Tut og kjør!

Det blir mye kjøring på “kanten” men med flott utsikt.

Vi har noen venner som fremdeles holder ut, til siste slutt av feriesesongen, her på Kreta. De har vel kanskje ikke tatt den beslutningen helt på egenhånd, men gjort et bestemt valg om flere uker her, siden deres leilighet er under oppussing. Det utrolige er at våre venner har reist rundt på hele øya, men ikke i nærområdet til Chania. Sånt passer vi på å gjøre noe med, derfor en tur i Theriso ravinen og litt rundt på smale, svingete og bratte veier i fjellene. Dette er veier vi har kjørt før og føler oss litt kjent på strekningene…… og vet hvor det er litt utfordrende!

Ikke så langt av sted men mye å oppleve.
Picasso’n slapper av i skyggen i ravinen.
Slike huler er det mange av i ravinen.
Møtte også denne forsteinete kjempeskilpadden i urskogen langs veien i ravinen.
Veien svinger seg i bunnen av ravinen, med bratte fjellsider på hver side, som slipper ned noen ekle steiner på veien. Viktig å ikke være der på feil tidspunkt.

Våre venner plukket vi opp i Platanias, og første strekket til Theriso tar ikke så lange tiden hvis man kjører direkte, noe vi sjelden gjør. Det er ganske fortryllende å kjøre forholdsvis sakte gjennom ravinen, med høye fjellvegger tett på, og noe stein som har rast ned på veien. Det blir jo også litt eksotisk med all geit og sau vi møter på langs veien. Etter noen stopp i ravinen er vi fremme i Theriso… med en kafferast som mål. Stedet vi hadde tenkt slå oss ned på var stengt, men tvers over gaten var det en taverna som løste kaffetørsten vår.

Kaffepause i Therisio.
Disse geiteskallene på Liméri var pyntet med sølvpapir. Var visst for å hindre t det blåste hår i maten til gjestene.
Fik litt fjellsider etter ravinen også.
Vakker utsikt over skogkledde åser, lengst bak i disen ligger havet.

Etter en hyggelig stund på Liméri, som stedet heter, satte vi kursen mot Zourva hvor vi ville spise lunsj. Veien dit har noen ganske utfordrende strekninger hvis høydeskrekken får dominere. Dette stykket er heller ikke så langt å kjøre, men for oss tar det litt tid, mange fotografer som må feste noen motiver til minnet på telefonen. Vi har spist en gang tidligere på Rizinia, en taverna med fantastisk utsikt og god mat. Sist vi var der ble vi servert en pai, Marathopitakia, en fennikel pai, og den har vi aldri glemt smaken på, som nå igjen måtte på bordet.

Fotografering på gang mens noen venter tålmodig i Picasso’n.
Under denne vakre busken nøt vi vår lunsj.
Noe av maten vår, fennikel pai, tzatziki og brød, alt laget på stedet og veldig godt.
Også en av tavernaens ansatte.
Utsikt mot de hvite fjellene. Ikke så voldsomt hvite enda…… men snart er det snø der.
I åsen på andre siden av tavernaen ligger en bygningsmasse som vi undret veldig på hva var. Spurte, og da får man jo svar som oftest, det var utleieboliger og restaurant som var stengt fordi veien dit var for dårlig, godt planlagt!!!!!!

Da lunsjen var fortært var det bare å sette utfor, og ned mot Meskla, gjennom en hel masse hårnålsvinger. Det tar ikke så lange tiden før man har slukt noen høydemeter her på øya, denne gang nedover. Fra Meskla er det ganske flatt ned mot kysten og bra veier. Vi tenkte å ta en kaffe ved Agia Lake på vår ferd mot Platanias, men dessverre her var det veldig mye folk……så vi stod han over. Kjørte heller til Drakiana Taverna for forfriskninger, et vakkert sted langs elven som renner ut mellom Platanias og Gerani.

Vel nede er noe av det første som møter oss, kirken i Meskla…. “Church of Panagia”
Agia Lake med noen av dens trofaste innbyggere som svømmer rundt.
Vakkert å gå på demningen, og det er også mulig å spasere rundt innsjøen.

Det har vært veldig moro for oss å vise så erfarne Kreta turister hva de har gått glipp av i nærområdet….. der de har bodd de fleste gangene de har vært her, og enda mer gøy når de blir overveldet av hva de har gått glipp av. Vi kjører jo som oftest rundt i Chania fylke og oppdager stadig noe nytt og interessant, og det er mye igjen. Veldig greit med turer som starter godt ute på dagen…… og vi er hjemme før det er mørkt. For en ting skal sies, å kjøre på mange av disse veiene i mørket, det står vi gjerne over!

Idyllisk ved Drakiana Taverna.
Også en del vann i elven nå.
Forfriskninger på Drakiana Taverna, en ingefær og rosmarin drink til Linda og hjemmelaget sitron lemonade.
Og jammen hang det en klase bananer rett ved vår side.

 

4 kommentarer
    1. Like flott å følge dere på tur i nærmiljøet. Er nok blitt mer skvetten med årene, så nøyer meg med å lese bloggen deres, og kjører ikke så gjerne lenger på de smale, svingete veiene lenger.👍🤩🌞🤣

    2. I våre litt yngre dager kjørte vi et par ganger scooter gjennom Theriso og til Meskla der vi spiste på tavernaen. Der likte vi oss. Vi bodde den gangen i Agii Apostoli.
      Nå er det Nea Chora for oss også.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg