Søndagstur gjennom Omalos

Høvdingen i fjellheimen.

I går bestemte vi oss, litt ute på dagen, siden vi er noen treginger på morgenen, for å legge ut på en kjøretur. Søndagen er grekernes, også kreternes, store utfartsdag, så med gresk sommerferie, og mange fra fastlandet som er hjemme på ferie, og strender og restauranter der ofte er helt stappet, valgte vi å kjøre til Omalos.

På vei til fjells.
Et utrolig motiv på vår vei.
Et flott kunstnerisk verk vi rakk å få med mens vi passerte … og Linda i speilet med belte på.
En landsby vi passerte på vår vei … heter Lakki og høres mer ut som finsk likør.
En flott minnestatue før Lakki … uten at vi har funnet ut noe mer om ham …. annet enn at han har vært død i over 100 år.
Nesten på toppen.
Vi startet i 33-34 grader og på toppen var vi nede i 24 grader … litt kaldt.

 Omalos er nemlig det stedet de reiser til på vinterstid, for å kaste snøballer som er en stor opplevelse, noe vi er helt ferdige med. Vi har laget nok snøengler og kastet våre snøballer 😉

John Erik har nok laget sin siste snøengel.

Omalos på sommerstid tilhører spreke turister med godt gangelag, altså ikke oss, som skal gå Samaria ravinen. Starten på den gåturen er her oppe ved Omalosplatået som ligger på drøyt 1000 meters høyde. 

Samaria .. vilt og vakkert.
Her starter gåturen … og ender opp i Agia Roumeli.
Hjelpekorpset i ravinen.
Og noen av innbyggerne i Omalos.

Å kjøre til Omalos er en utrolig fin tur med mye vakker utsikt, og en ganske god vei. Selve platået er ett frodig jordbruksområde, men pass på, det rusler kreatur over alt.

Omalos med ett kunstig anlagt innsjø.
Veivalg på Omalos.
Her tipper vi over kanten … nå går det utfor.
Dette treet var så trolsk at det kunne vært fra Asbjørnsens og Moes eventyr. 

Etter prinsippet “been there, done that” ved nedgangen til Samaria ravinen…. la vi i vei ned fjellet på på motsatt side, retning Sougia. Vi hadde ingen plan om å dra ned dit denne gang, men kjøre litt oppe i fjellene, og komme ned på veien til Paleokhora.

En landsby et sted … tror ikke vi var innom her.
Vi ble overrasket av hvor grønt det var over alt.
På vei ned en åsside igjen.
Fjelltopper i det fjerne … og vei som Linda følte seg trygg på.
Utsikt mot havet på sørsiden.
Passerte denne vindmølleparken oppe i fjellene… og her blåste det en del    altså blåser på toppene.

Etter å ha krysset oss frem i åssiden, mellom kirker og tavernaer i små lokale tettsteder, samt en del vindmøller oppe på noen fjelltopper, kom vi frem til Kandanos. På torget her ligger en taverna, som vi tidligere har drukket kaffe på, og ønsket oss tilbake til, med det enkle navnet ? ??????? I Platia Kandanos. Etter å ha spist her kan vi bare anbefale dette stedet, som de fleste som skal til Paleokhora, kjører rett forbi. Her er det veldig god gresk mat, og priser du ikke tror er riktige når du får regningen. Siden dette var søndag hvor mange spiser ute, hadde vi litt flaks og det var ledig bord når vi kom.

Vi ble mette … til en billig penge.
Herlig grilling … litt glad for at ikke vi var grillkokker her .. det var varmt.
Og vi hadde Picasso´n til bords.

Etter mat la vi av sted mot Tavronitis, og videre langs gamle national road til Platanias, og en stopp hos Nicola på Utopia, for en kaffe og dobesøk. Derifra gikk turen hjem til Nea Chora og ett håp om parkeringsplass nær leiligheten. Parkering er også en utfordring her på kveldstid, og særlig i den greske ferieperioden, når mange kommer med biler fra fastlandet for å feriere “hjemme”.

Noen bilder etter vi dro fra tavernaen .. 
…. vi har kjørt her flere ganger men da i motsatt retning …
… vi så jo ting vi ikke hadde sett tidligere.
Freddo espresso på Utopia
Vår søndagstur, vi brukte betydelig mer tid enn det google mener.
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg