv om det er surt ute, noe det var denne dagen. Hyggelig å være her, gode sitteplasser og maten er også ganske bra.

Har endelig fått den gamle sengen ut av boden så det går an på en enkel måte å få parkert syklene våre … det har vært litt etterlengtet. Fikk fylt opp Picasso’n og dumpet det bak noen søppeldunker på søndagen. Systemet er slik her at på mandagen kjøres det rundt med en lastebil og plukker opp det som er henslengt … og før søppelbilen kommer er alle skrotnissene, som det er mange av, rundt og sjekker om det er noe av verdi for dem.

John Erik har også hatt en veterinær tur med et par katter. Den ene skulle ha litt medisin mot forkjølelse, snørret noe voldsomt, og var verdens greieste katt. Hadde også med en liten tass som akkurat var fanget inn, og den var temmelig skrekkslagen, og forsøkte å rømme inne hos veterinæren. John Erik fanget den kjapt, men den satte seg kraftig til motverge med klør og tenner. Dette førte til at John Erik måtte til dr. Vittorakis dagen etter for antibiotika kur og sprøyte mot stivkrampe.

Livet her på toppen har vært veldig rolig etter at vi var ute og feiret De Hellige Tre Konger på lørdagen. Etter det fantastiske været det var denne dagen har det snudd betraktelig, temperaturen har falt, mye vind og det regner en del … og det skal vist bli en god del mer. Vinteren er jo her også, så de er ikke annet å vente. Temperaturen er fremdeles godt på pluss siden, ligger rundt 10 grader.

For oss har det vært en ganske kostbar desember måned, ikke det at vi har brukt penger på julepresanger og innkjøp av store menger mat men det har vært en del oppgradering i leiligheten. Vi er vel snart i havn der vi vil ha det. Vi fikk jo endelig tak i elektrikere og fikk opp lampene våre, som vi hadde lagret noen måneder. Det ble investert i TV og bord til denne samt oppvaskmaskin, i tillegg til gulvtepper. Så det kan trygt fastslåes at det har rullet noen kroner. Nå venter vi bare på litt kunst til veggene … som heller ikke har vært helt billig.

Så har vi jo gjennom hele førjulen holdt dere oppdatert på Halvorsens julekalender, den er selvfølgelig over nå. Men det meste er urørt ennå, ingen flasker er tomme når vi ser bort fra den som allerede var tom ved åpning. Vi hadde mye moro underveis og Linda hadde virkelig gjort en real innsats for mannen sin. Og mannen var jo ikke snauere enn at han til gjengled dro til med en real bursdagspresang i romjulen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Slik som været er nå så blir det selvfølgelig mye tid i heimen … og i har jo et fint hjem med isolerte vegger, og noe som er veldig viktig, god oppvarming. Det er lite fristende å stikke her i fra for å spise, så vi begge er ganske aktive på kjøkkenet. Her om dagen siden dro John Erik av sted på morgenen for å handle fisk, lurt å være tidlig ute, til fiskesuppe. Så da ble det produsert suppe for et par dager. Ellers så blir det jo mye kjøtt til vanlig, slakteren er jo nesten nærmeste nabo.

Så er julen over også her på Kreta og det er det samme hvert år, 6. januar på Hellige Trekongers Dag eller 13. dag jul som vi kaller det. Forskjellen fra hva vi er vant med er at dette er en skikkelig hellig dag i Hellas hvor det er messe i alle kirker og man går av huse for å være med, og det hele ender med en seremoni der korset kastes i havet og det er en kamp om å være den som klarer å fange korset. Den som “vinner” får masse velsignelser fra kirken, og skal få et lykkelig og godt liv i året som følger.

Dette skjer jo litt tidligere på dagen enn vi egentlig er klare for, så vekkerklokka måtte på. Denne dagen gjorde det ingenting om vi måtte trå til litt før vi pleier, været var helt utrolig med sol og vindstille. Vi fortet oss til byen på syklene, var litt bekymret for at vi var litt sene, men som sedvanlig her så ta ting litt tid. Syklene ble parkert og vi fant oss et bord på Remezzo. Der vi hadde perfekt oversikt på alt som skjedde. Så da satt vi der og blomstret i solskinnet, ble ett par kaffe på oss hver, mens vi ventet på at noe skulle skje.

Omsider hørte vi at noe var på gang, og smått om sen så kom hele kortesjen forbi oss, med prester, vakter, politikere og hvem vet hva. Mye å ta bilder av og en og annen viste vi faktisk hvem var. Alt endte opp ute på piren foran den gamle moskeen, der det igjen var ganske mye messing før korset ble slengt i havet … eller havna som nok er mer riktig. Så etter litt kappsvømming var gjengen klar for å vandre tilbake til kirken … og denne gang med noe våte fornøyde ungdommer på slep.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For oss var det første gangen vi bivånte dette, og skal sies at det var en del folk i havna den tiden det stod på, men etter en times tid da alle hadde fått sin kaffe forsvant de fleste. Vi satt jo midt i solen, og var ganske stekte, så måtte finne oss et annet sted å slå i hjel litt tid. Vi hadde litt problem med finne ledig plass men på bryggekanten ved Gallini stod det et bord, helt perfekt for oss. Her slo vi oss ned og bestilte ouzo, og da får du ofte med litt tiltygg. Vi satt der i solen med en lite sval bris og koste oss mens vi beskuet alt som skjedde rundt forbi.

Etter en stund var det på tide å rusle videre og målet var en lunsj i Nea Chora. Vi stoppet hos våre venner på 50/50 Mezedopolio, også her satt vi ute i solen, på fortauet, og fikk i oss litt mat. Denne dagen har nok vært den fineste i hele høst og vinter til nå med over 20 grader i skyggen og nesten skyfri himmel.

Vi avsluttet vår reise langs havet med kaffe og Metaxa på Danaos før vi syklet hjemover. Men det ble en stopp til, vi måtte innom vår nabolagsbar og hilse på. Vi var jo ganske tidlig her i forhold til en barrunde, men de hadde DJ og regnet nok med et innrykk ut over kvelden.

For oss nå bar det hjem og til Linda sin hjemlagede pizza, som aldri blir feil, og litt tv titting. Det er lett å merke seg at julen nå er over, nesten all julebelysning som var i full vigør denne dagen var borte dagen etter … men ikke hos oss og vår finske nabo. Og i går hadde John Erik navnedag som er større en bursdag her i landet … men John Erik følte ikke noe spesielt ved dette.

Vi starter det nye året med en kjøretur på nye trakter for å finne oss et sted for lunsj. John Erik måtte først en tur på grønnsaksmarkedet og et ærend til byen før vi kunne legge i vei. Det ligger en taverna litt inn i landet fra Kissamos, i et område vi faktisk ikke har frekventert så ofte, og mange veier vi ikke har testet ut. Som vanlig kjører vi gamleveien og første stopp ble på Piazza i Agia Marina, for å bunkre litt kaffe, før vi fortsatte gjennom det nesten folketomme turistmekkaet.

Gamleveien til Kissamos er mye koseligere å kjøre enn nyveien, bruker litt mer tid, og mye mer å se på langs denne veien. Fikk litt regn i starten, men ikke noe å bry seg om … det er jo tak på bilen.

Rett før Kolymvari var vi utsatt for en aldri så liten hendelse, det landet en due i veien rett foran bilen, den gikk vi klar…. men, kameraten som slo seg ned rett etterpå gikk det verre med … i speilet så det ut som den eksploderte.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi kjørte videre på gamleveien som tar seg en opp i høyden og litt inn i landskapet, før vi igjen bikker ned mot kysten, og frem til en liten plass som heter Korfalonas. Her svinger vi til venstre og er, for oss, til nå på uprøvd mark.

Fra Korfalonas hadde vi en plan hvor vi skulle, men i det første krysset gjorde vi et feil valg … vi tok den største veien…. og som vi etter litt oppdaget at var en feil. Vi fortsatte og tenkte at dit kan vi dra en annen gang, og siden det hadde regnet i området var det heller ikke rette tidspunktet. Uansett så gikk denne veien også til tavernaen vi ville til … og her hadde vi heller ikke kjørt tidligere.

Turen gikk på veier med svært ulik karakter, og mye opp og ned med mye svinger … altså helt normal Kreta standard. Aktiviteten var stor blant olivenbøndene, og vi måtte stadig sno oss mellom nettene deres som lå langt ute i veien. Passerte mange olivenpresser hvor det ble jobbet på spreng … viktig at oliven presses innen 24 timer etter plukking, for å oppnå beste kvalitet.

Etter å ha passert mange små steder kom vi frem til det riktige lille stedet og To Faragi Tavern. Så litt stengt ut, men oppdaget noe liv der inne og vi gikk inn. Ikke så mye folk der, men en ganske typisk taverna utenfor turistsesongen. De hadde ingen skrevet meny. Verten fortalte oss hva de hadde denne dagen, og for oss mer en nok, og retter som ikke er så vanlige å finne i vårt nærområde.

Etter et bedre måltid la vi igjen av sted på ukjent mark … vi måtte snu bare en gang, selv om vi var i tvil et par ganger om denne veien førte noe sted. Vi fortsatte med å forsere den ene åsen etter den andre, tror vi har kjørt opp den bratteste bakken noen gang, før vi traff på veien til Paleokhora. Nå begynte det å bli såpass sent på dagen at det fristet lite å tulle oss inn på nye små veier i ukjent terreng, så det bar ned til Tavronitis og gamleveien hjem.

Vi ønsker alle et riktig godt nytt år … og årets siste dag kliner til med solskinn og 17 grader på formiddagen. Vi får håpe det fortsetter slik, så vi virkelig kan få med oss alle rakettene som vil bli skutt opp rundt oss.

I går fylte Linda 52 år og det feiret vi med en koselig kjæreste middag på byen med litt meze. John Erik hadde en kjapp runde på byen for bursdagsgave og blomster som en overraskelse til sin kjære kone … som ikke hadde forventet seg noe spesielt ut over middag på kvelden.

Det har gått en stund uten at Picasso´n har tatt oss med på tur, det har vært litt hektisk frem mot jul. Så rett etter julefeiringen var over tok vi oss en liten tur for å spise lunsj … og vi hadde sett oss ut en taverna vi har spist på tidligere og er veldig fornøyd med. Taverna Drosostalia ligger rett inn for Kalyves og er under en halv times kjøring for å komme dit.

Så enkelt vil vi jo ikke gjøre det, vi må jo en tur opp i fjellheimen. Vi hadde med oss Elisabeth, hun bor i Nea Chora i vinter, og som ikke har vært noe særlig utenfor bykjernen. Vi alle stablet oss inn i Picasso´n sånn i tolv tiden og satt i vei mot Therisoravinen etter av vi hadde fått bunkret litt kaffe og røyk. Therisoravinen kjører vi med alle som ikke har vært der tidligere da dette er en ganske spektakulær vei.

Opp gjennom ravinen traff vi på mengder av de lokale som oppførte seg som de eide veien … det var bare å ta det pent og lure seg forbi. Vel opp i Theriso viste det seg, som vi hadde en aning av, at det meste var stengt og så ingen grunn til å stoppe der. Vi kjørte videre og tok til venstre mot Drakona og passerte Dounias taverna hvor det var full fart i alle grytene på utsiden.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Da vi kommer ned til Keramia tar vi av mot Kampoi på en vei som til tider er ganske sjaber, men litt artig strekning. Når vi kjører rundt i fjellene i dette området havner vi bestandig innom Kampoi … og som vi sier, alle veier går til Kampoi. Kampoi er ett kryss på torvet med kirke og en taverna, som åpner på kvelden. På veien hit har vi også passert det høyeste punktet på vår tur, drøyt 600 meter.

Nå går ferden vider mot lavlandet igjen via ganske mange hårnålsvinger i sakte fart, en slik tur foregår stort sett på 1. og 2. gear … oppover må man ned i laveste gir i disse svingene. Vel nede i Stilos er det kun kort vei på flata bort til tavernaen og litt mat. Vi har vel nå brukt et par timer på å komme hit … så noe snarvei er det ikke, men vi opplever mer.

Hjemveien blir jo heller ikke den korteste, vi må jo ta en ny runde opp i fjellet. Kjører til Malaxa, over Hardangervidda som Linda kaller denne strekningen, og en liten runde til blant oliventre og småfe, før vi kommer ned til sivilisasjon i Mournies. Nå er det bare å kjøre tvers igjennom byen og få parkert Picasso´n.

Kretahalvorsen ønsker alle en veldig god og fredfull jul.

Vi må bare takke for alle de fine julehilsninger vi allerede har fått … det varmer selv her i over 15 pluss grader. I dag starter vi med 4. søndag i advent og glir sakte men sikkert inn i vår julefeiring hvor det skal spises ribbe, medisterkaker og surkål … vi samles fire stykker her på toppen, som er vant med denne tradisjonen. Kvelden før kvelden fulgte vi NRK sin sending og fikk blant annet med oss hovmesterens servering til miss Sofie som er like fantastisk hver år … selv om man har lært seg hele handlingen etter å ha sett den utallige ganger.

Julekalenderen til Halvorsen hadde sin siste dag i dag … og vi har hatt mye moro underveis. Pakken på julaften var også kalenderens største, og den eneste som hadde fått dag den skulle åpnes på … alle andre ble vilkårlig valgt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Som seg hør og bør har vi hatt en fin julefrokost, eller brunsj, med akevitt da selvfølgelig. John Erik var en kjapp tur ute og handlet brød til måltidet, og her er det et eget brød til alle anledninger … så også til jul, og et slikt ble jo handlet inn. Brødet smakte godt, og etter litt leting på nett fant vi litt ut om dette brødet. Det virker som selve oppskriften er forholdsvis lik fra anledning til anledning, men muligens det er formen og utseende som gjelder … ikke vet vi. Men vi har funnet ut hva det krydres med som heter Mahleb, flere andre navn også, og kommer fra kirsebærsteiner.

Har lagt med litt av de opplysningene vi fant om brødet på Wikipedia og alt dette var helt ukjent for oss. Man lærer så lenge man lever sies det.

Vi har blogget jamt hele desember, men bare legt ut på våre sider, Kretahalvorsen og Kretahalvorsens Venner. Så hvis noen har savnet oss, så er det bare å gå i der og se hva vi har holdt på med denne måneden. Vi sier igjen, en riktig god jul til dere alle.

Nå lakker det veldig mot jul og i de tusen hjem er det nok mange som går rundt og ser på pakkene, og gjerne klemmer og rister litt mens de undrer på hva som er inni. Her hos oss har vi ingen pakker til hverandre på julaften, vi gir oss heller opplevelser underveis, og handler noen overraskelser når vi finner det for godt. Denne julen har vi jo hatt det ganske gøy med julekalenderen til Halvorsen som nå går veldig mot slutten … kun en pakke igjen.

Vi har jo fartet litt rundt og handlet det vi trenger til jul, og kanskje litt mer også … man unner seg jo litt ekstra på denne tiden av året. Alt vi trenger av mat og drikke er jo i hus, og i tillegg gjør vi jo noen oppgraderinger. John Erik var ute og kikket etter en ministøvsuger som er veldig kjekk ute på verandaen……når du for eksempel mister noe aske fra en sigarett ned på gulvet. Vi hadde jo en, men den tok kvelden etter at den hadde gjort en jobb med å samle støv fra all boring med lampene her om dagen … ble nok litt vel mye finmalt sement. Det ble ingen ministøvsuger, men derimot en kjøkkenmaskin, så nå skal det bli mye enklere å blande medisterdeig og andre saker uten at vi sliter oss helt ut … utrolig hva du kan finne på Lidl.

I en periode har vi diskutert hva vi skal ha på de store tomme hvite veggene i stuen. Etter litt rådslaging over noen uker…. så har vi kommet til enighet … eller som det er i de mange hjem, kona har fått bestemt seg….. og mannen betaler. Så i går kveld ruslet vi ned til byen for å handle, viktig å gjøre det nå før jul siden det var et ganske godt juletilbud ute og gikk. Vi bor ganske nær Kare24 som selger utrolig mye fint og artig, litt utenom det vanlige … og til litt stive priser.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi kom inn der og stemningen var god, de hadde en liten juleavslutning der med pizza og raki … samtidig som en av damene der hadde navnedag, som er ganske stort her. Etter mye surr og fjas, og noen raki, fikk vi handlet det vi ønsket … så nå er det bare å vente noen dager til det dukker opp på døra. Vi er litt usikre på om de ville henge det opp også … litt uklare beskjeder der denne dagen. Vi ble også invitert tilbake på julaften … da var det en visst ny juleavslutning.

Vi forlot den gode stemningen på Kare24 og vandret vider bort i byen, det er jo bestandig noe som savnes og et håp om å finne dette. Vel vi fant ikke noe mer av interesse å drasse med oss hjem, derimot dumpet vi over ei koselig lite serveringssted i en av de små gatene i sentrum. Kaffetørsten var stor og det var ledig plass, så her dumpet vi ned. Tydeligvis et populært sted for folk stod villig og ventet til det ble ledige plasser.

Vi farter jo litt rundt med Picasso´n og handler. Av og til blir det en stopp for å drikke kaffe og vi har et gedigent bakeri her, Veneti, som vi elsker å stoppe hos. Denne gangen, siden det nå nesten var jul, bevilget vi oss noen kaker. Kakene her er veldig flotte, nesten litt vanskelig å velge ut noen … og de er enormt søte.

Linda har også hatt en damelunsj i byen for et par dager siden. Det ble en spasertur i folketomme gater i gamlebyen, men da er det mye enklere å få tatt noen fine bilder … men kattene er jo fremdeles tilstede.

Så har vi jobbet oss gjennom tredje søndagen i advent … og den ble vel kanskje ikke helt som vi hadde tenkt den skulle bli. Vi hadde rigget oss til i sofaen, Linda hadde laget pizza, og tv´n var på riktig kanal … vi skulle se Norge vinne gull. Men dessverre, VM finalen gikk ikke vår vei … uansett så var pizzaen god.

Men det har skjedd noe annet vesentlig her i kåken … vi har hatt elektrikere på besøk. Nå er alle lampene som har ligget henslengt i senga på gjesterommet omsider kommet på plass … men, det tok nesten et par måneder. Heldigvis hadde vi fagfolk på jobben…. for det var ikke rett frem. Vi hadde liten lyst til selv å jobbe med slagdrill i taket, som jo er ganske høyt her … og vi er jo heller ikke så familiære med all betongen som er i husene her nede. Nå viste det seg at det var både feilkoblinger og manglet litt kabel … men gutta ordnet alt. Fantastisk flinke folk, og hyggelige, så nå har vi elektriker for bestandig … og så hadde han samme musikksmaken som Halvorsen også, fast gjest på Chania Rock Festival.

Julekalenderen til Halvorsen går sin gang med nye overraskelser hver dag … og i går en ekstra overraskelse. Linda har jo kjøpt inn litt drikke til Halvorsen i pakkene, og tirsdagens pakke skapte mye latter. Det var en liten båt som skulle være fylt med raki … men dessverre var båten kun lastet med noen få dråper. Forseglingen var i orden så ingen hadde drukket den der i butikken … men det ble jo litt gøy.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

På tirsdagen tok vi oss en tur til byen for å se på årets julepynt … som egentlig var ganske lik det som var i fjor. Vi hadde også et ærend å få utført, vi trenger et par ryer eller løpere heter det vel kanskje…???… når de blir lange og smale. Det er slik her i byen at noen dager i uken er alle butikkene åpne fra 18 til 21, og tirsdag er en slik dag. Så vi satte kurs for butikken hvor vi allerede hadde handlet tepper tidligere. Her var det bare å finne de mønstrer og farger vi ønsket … og så blir de laget etter de målene vi ønsket.

Etter å ha svidd av noen Euro i teppebutikken vandret vi ned i havnen, og tok som vanlig en stopp hos Mila på Avalon Rock Pub. Alltid hyggelig å komme hit og stadig dukker det opp noen kjente fjes. Vi er jo “stammis” her, og elsker å sitte og følge med på livet som passerer forbi … riktignok litt stille nå.

Før vi ruslet hjem for å lage en sen middag måtte vi ta en tur litt lenger bort i havna …..for å få sett årets juletre med egene øyne. Det er et lite julemarked der med en barnekarusell og noen boder, hvor Linda ville prøve lykken … det ble med prøvingen….. og vi kunne vel sikkert kjøpt gevinstene isteden.

Nå nærmer det seg jul med store steg og tiden er inne for å starte preparering av julemiddagen. Det ble handlet inn både ribbe og medisterdeig, ribba trenger jo noen dager med diverse operasjoner før den er stekeklar. Medisterkakene er det jo veldig greit å ha halvstekte, slik at de kan gjøre seg ferdig i stekeovnen etter at ribba er tatt ut. Å kjøpe medisterdeig her er noe annerledes enn vi er vant med, den ligger ikke ferdig i disken. Den kvernes mens du er der, og du må si i fra at det skal være ekstra fett, επιπλέον λαρδί (epipléon lardí), som det heter på gresk. Medisterdeig skal ha omtrent 20-25 % fett og det får du ikke med bare svinekjøtt.

Vi er jo veldig fasinert av den vakre himmelen, og den forandrer seg hele tiden med de utroligste farger og vakre skyer, særlig solnedgangen vi får fra vår veranda.