Vi vil fortelle om vår julaften og hvordan vi feiret sammen med venner. Men først vil vi takke for alle julehilsenene som har kommet til oss. Utrolig mange, og det er veldig hyggelig, og vi har sett alle … tror vi. Så igjen, vi takker så mye.

Selve julaften startet på formiddagen, mens vi slappet av med en liten juleakevitt, det ringte på døra her oppe i sjette etasje. Det kan jo bare være huseier som vil ønske oss god jul, tenkte vi. Men nei, utenfor døren stod et to slamper med triangel og ikke all verdens sangstemme og sang julesanger for oss på gresk. Dette er en tradisjon her, som julebukk er i Norge, og formålet er helt likt … godsaker og gjerne en liten slant. En hyggelig gest, selv om vi vet dette, blir vi litt tatt på senga når de første dukker opp. Elsa er jo nysgjerrig og lurte jo på hvem som kom, men da de begynte å skramle på triangelen og synge…. tok panikken henne fullstendig. Som en rakett forsvant hun, ut på verandaen, opp i sofaen der hun satt og kikket inn i gjennom vinduet mot stuen og fulgte med.

Værutsiktene for julaften var ikke akkurat oppløftende og vi hadde avtalt å treffe venner i byen klokken tolv. Det hadde regnet tidligere på dagen. Det var opphold når vi la av sted, men hadde ikke gått mange meterne før det begynte å regne litt … likevel ikke verre enn at vi greide oss uten å bruke paraplyene vi hadde kjøp på vår vei. Selvfølgelig var vi jo litt sene i avtrekkeren igjen…. og alle de andre satt og ventet på Remezzo … nå hadde nok de vært litt tidlig ute også…. 😉 Her hadde vi en hyggelig lunsj og mye god prat i flere timer.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

I firetiden gjorde vi oppbrudd for å spasere bort til Avaon Rock Pub, sånn omtrent tjue meters gange, for å bytte ut julesanger med litt real rock. Nå begynte gjenge å skrumpe litt, noen hadde egne planer for kvelden, men slik er det jo en på en sånn dag. Mens vi satt der dukket svensken opp…. han hadde vært på jobb på julaften.

Vi hadde jo ikke lagt noen planer for kvelden, men vi måtte jo ha noe mat, så vi ruslet mot Gallini….hvor vi hadde sjekket at det var plass. Det ble bare oss og svensken som gikk for middag, og det ble en herlig opplevelse. Vi alle satt og glodde i menyen, litt vanskelig å bestemme hva man vil ha på julaften….. når ribbe og pinnekjøtt er det som ligger hjertet nærmest. Så kommer en av servitørene og forteller oss at i dag har de også noe, som ikke står i menyen. Vi blir jo nysgjerrige og får høre at de har spegris. Dette høres jo helt fantastisk ut og alle tre vil ha dette. Et stort fat med biter av den lille grisen og poteter som er bakt lenge i ovnen. Det ble et herlig måltid der vi satt tørt og varmt,  samtidig som det pøste ned på utsiden.

Julen har inntatt Gallini også.

Etter et herremåltid på Gallini vandret vi tilbake til Avalon for å hilse på Mila, som nå var kommet på jobb. Her traff vi på nissen og alle hans gode hjelpere i lystig lag, tydeligvis ferdig med kveldens leveringer. Den venetianske havnen er ganske vakker på kveldstid, med julepynt og mye lys, selv om været ikke var det beste.

Det er nesten utrolig, med alle de regnbygene det var denne dagen, var det kun de få regndryppene på vei til byen som råket oss … men det kom mye vann ned denne dagen. På veien hjem ble det en liten tur innom Kokido, som så ofte før. Linda var en rask tur oppe i kåken og hentet noe norsk sjokolade, som de kan kose seg med i julen … de har stengt 1. og 2. dag.