Det har gått en stund uten at Picasso´n har tatt oss med på tur, det har vært litt hektisk frem mot jul. Så rett etter julefeiringen var over tok vi oss en liten tur for å spise lunsj … og vi hadde sett oss ut en taverna vi har spist på tidligere og er veldig fornøyd med. Taverna Drosostalia ligger rett inn for Kalyves og er under en halv times kjøring for å komme dit.
Så enkelt vil vi jo ikke gjøre det, vi må jo en tur opp i fjellheimen. Vi hadde med oss Elisabeth, hun bor i Nea Chora i vinter, og som ikke har vært noe særlig utenfor bykjernen. Vi alle stablet oss inn i Picasso´n sånn i tolv tiden og satt i vei mot Therisoravinen etter av vi hadde fått bunkret litt kaffe og røyk. Therisoravinen kjører vi med alle som ikke har vært der tidligere da dette er en ganske spektakulær vei.
Opp gjennom ravinen traff vi på mengder av de lokale som oppførte seg som de eide veien … det var bare å ta det pent og lure seg forbi. Vel opp i Theriso viste det seg, som vi hadde en aning av, at det meste var stengt og så ingen grunn til å stoppe der. Vi kjørte videre og tok til venstre mot Drakona og passerte Dounias taverna hvor det var full fart i alle grytene på utsiden.
Da vi kommer ned til Keramia tar vi av mot Kampoi på en vei som til tider er ganske sjaber, men litt artig strekning. Når vi kjører rundt i fjellene i dette området havner vi bestandig innom Kampoi … og som vi sier, alle veier går til Kampoi. Kampoi er ett kryss på torvet med kirke og en taverna, som åpner på kvelden. På veien hit har vi også passert det høyeste punktet på vår tur, drøyt 600 meter.
Nå går ferden vider mot lavlandet igjen via ganske mange hårnålsvinger i sakte fart, en slik tur foregår stort sett på 1. og 2. gear … oppover må man ned i laveste gir i disse svingene. Vel nede i Stilos er det kun kort vei på flata bort til tavernaen og litt mat. Vi har vel nå brukt et par timer på å komme hit … så noe snarvei er det ikke, men vi opplever mer.
Hjemveien blir jo heller ikke den korteste, vi må jo ta en ny runde opp i fjellet. Kjører til Malaxa, over Hardangervidda som Linda kaller denne strekningen, og en liten runde til blant oliventre og småfe, før vi kommer ned til sivilisasjon i Mournies. Nå er det bare å kjøre tvers igjennom byen og få parkert Picasso´n.
Artig å lese om denne turen. Selv har jeg syklet opp til Theriso et par ganger, fra Nea Chora, men aldri videre. Det blir til neste år. Tusen takk 🥰 Ps, du likte vel turen Elisabeth Engen
Intressant å lese bloggene deres. Er på Kreta hvert år og trives godt der. Er så heldig at vi kjenner noen som tar oss med til plasser utenfor turistplassene.
Lunsjen var i Armeni.
Så koselig å lese bloggen deres.Har vært i Platanias mange år på rad.Var i Agia Marina i mai.Så har vi oppdaget Rethymnon.Helt nydelig.Dit blir det en tur i August.Har blitt pensonist og kunne tenkt meg å bo på Kreta i vinterhalvåret.Så bloggen deres leses med stor iver.Tusen takk.
Hei , God jul , eller snart Godt Nytt År . No e æ me . Her oppi Tr-lag har vi snart kommi oss gjænnom jula . Her oppi hi vi verri gjæmmon alt av epidemier . Håpe alt e vel me dåkk . Kjæm ned t Rethymno i mai . Herre gången me Ving , vart litt slitsomt me selvordna fly , itn nå som stænt me kvarainner . No ska æ følg me dåkk , e ein i dåli humør , lesa litt av fortellinga av Halvorsens reporter om livet på Kreta . ❤️❤️❤️☃️☃️❄️❄️🎄🎄
Tak for de mange fine beretninger og godt nytår