Kretahalvorsen

I helgen har vi vandret litt gatelangs, både i Chania og ute i turistløypa. Vi hadde som mål på fredagen å innta en lunsj på Oinoa, det er endret litt på konseptene der, og vi ville teste deres fiskesuppe. Det kom en meny til oss som ikke inneholdt de rettene vi hadde sett på nettet, det undret oss litt … hadde vi igjen bommet. Men vi spurte jo og de hadde to porsjoner igjen … nok for oss. Tanken var jo at etter en lunsjen så skulle vi rusle hjemover … men det er jo vanskelig for oss å få til. John Erik hadde jo kledd seg for solskinn og varme, noe som har straffet seg i ettertid. Det er ganske store forskjeller her på dagtid og kveld….. og han frøs på seg en forkjølelse som slo ut i full blomst på søndagen.

Vi ble sittende i skyggen på Oinoa og etter en stund begynte det å bli litt kjølig, vi måtte finne en plass i solen. Det ble en rusletur til solsiden i havna og vi ble kapret inn på Faros Cafe, med noen veldig behagelige stoler og mye sol. Etter en stund i solen her ble vi igjen fanget av skyggen, og da var det på tide å rusle videre. Et hyggelig sted å sitte, men med ganske stive priser.

For noen uker siden var vi rundt i flere butikker for å handle til bryllupet vi skulle i og da så vi flere ting som vi likte. På verandaen har vi satt opp en bambusvegg og på denne skal vi pynte litt opp … det blir over tid. Men John Erik hadde sett noen saker han mente passet inn og vi la i vei for å handle. Hvis vi syntes det var stive priser der vi satt i solen … var det enda tøffere her, men en handel ble det.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I den gaten vi nå var i ligger det flere barer, som vi kjenner ganske bra og det ble selvfølgelig noen stopp. Her er det også flere steder med live musikk og vi måtte jo danse litt hos dem når vi passerte, ligger filmer fra stedene på Kretalvorsen’s facebook. Disse stedene ligger jo midt i gaten med masse folk som passerer, noe som til tider gjør det litt trangt. Det gikk jo som det måtte gå, vi dultet bort i et bord og blomstervasen og alt duret rett i bakken og knuste … men det gjorde ingen ting, litt oopa og det kom noen og feiet opp restene.

Planen vår hadde jo vært denne dagen og lage middag hjemme på kvelden, men nå hadde jo tiden gått fra slike planer, så vi la inn et stopp på Bao Tao for å spise. Dette er en, som de kaller seg selv, en moderne Asia restaurant. Her har de ett bredt utvalg av retter, også sushi som vi glatt står over. Maten smakte, men mulig kokken har hatt et uhell med saltet, for vi begge måtte opp på natten og drikke vann. Merket ikke dette når vi spiste, men det var nok ett realt overforbruk av salt, som jo ikke er like lett å få med blant sterkt krydret mat.

Dagen etter hadde også tanke for hvordan den skulle se ut, John Erik skulle treffe en kompis og sammen tenkte vi å spise i Nea Chora. Slik ble det ikke, det dukket opp en kattetransport på ettermiddagen … den ble jo kombinert med å plukke opp kompisen i Agia Marina. Vi dro til Platanias og hentet noen katter og fikk levert de inne i byen et sted. Å komme frem dit ble litt komers og en del kjøring feil vei i enveiskjørte gater. Men i følge google maps kom vi stadig nærmere bestemmelses stedet. Fikk avlevert dyrene og satte kursen hjemover for å oppdage at noen hadde parkert foran min parkeringsplass. Da ble det litt hissig tuting og naboen kom til slutt springende … han burde jo for pokker avverget dette på forhånd, han ser jo rett ned i gaten.

Det ble litt ouzo på terrassen og litt frem og tilbake med hva vi skulle gjøre, kompisen hadde en jobbmiddag litt senere i Agia Marina. Det endte med at vi alle hev oss i en Taxi og kjørte dit. Vi benyttet anledningen til å besøke våre venner på Notos og ta en middag der … som vi måtte ta på krita siden vi var tomme for cash. Kvelden var jo fremdeles ung for oss så turen gikk vider til Platanias og Utopia.

Nå var jo ikke kvelden så veldig ung allikevel, det nærmet seg stengetid på Utopia så etter en gin så ruslet vi mot torget. Vi kom forbi Ruinen og hørte at Steven Kvilaug fremdeles var i farta, så det ble en tur innom for å hilse på. Det samme skjedde når vi kom til Tani på Sta Karvouna, her ble det en ouzo og vi ble bunkret litt opp når vi dro. Vi var egentlig på vei til Coconut Republic Bar for å overraske Lefteris. Han hadde ikke forventet å se oss … ja, han ble gledelig overrasket. Her fikk vi svinget oss litt sammen med en haug med ungdommer.

Vi hadde en morsom og innholdsrik kveld der vi traff masse kjente fjes. Dagen etter var ikke så morsom for John Erik siden fredagens vandring i alt for lite klær slo ut i en real forkjølelse … men med litt medisin fra Tani ble dagen bedre. Nå lader vi opp til et par dager i Rethymno og satser på at den verste forkjølelsen hos John Erik slipper taket.

Først og fremst må vi takke for alle gode hilsninger til vår 16 års bryllupsdag, som ble behørig feiret med en bedre middag nede på promenaden i Nea Chora.

På mandagen trodde vi at vi skulle kjøre en katt som skulle til England med fly. Det stemte jo ikke, den skulle til England…. men ikke med fly. Det er visstnok et firma som frakter hunder og katter regelmessig med bil den veien. Så da ble det oppmøte ved ferjen i Souda med lille Dylan. Siden vi ikke hadde gjort dette før, og ikke hadde noe klar formening om hvor vi skulle treffes, så stod vi selvfølgelig et annet sted enn de som skulle ha med lille Dylan.

Vi hadde forutsett dette og hadde bedt om telefonnummeret til denne transporten … og det kom godt med. Vi var jo der alle sammen, men på hvert vårt sted. Dette var en oppsamling fra Kreta som skulle over til fastlandet. Der var det en annen bil, med mange flere kjæledyr, som skulle ta dem gjennom Europa.

Etter å ha levert fra oss Dylan var det meningen å handle litt mat til å lage en middag. Det gadd vi ikke og bestemte oss for å spise ute. Det begynte å bli litt sent, men vi vet jo hvor det serveres langt utover kvelden. Vi ruslet ned mot byen sånn i elleve tiden….. uten noe direkte mål på hvor vi ville spise. Når vi svinger ned i Chalidon, gaten ned til havnen, ser vi rett på den indiske restauranten Namaste.

Vi ser at det går inn en gjeng, vi venter litt for å se om de ble satt ned ved et bord … det gikk greit for dem….. så da tok vi samme veien. Vi er veldig glade i indisk mat, særlig alle krydderne som brukes. Nå ble det John Erik som bestemte styrken på krydderiet i maten, litt sterkere enn det som passet for Linda. Så neste gang må vi nok ned et stepp på skalaen…… så Linda slipper hetetokter!!!

Her vi bor nå er gatemarkedet ganske nært og på onsdager. Nå var det så og si helt tomt for frukt og grønt her i huset … så det passet å ta en tur og fylle opp handletrallen vår. Det er en mengde med selgere som stort sett selger det samme … og hvem vi handler hos er bare en tilfeldighet. Men uansett så starter vi med det som er tyngst og tåler i ligge nederst i trallen vår…. for å så å fylle på med tomater og druer på toppen.

Det er litt lett å bli revet med, og handle mye mer en man trenger…… og dermed ende opp med plassmangel i kjøleskapet…….og ting som må kastes fordi det blir dårlig……..selv om vi bestreber å unngå det…..!!! Noen ganger kan det virke som om selgerne tror vi er en familie på 6 personer der de er snille og slenger med endel ekstra på kjøpet!!!!!  Det som er supert med markedet er at du kan  sjekke selv om det du vil ha ser bra ut…da ingenting er pakket i plast, og vil du smake så får du det også.

Så vil vi fortelle litt om bloggen vår, mange spør hvem som skriver. Dette prosjektet gjør vi i fellesskap, og begge skriver. Linda skrev alle blogger i de to første årene frem til hun ble syk, da begynte John Erik å skrive. Vi skriver alt i tredjeperson som vi føler er riktig og gir gode historier … litt artig å se seg selv fra utsiden.

Ingen blogger blir lagt ut uten at vi begge har lest og godkjent. Det er fort gjort å miste et ord eller to…… som er vanskelig å oppdage for den som har skrevet det … hjernen husker hva som er skrevet og får ikke med seg feilen. Derfor svært viktig at den som ikke har skrevet leser, og forstår hva som er skrevet.

Vi tar begge bilder til bloggen, men når vi er ute langs veien blir det selvfølgelig Linda som tar de fleste … hun holder jo ikke i rattet….. (heldigvis kanskje!!!!) Det blir jo tatt mange flere bilder enn de som brukes i bloggen, og her ligger det mye gjennomgang og sjekk for å velge ut de vi vil bruke. Vi er forsiktige med å eksponere andre mennesker enn de vi har snakket med og vet at de kan havne på bloggen vår. Det blir en del bilder der det dukker opp en person….. som vi ikke så når vi tok bildet … og da vil vi ikke bruke det.

Vi har også to facebook kontoer som vi administrerer, Kretahalvorsen og Kretahalvorsens Venner. Kretahalvorsen er vår hovedside på facebook, som vi bruker til alle oppdateringer fra oss, og som bare vi kan legge ut innlegg på.

Kretahalvorsens Venner er egentlig åpen for alle, men vi har dessverre blitt tvunget til å legge inn en godkjenning fra administrator, altså oss, før innlegg kan komme på nett. Dessverre så har pornoindustrien også oppdaget at dette var en åpen side……. og pøst på med særdeles upassende innlegg. Litt mer jobb, men litt viktig å opprettholde litt seriøsitet.

Det er ikke alle blogger vi deler rundt på Facebook, blogger vi synes ikke er relevante for andre sider enn være egne … blir på våre egne sider. Så hvis man ønsker å få med seg alle vår blogger, og andre krumspring, må dere følge Kretahalvorsen. Vi har ikke noe mønster for når vi legger ut en blogg. Det kan bli hver dag, men som oftest så går det noen dager. Det tar tid å lage bloggene og vi ønsker ikke å bare pøse ut noe, det må være litt gjennomarbeidet også. Vi er glade for alle tilbakemeldinger og forsøker å ikke misse noen selv om det jo fort kan skje.

Vi meldte i siste blogg at en stor og viktig dag var på gang for oss. Mange har sikkert allerede fått det med seg, men vi hadde bryllupsdag på fredagen. Vi har nå vært gift i 16 år … med alt hva det har medført av ulike seanser. Som folk flest har vi jo hatt våre konflikter opp gjennom årene, men er man glad i hverandre så går slikt over. Det var en ting vi undret oss veldig på, har 16 års bryllupsdag noe navn. Vi googlet det opp og ble litt overrasket … den hadde faktisk et navn. Månebryllyp og voksbryllup var det vi fant ut. Uansett så ville vi feire oss selv, månen så vi ikke og voks, hva i all verden menes med det. Etter å ha lest litt fant vi ut at det visstnok skulle være veldig romantisk og lage vokslys, altså stearinlys, i sammen og fyre på disse. Der gikk grensen for John Erik, han er romantisk….. men ikke så romantisk. Helt uaktuelt å tilbringe bryllupsdagen med å lage stearinlys.

Vår bryllupsdag rant opp i et flott vær, flere timer ble tilbrakt på verandaen før John Erik måtte ut og handle. Men Linda trengte prosecco og sminkeservietter. Da var det bare for John Erik og rusle ut for å skaffe dette. Vi har jo alt innenfor veldig kort gåavstand … og vi har også en veldig bra blomsterbutikk. John Erik la turen innom den og kjøpte en bukett roser for å overraske Linda.

Bryllupsdagen hadde vi tenkt å feire med en middag i Nea Chora. Vi er jo ikke de som liker å bestille bord på forhånd og ha et klokkeslett å forholde oss til. Vi tar det heller som det kommer, det løser seg stort sett. Det ble en rusletur ned til promenaden etter at solen hadde gått ned med kurs for Woodstock. Her får du de beste drinkene, men det kreves litt tålmodighet, her går det tregt. Men omsider fikk vi våre fortreffelige drinker, nøt disse mens vi diskuterte hvilken av alle restaurantene her vi ville gå til, det skulle være sjømat.

Valget falt på 9beaufort, en restaurant som det var en stund siden vi hadde spist hos. Vi har vært veldig fornøyd der tidligere og regnet med at slik ville det nok også være der denne gangen også. Det stemte, vi ble tatt hyggelig i mot og fikk båret et bord helt ut på bryggekanten hvor vi kunne nyte vår romantiske middag i fred og ro … næra havet som Ulf Lundell ville sagt. Vi slo til med en enda en flaske prosecco, et par forretter og en svær hummer til middag … dagen skulle jo markeres. Etter middagen ble det jo som det pleier, dessert og raki, og rakien her var faktisk veldig god.

Det er jo også verdt å nevne at vi pratet jo en del med dem som drev dette stedet. Vi har jo passert her noen ganger i sommer og hilst på dem. Nå hadde en av dem lagt an mye skjegg og bart, og vi lurte jo på hva som var grunnen til det. Jo, han spilte i en film som ble tatt opp i distriktet han kom fra, og filmen var basert på virkeligheten….. for en god stund tilbake. Vi var jo nysgjerrige på historien og fikk den. Dette dreide seg om en nabofeide om en geit … og som igjen utartet seg voldsomt, som jo var helt alminnelig før i tiden. Men dette holdt jo på en stund og 62 mennesker ble drept, det roet seg ikke ned før det ble et giftemål mellom klanene. Denne filmen håper vi at vi de dag får se.

Dette bildet er fra vårt bryllup for Tsjekkiske myndigheter i en liten by som heter Kadan. Vårt bryllup her ble en også spesiell opplevelse og et minne for livet.

Vi hadde tenkt oss på mange kjøreturer i sommer, men det har det ikke blitt noe av. Flytting og ny bolig har tatt tid, så vi har ikke prioritert denne aktiviteten … men vi har savnet turene våre. Det å kjøre rundt på øya og se nye ting, spise på nye steder … vi bare elsker det.

En av våre danske blogglesere hadde tipset oss om en krem som ble laget her på øya, Lappakrem. Det hadde kanskje vært mulig å finne denne kremen i byen her, men vi valgte like godt å legge turen til Lappa. I utgangspunktet visste vi ikke akkurat hvor dette var, men så av kartet at vi måtte ha kjørt gjennom der flere ganger.

Turen gikk på National Road til Rethymno, for å komme ganske langt av sted, før vi siktet oss inn i landet og følge google maps anvisninger mot Lappa. Veien opp fra Rethymno er veldig koselig å kjøre da den er smal, og går gjennom mange små tettsteder. Nå har vi jo kjørt veldig mange av veiene i dette området tidligere, derfor kjente vi oss igjen til flere steder. Da vi nærmet oss Lappa skjønte vi jo fort at her er vi faktisk litt kjente … men, vi ha aldri sett en butikk som selger krem og tenkte at dette får vi finne ut av en annen gang.

Kaffesuget var nå ganske høyt, og vi visste om en taverna rett ved veien, og stoppet der. Vi slo fort fra oss å besøke denne plassen … vi oppdaget at rett før oss hadde det kommet en busslast med turister, og regnet med at de hadde nok å gjøre der i gården. Likevel ikke noe problem, vi visste også at det lå flere muligheter rett opp i gaten, da vi har stoppet der flere ganger, bare for å ta bilder og ikke drikke kaffe.

Picasso’n ble parkert på omtrent samme sted som alle de andre gangene vi har tatt bilder av Argiroupoli som landsbyen der heter. Det er her vi har blitt forvirret…… og har enda ikke noen helt klar oppfatning av hva som er Lappa. Uansett forvirret eller ikke, vi gikk for å drikke kaffe og går gjennom en portal. På innsiden åpner det seg opp en vakker liten plass med restaurant, souvenir butikk og det mest utrolige, butikken vi lette etter!!!!!! Så vi får si takk til alle turistene som hadde invadert det andre tavernaen, uten dem hadde vi nok ikke funnet frem.

Etter en kopp kaffe, og fått lagt igjen noen euro i butikken vi tilfeldigvis oppdaget, la vi i vei tilbake mot Chania. Vi kjører jo sjeldent strake veien, så også denne gang. Etter å igjen ha passert bussen og våre hjelpsomme turister svingte vi forbi Argiroupolis Springs og videre på veien som går langs elven. Her er det et utrolig frodig landskap og en del muring fra forne tider.

Der ligger det også en gammel liten kirke inne i fjellet. Linda gikk for å ta noen bilder og plutselig hørte John Erik et voldsomt skrik. Hun ville ha bilde fra innsiden og åpnet døren … da kom hun i skade for å vekke en flaggermus som sov på innsiden. Den flakset jo selvfølgelig av sted, ble nok skremt den også. Men hvem som ble mest skremt av dem er nok vanskelig å vite, men Linda ble i alle fall skikkelig sjokkert.

Turen gikk nå mot Georgioupoli på stedvis ganske svingete veier og forbi en hel masse oliventre. Vi holder oss nå bare på mindre veier og kjørte mot Vryses, som er et vakkert lite sted, og videre mot Stilos. Dette er plasser vi stort sett passerer når vi er ute på veien på denne siden av øyen. Vi liker å kjøre over fjellene og ned til Chania. Her er det flere veier å velge og utsikten over Chania er helt enorm.

Denne veien går mot Aptera, men vi svingte mot Malaxa,  og isteden for å nyte utsikten mot Chania dro vi ned på baksiden av fjellet mot Chorafiana. Her er det skikkelig bondelandskap med mye dyr som rusler rundt i veien. På en tidligere tur ble Picasso’n angrepet av ei gås her. Denne gangen var det høner og sau som hilste på.

Mens sauene stod ved gjerdet og breket dro vi videre mot Panagia som er på toppen av fjellet, og veien går også her ned til Chania. Men……. her er det også en avstikker som går over til Therisio ravinen. Stedvis en ganske skrall vei, men det er fint over her. Nå har bøndene begynt å hente ned buskapen fra fjellet og til lavlandet, noe som var ganske tydelig her. Vi kjørte her for noen uker siden og så ikke et dyr, nå var det dyr, for det meste geiter, overalt og særlig i veien. Da vi kom over i ravinen satte vi kursen hjem.

Sommeren har vært hektisk for oss med mange venner som har vært på ferie her og at vi også har flyttet ……med alt det medfører. Noen ting gjenstår enda å få på plass, men det fungerer fint her i leiligheten nå. Det vi virkelig har savnet i sommer er markiser, ikke så plagsomt nå på denne tiden, men må på plass før neste sommer. Vi sliter litt, eller ganske mye til tider, med å kunne kommunisere med dem vi tror har oversikten her i blokka. Ser jo at de folkene som setter opp markiser til stadighet er her og monterer, men vi har ikke fått noe skikkelig svar på om det er på vei til oss også. Vi finner nok ut av det 😉

Den siste par ukene har vi brukt mye tid hjemme…. hvis vi ser bort fra bryllupet sist fredag. Siden vi er så “gode” på langtidsplanlegging ble det mye trasking rundt i byen i forkant, og da blir det jo ikke tid til å lage mat. Nå er det stadig kok i grytene på ovnen, eller litt fart i vår fantastiske fine grill ute på verandaen.

I går bredte fårikål lukten seg rundt i huset. Vi hadde noe lam liggende i fryseren som vi fikk tinet opp og Linda dro i gang en stor gryte som smakte helt fortreffelig. Vi lager jo i heimen mat som du ikke får på restaurantene her … og sikkert ikke andre steder heller.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Til oss selv lager vi mange retter som nok ikke er så lette å finne på en meny eller i en kokebok, men de smaker godt …..og er gode for kroppen. Vi sier som en gammel greker, Hippokrates som anses som legekunstens far, “La din mat være din medisin”,  og er litt nøye på det vi selv lager her hjemme.

Det er en ting som alle turister nå må være klar over, fra 1. oktober er det mange steder ingen badevakter lenger på strendene. Tror det fremdeles blir satt opp flagg som forteller om faren ved å bade,  og vær så snill å  respektere disse. Det er mye strømninger i vannet her, og noen ganger helt umulig for det blotte øye å avgjøre om det er trygt eller ikke.

Dessverre på første dagen uten badevakter skjedde det en drukningsulykke her i Chania. Været var litt tøft med mye sjø på strendene, og rødt flagg stod ved vakttårnet som nå ikke hadde noen badevakt. Vi kjørte forbi Chrissi Akti Beach hvor tragiske hendelsen skjedde samme dagen som en 57 år gammel turist druknet. Vær forsiktig.

John Erik har jo vært så heldig å få holde på med sin “favoritt hobby” igjen … montere flatpakkede møbler. Det dukket opp på Lidl et rullebord som var perfekt for en av de små ledige plassen som fremdeles eksisterte på kjøkkenet. Kjøkkenet vårt er litt lite og vi prøver å få det ganske funksjonelt og trivelig … det blir jo produsert noe mat her.

Det er herlig å ha en bod ned ved bilen, ren luksus. Men boden er dessverre blitt fylt opp av alt for mye vi ikke trenger her. Vi gir bort og kvitter oss med det vi tror vi aldri skal bruke igjen … skulle vi feile på noe, får vi kjøpe nytt. Det er bedre å gi bort det man ikke bruker til noen som har behov og vil bruke dette. Vi hadde en ganske stor samling blomsterpotter, som vi ikke lenger ser behov for……her vi bor nå vil vi bare ha noen få blomster … og trives de ikke…..ja, så er det rett i søpla. Vi har jo fryst oss gjennom noen vintre og satt inne med en samling varmeovner, som vi skal bruke lenger. Nå har vi oppvarming i alle rom som vi styrer selv.

Et besøk hos veterinær har det også blitt i ny og ne. Nå sist med en liten tass som skal til England……reiser på mandagen som kommer. Måtte ha den siste vaksinen og få alle papirene i orden. Tror ikke den skjønner så mye selv, eller hvor heldig den er, men en søt og rolig liten tass.

Vi har vært i vårt første bryllup her på Kreta, en litt annerledes opplevelse en i Norge. Invitasjon kom fra en venn vi kjenner fra Faros bar, som vi har tilbrakt mange timer i lag med, og han fortalte oss at det skulle være et lite bryllup med sånn omtrent 400 gjester. Han og konen var allerede offisielt gift, en kort seremoni på en offentlig kontor, sammen med familien, og en liten samling etterpå. John Erik råket tilfeldigvis innom her for et par år siden. Nå var det duket for seremonien i kirken og stor fest etterpå. Dette forgikk et stykke opp fra Gerani i en liten lokal kirke med begrenset plass. Med de dystre værutsiktene og på forhånd spådd et parkeringskaos der, droppet vi å dra dit og heller direkte til festlokalet.

Men vi måtte jo oppgradere oss litt, noe vi hadde hatt god tid til, men som de tregingene vi er ble det de siste liten. Bryllupet skulle være på fredag og på onsdagen måtte vi komme oss ut og handle. Da hadde vi utsatt dette til alle finværsdagene var over, og dermed ble det vandring rundt i byen med paraplyer. Som i de fleste ekteskap er det konen som har de største utfordringene med å bli fornøyd … og å finne noe som kan brukes, mannen går som oftest til en butikk og ferdig med det.

Så fredagen kom de siste innkjøpene i havn og vi møttes på Red Bicycle for lunsj, etter at vi hadde ordnet de siste innkjøp hver for oss. John Erik trengte kun en bukse og hadde klar formening om hvor han skulle … han hadde handlet der tidligere ved en tilfeldighet. Han syklet dit og inn i butikken, vanskelig å si om det egentlig er en skredder eller klesbutikk. Men uansett de driver med begge deler. Midjemålet be tatt og bukse kom frem som satt som et skudd men var veldig lang på benene. De var slik i denne butikken at buksene ikke var lagt opp til en spesiell lengde, men ble tilpasset kunden. Buksen ble kjøpt og en sirlig håndskrevet kvittering ble overlevert, og med beskjed om å komme tilbake om en halv time.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Nå gjenstod kun en ting å ordne, håret til Linda og det skulle gjøres på vei til festen. Tid var bestilt hos Bloomingdale i Agia Marina klokken fem. Vi dro av sted i god tid, for rett nær Bloomingdale ligger Notos Restaurant som drives av Vaggelis og Eleni, som er våre venner. John Erik satt igjen her mens Linda fikk krøller i håret. Det hadde jo vært litt småregn i løpet av dagen, men nå åpnet alle sluser seg og det styrtet ned. Det ga seg heldigvis etter en stund, men en real luftfuktighet som Linda fryktet skulle kverke krøllene.

Det var fremdeles litt for tidlig å møte opp i Maleme hvor festlokalet ligger, så det ble en stopp på Cafe Cafe i Platanias for en aldri så liten forfriskning. Her er det gode stoler og tak over hodet, det regnet jo litt enda og det er jo ikke alle steder man sitter godt her på øya. Etter en drøy time her syntes vi at nå kunne det passe å ankomme festen og hev oss inn i en taxi. Vi visste jo at brudeparet ville komme mye senere, men var usikker på når det ville være riktig av oss å komme. For å si det slik, vi var ikke sent ute … heller tidlig, og det er jo en erfaring det også.

Fremme ved festlokalet ble vi møtt av et vakkert pyntet bord med en gjestebok … vi har selvfølgelig skrevet i den. Litt merkelig å komme frem, og ikke kjenne et eneste menneske i en stor sal. Det var allerede kommet en del mennesker, men ingen av de vi kjente, de fleste av dem jobbet jo enda. Ble litt kluss i døren siden vår gresk er minimal og engelsk ferdighetene var noe varierende på dem vi møtte. De hadde nok vært enklere om vi hadde husket å ta med invitasjonen vår ,,, den var jo skrevet på lokalspråket. Vel inne i en vakkert pyntet sal lette vi oss frem til en plass litt i bakgrunn, og med god oversikt til alt som skulle skje. Her er ingen bordplassering slik vi er vant til i bryllup.

Ikke så lenge etter at vi hadde satt oss ned begynte maten og komme på bordet, men allerede fra starten av vår det søte, tradisjonelle kaker …som vi styrte unna og brød og honning. Det ble servert to hovedretter, Pilafi med lammekjøtt og noe svinekjøtt, måltidet ble avsluttet med frukt. Matopplevelsen er ikke all verden på slike arrangementer, vi har vært på noen og alle gangene den samme maten … mer eller mindre kald. Men vi var jo ikke der for matens skyld … vi skulle feire et bryllup og det ble passet på at det til en hver tid var nok drikke.

Brudeparet dukket først opp litt over klokken ti på kvelden, og da ble det mye stå hei og en del ritualer som må gjennomføres. Nå var det ikke bare bryllup, men også dåp for deres to år gamle sønn. En ting som er veldig annerledes her er gaver … det gis ikke gaver, kun penger som gis i en lukket konvolutt slik at ingen ser ha andre gir. Dette er jo fantastisk, de slipper å få på nytt alt hva de har fra før, og dette er med på å betale for kostnaden for hele festen.

Litt merkelig for oss men noe av det første som skjedde var at brudeparet fikk bryllupskaken opp på scenen….. spiste den sammen, matet hverandre og til stor jubel fra salen. Etter en masse fotografering, noe som jo pågikk hele tiden, var det tid for gratulasjoner. Alle som var til stede stilte seg i kø for å gå en runde over scenen og ta alle i hånden … også en del klemmer. Den nærmeste familien stod sammen med brudeparet og gudmoren til barnet. Her var det at gavene ble levert, i en stor boks, og det var også en liten gave til alle gjestene.

Nå var det tid for selve festen, som startet med at brudeparet danset på scenen, før en dansegruppe vartet opp med flott show. Deretter ble vi underholdt av en gruppe som sannsynligvis spilte kretisk musikk. Når dette var over begynte den ekte folkedansen, scenen ble et dansegulv for alle som ville. Slik fortsatte det ut over natten og brudeparet deltok hele tiden … særlig bruden. Vi hadde jo tilfeldigvis satt oss ned rett bak der brudeparet skulle sitte … og tror ikke de rakk å få i seg annen mat enn de kakebitene de spiste på scenen.

XRONIA POLLA er det greske uttrykke for gratulerer med dagen … og det ble det mye av i går. Etter at regnet hadde roet seg ned satt vi kursen mot sentrum i et forsøk på å handle klær, må oppgradere oss med noe passende for å gå i bryllup. Vi hadde heldigvis med oss paraplyer, for det ble ikke lagt bak oss mange meterne før det igjen begynte å dryppe litt.

Vi sjekket noen butikker i gamlebyen uten hell og følte trang for en forfriskning og endte som som oftest opp på Avvalon Rock Pub. Etter ett par runder med drikke var behovet for mat ganske kjennbart. Når sulten trenger seg på og vi er i dette området har vi lett fpr å havne på Gallini, noe også skjedde i går. Her er maten god og ikke minst gode stoler, og for oss som er ett par syndere, får sitte lunt under tak og ta oss en røyk.

Vi havnet rett vid siden av et ganske stort selskap med grekere som var rimelige høylytte og gjorde mye av seg med sang og dans … noe vi synes er helt på sin plass. Det var særs artig at presten som var med i selskapet virkelig dro til med real dansing på egenhånd. Vi skjønte jo ikke at det var bursdagsfeiring før kaken kom på bordet og det ble mye xronia polla.

Mens feiringen gikk for fullt ble også nabobordet vårt besatt av en gjeng unge turister, engelsktalende blide jenter. De ble også med i feiringen med stort engasjement uten at vi helt fikk med oss hvorfor. Det viste seg at disse jentene var ute og feiret bursdag for en i flokken som fylte nitten år. Stemningen ble jo ikke noe mindre av det, tvert imot og det endte med at kaken ble delt på alle. Det ble ikke så store biten, noe vi kjenner til da det blir flere til bords enn du hadde regnet med. Kaken var god og det er tanken som teller. Etter å ha gratulert den voksne greker, som vi ikke vet hvor gammel ble, og den unge jenten ruslet vi hjemover med tanken om at vi skulle være litt effektive dagen etter.

Den enkleste ruten hjem for oss når vi er på den siden av havnen er opp gjennom gamlebyen og over muren mot Nea Chora. På den strekningen ligger baren The Van, og her tar vi som regel en stopp når vi passerer. Vi er jo blitt godt kjent med ham som driver der og i tillegg er det ofte åpent her utenfor sesongen. Vi slo oss ned og bestilte oss hver vår whiskey sour….. og tjuvet askebegeret fra gjengen på nabobordet…..!!! Vi kommer ofte i prat med folk og fyren med askebegeret var en blid og hyggelig fyr fra Romania … og ikke nok med det, han hadde bursdag han også.

Flinke som vi var denne kvelden så var vår plan og ikke bli for sene, noe som jo fort skjer. Så i god tid før midnatt ville vi gå. Nei det kunne vi ikke i følge barmannen, nå var det bare tjue minutter til han hadde bursdag og vi måtte være med på en skål for hans bursdag. Da ble det jo slik, en nye runde i baren og vente på det store øyeblikket hans. En runde med tequila shots på alle og igjen mye xronia polla igjen siden han er en innfødt.

Nå tok det ikke så lande stunden før vi ville rusle hjem, flinke som vi var. Vi måtte bare innom i baren med flere xronia polla først. Der satt jammen en kompis av barmannen som også hadde bursdag … så denne kvelden var virkelig fylt med xronia polla.

Vi har jo i en lengre tid vært uten internett…. som nå har løst seg … det tok bare drøye to måneder. Men, det er ikke det eneste som har tatt lang tid før tingene ordnet seg. Vi flyttet inn veldig tidlig i leiligheten og mye var ikke helt klart … og det står igjen ting ennå. Det som har vært den store føljetongen er vårt dusjkabinett. Det var bestilt og skulle komme et par uker etter vi flyttet inn … noe det også gjorde, men det var knust. Huseier var veldig lei seg, men ikke noe å gjøre med, nytt ble bestilt. Da var det bare å smøre seg med tålmodighet, og vente….. og det gikk vel et par uker før for det igjen var ankommet. Nå kom det inn i leiligheten og stod pent og pyntelig og ventet på montøren.

Etter noen dager dukket det opp en fyr og skulle montere greiene, han var alene og ville ikke ha hjelp…. selv om John Erik tilbød sin assistanse. Det gikk jo ikke veldig bra, Da rammeverket var oppe og første glassvegg skulle på plass hørte vi et voldsomt smell og det var glassbiter gjennom hele leiligheten. Da var det bare å finne frem feiebrett og støvsuger til den uheldige, kanskje litt for selvsikre montøren. Etter mye feiing og støvsuging, så var det meste av glassbitene borte, og han fortsatte med sitt, og fikk resten på plass. Vi hadde igjen en huseier på tråden…… som var veldig lei seg på våres vegne. Men hva kunne vi gjøre… det var bare å ta det med et smil… og vente på en ny glassvegg.

Så igjen etter et par ukers ventetid var glassveggen ankommet, og noen dager senere stilte samme montøren opp igjen, for å få denne på plass. Oppholdet hans denne gangen ble ganske kort …….og det meste av tiden brukte han på å rydde glassbiter!!! Også denne gangen ble han tilbudt hjelp uten at han ville ha.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vår venn Raymond var her og skulle hjelpe John Erik med å sette opp noe greier på verandaen. John Erik var ute og kjørte noen katter, som jo skjer til stadighet, og Raymond gikk bare og sparket i “grusen” og stresset litt for å komme i gang.

Men Raymond fikk også nei, han ønsket ikke hjelp. Vi vet vel ikke akkurat hva som skjedde…… kom jo en forklaring eller kanskje en bortforklaring. Men uansett, kåken ble igjen strødd med glassbiter!!!!! Nå ble det ganske månelyst mellom montøren og huseier….!!!….. som var rimelig misfornøyd og følte seg litt dum over for oss. Hva kunne vi si, det var bare å smile og si at det går nok bra til slutt.

Da var det bare å begynne å vente igjen, og etter et par uker vår glassveggen igjen på plass. Den ble igjen plassert i stuen vår i påvente av montering. Nå skulle det vise seg at å få noen til å montere denne gangen ikke var så enkelt, og med tanke på historien så var det kanskje forståelig. Huseier var veldig fortvilt og beklaget at han ikke fikk noen til å ta jobben.

Konflikter sprer seg og ingen andre vil da ta den jobben. Så da ble spørsmålet om vi kjente noen som kunne få utført dette.  Ja det skulle vi vel få til, men før vi kom så langt så ringte huseier, og fortalte at på lørdag som var, skulle det samme firmaet komme tilbake. Vi hadde jo nå hatt denne glassveggen som stuepynt i tre uker og og ville jo gjerne ha den bort.

Denne gangen kom de litt mer mannsterke og brukte god tid….. og alt gikk bra. John Erik hadde sett på hvordan det var å montere, og regnet med at det skulle vi uansett fått til på egenhånd. Etter en ny inspeksjon av det ferdige resultatet så var det nok litt feilmontering fra starten av.

I går hadde John Erik et nytt kjøreoppdrag, ikke katter denne gangen, men naboer fra vårt forrige bosted i Thimianisgaten. De skulle hentes på morgenen, og John Erik var tidlig ute og hadde gleden av å hilse på gamle venner. Alle “våre” tre puser var hjertelig tilstede, og ønsket mer kos enn mat. Litt spiste de, men var mest opptatt av å klenge rundt bena til John Erik. Pusemor forsøkte igjen å storme mot døren i blokken vi bodde i….. med den tro at nå skal vi kjøre heis til tredje etasje. Det samme skjer hver gang vi er innom, vi har vel kanskje lært henne en uvane … men koselig var det 😉

For noen dager side besøkte vi Oinoa og Maria Georgiou. Vi hadde truffet henne i en bursdag til en felles venn, og blitt fortalt at det på Oinoa skulle være noe live musikk. Vi har faktisk vært innom en gang tidligere og spist noen nydelige lakseskiver, men det er en stund siden, og vi har aldri vært lenger inne en toalettet i første etasje.  Nå fikk vi en omvisning i hele restauranten av Maria. Nå skal det sies at vi har flere ganger vært der og kommet til stengt dør, de har stengt en dag i uken og den traff jo selvfølgelig på flere ganger. Linda har nemlig fått med seg att de serverer egg benedict, noe hun har veldig lyst til å teste. Vi skal nok få det til om ikke så lenge.

Vi har jo funnet oss den leiligheten vi aldri trodde vi skulle finne på denne siden av byen, Chania altså. Vi har en stor terrasse uten innsyn, og kan vralte rundt uten klær, enormt bra for Linda sine hudproblemer. Da blir det slik at vi har litt problemer med å komme oss ut i verden, det er herlig å oppholde hjemme. På denne tiden av året må vi ut og treffe tilreisende venner og bekjente, men vinterstid vil det nok skje mye på vår veranda. Vi gleder oss til å invitere våre lokale venner, uansett nasjonalitet, på litt godt i glasset og en matbit.

Så har vi endelig fått internettet opp å gå her i huset, og dermed er det en helt ny hverdag. Det er først når man ikke har at en merker hvor avhengig men er. Alt er jo på nett og det er, for oss i alle fall, ganske tungvint og fomlete med kun mobilen. Vi var jo lovet at vi skulle få fiber i midten til slutten av august. Dette stemte ikke, kanskje ikke så overraskende… men veldig upassende. John Erik tok en runde ned til dem som styrer bygget her for en aldri så liten oppdatering. Det ble ikke særlig oppløftende, kanskje helt frem mot jul før det ville være nett oppe og gå i her i huset. Fiberkabelen som vi er lovet er fremdeles ikke inne i bygget, og en liten sjekk i koblingsboksen sammen med montøren som var og la opp hos oss, så er det lagt kobberledning inn til alle leilighetene. Da kan dette fort ta tid. Vi har valgt en løsning hvor alt kommer rett hjem til oss gjennom luften. En liten parabol ute på verandaen fra Sky Telecom, og noen små bokser så er nettet i full gang. Vi skulle jo gjort dette for lenge siden, men man tror jo på lovnadene som blir gitt.

De siste ukene har vært ganske hektiske med besøk av mange venner, har faktisk vært litt vrient å rekke alt. Vi hadde planlagt å kjøre litt rundt i fjellheimen her med venner som ikke hadde sett noe særlig mer enn turistløypa … som jo er ganske vanlig for mange som besøker Kreta. Nå ble det jo slik da at de planlagte ekskursjonene måtte skrinlegges, værgudene var ikke på vår side. Med regn og tåke er det ingen grunn til å stikke til fjells.

Så det ble dag til dag planer her i lavlandet rundt Chania hvor solen skinte. Det ble tre kortere turer, tre dager på rad, i områder vi kjenner godt til, og som vi har kjørt før. En dag dro vi til Stavros for å vise hvor dansingen på stranden i filmen Zorba var spilt inn … ble bare “been there done that” før vi la i vei vider rundt i området. Vi begynte å hige etter litt mat og satte kursen mot en taverna vi liker og har spist på noen ganger … men den var selvfølgelig stengt denne dagen. Så da ble det litt omvisning på prærien rundt flyplassen før vi endte opp i Marathi for lunsj på Rokos. Denne tavernaen har vi også besøkt noen ganger og maten her er veldig god, samt en flott beliggenhet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Med regntunge skyer hengende opp i fjellene tok vi en annen dag turen gjennom Theriso ravinen. Dette  er ganske imponerende for dem som har første turen her. Etter Theriso satte vi av sted mot Zourva og en lunsj på en taverna med fantastisk utsikt … og god hjemmelaget mat. Veien bort dit er ganske utfordrende for dem som har høydeskrekk, og Picasso´n hadde noen av dem i baksetet. Vel fremme på tavernaen ble det kun nyting av utsikten i flott solskinn, og det ble med det. Det blåste så ille at vi måtte sitte inne og spise, noe vi ikke ønsket. Så etter å ha hilst på donkeyen som bor der, ble det å sette utfor og alle svingene ned til Meskla. Her ble det litt lesking av strupene, og noen myggestikk, før kursen ble satt mot kysten. På veien videre ble det en stopp på kirkegården som ligger i lia ovenfor Meskla, for at damene skulle få rusle litt rundt og bivåne de vakre gravstedene.

Den tredje og siste bilturen vi hadde gikk mot Kolymvari og Kissamos og områdene rundt der, også steder vi har fartet mye rundt i…. og feilkjørt diverse ganger. Denne gangen sikret vi oss mot stengte tavernaer og tok en lunsj på Therino restaurant i Platanias før vi la i vei. Ferden gikk gjennom Kolymvari og opp mot Afrata. Veien opp hit har en fantastisk utsikt mot Chania … men ikke denne dagen, alt for mye dis i havet så det ble med å se Kolymvari. Oppe på fjellet her i en liten landsby, Ravdoucha, ligger også en kirkegård vi var innom. Her er det så vakker utsikt at her ønsker Linda å ligge en gang i tiden … spørs vel å mye hun får nyte av utsikten da. Herfra bar det mot Kissamos, hvor det ble en stopp for litt kaffe, før vi skulle ut og se på en kirke som ligger inne i fjellet. Her gikk vi på dagens lille smell. Kirken var pyntet veldig og det kunne se ut som barnedåp. Vi syntes det ville være svært upassende med fire vimsete nordmenn ravende rundt og fotografere. Vi var tydeligvis de første som “ankom” og fikk en del oppmerksomhet … det var bare å få i gang Picasso´n og kjøre videre. Vi snudde og tok Old National Road tilbake til Chania.

Nå har vi snart bodd to måneder her vi vår nye, fantastiske leilighet. Leiligheten har egentlig alt vi har ønsket oss, og litt til … og vi trodde aldri vi skulle finne en slik plass på denne siden av byen. Selv om vi har bodd her en stund, er bygget langt fra ferdig.

Selv om kåken er perfekt og flotte verandaer så er det to ting som er nesten uvurderlig her. Vi har en stor bod nede ved inngangen så vi slipper å drasse alt opp….. og ha problemer med å få stuet ting bort … vi har jo dratt på oss noen ting. Men det aller beste er jo at vi har egen parkeringsplass rett utenfor boden, kan det bli kjekkere….????…. og den er under tak.

Det er ett stort savn å ikke ha internett tilgjengelig i leiligheten. Fiberkabelen er fremdeles ikke strukket inn i bygget. Etter sigende skal nettet være på plass i slutten av august … og vi begynner jo å nærmes oss sterkt slutten av august nå. Det er ferietid her, og mye drar i gang igjen på mandag, så vi kan jo bare håpe. Det er iallfall ganske tungvint å lage en blogg da alt er nettbasert.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vi har gått til investering av grill, en Weber Lumin, som kostet nok. Vi har testet den ut noen ganger nå, og den fungerer perfekt, og er tilstrekkelig stor nok for de party vi kommer til å holde her. Det ble også en IKEA-tur for å bestille en arbeidsbenk til kjøkkenet. Litt lite benkeplass her, så denne gir oss en veldig god arbeidsplass, faktisk plass til oss begge. Det vi mangler nå, som står høyt på prioriteringslisten, er oppvaskmaskin. Går nok ikke så mange dagene før vi handler inn en slik en.

Det var ganske støyete til tider der vi bodde før … og det har vel ikke blitt noe bedre her vi bor nå!! Før hørte vi mye høylytt prat og en del krangling, her er det mer bikkje gnell …..til alle tider av døgnet. Velger man å bo i byen, må man også ta med alle lydene, som bylivet skaper. Vi bor jo også ganske nære hovedveien som til visse tider på døgnet brukes som «dragracebane» … og det kan være litt slitsomt. Vi hørte dette godt tidligere også, men nå er det godt forsterket. Vi har også ett par artige hunder…. som ikke tåler at det kjører utrykningsbiler med sirener forbi, noe som det til stadighet gjør, uten at de må ule sammen med disse kjøretøyene.

Det går en snarvei forbi oss som bare tohjulinger og gående kan bruke. Her har vi et par ganger opplevd litt «kommers», ingen forventer å møte noen….. så to ganger har vi fått med oss to mopeder som har frontkollidert. Ingen store greier, men alvorlig kjeftbruk … litt gøy å se på.

Vi trives veldig godt i denne leiligheten, noen barnesykdommer lider den jo av…. i tillegg til nevnte fraværende internett. Vår leilighet har fremdeles ikke fått noe solskjerming, så det blir temmelig hett i solveggen når solen steker som verst, men på sikt kommer nok dette også på plass. Heldigvis har vi også en veranda på andre siden også … og det er jo ikke sol på begge sider av kåken samtidig. Det som er mest plagsomt er vanntrykket her, det varierer veldig, og er rimelig labert noen ganger. Det har allerede vært tema på ett møte her i blokken, så noe er vel på gang der også.