Varmen har virkelig kommet tilbake for noen dager, med helt opp mot 30 grader, og det har vært herlig etter en kald vinter. Vinden har vendt og varmere vinder har kommet fra sør, så sterk vind at flere flyginger på Heraklion ble kansellert her om dagen. Her i Chania har fjellene gjort sitt til at det har vært helt vindstille, men igjen har vi litt sand fra Sahara inn over øya.

I knall solskinn på torsdag fylte vi opp Picasso’n, med Gyda og svensken, og la ut på en kjøretur opp i fjellene. Dette ble en tur som er helt perfekt hvis man er på ferie her Chania området. Google forteller at turen er på 10 mil og skal ta drøye to og en halv time… hvis man kjører i ett. Selvfølgelig vil jo ingen kjøre denne runden uten stopp, det må jo fotograferes og spises under veis … det er mange steder å bunkre, selv om det utenfor sesong er mye stengt. Vi brukte vel en 5-6 timer på denne runden, inkludert en deilig lunsj i Therisio.

Vi kjørte i retning Sougia, uten at vi hadde tenkt oss helt dit, bare opp til toppen av fjellet. Dette er en strekning vi kjenner godt til, men våre passasjerer var ikke særlig kjent i området, og vi ville vise dem hvor fint det er her i nærområdet vårt. Her har vi tatt masse foto tidligere, men….. vi må jo ha ferske bilder … og nå er det veldig frodig og vakkert.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Oppe på toppen, ved alle vindmøllene, er det et kryss der det er mulig å kjøre over til Omalos platået, og dit ville vi. Her oppe er det fantastisk utsikt og man kan se havet på begge sider av øya. Vi så greit til Chania, men på den andre siden var det alt for mye dis, til at vi greide å se helt ned. Denne dagen hadde vi godt over 20 grader der oppe, selv om det blåste litt og propellene jobbet i godt driv.

Fra her er det ikke så lange veien før vi er oppe på Omalos platået, og veien opp er fin og går igjennom mye “granskog”. Vi kjørte bort til nedgangen til Samaria ravinen, fordi ingen av våre passasjerer hadde vært helt der borte. Når vi ankom stusset vi litt på alle bilene som var der på denne tiden av året, og dagen etter fant vi ut hvorfor.

Letemannskapene, som var ute for å finne den tyske turgåeren, som har vært savnet over en lengre tid der oppe, var i full aktivitet. Og tidlig fredag morgen, altså under et døgn fra vi var der, ble han funnet omkommet. En tragisk historie….. men, å gå i disse fjellområdene er ganske risikabelt og enda verre vinterstid.

Picasso’n satte nesen tilbake fra Omalos og i bilen pratet vi om at vi ikke ennå hadde sett en eneste sau, eller geit. Det gikk ikke mange meterne før dette ble endret på … hele veien var pakket med sau. Nå ble det litt slumre fart og sikk sakk, for å komme oss forbi gjengen, som trivdes godt midt i veien. Vi holdt oss på Omalosveien til vi passerte Lakkoi, et lite tettsted i en sving, med noen tavernaer. Rett etter her går det en snarvei, ganske bratt, ned til Meskla og gjør at man slipper å ta turen om Fournes.

Etter å ha kommet oss ned mange høydemeter og en kort stopp for å se på den fine kirken der, var det bare å begynne å tygge høydemeter igjen, opp til Zourva. Her opp hadde vi tenkt å spise lunsj, men det ble det ikke noe av. Tavernaen hadde nå utenfor sesong, god gammeldags gresk rytme, siesta tid mellom tre og seks … og vi råket jo selvfølgelig dette tidspunktet og kjørte derfor rett videre mot Theriso.

Veien frem til Theriso er litt spektakulær med mye utsikt, men helt fin å ferdes på, bare det ikke er mye regn … da vil det fosse fra fjellet og rett i veien.

I Theriso er det mange tavernaer og noen er åpne hele året. En av disse er Limeri, som ligger helt øverst i Theriso … og man får med seg alt som skjer på torvet der. Det skjedde ikke så mye mens vi var der….. men maten der er god, tradisjonell gresk mat og perfekt for deling av rettene. Vi fire delte en 6-7 retter, som var akkurat passe og noen tradisjonelle retter, som ikke står i menyen … som fava, for eksempel. Det er viktig å spørre på slike steder, for de aller fleste har noe utenom menyen.

Gode og mette inntok vi Picasso’n og satte kursen mot Chania. Vi har kjørt noen ganger i ravinen og vil si at å kjøre nedover gir den beste opplevelsen. Dette er en fin runde, litt utenom turiststrømmen, som bør prøves hvis man har leiebil … og du får sett mye Kreta.