Kretahalvorsen

Hei igjen, det har vært litt stille fra oss i noen dager … og det har sin naturlige forklaring … vært uten internett.

Vi har igjen vært på en kjøretur i nærområdet, man skal ikke langt for å havne i ganske ulendt terreng her, og google maps er ikke det beste hjelpemiddelet i så henseende. Hadde en avtale om å plukke opp noen venner i Platanias for middag i byen, men vi hadde noen timer på oss…. så vi bestemte oss for en tur, kanskje på noen ukjente veier. Slik ble det også denne gang, vi har kjørt mye i nærområdet her, men det er utrolig mange veier, og med blandet standard.

Det ble hovedveien fra Chania mot Omalos, men når vi kom til Fournes svingte vi til høyre mot Skines. Her tok vi et kjapt veivalg som førte oss ut på “landet”. Etter litt på kryss og tvers på humpete grusveier…… kom vi oss igjen ut på asfalten, og kjørte mot Vatolakkos. Her er det nok mange som har vært, for det “Little Train” kjører turer til Manousakis Winery, som holder til her.

Vi hadde sett oss ut en vei som ville bringe oss ned i Maleme via en liten plass som heter Skonizo. Det gikk veldig greit frem dit, flott vei selv om den var bratt og svingete, og med fantastisk utsikt!! Plutselig dukket det opp en kjempemur i betong….. som vi ikke ante noe om. Litt sjekk på kartet, og det var Valsamioti, en dam som skal sikre vannforsyning i Chaniaområdet. Byggetiden på dammen var drøye ti år, og skal visst romme 6 millioner kubikkmeter vann.

Da vi var fremme i Skonizo ble vi svært i tvil, på kvaliteten, på veien videre. Med tidligere google maps erfaringer frisk i minne, valgte vi å snu…. og tror dette var et lurt valg. Så da ble det ned samme fjellside som vi nesten akkurat hadde kommet opp, forbi dammen og ned til Vatolakkos igjen, og kjørte i retning Gerani. På vei ut av Vatolakkos så vi ett skilt til noe som ble kalt “The Elevated Olive Tree”, vi svingte bortom … tok noen bilder og kjørte videre. Etter en kort stund havnet vi igjen på veier som trolig ikke var beregnet på gjennomgangstrafikk … så da fikk vi se oliventreet en gang til….hahaha…

Nå var det strake veien til Gerani og Platanias, vi var litt sent ute for avtalen vår. Nå skal det sies at denne veien er ikke særlig strak og stedvis litt kupert.

Da har vi kommet oss igjennom vår feiring av krystallbryllupsdag. Selve feiringen gikk fint med god mat og drikke …. det var litt tyngre dagen etter. Gårsdagen ble ganske rolig, og John Erik måtte ut og hente noe take away pizza, som ble vår middag.

Vi vil takke så mye for alle hilsninger som vi har fått, vi har sett dem alle, mange litt i ettertid, og forsøkt å respondere på alle. Er noen glemt, beklager vi det, men fort å misse en med så mange hyggelige meldinger.

Linda er litt glad i bobler til feiring, og her hadde vi jo tabbet oss litt ut, ingen bobler i hus. Så vi la i vei noe tidligere en vi hadde tenkt oss….. med kurs for vår nærmeste bar….. og ett glass prosecco til Linda, og en tsjekkisk øl til John Erik. Vi hadde bestilt bord hos Angelo´s Restaurant i Agioi Apostoli, en god venn av oss. Men siden vi hadde alt for god tid la vi veien om Move On, en kaffebar i Daratsos vi bruker å besøke. Etter litt tid der ruslet vi de 500 meterne ned til restauranten for middag sammen med et vennepar vi hadde invitert til å feire med oss.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Da, som vanlig, at restauranten bare hadde vårt bord igjen med gjester, egentlig bare oss to, satte vi nesen hjemover…..og en stopp igjen på vår nabobar, Imperial, for å sette en verdig slutt på vår feiring av dagen. Vi merket vel dagen etter at vi nok burde reist rett hjem, men man tenker ikke slik i nuet…..hahaha!!!

Og igjen, TAKK FOR ALLE GODE HILSNINGER

Hilsen Linda og John Erik

I dag har vi vært gift i 15 år, altså vi feirer krystallbryllup. Må bare innrømme at dette er googlet opp, slikt har vi ikke i hodet. Men uansett så har vi hatt 15 innholdsrike år, pluss noen før der, da vi også har hatt en god treningsperiode.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi har vel ikke akkurat gjort et “main stream” bryllup heller. Vi giftet oss i en liten by i Tsjekkia som heter Kadan, som sikkert de fleste ikke vet hvor er, og vi giftet oss for tsjekkiske myndigheter. Veien dit var lang … og vi hadde aldri klart dette uten tsjekkiske venner og deres gode forbindelser.

Faktisk så var det opprinnelige stedet som ble forsøkt for bryllup Český Krumlov og slottet der. Det er nok et sted de fleste kjenner til som ser på tv i juletider, filmen “Tre Nøtter Til Askepott” er laget her. Problemet her var at det var ventetid på langt over ett år, kanskje to.

Vi var også en tur innom Praha, men det ble fort skrinlagt, siden John Erik fra før var skilt, og da måtte gå til samtaler med presten flere ganger,….lite praktisk når man må til Praha hver gang.

Tredje alternativ ble da Kadan hvor en skole i Porsgrunn, som en av våre venner arbeider på, har en vennskapsskole i denne byen. Så var det også slik at rektor på denne skolen har vigselsrett, mye tilfeldigheter men slik er det jo ofte for oss! Men det beste av alt var at Linda, sammen med våre venner, og John Erik på jobb offshore, hadde sammen funnet på dette. Linda fikk litt bange anelser om dette….. og trodde ikke det vil bli noe av. Så en dag da vi var hos våre venner kom spørsmålet, når skal dere gifte dere i Tsjekkia?  Da ble John Erik svar skyldig siden han ikke hadde hørt noe om dette, men det løste seg……..og lovlig gift ble vi den 06.10.2007 🙂

Etter å ha vært igjennom noen dager med skikkelig varme, på denne tiden av året, har været nå snudd kraftig. Mye skyer og noen få regndrypp, og temperaturen rundt 25 grader på det høyeste, og vil tusle godt under 20 på natten, og kombinert med kraftig vind blir det fort litt kjølig. Vi synes faktisk det er litt behagelig når det blir litt kjøligere, men regner ikke med at dere som er her en uke eller to….. føler det på samme måte.

En av de personene vi treffer oftest er faktisk veterinær Ioannis på Animalia, har vært der nesten hver dag den siste uken. I dag var vi der med fire katter for vaksinering, hentet i Platanias og kjørt tilbake. Ble litt mjauing i bilen, men de holder seg stort sett rolige, alle disse er vant med å bli håndtert av mennesker. Etter å ha avlevert alle kattene ble det kaffe hos Nicola på Utopia….. hvor flere av kattene holder til.

På søndagen hadde vi en middagsavtale med noen venner på Therino, og vi besluttet å dra tidlig ut, for å bruke anledningen til å treffe venner der, som vi ikke ser så ofte nå som vi bor i byen. Det ble bussen igjen, tredje gang på en uke, utrolig til å være oss!! Nå har bussturene våres vært på tider som vi forventer at bussen ikke er stappet full, noe som har stemt hver gang. Etter en ouzo, på ei brun sjappe ved bussterminalen, gjør vi oss som rampen setter oss på bakerste sete hvor vi har full oversikt på alt som skjer om bord.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ved ankomst Platanias var det behov for litt mat og vi gikk til Crazy Tast, en plass vi har besøkt flittig når vi har bodd på hotell i området. Etter å ha fått fylt på litt drivstoff tuslet vi på bar, hadde enda noen timer å slå i hjel før middag. Valget da er jo enkelt for oss, Utopia Bar og vår venn Nicola. I hyggelig selskap går tiden fort og vi ble litt sene til middag, og våre venner måtte vente litt på oss, men der blir de godt ivaretatt. Vi hadde et hyggelig lag….. og i løpet av kvelden ble bordet vårt utvidet med flere gjester, og som vanlig, vi var de siste som forlot restauranten…..hahaha!!!

Vi har igjen besøkt BaoTao for litt asiatisk mat. Gjorde det i går, og vi var like fornøyde, og denne gang klarte vi også å betale uten å drite oss ut;-) Nå er vi inne i ukens periode med mat i heimen, så etter en lunsj på The Wave med venner som bor der, bar det til Galatas for å handle lokale grønnsaker, og litt kjøtt, som nå har tatt plass i stekovnen for litt godgjøring.

Litt info for dem som ønsker å besøke markedet i Nea Chora på torsdag. Husk det pakkes ned i ett, to tiden. Markedet er nå ved parken.

I disse dager, som det heter, har vi det rimelig varmt her på Kreta…… og det vil nok være slik til over helgen. En varmebølge med litt sand fra Sahara har kommet på besøk. De høye temperaturene vi har nå veier godt opp for dagene tidligere i uken, som var litt kjølige, og jakka måtte på om kvelden.

Midtuken vår er en rolig tid for oss, Linda tar medisiner som ikke skal samkjøres med alkohol. For å slippe å takke nei til restaurantenes lille sjenk etter maten, og alle spørsmål om hvorfor ikke vin til maten, er det like greit å spise hjemme hvor også kjøkkenet holder grei standard. Det lages ofte gryter, da har vi som oftest mat i to dager, eller griller vi på vår kjekke lille elektriske kamerat. Var en tur innom slakteren i Kato Stalos, og bunkret opp, så det ble grilling i to dager.

Denne uken var det tid for å overvinne mye av det støvet som blåser inn i leiligheten, vi har jo stort sett full gjennomtrekk. Et av soverommene våre brukes stort sett som lager, og vi har også et ekstra kjøleskap der, dette rommet har vært forsømt en god stund når det gjelder støvtørking, Men Linda brettet opp armene og gjøv løs med skurefille og såpe. Resultatet ble helt perfekt, og i tillegg til omstrukturering, så fremsto det som et nytt rom. Det ble hørt noen podcaster mens jobben ble gjort. Samtidig hadde John Erik en redningsaksjon på noen av plantene våre…… som trengte større bolig, plantene våre vokser noe voldsomt. Det føyk også unna noen klesvasker mens vi var i farta og det blåste såpas at det ble tørt på “no time”!!!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi har også gjort en ny oppdagelse i vårt nabolag, en BaoTao asiatisk restaurant, kun 450 meter å gå. Den har vi nå testet, og vil helt klart komme igjen… god mat og hyggelig stemning. Vi dro på litt, så det gikk unna litt euro…… men prisene var helt greie. Nå ble vår regning på litt over 90 euro og vi betalte 100, trodde vi….. Vi hadde begynt å rusle bortover gaten da vi ble stoppet av vår servitøren….som kom løpende etter oss…… hun fortalte at vi faktisk hadde lagt 150 euro, så vi fikk tilbake 50, reale folk 🙂 Vi får jo ikke noe mindre lyst til å komme tilbake da……

Så en nyhet som vil forenkle øyhopping i Hellas betraktelig. Et nytt gresk flyselskap vil starte opp i oktober, med flygninger mellom flere øyer, og prisen på billetter for enveis tur skal holdes under 200 euro. De første flyvningene vil bli mellom Chania, Santorini, Heraklion, Mykonos, Paros, Rhodos og Syros, men i vintermånedene vil noen flere destinasjoner bli lagt til, mens i sommer vil Milos bli inkludert. Hele stykket kan lese på linken under.

Et nytt flyselskap åpner fløyer i Egeerhavet | KATHIMERINI

Vi har også hatt et kjøreoppdrag for å hente en skadet katt og bringe den til veterinær.

På mandag hadde vi planlagt en tur i fjellene igjen, og vi hadde invitert med oss noen nye venner, som for tiden ferierer i Platanias. Etter å ha plukket opp våre passasjerer la vi i vei på National Road med retning Vryses, for å svinge av mot Askifou, hvor vi så la i vei opp mot fjellheimen. Vi hadde sett oss ut en taverna der oppe, og som vi hadde tenkt å avlegge et lunsjbesøk. Det ble det ikke noe av, litt uoppmerksomhet….. og plutselig langt forbi der vi skulle ha tatt av!!! Men det gjorde ikke noe, ett par av passasjerene har feriert på øya i drøyt tjue år uten noen gang å ha vært oppe i høyden.

Nå var høydeskrekken i bilen fordoblet, det var ikke bare Linda som bremset, men en av våre passasjerer også. John Erik kjører pent og forsiktig, så nervene ble stort sett holdt under kontroll, kun noen få stønn og små utbrudd av skrekkblandet fryd. Veiene vi kjørte på denne turen har vi kjørt noen ganger tidligere, og vi vet at det er mange spektakulære strekninger underveis. Det er mange muligheter for å knipse flotte motiver.

Sulten hadde begynt å melde seg hos hele gjengen, og da vi stod på toppen av fjellet ønsket vi ikke å kjøre tilbake, men heller velge et annet sted å spise. Valget falt på Argiroupoli og en av tavernaene ved vannfallene der, et meget vakkert sted å vise til noen som ikke visste det eksisterte. Etter å ha fått i oss noe næring, la vi i vei videre med sikte på Kournas Lake, som jo også er et vakkert sted. Etter å ha lesket strupene våre med litt ulikt fludium, satte vi igjen av sted i retning Chania men valgte bort National Road.

Fra Kournas Lake går veien ned til Georgioupoli, vi kunne jo ikke bare kjøre rett forbi, så det ble en runde i sakte fart med picassoen i den lille vakre byen. Vi tøffet videre på den humpete veien som går parallelt med hovedveien frem til Vryses, igennom der og så mot Stilos. Dette er en ganske fin strekning med mye for øyet. Etter nok en gang litt feilkjøring, som gav oss noen fine fotografier, var vi igjen på rett kurs mot Malaxa.

Etter å ha kommet oss igjennom Malaxa, som er en nydelig liten landsby i fjellene oppe over Chania, kommer vi ut på fjelltoppen, og får den utsikten utover byen…. og hele Chaniakysten 🙂 Denne dagen var vi også velsignet med et fantastisk klarvær. Etter en fotosession på toppen la vi i vei ned bakken mot byen. Her er det også ganske utfordrende for dem med noe respekt for høyder. Vel nede i lavlandet igjen gikk turen til Platanias, for å avlevere våre hyggelige turkamerater, før vi selv dro hjem til Chania by. Tusen takk dere tre som regjerte baksetet denne flotte og minnerike dagen 🙂

Det er nesten utrolig, John Erik trynet skikkelig for omtrent tre måneder siden, og er stort sett tilbake i samme gamle litt rustne form. Under havariet, som skjedde i bushen ved leiligheten vår, forsvant mobil og solbriller. Linda fant mobilen, som jo er lett å finne i mørket, den lyser jo opp når den blir involvert. Men John Eriks solbriller har vært borte, trodde jo noen hadde funnet funnet dem, men i går dukket de plutselig frem. Vi har gjort flere søk i området uten resultat. Men nå på slutten av sommeren er det meste av bushen helt død… og ligger flatt på bakken. Da John Erik var på vei for å handle litt mat til kattene, så ble det igjen en grundig studering av katastrofeområdet. Og der mellom noe dødt gress….. skimtes noe svart, og jammen brilleetuiet med brillene!! Da ble det høy stemning, for dette er solbriller med styrke og polarisert glass, og ikke akkurat billige.

På fredagen ble katten “vår” sterilisert. Det er vel ikke akkurat vår katt, men en utrolig kosete katt som lever ved blokka der vi bor. Hun har fått tre unger som nå holder til i bakgården, og vi ønsker ikke flere slike hendelser. Denne katten er litt priviligert i forhold til alle de andre kattene som holder til her. John Erik hentet henne i seks tiden samme dag, fremdeles noe rusten, men kunne jo ikke gjøre annet enn å gjenforene henne med sine barn. Hun fikk i seg litt mat, sjaget litt rundt og krøp inn i buret for å sove rusen av seg. Dagen derpå var hun igjen like rask, og var tilbake i samme kosehumør, og heldigvis…. ingen sure miner for den behandlingen vi hadde utsatt henne for.

I helgen har vi vært mye i Platanias sammen med gode venner. Noen av våre venner, som ofte er her, og er sterkt engasjert i jobben med sterilisering av katter, skulle reise hjem. Vi hadde en siste kveld på byen sammen med dem på Utopia. Det ble riktig hyggelig og timene løp i vei. Det er ikke så ofte vi er der ute på kveldstid, uten bil, så det benyttet vi oss av, og besøkte flere av våre venner. Vi trengte noe å spise og ruslet mot torvet. Da vi kom til Tani på Sta Karvouna så vi at det fremdeles var fyr i grillen, heldig for oss, det ble en spicy biff. Vi har en lei tendens til å være de siste kundene på restaurantene rundt forbi, også denne gang, det ryddes ofte mye rundt oss. Men det var ikke slutt på kvelden, vi må jo også innom Lefteris på Coconut Republic Bar og Ragnarock, før vi tok en taxi hjem.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi hadde jo en ny avtale der ute dagen etter, middag på The Wave med ny ankommende bergensere. Dagen startet litt tyngre enn det som var planlagt, så frokosten vår, litt ute på dagen, ble på Gallini i den Venetianske havnen. Etter en hyggelig stund der, med alt for mye mat, litt kjølig i skyggen, tråklet vi oss gjennom byen med syklene våre for å rigge oss til for å dra mot Platanias igjen. Det ble nok en busstur på oss, vi har faktisk blitt ganske flinke til å kjøre buss nå, i hvert fall en vei.

Etter middagen med våre venner fra Bergen trasket vi opp til Pirgos for å hilse på Nikos og eventuelt andre gjester. Her er det alltid mange norske, så også denne gangen. Vi ble sittende en stund å prate før vi ringte vår faste taxidriver, Kostas, for å komme oss mot byen.

Våre venner fra Bergen hadde med potetlomper til oss som vi hadde en plan med. Stoppet på Kokido, som serverer mat hele natten igjennom, for å få testet ut hvordan dette falt i smak. Etter litt skeptisk skuling på pakka med lomper, kom de siste pølsene de hadde på grillen. Vi strevde litt med forståelsen om hvordan vi spiser dette i Norge, det var et sterkt ønske om at det skulle være poteter i, akkurat som pita gyros. Etter litt styr ble pølsene rullet inn i lompe med ketchup og sennep, og det ble spist med velbehag. Blir nok en ny pølsefest her ved en senere anledning.

Dagen i dag startet tidlig for oss, vi hadde bestilt tid for å sterilisere pusemor. Det er nå tre kattunger i bakgården vår, og vi ønsker ikke at det skal bli flere. For å si det sånn, det er mer enn nok katter rundt blokka vår her. Så i dag kl 08.30 ble pusemor avlevert hos veterinær, og vi må passe på de tre små for henne, og det går nok bra.

Ellers så var gårsdagen i vandringens tegn. Etter en som vanlig litt treg start på dagen, ruslet vi til gatemarkedet, som på torsdager er i Nea Chora. Tok med oss trillebagen og ruslet i vei, først innom en kaffebar, før vår følgesvenn skulle fylles med frukt og grønt. Som vanlig er vi sjeldent der før det nærmer seg at de avslutter for dagen, så også denne gang. De rutinerte markedshandlerne er der tidlig om morgenen, for å finne de “beste” varene, noe vi ikke føler behov for, det er nok av gode produkter, og på slutten av dagen er de veldig rause. De ønsker selvfølgelig å ta med seg minst mulig hjem. Vi er jo noen noviser på markedet, og betaler sikkert alt for mye i forhold til det de rutinerte lokale gjør, men det overlever vi 😉

Det trengtes mer grønnsaker siden Linda har vært grytekokk i noen dager, og brukt opp alle grønnsakene som var i hus. Istedenfor å kaste litt gamle og slappe grønnsaker går slikt i gryta hos oss…. og blir til herlige og næringsrike måltider.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Etter å ha avlevert fangsten i heimen, la vi igjen ut på vandring med en misjon om nye ladeledninger, til våre telefoner og nettbrett. Vi er utsatt for ekstremt treg ladning, noe som er temmelig irriterende. Når vi rusler gjennom byen, istedenfor å sykle, gjør vi oss mye mer kjent i vårt nærområde, og oppdager butikker vi ikke visste eksisterte. Her er det spesial butikker for alt, i motsetning til det vi er vant med i Norge, hvor “nesten alt” er i en butikk.

Nå skal de jo sies at det er jo også er butikk her som selger “alt”, og John Erik var der for ett par dager siden. Vi trengte et bur til å frakte pusemor i, John Erik skulle ha noen flere underbukser, i tillegg noe verktøy og store blomsterpotter. Er vel kanskje ikke logisk at alt dette selges i samme butikk, men “Jumbo” gjør det….pluss mye mer til lave priser.

Når vi hadde fått utført vår misjon med ladeledningene ruslet vi ned mot gamlebyen for å få oss litt mat. Det tok riktignok litt tid…. for vi måtte jo en tur innom Avalon først. Der ble vi jo sittende ganske lenge, for det kom ett par hyggelig personer forbi, og praten gikk lett.

Vi er jo ganske skeptiske til mange av restaurantene i den Venetianske havnen, både på grunn av pris, service og kvalitet, men vi valgte å teste en ny plass. Å ta en drikke er stort sett greit de fleste steder, så det må sjekkes opp med litt mat. Vi slo oss ned på Zepos Restaurant, hvor de var ganske hyggelige og har noen utsøkte stoler, som jo er et pluss. Vi har en kamerat som har jobbet der for en tid tilbake, og han sa den gang at å ta en drikke var ok, men spis en annen plass!  Nå ville vi sjekke om det fremdeles var slik. Vi gjorde en enkel bestilling, fish and chips og pizza. Etter lang ventetid, og det var ikke for mye gjester der, kom maten uten at den akkurat imponerte. Fish and chips var greit, litt mye røre på fisken, men pizza vil vi nok spise ett annet sted.

På veien hjem stoppet vi på en samme baren søm nevnt i en tidligere blogg, men vi visste ikke hva den het. Det vet vi nå “The Van Bar”, og det skulle ikke forundre om at navnet har sammenheng med interiøret ….. 😉

Ser ut som Petter Northug er i nabolaget.

Etter å ha vært uten Picasso´n en tid, var det herlig å komme oss ut på tur igjen. Picasso´n var også i betydelig bedre form, og orket mer i bakkene, som det jo er en del av. Det tok litt tid før vi kom oss av sted, grillet oss et skikkelig måltid før vi dro, så klokka ble nesten to når vi satt i Picasso´n, men det er korte avstander her så man rekker mye før solen går ned. Vi startet turen med en direktesending, ut av byen og opp i fjellsiden, som ligger på vår facebook side.

Oppe på fjellet kjørte vi gjennom Malaxa, og videre til Aptera, hvor vi tok en kaffepause på en av tavernaene der. I Aptera er det mye ruiner etter romerne, og ytterst på kanten, et fort bygd av tyrkerne og som sto ferdig i 1866. Aptera ble ødelagt av jordskjelv i det 7. århundre, og byen med alle dens fasiliteter gikk da til grunne. Siden vi ikke akkurat hadde valgt skotøy som passet til å vandre rundt i terrenget, ble det bare litt avstands beskuelse, men vi tar nok en ny tur en annen gang.

Fra Aptera satte vi kursen mot Stilos, vi har kjørt igjennom der noen ganger uten å stoppe, men det har sett ut som en koselig plass. Vi tok en ny kaffepause på en av tavernaene der.  Den lå så fint der ved siden av elven…. som renner gjennom byen. En ganske vakker plass som vi må tilbake til, for et måltid, men da kan vi ikke ha et like solid måltid før vi drar…. som vi hadde denne dagen!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nå var det igjen på tide for Picasso`n å spise noen høydemeter, så snuta ble vendt mot Kampoi, men her har vi allerede kjørt igjennom noen ganger, så raskt fant vi frem ett annet alternativ på google maps. Så ut som en grei rute i forhold til den veien vi hadde tenkt oss, men …… Vi ble igjen lurt av google maps….!!!!….. og havnet inn på en grusvei full av stener, men andre hadde jo kjørt der før oss, derfor regnet vi med å komme greit igjennom, men etter bare ett par hundre meter var veien sperret!!!!! Er det mulig???!!!???  Da var det bare å snu og kjøre mot Kampoi enda en gang.

Men før vi kjørte oss fast fikk vi tatt bilde av et enormt oliventre. Veien gikk, skjønte vi, inn der …..på grunn av dette oliventreet,  som er merket på kartet som severdighet med navnet Κάστρο Απτέρων, hva nå enn det betyr.

Tilbake etter feilnavigeringen var vi igjen på kjente veier,  som vi i tidligere blogger har lagt ut bilder fra….. så fotografen tok en pause…… og var mer opptatt av å kjøre Picasso´n fra passasjersete…..!!!….. Opprinnelig hadde vi tenkt at vi skulle komme ned igjen i Mournies, men et eller annet sted tok vi et feil veivalg, og hadde kursen mot der vi kjørte opp i fjellet. Greit nok det for denne strekningen var ny for oss….. vi hadde ikke kjørt der før, og det begynte å bli altfor sent til å surre rundt, så og si alene, oppe i fjellene.

I går da John Erik skulle til Platanias for å hente noen etterlatenskaper etter vår venninne, som driver litt venstrehånds arbeid når hun pakker koffert… 😉 hahahah… ble han oppmerksom på at noe skulle skje i krysset der vi kommer ut på hovedveien. Der står det ett minnesmerke over grekerne som ble massakrert i Lilleasia eller dagens Tyrkia. Dette skjedde for hundre år siden, og derfor markeringen.

Etter at John Erik hadde vært i Platanias, og drukket kaffe i Stalos, var det full aktivitet rundt minnesmerket. Det gikk ganske trått opp mot krysset og dette var sikkert årsaken, alle bremset nok ned for å se hva som skjedde. Skal innrømmes, det gjorde John Erik også.

Det er 100 år siden den gresk-tyrkiske krigen var over og dette markeres, sikkert over hele Hellas. Dette er for å minnes folkemordet på grekere i Lilleasia. Uten å ha alt for stort kjennskap til denne konflikten, annet enn det vi har lest oss opp på Wikipedia, har dette vært en voldsom og brutal konflikt. Konfliktnivået mellom Hellas og Tyrkia er ganske høyt også i disse tider, jevnlige hendelser rundt øyene i Egerhavet, både til havs og i luften.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For den som er interessert i historien er det mye å hente på Wikipedia:

Den gresk-tyrkiske krig (1919–1922) – Wikipedia

Også ett stykke med bilder på Flashnews:

Asia Minor katastrofe 100 år: Følelser ved monumentet til Lilleasia i Chania (foto) – Flashnews.gr

Åpne de i Chrome og bruk oversettelse.

Så litt oppdatering på våre globetrotter puser, de er nå trygt fremme i sitt nye hjem i Tyskland, og har det helt fortreffelig. Vi har fått fine bilder av dem og en koselig hilsen til Silke, som har hatt disse to i pensjon, og ikke minst, arrangert reisen deres.

“Hey Auntie Silke, we’re having a wonderful time at our new home in Germany! “

Så må vi bare ha med et bilde av frokosten i bakgården.