Kretahalvorsen

Som vi skrev i forrige blogg, vi har vært på tur. Vi var invitert til et kulturarrangement hos SpitiCare i Archontiki og la opp en kjørerute i forhold til dette. Vi overnattet der og dro videre dagen etter. Det kommer en egen blogg på Kretahalvorsen fra dette arrangementet.

HAGE KONSERT – GARDEN CONCERTS

Veldig glad for å invitere til

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Kulturmøte SpitiCare Kreta

Happy to finaly arrange a culturemeeting

SpitiCare Crete

Sunday, 21.August at 18.00

Concert with music trio consisting of:

-Matthieu Durmarque, France,

Saxophones

-Stefan Olofsson, Sweden,

Keyboard

-Yiannis Peterakis, Greece,

Drums

Vi har tidligere kjørt store deler av denne løypa men valgte en annen vei midtveis. Det ble en ganske spektakulær reise, Linda kom ikke ned i puls før vi var i Vryses. Linda fikk tatt mange fine bilder men torde ikke gå ut på kanten og se ned.

Litt ute på søndagen lastet vi opp Picasso´n og satte kursen mot Korissia Restaurant ved Kournas Lake. Her har vi spist før og vet det serveres god mat fra grill.

Etter lunsjen la vi i vei mot bestemmelsesstedet … gode og mette. Ikke så lange kjøreturen, under 30 minutter, og var fort fremme  Archontiki. Vi hadde  fått en veibeskrivelse men stedet står jo på google maps … og vi kjørte etter den. De vi skulle besøke hadde innstendig fortalt at dere skal ikke inn i den gamle landsbyen. Hvor tror dere vi havnet … google viser nemlig feil lokasjon, som er midt i den gamle, trange by. Sta som vi er … forsøkte å finne frem. Etter en runde, gjennom de trangeste gater vi har kjørt i, var vi tilbake der vi startet på disse smale gatene. Det var så smalt, at vi flere steder, måtte slå inn speilene på Picasso´n for å komme igjennom. Hadde ikke lyst på en runde til, så etter litt telefonering fant vi ut hvor vi skulle … og vi var jo ganske nær.

Dagen etter kulturarrangementet la vi av sted mot fjellene. Har jo kjørt over her før, men så da at det var en annen mulighet på andre siden av dalen … denne ville vi prøve. Så det ble ett annet veivalg i Argiroupoli. Kjørte igjennom en ganske trang og frodig dal før vi kom ut på et vakkert sletteområde og en fin liten landsby med navnet Asi Gonia. Det var når vi hadde passert her…. og skulle opp fjellet det hele spisset seg til. Tror nesten det er den verste veistrekningen vi noen gang har kjørt. Veldig bratt, utrolige svinger og ikke minst ganske ruskete veibane … og når det i tillegg er mye stein som har kommet fra oven og kleftiko som svinser rundt … dette er ikke en vei vi vil anbefale.

Men vi kom oss sikkert opp og kjørte over fjellet i retning Askifou. Oppe på fjellet er det flere små bebyggelser … ser lite folk, men virker som de er rimelig glad i kaffe …  kafeoniaene ligger tett. Det er vakkert der oppe…. men snart går veien nedover igjen, noe som temmelig sikkert var med på å holde Linda sin puls på topp.

Vi hadde enda ikke spist noe så vi siktet oss mot Vryses for litt lunsj. Ved restaurantene rundt elven er det en kamp å finne parkering, så vi drar litt lengre bort. Her er det en enkel sjappe, med god parkering, og helt grei mat. Så etter å ha fått i oss noe god næring her, på 2 Brothers, kom vi oss ut på National Road og kjørte hjem.

I dag skal vi igjen ut på tur, noe som vi vil fortelle om senere, men en og annen snapp og innsjekking underveis vil nok dukke opp. Følg Kretahalvorsen på FB og snapchat.

Gårsdagen ble stort sett tilbrakt hjemme, kun en liten handletur til Synka for at Linda skulle få det som trengtes til kveldens pizza. Linda tar medisiner engang i uken og den dagen er helt fri for alkohol … da er det ikke enkelt å spise ute her da alle forventer vin til maten og raki etterpå….hahaha!! Da ble det heller John Erik som la i vei med trillebagen …. en tre minutters tur på hele 280 meter.

Pizzaen ble fortært mens vi fikk med oss første episode av “Truls à la Hellstrøms Bistro”.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

På fredag dro vi til Platanias for å treffe gode venner. Vi dro ut i god tid, hadde bord kl åtte, men benyttet muligheten til å treffe Nicola på Utopia. Bord var bestilt for ett par dager siden på Plátanos. Så vidt vi husker, tror vi at vi helller ikke her har inntatt et måltid før. Vi elsker å besøke nye steder sammen med noen som er “stammiser”, da kommer du inn i varmen direkten 😉

Så også denne gang, mye god mat og drikke, og en fantastisk god stemning fra sekund en. Vi satt også slik som vi liker, nære gaten, så vi kan følge litt med på hva som skjer … og her sitter du så og si på torvet i Platanias.

Og etter en tur innom Coconut Republic Bar, for litt påfyll, og så til vår faste drink på Social Cocktail bar Platanias, som vi alltid gjør før vi tar taxi. Der vi traff en av Platanos ansatte, og fikk da en hyggelig prat før vi kjørte mot Chania sammen med en finsk venn.

Hei igjen folkens….. vi har ikke glemt å blogge, men tiden er hektisk med mange venner og kjente, som er her på ferie, og selvfølgelig må treffes. Vi får igjen oppleve hyggelige nye steder, og det er jo gøy. Som oss har jo de fleste “sine” steder … og der er men blitt kjent med eiere og ansatte … er jo blitt venner, og da må man jo besøke dem. 

For ett par dager siden hadde vi igjen gleden av å oppdage …. for oss … en ny strandrestaurant i Platanias sammen med venner … ja, igjen fra Bergen. Vi treffer jo alle på restaurant, denne gang Nemo Restaurant. Et hyggelig plass liggende rett ved beachen. I gode venners lag ble vi sittende i mange timer.

I den greske ferietiden, som er nå, bruker vi bilen lite på kveldstid, siden gateparkeringen er fylt til randen…. hvis man kommer litt sent tilbake til vårt område. Da blir det som oftest å bruke syklene. Da ender vi til stadighet på Avalon, men vi har også en annen musikkbar vi liker. ?????? mini bar eller vår skrift Vazaki, som ligger midt i trappa fra Old Chania Market.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I blant søker vi oss til steder som har litt “annerledes” mat, vi kan bli litt lei av de typiske greske smakene.  Vi syklet til Fu asian bistro som ligger helt bort mot muren ved Koum Kapi. Det smakte med litt kinamat i varmen.

Har sakset dette fra avisen Nea Kriti. Stykket er oversatt i Chrome noe som til stadighet gir en og annen utfordring og leses med åpent sinn og hjerte for egne tolkninger. Men med godvilje forstår man innholdet?

August: Alt er klart for den store feiringen som er sommerens “påske”

august er dedikert til Jomfru Marias antagelse – Det er ikke i de fleste tilfeller en sørgedag for en elsket kvinne som “dro”, men en feiring av glede og glede for morens mingling med sin elskede sønn, naturens blomstrende, flom av følelser.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Forutsetningen om Jomfru Maria (15. august) er en av de største feiringen av kristendommen, og i Hellas feires den fra den ene enden av Hellas til den andre med spesiell prakt og ærbødighet, og hedrer dermed den helligste personen i ortodoksi, Jomfru Maria.

Jomfru Maria hevder de fleste kallenavnene som kommer fra hagiografien til hennes ikon (f.eks. Vrefokratousa, Glykofilousa), fra teologisk kvalitet (f.eks. Eleousa, Kyra, Megalochari), fra hennes ikons tidsalder (f.eks. Mavriotissa, Gerontissa), måten å finne hennes ikon (f.eks. Theoskepasti, Spilaiotissa, Plataniotissa, Portaitissa, Myrtidiotissa, Faneromeni), opprinnelsesstedet til ikonet (f.eks. Vatopedini, Politissa). Til slutt er det kallenavn som er gitt avhengig av sesongen og verkene som sammenfaller med festen (f.eks. Flevariani, Mesosporitissa, Akathi – fra den akathistiske salmen). 

En dag dedikert til Jomfru Marias
antagelse Denne dagen er dedikert til Jomfru Marias antagelse er ikke i de fleste tilfeller en sorgens dag for en elsket kvinne som “dro”, men en feiring av glede og glede for morens mingling med sin elskede sønn, blomstringen av naturen, flom av følelser, retur av mennesker til deres fødested.

“Epitaph” og “Roser”

Når ortodokse kristne snakker om “Epitaph” og “Eulogies”, går vårt sinn vanligvis til langfredag, hvor mengden av troende kommer for å tilbe i den blomsterpyntede baldakinen Kristi avbildet kropp.

Et integrert element i den femtende august mange steder i Hellas er feiringen av den såkalte “Tjenesten of the Epitaph” av Jomfru Maria. Det er den ortodokse verdens ærbødighet som pryder en epitaph med blomster på dagen for den femtende august, og der inne deponerer et ikon av Jomfruens antagelse, og synger også ros til henne med en forelskelse og hengivenhet som minner om de sørgelige timene på langfredag. Slik gjør de vanligvis i mange ortodokse klostre, siden den spesielle ærbødigheten til de ortodokse munkene mot den altseende personen til Aeiparthenos er velkjent, som de også har dedikert hele Fjellet Athos som utelukkende Hennes egen frukthage.

I den ortodokse kirken inkluderer feiringen av Jomfru Marias antagelse først Jomfru Maria Jomfru Marias død og begravelse og for det andre hennes oppstandelse og metastase til himmelen.

Det er ingen informasjon fra Det nye testamente om Jomfru Marias antagelse. Vi lærer om det fra fortellingene til viktige kirkelige menn, som St. John theologen, Dionysios areopagittene, Jerusalems modestos, Andreas av Kreta, Germanos of Constantinople, Ioannis Damaskinos, etc., så vel som fra de relevante tropene i kirkelig salmeologi.

I disse tekstene er Kirkens “gamle og sanne” tradisjon for denne Guds mor bevart.

Så ifølge kirkens tradisjon ble Jesu Kristi mor, Maria (Jomfru Maria) informert om sin forestående død av en engel tre dager før det skjedde og begynte å forberede seg ordentlig.

Hun ber på Olives-fjellet og gir sine eiendeler til to nærliggende enker. For på hennes dormitions dag var ikke alle apostlene i Jerusalem, da de forkynte “på jorden overalt”, tok en sky tak i dem og førte dem til henne. Den eneste fraværende er apostelen Thomas.

Jomfru Marias antagelse fant sted i Johannes evangelistens hus, hvor gudmannens mor bodde. Etter å ha lukket øynene for henne, bar apostlene hennes dødsleie til Getsemane, hvor de begravde henne. Under overføringen av hennes relikvie forsøkte fanatiske jøder å velte dødsleiet, men ble blindet. Bare en av dem klarte å berøre den, men en usynlig kappe kuttet av hendene.

Den eneste fraværende fra begravelsen hennes var, som nevnt ovenfor, apostelen Thomas. Da hun etter tre dager gikk i graven, fant hun bare begravelsene. Jomfru Maria hadde tydeligvis gjenoppstått. På graven hennes ble bygget en praktfull kirke, tilskrevet St. Helena.

Etter ødeleggelsen bygde den bysantinske keiseren Marcian (450-457) med sin andre kone Pulcheria et nytt tempel, som eksisterer den dag i dag.

The Assumption of the Virgin Mary ble opprinnelig feiret 13.

I Hellas feires Jomfru Marias antagelse med spesiell prakt, og kalles også “Påsken om sommeren”. På mange øyer i Egeerhavet (Tinos, Paros, Patmos) dekorerer og streifer de rundt en epitaph til ære for Jomfru Maria. I byer og landsbyer over hele landet, i kirker dedikert til Jomfru Marias antagelse, arrangeres tradisjonelle festivaler, som ender i en generalisert fest. The Assumption of the Virgin Mary er ikke en sørgelig begivenhet for folket, fordi Jomfru Maria ble “konvertert til livet”. Tross alt feires den femtende august av Panagiotis, Maria og Despina.

Ekstra bibelske kilder til festen
Gitt at det ikke er noen vitnesbyrd knyttet til hendelsene i antagelsen om Jomfru Maria, finnes dets celestiale innhold i ekstra bibelske vitnesbyrd. Dermed har vi en okkult tekst med tittelen De transitu beatae Mariae virginis (På metastaseringen til den avdøde Jomfru Maria) datert til 400-tallet og er en latinsk oversettelse av en eldre tapt gresk original. Rundt 500-tallet har vi en latinsk oversettelse av et annet okkult verk med tittelen Joannis liber de Dormitione Mariae (John’s Bible on the Dormition of Mary) og en syrisk oversettelse ble publisert. Den latinske oversettelsen av Transitus er en fri gjengivelse av den syriske Joanis-liberen.

For andre forskere er Transitus ikke noe mer enn en inkludering av alle de okkulte fortellingene om Dormition. Den opprinnelige originalen var også gresk, datert til slutten av 300-tallet til begynnelsen av 400-tallet f.Kr. og ble oversatt til koptisk, latinsk og arabisk og er kanskje et sammendrag av mer gamle kilder fra 100-tallet f.Kr. I alle fall er de okkulte fortellingene knyttet til festinnholdet i festen og ikke med hvordan festen dukket opp. 

Tradisjonen om gravstedet til Theotokos Jomfru Marias grav, på østsiden av kirken i Cedars-dalen – ved foten av Olives-fjellet i Jerusalem

Den eldste referansen til gravstedet til Jomfru Maria kommer fra 400-tallet og er forbundet med Jerusalem. Reiseskildringer fra 500-tallet (Theodosius i 530, Anthony Plakentias i 570) identifiserer hennes grav i Getsemane.

På 600-tallet er det samme stedet identifisert av Sophronios av Jerusalem, og i Breviarius de Hierosolyma Ephesus regnes et alternativt gravsted for Jomfru Maria grunnlagt av den okkulte tradisjonen som ønsker Johannes evangelisten da han kom til Efesus for å bringe med seg Jomfru Maria, men også fra convocation av det tredje økumeniske råd i kirken St. Mary i denne byen. Dette synet er hovedsakelig uttrykt av den katolske kirken.

Den festlige utviklingen mot 15
august På veien fra Jerusalem til Betlehem er det et sted som heter Kathisma der jomfru Maria i henhold til den okkulte tradisjonen kort tid før graviditeten ba Joseph om å hvile. Der ble det bygget et tempel i årene juvenal av Jerusalem (417-458). Liturgiske forskere spekulerer i at datoen for festen for minnet om Jomfru Maria som ble feiret var det 13.

Fra midten av 400-tallet bygde keiser Marcian et tempel til ære for Jomfru Maria i Getsemane og tre år etter hans død, i 460, vises jomfru Marias antagelse for første gang i denne kirken, og fortrenger den eldste av setet. Til støtte for denne informasjonen er også den fra den georgiske kanonen, en tekst som skildrer Jerusalem-kulten mellom 450-750 e.Kr., som informerer oss om at 15.

I retning av å etablere festen for sovesalen, flyttet formuleringen av den ortodokse mariologiske doktrinen ved Det tredje økumeniske råd. Til slutt, ifølge vitnesbyrdet til Nikephoros Callixtus, keiser Mauritius på slutten av 500-tallet bestemt av dekret feiringen av festen 15. Det handlet ikke om å sette opp en ny ferie, men om den offisielle adopsjonen av Jerusalem-datoen.

Denne datoen ble imidlertid ikke pålagt hele den kristne verden. den syriske kirken plassert på desember 26 festen av dormition på samme dag av Nativity of the Lord, utsatt med en dag slik at de to festene ikke ville falle sammen. Fra Syria går festen til Roma. Pave Theodore I (647-649) er den første som forsøker å introdusere festen til Roma, men uten å lykkes. Den syriske pave Sergius I (687-701) brakte feiringen av dormition til Roma.

Pave Hadrian innviet festdagen i kirken St. Mary den store i Roma. I Egypt dukket festen opp på 400-tallet på grunn av Jerusalems innflytelse. Datoen for feiringen av festen ble satt til den 21. august ble metastaseringen feiret. Det er verdt å merke seg at den armenske apostoliske kirken feirer antagelsen på søndag, som er nærmere i kalender når det gjelder den 15.

Faste
Ifølge den ortodokse tradisjonen er det vanlig å faste for denne spesielle ferien, som ble etablert på 600-tallet. Den ble opprinnelig delt inn i to perioder, den før frelserens forklarelse og den før jomfru Marias antagelse. På 1000-tallet ble de forenet i en faste som inkluderer 14 dager og begynner 1. I løpet av denne faste er oljen fastet unntatt lørdag og søndag, mens på festen for Frelserens forklarelse blir fisken katalysert. Under festen for Jomfru Marias antagelse oppløses alt, med mindre festen faller på en onsdag eller fredag, i så fall er bare fisken katalysert.

Hei folkens. Hvis dere synes det er en stund siden vi har lagt ut blogg, så stemmer ikke det. Vi har lagt ut to blogger, men bare på Kretahalvorsen og Kretahalvorsens Venner. Dere må velge å følge oss på disse FB sidene … da vil dere kunne følge med på alle våre krumspring;-)

Til mandag, altså 15. august, skjer det noe stort her i landet. Da feires Maria dagen. Det skal være den dagen Jomfru Maria dro til himmelen. Uten å utdype noe mer så forenkler vi det med å legge ved litt Wikipedia. Som turist så er dette kanskje ikke så interessant, men dette er en offentlig fridag, og mye vil være stengt. 

Jomfru Marias opptagelse i himmelen – Wikiwand

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

og for den mer nysgjerrige og på utenlandsk:   Assumption of Mary – Wikipedia

Det er kanskje ikke så mange som har fått med seg, at det her i Hellas, for tiden er en riktig stor politisk sak, som fort kan bli regjeringens sorti. Dette er en skandale som blir kaldt Greklands Watergate.  Det dreier seg om telefonavlytting av andre parti utført av styrelsesmakten. Statsministeren lar hoder rulle mens han forsøker å redde sitt eget skinn. Kan lese mer om dette hos Grekland All Exclusive.                                     Skandalen som kan fälla Greklands regering – Grekland All Exclusive

For dem som er i Chania området i slutten av august får muligheten til å være med på “White Night”. Handelsforeningen arrangerer dette for første gang i år, tirsdag 30. august. Alle butikker skal være åpne til klokken 23, det vil være musikk, dans og teater i ulike deler av byen. Det vil sikkert dukke opp en mer detaljert oversikt når det hele nærmer seg.

Og litt fra heimen, Linda har dratt på seg en real sommerhoste. Har hanglet litt noen dager, og kanskje ble bursdagsfeiringen her om dagen litt tøff??!!?? Vi har vel kanskje ikke treningen lenger til å vandre ute halve natten. Men det ser ut som formen er på vei tilbake nå … eller høres ut som det går den rette vei. Gjør dagen så rolig som mulig hjemme, bare med de sysler som må gjøres i heimen. John Erik har benyttet tiden til å koke syltetøy på epler. Perfekt til yoghurt og ost. 

Gårsdagen startet med en del skyer på himmelen, noe vi syntes var helt greit … temperaturen var jo fremdeles høy. Denne dagen var også bursdagen til John Erik. Vi hadde ikke lagt opp til all verdens feiring men hadde bestemt oss for en tur til Platanias.

Vi hadde en rolig start på dagen med lunsj på verandaen, koste oss med noen ousoer, før vi tok taxi ut til Utopia for å hilse på Nicola. Her ble det både freddo og gin mens vi bygget opp litt hunger. Planen var å rusle fra Utopia og til torget i Platanias, med noen “pit stop” på veien, og ender du opp der er taxi lett tilgjengelig.

Målet for inntak av bursdagsmiddag var restauranten “Redwood”, et sted vi ikke hadde vært tidligere. Vi hadde fått tips av noen venner at der var det litt annerledes meny, noe vi var lysten på å teste. Her skulle det være fajitas og forrett vi ønsket å prøve. Stedet var veldig koselig og betjeningen var hyggelige og oppmerksomme. Den vanlige rakien etter maten var vi ikke så hissig på, og endte opp med en veldig god creme brulee på huset. 

Etter middag ruslet vi videre i retning torget og tok en kjapp tur innom “Ruinen” for å hilse på Steven Kvinlaug, som spiller fast her om sommeren. Det ble en gin på John Erik og en strawberry daiquiri på Linda, mens vi hørte litt på Steven, og fikk også svinget oss litt på dansegulvet.

På vær ferd videre stakk vi en tur innom Tani på Sta Karvouna, lenge siden vi hadde vært der, og ville hilse på siden vi vandret gatelangs. Vi hadde så vidt fått satt oss ned før vi fikk besøk ved bordet av en venn som var ferdig på jobb. Dette ble jo hyggelig, og restauranten var vel ferdig ryddet innen vi dro videre mot torget.

Kursen ble satt mot Coconut Republic Bar, hvor vi også er blant gode venner. Vi tuslet dit alle tre, feiret John Eriks bursdag, og vår venns bryllupsdag, som han dessverre feiret uten partner…. siden hun var i Norge.

Og som vi alltid har som vane, en siste liten en på Social Cocktail, mens vi sitter og har kontroll på taxiene, og lar oss underholde av livet på torget. Vi entret en taxi rett for klokken fire på natten, og fikk nok en av de raskeste turene fra Platanias til Chania vi har vært med på.

Hei igjen folkens. Som dere nå sikkert har fått med dere bor vi sammen med “the locals”, og det med det livet og støy dette medfører. Denne tiden av året er litt spesiell her siden det er gresk ferie, og også andre steder i Europa. Dette igjen gir en kraftig vekst i befolkningen av kretere som kommer “hjem” på ferie … de fleste kommer kjørende, noe som gjør at parkering litt sent på kvelden er en real utfordring … kan fort bli en passelig spasertur.

Men det blir jo fort litt underholdning også. Det er jo ganske trangt i gatene her, og en av bilene som forsøker å få parkert, bestandig veldig sent, er gedigent stor, kanskje bortimot meteren lenger enn Picasso´n og sikkert 30 cm bredere. Skal love dere at dette er gøy å følge med på … det tar litt tid, og to trøtte unger som griner sammen med en misfornøyd kone.

I går fikk vi også med oss en høylytt krangel litt opp i gaten. Det er ganske vanlig her å vaske verandaen med vannslange, det spyles i alle retninger, uten å være særlig opptatt av hva som er nedenfor. Her var det nok en litt utilsiktet hendelse, vi så det ikke, men hørte resultatet meget godt. Da var det litt synd å ikke forstå gresk godt nok til å fa med seg alt det som ble sagt fra gatenivå … men det var nok ikke pent.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ellers så har det også skjedd noe positivt når det gjelder støy … noen har tydeligvis flyttet. Her var det krangling, ungeskrik og to bikkjer som gjødde ustanselig på alt som passerte. Vi har faktisk fått en ny hverdag her i gaten … som sikkert flere enn oss er glade for.

Det jo hverdager for oss her og det medfører jo en del huslige sysler. Dessverre har en av våre trofaste følgesvenner begynte med til punktstreiking. Vaskemaskinen vår, som er nesten som en computer, har fått det for seg at den skal stoppe før hele programmet er ferdig. Det er veldig kjedelig og fører til mye styr og frustrasjon … særlig hos Linda. Vi får ta en tur til butikken og klage vår nød … en sånn oppførsel fra vaskemaskinens side ødelegger jo dagen for oss.

Vi sliter litt med å orke å handle noe å lage til middag, men det går jo greit å spise ute. I denne varmen venter vi til solen har slukket, det er mer behagelig da. I går prøvde vi “To Xani” i gamlebyen. Vi hadde ikke vært der tidligere, og opplevelsen var veldig bra. God mat, oppmerksom betjening og levende musikk. Det var forresten vår forsikringsagent som spilte der i går sammen med en kamerat, og de var ganske flinke også.

Dagen før spiste vi i havnen, noe vi i utgangspunktet er litt skeptiske til. Vi har stort sett satt oss ned for drikke, men vi har fått noe mat fra restauranten gratis underveis. Dette har smakt helt fortreffelig, og stedet ligger flott til langs kaikanten …. også her en rekke med oppmerksomme servitører … og ikke minst, de passer på syklene våre. Vi snakker om “Gallini” som er en av de få der som er åpent hele året. Siden restauranten ligger der den ligger, er prisnivået litt høyere, men det serveres veldig god mat og er alltid rause med noe ekstra på huset.

I går bestemte vi oss, litt ute på dagen, siden vi er noen treginger på morgenen, for å legge ut på en kjøretur. Søndagen er grekernes, også kreternes, store utfartsdag, så med gresk sommerferie, og mange fra fastlandet som er hjemme på ferie, og strender og restauranter der ofte er helt stappet, valgte vi å kjøre til Omalos.

 Omalos er nemlig det stedet de reiser til på vinterstid, for å kaste snøballer som er en stor opplevelse, noe vi er helt ferdige med. Vi har laget nok snøengler og kastet våre snøballer 😉

Omalos på sommerstid tilhører spreke turister med godt gangelag, altså ikke oss, som skal gå Samaria ravinen. Starten på den gåturen er her oppe ved Omalosplatået som ligger på drøyt 1000 meters høyde. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Å kjøre til Omalos er en utrolig fin tur med mye vakker utsikt, og en ganske god vei. Selve platået er ett frodig jordbruksområde, men pass på, det rusler kreatur over alt.

Etter prinsippet “been there, done that” ved nedgangen til Samaria ravinen…. la vi i vei ned fjellet på på motsatt side, retning Sougia. Vi hadde ingen plan om å dra ned dit denne gang, men kjøre litt oppe i fjellene, og komme ned på veien til Paleokhora.

Etter å ha krysset oss frem i åssiden, mellom kirker og tavernaer i små lokale tettsteder, samt en del vindmøller oppe på noen fjelltopper, kom vi frem til Kandanos. På torget her ligger en taverna, som vi tidligere har drukket kaffe på, og ønsket oss tilbake til, med det enkle navnet ? ??????? I Platia Kandanos. Etter å ha spist her kan vi bare anbefale dette stedet, som de fleste som skal til Paleokhora, kjører rett forbi. Her er det veldig god gresk mat, og priser du ikke tror er riktige når du får regningen. Siden dette var søndag hvor mange spiser ute, hadde vi litt flaks og det var ledig bord når vi kom.

Etter mat la vi av sted mot Tavronitis, og videre langs gamle national road til Platanias, og en stopp hos Nicola på Utopia, for en kaffe og dobesøk. Derifra gikk turen hjem til Nea Chora og ett håp om parkeringsplass nær leiligheten. Parkering er også en utfordring her på kveldstid, og særlig i den greske ferieperioden, når mange kommer med biler fra fastlandet for å feriere “hjemme”.

I går gjorde vi igjen ett forsøk på å få spist hos Ntounias Tavern i fjellene i Drakona. Dette var tredje forsøket, og det blir ett nytt forsøk om ikke så lenge. Første gangen var en tirsdag som de ikke holder åpent… neste gang var vi for tidlig og maten var derfor ikke klar … og i går, det meste var fortært før vi kom. 

Men vi hadde en flott tur sammen med gode venner … og vi sultet ikke. Vi startet dagen tidlig på War Shelter Platanias. Litt synd å melde … etter så mange år i området, ikke vært der tidliger … og enda verre, en av de virkelige ildsjelene for museet,  Kyriakis, en venn av oss og gift med Nicola som driver baren Utopia, og som vi også hjelper med alle kattene i Platanias. Men nå har vi vært der … et sted som virkelig er verdt å få med seg. Kyriakis er meget kunnskapsrik, og forteller på god engelsk, alt om museet og krigen i området. Det er gratis å besøke. Det drives frivillig av flere ildsjeler og de tar gjerne i mot donasjoner … det koster jo å drifte selv om de er frivillige.

Vi hadde plassert kjerringene på Faros Hotel i Kato Stalos. Kjørte bakveien dit via gamlebyen i Agia Marina. Etter litt kaffe hos Giorgos på Faros var vi klare for neste mål, Historical War Museum Keramia. Vår venn er litt i overkant interessert i krigshistorie og har besøkt flere i løpet denne ferien … dette var de to siste som stod igjen før hjemreisen.

Etter litt kjøring i fjellene nær Chania kom vi frem til det som på kartet kalles Historical War Museum Keramia … det er egentlig en taverna med en del gamle våpen og andre ting. Men stedet er unikt og verdt å besøke. Vi hadde ikke tenkt dette besøket skulle ta særlig lang tid … men det ble noen timer.

Vi ble møtt av en hyggelig mann, snakket meget godt engelsk, og skikkelige landlige omgivelser. Etter at Raymond hadde fått en grundig gjennomgang av våpnene ønsket vi litt å spise. Det ble typisk gresk mat og drikke … og i mengder …. alt til en pris av 15 euro per hode. 

Stedet er nesten som ett  opplevelsessenter med dyr…. og ikke minst flere mange tusen år gamle oliventre. Ikke rart vi ble sittende i skyggen av noen tre i flere timer uten å få det travelt med å komme videre. Tror også mange barn vil ha stor glede å besøke denne plassen.

Nå var vi så godt bespiste at vi valgte noen andre ruter enn planlagt … kunne jo ikke brase rett inn i en ny middag. Vi kjørte veier vi hadde kjørt tidligere, men nye for våres venner. Vi kom igjen til Kampoi … ett kryss på veien med kirke og taverna. De to foregående gangene har tavernaen vært stengt … men i dag … åpen dør. Vi var kaffetørste og stoppet. Kaffe fikk vi …..men tavernaen åpnet ikke før klokken seks … altså flere timer til. Men på gjestfrie Kreta bryr man seg ikke om slikt.

Derifra gikk ferden videre mot målet vårt … fremdeles mette. Det var kanskje litt flaks for oss at maten allerede var spist opp … tror ikke vi hadde fått verdens matopplevelse på våre allerede fulle mager. Det ble litt kaffe her også før vi kjørte over til Theriso. Her tok vi en matbit før vi kjørte gjennom Theriso ravinen og inn til Chania. 

Nå har vi rast forbi helgen…som vi må kalle litt oval. I helgen ble årets Chania Rock festival arrangert…litt uvanlig på en søndag og mandag. John Erik ble litt redd for at det hele skulle ryke….dro på seg en fryktelig vond rygg på fredagen. Men etter å ha vandret krokrygget rundt hele lørdagen….. var det bedring å spore. Vi skippet festivalen på søndagen, og dro dit på mandag.

Men først…. vi ser at noen tror at bloggen vår skal legges ned 1. september…. det stemmer ikke…. det er portalen vi bruker som legges ned. Vi flytter til en annen plass og fortsetter som før…. og klare for nye eventyr, og flere innblikk fra vår hverdag.

Tilbake til helgen….John Erik mente at ryggen nå var så bra at vi måtte ut igjen, og treffe folk på søndag. Vi hev oss på syklene… for vi trengte mat…. dro ned til våre venner i Nea Chora og spiste middag.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hjemveien la vi om gamlebyen og Avalon Rock Pub. På denne tiden med rockefestivalen er det bestandig noen kjente å treffe på… etter konsertene er slutt for kvelden. 

Mandagen var vi klare for konsert. Vi avtalte med venner som også skulle på festivalen om å treffes til en matbit i Koum Kapi… som ligger ett steinkast fra festivalområdet. Fant våre venner sittende på “Little monkey”. Her ble det litt å bite i… og med noe leskende attåt. Perfekt  sjappe og med flott utsikt ut i havet. 

Vi fikk omsider… litt ute i første sett… kommet oss bort på festivalen. Ikke så mye fortelle om dette… men det var bra band og mye bra musikk…. tror nok mange ikke vil være enig i det… men hver sin smak.

Konserten hadde gjort oss sultene… så vi la kursen mot noen gater oppe i byen bak markedshallen. Her serveres det til langt over kl 24. Vi bestemte oss for Mesogiako Mediterranean Restaurant… et sted vi ikke hadde prøvd før. Det blir nok flere oppmøter her… nydelig mat og ett vakkert sted.

 Vi gikk for fisk til hovedrett… Linda valgte Laks med en knallgod dillsaus…. John Erik gikk for seabass, stekt i fileter og en herlig couscous. For dere som ikke vil ha fiskeben i maten… vi fikk ikke ett ben i noen av våre fiskemiddager! Ikke spesielt dyrt heller… men en flaske god prosecco drar jo opp litt da. …hahaha 😉

På vei hjemover fikk vi en hyggelig prat med Blaze Bayley som hadde holdt en knall forestilling, med topp musikk, på festivalen. Blaze Bayley har blant annet vært vokalist i Iron Maiden. En hyggelig kar med klare meninger.