Bursdag i Platanias

Lenge siden vi har sett sett så mye skyer.

Gårsdagen startet med en del skyer på himmelen, noe vi syntes var helt greit … temperaturen var jo fremdeles høy. Denne dagen var også bursdagen til John Erik. Vi hadde ikke lagt opp til all verdens feiring men hadde bestemt oss for en tur til Platanias.

Klar for feiring.
Har stadig noen av disse innom verandaen. Men nå går det heldigvis på slutten med sikade konserten.

Vi hadde en rolig start på dagen med lunsj på verandaen, koste oss med noen ousoer, før vi tok taxi ut til Utopia for å hilse på Nicola. Her ble det både freddo og gin mens vi bygget opp litt hunger. Planen var å rusle fra Utopia og til torget i Platanias, med noen “pit stop” på veien, og ender du opp der er taxi lett tilgjengelig.

Linda disket opp med “snitter” til frokost.
Maske i taxi, følger reglene.

Målet for inntak av bursdagsmiddag var restauranten “Redwood”, et sted vi ikke hadde vært tidligere. Vi hadde fått tips av noen venner at der var det litt annerledes meny, noe vi var lysten på å teste. Her skulle det være fajitas og forrett vi ønsket å prøve. Stedet var veldig koselig og betjeningen var hyggelige og oppmerksomme. Den vanlige rakien etter maten var vi ikke så hissig på, og endte opp med en veldig god creme brulee på huset. 

Friterte reker med kokos, mozzarella sticks og ferske løkringer med dilldipp. Kan anbefales.
Biff og kylling fajitas men manglet litt sting. Så neste gang med jalapenos.
Tilbehøret til fajitasen.
Creme brulee, nydelig.

Etter middag ruslet vi videre i retning torget og tok en kjapp tur innom “Ruinen” for å hilse på Steven Kvinlaug, som spiller fast her om sommeren. Det ble en gin på John Erik og en strawberry daiquiri på Linda, mens vi hørte litt på Steven, og fikk også svinget oss litt på dansegulvet.

Steven in action.

På vær ferd videre stakk vi en tur innom Tani på Sta Karvouna, lenge siden vi hadde vært der, og ville hilse på siden vi vandret gatelangs. Vi hadde så vidt fått satt oss ned før vi fikk besøk ved bordet av en venn som var ferdig på jobb. Dette ble jo hyggelig, og restauranten var vel ferdig ryddet innen vi dro videre mot torget.

Bursdagsbarnet liker seg på Sta Karvouna … her er det greit å følge med på det som skjer.
Utsikten mot torget.

Kursen ble satt mot Coconut Republic Bar, hvor vi også er blant gode venner. Vi tuslet dit alle tre, feiret John Eriks bursdag, og vår venns bryllupsdag, som han dessverre feiret uten partner…. siden hun var i Norge.

Fin plass for litt morro.
Har så det holder.

Og som vi alltid har som vane, en siste liten en på Social Cocktail, mens vi sitter og har kontroll på taxiene, og lar oss underholde av livet på torget. Vi entret en taxi rett for klokken fire på natten, og fikk nok en av de raskeste turene fra Platanias til Chania vi har vært med på.

Full kontroll på taxi situasjonen.
Det ble en liten justering på væskebalansen før vi la oss.

Litt snikk-snakk….

Litt vanskelig med mye lys på To Xani … men bildet ble jo fint.

Hei igjen folkens. Som dere nå sikkert har fått med dere bor vi sammen med “the locals”, og det med det livet og støy dette medfører. Denne tiden av året er litt spesiell her siden det er gresk ferie, og også andre steder i Europa. Dette igjen gir en kraftig vekst i befolkningen av kretere som kommer “hjem” på ferie … de fleste kommer kjørende, noe som gjør at parkering litt sent på kvelden er en real utfordring … kan fort bli en passelig spasertur.

Litt skyer i horisonten. 

Men det blir jo fort litt underholdning også. Det er jo ganske trangt i gatene her, og en av bilene som forsøker å få parkert, bestandig veldig sent, er gedigent stor, kanskje bortimot meteren lenger enn Picasso´n og sikkert 30 cm bredere. Skal love dere at dette er gøy å følge med på … det tar litt tid, og to trøtte unger som griner sammen med en misfornøyd kone.

Når denne gaten er fylt opp på kveldstid så har vi hatt mye god parkerings underholdning.

I går fikk vi også med oss en høylytt krangel litt opp i gaten. Det er ganske vanlig her å vaske verandaen med vannslange, det spyles i alle retninger, uten å være særlig opptatt av hva som er nedenfor. Her var det nok en litt utilsiktet hendelse, vi så det ikke, men hørte resultatet meget godt. Da var det litt synd å ikke forstå gresk godt nok til å fa med seg alt det som ble sagt fra gatenivå … men det var nok ikke pent.

Det er mye liv i disse gatene.

Ellers så har det også skjedd noe positivt når det gjelder støy … noen har tydeligvis flyttet. Her var det krangling, ungeskrik og to bikkjer som gjødde ustanselig på alt som passerte. Vi har faktisk fått en ny hverdag her i gaten … som sikkert flere enn oss er glade for.

Det jo hverdager for oss her og det medfører jo en del huslige sysler. Dessverre har en av våre trofaste følgesvenner begynte med til punktstreiking. Vaskemaskinen vår, som er nesten som en computer, har fått det for seg at den skal stoppe før hele programmet er ferdig. Det er veldig kjedelig og fører til mye styr og frustrasjon … særlig hos Linda. Vi får ta en tur til butikken og klage vår nød … en sånn oppførsel fra vaskemaskinens side ødelegger jo dagen for oss.

Kranglefanten vår.
Etter nesten ett døgn i vaskemaskinen kom det til slutt til tørk.

Vi sliter litt med å orke å handle noe å lage til middag, men det går jo greit å spise ute. I denne varmen venter vi til solen har slukket, det er mer behagelig da. I går prøvde vi “To Xani” i gamlebyen. Vi hadde ikke vært der tidligere, og opplevelsen var veldig bra. God mat, oppmerksom betjening og levende musikk. Det var forresten vår forsikringsagent som spilte der i går sammen med en kamerat, og de var ganske flinke også.

Koselig og folksom restaurant.
Herlig, vinen serveres på den lokale måten.
Forrett, fava og røkt svin.
Hovedrett, kylling og langkokt lam.
Disse to spiller mandag og tirsdag.

Dagen før spiste vi i havnen, noe vi i utgangspunktet er litt skeptiske til. Vi har stort sett satt oss ned for drikke, men vi har fått noe mat fra restauranten gratis underveis. Dette har smakt helt fortreffelig, og stedet ligger flott til langs kaikanten …. også her en rekke med oppmerksomme servitører … og ikke minst, de passer på syklene våre. Vi snakker om “Gallini” som er en av de få der som er åpent hele året. Siden restauranten ligger der den ligger, er prisnivået litt høyere, men det serveres veldig god mat og er alltid rause med noe ekstra på huset.

Gallini Restaurant i den venetianske havnen.
Dette ramlet ned på bordet, fra restauranten.
En noe plyndret salat.
Lammeskank kokt med lokale urter, kjempegod.

Søndagstur gjennom Omalos

Høvdingen i fjellheimen.

I går bestemte vi oss, litt ute på dagen, siden vi er noen treginger på morgenen, for å legge ut på en kjøretur. Søndagen er grekernes, også kreternes, store utfartsdag, så med gresk sommerferie, og mange fra fastlandet som er hjemme på ferie, og strender og restauranter der ofte er helt stappet, valgte vi å kjøre til Omalos.

På vei til fjells.
Et utrolig motiv på vår vei.
Et flott kunstnerisk verk vi rakk å få med mens vi passerte … og Linda i speilet med belte på.
En landsby vi passerte på vår vei … heter Lakki og høres mer ut som finsk likør.
En flott minnestatue før Lakki … uten at vi har funnet ut noe mer om ham …. annet enn at han har vært død i over 100 år.
Nesten på toppen.
Vi startet i 33-34 grader og på toppen var vi nede i 24 grader … litt kaldt.

 Omalos er nemlig det stedet de reiser til på vinterstid, for å kaste snøballer som er en stor opplevelse, noe vi er helt ferdige med. Vi har laget nok snøengler og kastet våre snøballer 😉

John Erik har nok laget sin siste snøengel.

Omalos på sommerstid tilhører spreke turister med godt gangelag, altså ikke oss, som skal gå Samaria ravinen. Starten på den gåturen er her oppe ved Omalosplatået som ligger på drøyt 1000 meters høyde. 

Samaria .. vilt og vakkert.
Her starter gåturen … og ender opp i Agia Roumeli.
Hjelpekorpset i ravinen.
Og noen av innbyggerne i Omalos.

Å kjøre til Omalos er en utrolig fin tur med mye vakker utsikt, og en ganske god vei. Selve platået er ett frodig jordbruksområde, men pass på, det rusler kreatur over alt.

Omalos med ett kunstig anlagt innsjø.
Veivalg på Omalos.
Her tipper vi over kanten … nå går det utfor.
Dette treet var så trolsk at det kunne vært fra Asbjørnsens og Moes eventyr. 

Etter prinsippet “been there, done that” ved nedgangen til Samaria ravinen…. la vi i vei ned fjellet på på motsatt side, retning Sougia. Vi hadde ingen plan om å dra ned dit denne gang, men kjøre litt oppe i fjellene, og komme ned på veien til Paleokhora.

En landsby et sted … tror ikke vi var innom her.
Vi ble overrasket av hvor grønt det var over alt.
På vei ned en åsside igjen.
Fjelltopper i det fjerne … og vei som Linda følte seg trygg på.
Utsikt mot havet på sørsiden.
Passerte denne vindmølleparken oppe i fjellene… og her blåste det en del    altså blåser på toppene.

Etter å ha krysset oss frem i åssiden, mellom kirker og tavernaer i små lokale tettsteder, samt en del vindmøller oppe på noen fjelltopper, kom vi frem til Kandanos. På torget her ligger en taverna, som vi tidligere har drukket kaffe på, og ønsket oss tilbake til, med det enkle navnet ? ??????? I Platia Kandanos. Etter å ha spist her kan vi bare anbefale dette stedet, som de fleste som skal til Paleokhora, kjører rett forbi. Her er det veldig god gresk mat, og priser du ikke tror er riktige når du får regningen. Siden dette var søndag hvor mange spiser ute, hadde vi litt flaks og det var ledig bord når vi kom.

Vi ble mette … til en billig penge.
Herlig grilling … litt glad for at ikke vi var grillkokker her .. det var varmt.
Og vi hadde Picasso´n til bords.

Etter mat la vi av sted mot Tavronitis, og videre langs gamle national road til Platanias, og en stopp hos Nicola på Utopia, for en kaffe og dobesøk. Derifra gikk turen hjem til Nea Chora og ett håp om parkeringsplass nær leiligheten. Parkering er også en utfordring her på kveldstid, og særlig i den greske ferieperioden, når mange kommer med biler fra fastlandet for å feriere “hjemme”.

Noen bilder etter vi dro fra tavernaen .. 
…. vi har kjørt her flere ganger men da i motsatt retning …
… vi så jo ting vi ikke hadde sett tidligere.
Freddo espresso på Utopia
Vår søndagstur, vi brukte betydelig mer tid enn det google mener.

Ut på tur :-)

Utsikt over Chania … vakkert.

I går gjorde vi igjen ett forsøk på å få spist hos Ntounias Tavern i fjellene i Drakona. Dette var tredje forsøket, og det blir ett nytt forsøk om ikke så lenge. Første gangen var en tirsdag som de ikke holder åpent… neste gang var vi for tidlig og maten var derfor ikke klar … og i går, det meste var fortært før vi kom. 

Vi må prøve en annen gang.
Mange slike på vår ferd.

Men vi hadde en flott tur sammen med gode venner … og vi sultet ikke. Vi startet dagen tidlig på War Shelter Platanias. Litt synd å melde … etter så mange år i området, ikke vært der tidliger … og enda verre, en av de virkelige ildsjelene for museet,  Kyriakis, en venn av oss og gift med Nicola som driver baren Utopia, og som vi også hjelper med alle kattene i Platanias. Men nå har vi vært der … et sted som virkelig er verdt å få med seg. Kyriakis er meget kunnskapsrik, og forteller på god engelsk, alt om museet og krigen i området. Det er gratis å besøke. Det drives frivillig av flere ildsjeler og de tar gjerne i mot donasjoner … det koster jo å drifte selv om de er frivillige.

War Shelter Platanias, verdt å besøke.
Har du sett disse, da er du veldig nære.
Oversiktsbilde, slik er det under bakken.
Raymond, ganske alvorlig interessert i krigshistorie, og Kyriakis, veldig oppdatert på krigshistorien på Kreta.
Noen bilder…uniformer.
Mange slike ganger .. lavt og lett og skalle. Dette er en slags krittstein … noe som medførte at John Erik var helt hvit på skallen.
Rett innenfor døren … her finner du donasjonskassen.

Vi hadde plassert kjerringene på Faros Hotel i Kato Stalos. Kjørte bakveien dit via gamlebyen i Agia Marina. Etter litt kaffe hos Giorgos på Faros var vi klare for neste mål, Historical War Museum Keramia. Vår venn er litt i overkant interessert i krigshistorie og har besøkt flere i løpet denne ferien … dette var de to siste som stod igjen før hjemreisen.

Det ble rødflagg mens vi satt hos Faros.
Vår surfing rundt i fjellene.

Etter litt kjøring i fjellene nær Chania kom vi frem til det som på kartet kalles Historical War Museum Keramia … det er egentlig en taverna med en del gamle våpen og andre ting. Men stedet er unikt og verdt å besøke. Vi hadde ikke tenkt dette besøket skulle ta særlig lang tid … men det ble noen timer.

Fremme på “museet”
Denne kom på bordet først .. og var god.
Tror nesten dette er de beste potetene vi har blitt servert.
Nok grillmat, vi ba om Keramina pølser og fikk så det holdt. 
Flott langs veien.
Det går ikke akkurat fort.
Og oppgradering er noe vi setter pris på.
Passerte denne, ligger nok noen timers arbeid her før den er på veien igjen …. skjer nok ikke … litt synd.

Vi ble møtt av en hyggelig mann, snakket meget godt engelsk, og skikkelige landlige omgivelser. Etter at Raymond hadde fått en grundig gjennomgang av våpnene ønsket vi litt å spise. Det ble typisk gresk mat og drikke … og i mengder …. alt til en pris av 15 euro per hode. 

Raymond storkoser seg.
Raymond sammen med Kostas som serverte oss mat og drikke samt masse historier.
Tysk dobøtte fra 2. verdenskrig.

Stedet er nesten som ett  opplevelsessenter med dyr…. og ikke minst flere mange tusen år gamle oliventre. Ikke rart vi ble sittende i skyggen av noen tre i flere timer uten å få det travelt med å komme videre. Tror også mange barn vil ha stor glede å besøke denne plassen.

Koselig i skyggen.
Vi skuet over de gamle oliventre.
Et styggammelt oliventre.
Sauene fylte også utsikten vår.
Eggprodusenten delte også på overskuddsbrødet.
Disse her skjønte fort at vi hadde for mye mat.
Han her hjalp oss med å bli kvitt brødet.
Spiste gjerne rett fra hånden … og fra bordet hvis vi ikke passet på.
Her går den siste grilla kotteletten ned.
Denne kjekkingen, en kneler, sprang rundt på meg og så ut til å trives.
Tror egentlig at disse knelerne liker meg, for ett par dager siden hadde jeg denne på besøk.

Nå var vi så godt bespiste at vi valgte noen andre ruter enn planlagt … kunne jo ikke brase rett inn i en ny middag. Vi kjørte veier vi hadde kjørt tidligere, men nye for våres venner. Vi kom igjen til Kampoi … ett kryss på veien med kirke og taverna. De to foregående gangene har tavernaen vært stengt … men i dag … åpen dør. Vi var kaffetørste og stoppet. Kaffe fikk vi …..men tavernaen åpnet ikke før klokken seks … altså flere timer til. Men på gjestfrie Kreta bryr man seg ikke om slikt.

Kirken på torvet i Kampoi …
… og tavernaen … hele sentrum.
Fra tavernaen i Kampoi.
Litt fjellutsikt … vakkert.
Friske urter …
… og blomster i gamle sprukne krukker.

Derifra gikk ferden videre mot målet vårt … fremdeles mette. Det var kanskje litt flaks for oss at maten allerede var spist opp … tror ikke vi hadde fått verdens matopplevelse på våre allerede fulle mager. Det ble litt kaffe her også før vi kjørte over til Theriso. Her tok vi en matbit før vi kjørte gjennom Theriso ravinen og inn til Chania. 

Kaffe i Drakona med utsikt til utekjøkkenet.
En matbit her, Taverna “Madares”. Lite folk men plutselig ramlet det folk. 
Grilling ved restauranten.
Dagen ble avsluttet på Ragnarock i Platanias med Raymond som DJ Ray.

Vi rocker videre…..

Solnedgang i Nea Hora

Nå har vi rast forbi helgen…som vi må kalle litt oval. I helgen ble årets Chania Rock festival arrangert…litt uvanlig på en søndag og mandag. John Erik ble litt redd for at det hele skulle ryke….dro på seg en fryktelig vond rygg på fredagen. Men etter å ha vandret krokrygget rundt hele lørdagen….. var det bedring å spore. Vi skippet festivalen på søndagen, og dro dit på mandag.

John Erik var ikke særlig fotogen der han krøket rundt med vond rygg…. så da tar vi med en vakkert bilde av månen en kveld i Nea Chora.

Men først…. vi ser at noen tror at bloggen vår skal legges ned 1. september…. det stemmer ikke…. det er portalen vi bruker som legges ned. Vi flytter til en annen plass og fortsetter som før…. og klare for nye eventyr, og flere innblikk fra vår hverdag.

Her vil det nok bli laget mange blogger i tiden som kommer.

Tilbake til helgen….John Erik mente at ryggen nå var så bra at vi måtte ut igjen, og treffe folk på søndag. Vi hev oss på syklene… for vi trengte mat…. dro ned til våre venner i Nea Chora og spiste middag.

Strandpromenaden Nea Chora.
Våre favoritter på Me Nou & Krasi, spicy chicken og sea bream.

Hjemveien la vi om gamlebyen og Avalon Rock Pub. På denne tiden med rockefestivalen er det bestandig noen kjente å treffe på… etter konsertene er slutt for kvelden. 

Utsikten fra Avalon på kvelden.

Mandagen var vi klare for konsert. Vi avtalte med venner som også skulle på festivalen om å treffes til en matbit i Koum Kapi… som ligger ett steinkast fra festivalområdet. Fant våre venner sittende på “Little monkey”. Her ble det litt å bite i… og med noe leskende attåt. Perfekt  sjappe og med flott utsikt ut i havet. 

Syklene er trygt parkert 🙂
Ingen duger uten mat …..
….. og drikke.

Vi fikk omsider… litt ute i første sett… kommet oss bort på festivalen. Ikke så mye fortelle om dette… men det var bra band og mye bra musikk…. tror nok mange ikke vil være enig i det… men hver sin smak.

Bandet Absolva, disse spilte også for Blaze Bayley.
Blaze Bayley i full fart og drar med seg publikum.

Konserten hadde gjort oss sultene… så vi la kursen mot noen gater oppe i byen bak markedshallen. Her serveres det til langt over kl 24. Vi bestemte oss for Mesogiako Mediterranean Restaurant… et sted vi ikke hadde prøvd før. Det blir nok flere oppmøter her… nydelig mat og ett vakkert sted.

Restauranten, koselig plass.

 Vi gikk for fisk til hovedrett… Linda valgte Laks med en knallgod dillsaus…. John Erik gikk for seabass, stekt i fileter og en herlig couscous. For dere som ikke vil ha fiskeben i maten… vi fikk ikke ett ben i noen av våre fiskemiddager! Ikke spesielt dyrt heller… men en flaske god prosecco drar jo opp litt da. …hahaha 😉

Vi delte denne forretten, Chicken Stir-Fry, veldig god.
Linda sin laks…
…og John Erik sin sea bass.
John Erik mett og blid.
Og våre sykler venter tålmodig på oss

På vei hjemover fikk vi en hyggelig prat med Blaze Bayley som hadde holdt en knall forestilling, med topp musikk, på festivalen. Blaze Bayley har blant annet vært vokalist i Iron Maiden. En hyggelig kar med klare meninger.

Blaze Bayley i en hyggelig prat med Linda.

Varme travle dager!

Våre vakre fjell sett fra vår veranda, og ikke fult så vakre piper og antenne.

Hei igjen folkens…noen dager siden dere har sett noe fra oss her på bloggen….men vi har lagt ut statuser på FB og brukt både Snapchat og Instagram….vi er litt over alt…

Litt dessert på SUGAR & SALT på vei hjem.
Gata vår på nattestid og Antonis Bike i bakgrunn.
Kveldsstemning fra Häagen-Dazs med fyrlykta.

Det tar litt tid å lage en blogg…og med de temperaturene vi nå har i heimen, og nesten ikke noe drag i luften…skal det litt motivasjon til for oss å sette oss ned og skrive. Nå har det seg jo slik at vi har vært ganske aktive de fleste av dagene….slik blir det når mange venner er her på ferie…og vi i tillegg har en del kattetransport. 

Vakker utsikt fra terrassen til Neraida Restaurant hvor vi lunsjet en dag…etter litt kjøring av katter….
….og det blomstrer også flott.
Vet ikke om denne slitne stakkaren har klart seg.
To dyretransporter.

Vi har fått byttet forhjulet på Picasso´n som hadde fått brokk….så vi kan kjøre rundt uten å frykte for sammenbrudd der. Bakhjulet som har mistet trykk….ble sjekket uten at noe lekkasje ble oppdaget….og etterpå har dette merkelige hjulet bestemt seg for at nå holder jeg på trykket…greit for oss!

Operasjon pågår……
…og nytt dekk på plass.

Ellers så har skadene til John Erik bedret seg såpass at vi igjen er ute og sykler…. for øvrig måtte John Eriks sykkel på verkstedet en tur…l måtte bytte lager i bakhjulet og tok full service i samme slengen…til den nette sum av 15 euro.

John Erik på vei til Antonis Bike.
Valnøttene begynner å gro til.

Når ganglaget til John Erik ikke er helt på topp er det deilig og igjen kunne gli rundt på syklene. Her om dagen skulle vi “bare” en liten tur og ta en kaffe. Syklet ned mot havnen… rundt muren og stoppet på Corner of Angels for kaffe. Her sitter man i herlig skygge tidlig på ettermiddagen.

Herlig i skyggen med kaffe.
Og en båt tøffer forbi.
Syklene trygt parkert med minesikring.

Men vi kunne jo ikke dra hjem før vi hadde vært en liten tur innom hos våre venner på Avalon Rock Pub. Nå begynte det å renne på med litt timer på vår kjappe kaffe tripp….og Linda som fremdeles er kokk hadde mistet lysten på å lage mat… vi måtte finne en utvei på det…. som jo er ganske enkelt her.

Prosecco og øl med flott utsikt fra Avalon.
Søppeltømming i havna.
Og den greske ubåtmarinen var også en tur innom.

Vi ønsket oss noe mat med futt i så vi forsøkte oss på Namaste…indisk restaurant i gamlebyen. Hadde jo ikke bestilt bord, men prøvde oss, og det gikk bra. Herlig mat med både lam og kylling og alt tilbehør….også indisk øl.

Forretten…
…og hovedretten.

 Menyen består av veldig mye kylling og litt lam…og dette er smaker fortreffelig. Vær litt obs på styrken, den går til 7 og vi spiste på 2 og liker sterk mat… kan med andre ord fort gå på en mine. Men det er ett minus…de har ikke chutney, noe som burde være ett must på et slikt sted. Neste gang får jeg ta med min egen selvlagde.

John Erik koker chutney eller syltetøy som vi sier ….på sesongfrukt fra vår nabo.
Og vi så rett bort på toppen av kirken der vi satt på Namaste.

Veien hjem ble lagt via ett nyåpnet sted rett i vårt nabolag, Imperial Shisha Lounge Bar. Her røykes alskens ugress i vannpiper…noe som vi gjerne står over… men de har også en fin barmeny… som vi gjerne tester ut. Vi klarte å komme oss hjem i skapelig tid … men vår lille kaffetur ble over ganske mange timer.

Flott bar med nok av valgmuligheter.
Vårt valg, cosmopolitan og wisky. Dere kan jo tenke dere til hvem som drakk hva.
Her har vi spist fantastiske blåskjell på 50/50 Mezedopolio i Nea Chora…
…og her går solen ned over havnen i Nea Chora fra restaurant 50/50 Mezedopolio.

Dagene rusler avsted :-)

Vakre Nea Chora

Hei igjen folkens….noen dager siden vi blogget sist. Utrolig hvor opptatt man kan være som pensjonist….rart med det, men det er alltids noe man skal…

Kaffe og is på Häagen-Dazs.
En av eller to av våre favoritter, grillet fisk og ouso.
Kveldsstemning på verandaen.

Vi har besøkt to av våre favorittsteder, Simple City og Jysk. for litt oppgradering. Først på torsdag og igjen på fredag for å rette opp i feilkjøp….kom hjem med en overmadrass som var 20 cm for smal…enda vi sjekket nøye… godt gjort…hahaha!!!

Jysk i annen etasje og en stor Synka i første.
Her er det mye fint å finne.
Nytt verandabord fra Simple City.

Handleturene våre går ofte til Galatas. Her har vi en hyggelig slakterbutikk og en god kolonial med mye lokale grønnsaker….og det selges bare det som er i sesong.

Her kvernes kjøttdeig, alltid nykvernet hos slakteren.
Og slakteren selger god raki.
Kolonialen vi elsker å handle hos.
Lindas favoritt hobby på kveldstid.

Picasso´n sliter fremdeles med å holde på luft i høyre bak, og i tillegg så har framhjulet på samme side fått brokk ,etter ett litt ublidt møte med en sementkant…det er nok av overraskende hindringer å dulte borti. Så i morgen blir det en tur på verkstedet. Da får vi håpe at alt blir i orden, så vi trygt kan legge ut på nye eventyr.

Linda investerte i ny skjorte til John Erik, men premieren har måtte vente, til etter at gipsen var fjernet.
Linda fant seg en ny pute på Jysk…snart ikke plass til oss, men fin er den.;-)

I skrivende stund er det 33-34 grader og så og si vindstille. Slik vil det stort sett forbli i dag…men i dagene fremover er det ventet at temperaturen vil krype opp mot 40 grader. Da er det bare å trekke inn i skyggen….og passe på væskeinntaket…husk å drikk litt vann også 😉

Ser ut som været skal bli rimelig stabilt fremover. Meteo.gr som er den værmeldingen vi forholder oss mest til, varsler enda høyere temperaturer til uken.

På fredagen hadde vår venn gode Lefteris, som driver Avalon i Chania og Ragnarock i Platanias, bursdag…noe vi måtte markere…..og hva gir man en som driver flere barer…selvfølgelig sprit. Det ble norsk gin i verdensklasse fra våre norske venner, og bourbon wiskey fra oss. Etter en fredagskveld i Platanias …. fikk vi ikke så mye ute av lørdagen…den var litt tung kan man si!

Det var middag på Kokido før vi dro til Platanias.
Fortaus kjøkken.
Baren på Ragnarock.
Kveldens finske DJ, Jussi Hevander.
Utsikten fra Ragnarock, hele Platanias Square.
Kvelden, eller natta…. ble avslutte med en Hendricks på Social Cocktail Bar før vi tok taxi hjem.

Kretahalvorsen kan dere nå også følge på Snapchat. I øyeblikket er vi to amøber på dette mediet, men vi blir nok bedre med tiden….øvelse gjør mester heter det. Vi er også litt innom Instagram….vi glemmer den litt, men der skal vi også forbedre oss. Oppfordrer igjen alle til å følge våre Facebook sider, Kretahalvorsen og Kretahalvorsens Venner, siden blogger som ikke vi føler er relevante å dele med andre, kun vil bli lagt her. 

Symbolene å søke opp…..
…..og søke etter Kretahalvorsen.
Og helt til slutt…… slik går det hvis du ikke kaster papiret i dobøtta. Regner med at disse gutta hadde noen saftige kraftuttrykk om turisters bruk av dass.

Impulsbesøk !!!

Hit ruslet vi.

Vi sitter ute på vår veranda på skyggesiden…som også er skrivestue på formiddagen. Dagen i dag er helt herlig, bare 27 grader og av og til noen skyer.

Oppgradert litt…bord på gelenderet. 

Men det er gårsdagen som ble minneverdig…vi fikk besøk av gode venner fra Sandefjord. Du vet at du blir satt pris på når de ferierer i Rethymno…kaster seg spontant inn i en taxi…og kjører til Chania.

Det er med respekt  å melde….at noen kaster seg i en taxi på ettermiddagen for å besøke oss….og de var jo ikke akkurat i nabolaget heller.

Det helt utrolige var at de faktisk dukket opp på vår adresse uten noe veiledning…godt gjort. Det var veldig hyggelig å få uventet besøk og attpåtil….hjemme hos oss. Etter litt godt i glasset ble hungeren på mat stor og vi måtte ut på en eller annen restaurant. Siden gå evnen til John Erik er litt begrenset ennå….selv om han blir bedre dag for dag…ble det taxi til havna….en fem minutters tur på en drøy kilometer.

For langt å gå.
Gallini

Målet var Gallini Restaurant i den Venetianske havnen. Vi hadde ikke bestilt noe bord…men regnet med at det var plass….vi var jo ikke tidlig ute. Og plass fikk vi…helt ytterst med utsikt til hele havnen….den beste plassen for noen som ikke hadde vært i Chania tidligere.

Litt av maten vår…
….og etter mat…..frukt og raki.

Middagen og hele kvelden ble fantastisk for oss alle…noe som Gallini og folkene der var med på å skape. Etter god mat og drikke kastet våre venner seg inn i taxien….som hadde ventet i Chania…og dro tilbake til Rethymno. Takk til alle for en fantastisk aften!

Litt Metaxa
Metaxa med tappekran……
….nytes med en espresso.

Her går det unna!

I går kveld, bilde er tatt fra Avalon Rock Pub.

Vi hadde sett for oss en stille og rolig søndag med masse kvalitetstid i heimen. Lage mat og andre huslige sysler. Det er nemlig slik…at søndagen er alle lokale kreteres dag….. og alle strender og tavernaer har fullt belegg:-)

Starter med noen vakre blomster….
…siden det er en del alvor i denne bloggen.
John Erik eller Halvorsen som Linda—- sier broderer litt blogg på verandaen.

 Altså den beste hjemmedagen for oss. Men slik ble det ikke. Vi fikk en telefon tidlig om en katt som måtte til veterinær…..men han var jo ikke åpen på søndag. Da måtte katten leveres hos Silke….hun er det nærmeste vi kom veterinær. Silke så på katten, behandlet den det beste hun kunne….og ringte til vår stray cat veterinær. Den stakkars lille pusen blir operert i kveld.

Denne ble plukket opp ved en restaurant i Platanias i går og blir operert i kveld. Har det vondt og kanskje ikke den står over. Vi ønsker den det beste…lille fine katten.
Disse søte små var kastet i søpla…helt nyfødte. Mates regelmessig av Silke, og kanskje de overlever.
Ikke bare katter som får hjelp. Også et par fugleunger som mates hver 4. time.
På vei til Silke passerte vi denne sauetransorten.

Men nå er vi hjemme igjen, John Erik ser på sykkel og Linda kokkelerer på kjøkkenet. Det er ganske behagelig å roe ned med hjemmelaget mat, og skrive en blogg til dere. Det blir ofte å spise ute siden vi har mye venner her på denne tiden, og vi heller ikke greier å handle….slik at vi har noe å lage mat av….hahaha…men heldig for oss, her vi bor…det serveres mat…riktig gresk mat…hele natten.

Dagens fra chef Linda…..
….og dagens lunsj…..
…og gårsdagens grill. 

På en tidligere blogg hadde vi bilde av noen fantastisk vakre blomster som prydet veien vi kjørte…. og opp etter skråningene. 

Vakre….. men skumle.
Se og nyt, men ikke røre.

En av våre blogglesere var kjapt fremme med navnet..Oleander…og at den var giftig. Da ble det litt googling og Wikipedia gav klart svar på dette…legger med link. Det er plantesaften som er giftig…så nyt disse vakre blomster der de er…og de er overalt…men la de være i fred for din egen helses beste. Oleander – Wikipedia        

Vår kjære nabo kom innom med en pose frukt i dag…egen eller familie produksjon.
Disse druene er fantastisk gode, små Kreta druer. Kjøp disse selv om de er små.
Pusen fra i vinter med ny familie.

Vi ser at mange er bekymret for skogbrannen på Kreta. Den er nå under kontroll, og ingen personer har mistet livet…men noe røykskader har det vært. Derimot har både sau og geit dessverre gått med….. og tusenvis av bier. Det er også store skader på oliventre, og avlinger ellers.

Voldsomt ekkelt å se. Bilde er fra Zarpa News.
Heldigvis under kontroll nå.

Ser også at mange er bekymret for smittesituasjonen. Den er ikke verre enn ellers i Europa,  inkludert Norge. Mye smitte, men de fleste blir ikke syke……heldigvis. Det er munnbind regler som bør etterfølges. 

Selv om man ikke blir tilsnakket…. så handler det om respekt å følge disse påbud. Plasser som man bør være nøye er apotek og legekontor. Reglene sier at man kan bli bøtelagt hvis man ikke har munnbind…tror det skal mye til for turister…men husk påbudet gjelder også i taxi og på buss.

Munnbind for respekt, her i heimen.
Det er varmt nå…så vi bruker denne for å få litt sirkulasjon på luften i leiligheten.
Det parkeres litt etter forgått befinnende i gaten vår. Her har en kassevognsjåfør funnet ut at her kan jeg kan stå… men selv ikke denne lille saken kom igjennom. Med hjelp av en nabo fikk de lirket den forbi.

Happy Birthday Ersi

Kveldsstemning på Therino 

I går hadde vi gleden av å feire bursdagen til Ersi, sønn til Leo på Therino. Det ble rigget langbord etter at alle gjester hadde spist seg ferdig og forlatt åstedet. Restauranten var pyntet med ballonger og alt som skal til for en fin feiring. Nå var vel kanskje ikke det akkurat bare for Ersi….det hadde i hvert fall allerede vært to bursdager der. 

Gratulerer med dagen Ersi.
Far og sønn.

Siden vi er godt kjent med rutinene ankom vi sent…da gjester allerede var ferdig spist, og klare for å rusle videre. Vi ble plassert på ett ventebord med en ventedrink…det tok jo litt tid.

Hovedpersonen og John Erik.

Vi ble servert en fantastisk god, langkokt lammegryte….sikkert noe godt voksent lam også. Det ble ett hyggelig lag men venner og familie…..og oss. Vi kjenner jo de fleste etter noen år i området her.

Mye god mat hos Leo.

Ventetiden vår ble fullt aktivisert av en liten, forskremt og mager skapning som gikk rundt og gråt….ganske alene i verden. Etter litt godsnakk og moming fikk Linda tak i denne lille pusekatten. Den var redd men lot seg håndtere greit…den savnet litt kos og omsorg. Vi hadde kattemat i bilen…så det ble litt servering. Skal si denne lille tingen greide å spise mye….og den ble mer og mer fortrolig med oss. Denne lille skapningen knuste hjertene våre….vi ville fort vekk tatt den med oss…men, heldig for oss, vi får ikke ha dyr i leiligheten. Men godt å vite at denne kvelden var maven dens fylt opp.

En redd  liten skapning.
Men er veldig nysgjerrig på de to raringene som gir så mye oppmerksomhet.
Nå leker vi litt også.
Å så deilig å få litt kos.