Kretahalvorsen

I går hadde vi gleden av å feire bursdagen til Ersi, sønn til Leo på Therino. Det ble rigget langbord etter at alle gjester hadde spist seg ferdig og forlatt åstedet. Restauranten var pyntet med ballonger og alt som skal til for en fin feiring. Nå var vel kanskje ikke det akkurat bare for Ersi….det hadde i hvert fall allerede vært to bursdager der. 

Siden vi er godt kjent med rutinene ankom vi sent…da gjester allerede var ferdig spist, og klare for å rusle videre. Vi ble plassert på ett ventebord med en ventedrink…det tok jo litt tid.

Vi ble servert en fantastisk god, langkokt lammegryte….sikkert noe godt voksent lam også. Det ble ett hyggelig lag men venner og familie…..og oss. Vi kjenner jo de fleste etter noen år i området her.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Ventetiden vår ble fullt aktivisert av en liten, forskremt og mager skapning som gikk rundt og gråt….ganske alene i verden. Etter litt godsnakk og moming fikk Linda tak i denne lille pusekatten. Den var redd men lot seg håndtere greit…den savnet litt kos og omsorg. Vi hadde kattemat i bilen…så det ble litt servering. Skal si denne lille tingen greide å spise mye….og den ble mer og mer fortrolig med oss. Denne lille skapningen knuste hjertene våre….vi ville fort vekk tatt den med oss…men, heldig for oss, vi får ikke ha dyr i leiligheten. Men godt å vite at denne kvelden var maven dens fylt opp.

Vi har fartet litt rundt som vi tidligere har fortalt om….noe vi vil fortsette med. Og nå som ulykkesfuglen har fått av gipsen og stadig blir i bedre form, blir alt litt enklere.

Til glede for oss er noen gode venner her på ferie i noen uker og vi kommer til å være mye i sammen. Blir nok noen opplevelser for bloggen også. Men det beste av alt….badet vårt er ferdig. Må si at livet blir litt enklere når du slipper å renne på bygda for å ta en dusj, eller å komme på do.

Som mange sikkert har fått med seg har Linda vært en snartur til Norge, for en kontroll på Betaninen Hospital i Skien. Selve det besøket der var veldig positivt. Medisinene til Linda virker veldig bra. På sykehuset ventet de en pasient som nesten ikke kunne gå…men der tok de feil. Linda var litt sent ute og ventet ikke på heisen, men sprang opp trappene. Bak henne var tilfeldigvis fysioterapeuten som hun skulle til. Det endte med lite øvelser og mye prat om Kreta.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Men det å komme seg opp til Norge var en real utfordring. Skulle egentlig fly fra Chania til Aten og direkte til Gardermoen. Nå var det slik at SAS hadde turen til Gardermoen… og dette var dagen etter at streiken startet og ombookingene startet. Fikk ny rute via Schiphol og til Gardermoen. Men så ble det jo forsinkelser, og Linda rakk ikke flyet til Gardermoen, men ble så sendt videre til Heathrow. Selv om Linda har løpt rundt halve Europa på grunn av streiken i SAS har hun full sympati med de streikende pilotene.

Alle flyene var forsinket… så Linda har sprintet rundt på alle flyplassene etter Aten, kranglet seg gjennom sikkerhetskontroller og gang på gang trodd at dette går ikke…men flyet til Gardermoen var også litt forsinket…og vips, til Oslo. Men det var jo ikke over da heller…kun få minutter for å nå siste toget til Sandefjord….mer sprint måtte til, men det gikk det også.

Dette hadde aldri gått uten business billett. Vi tok en beslutning, Linda drar alene, og vi kjøper en business billett…og den skadde John Erik blir værende igjen i anleggsområdet i leiligheten. Turen ned igjen gikk stort sett etter planen, kun en liten forsinkelse i Aten.

Og som vanlig har Halvorsens Kattetransport vært i aktivitet igjen….stadig noen puser i Platanias som trenger legesjekk.

Vi ser at veldig mange leser vår blogg, og liker det de leser. Det gleder oss veldig mye, og særlig når vi er ute og ruller på bratte og krokete veier. Vi har også to FB sider som vi oppdaterer jevnlig. Her vil vi også legge ut blogger som vi føler ikke er helt relevante for alle de sider vi ellers deler på. Vi ønsker alle velkommen til Kretahalvorsen og Kretahalvorsens Venner  på FB. Den ene siden kan bare vi legge ut innlegg på, mens den andre er åpen for alle ¨dele smått og stort.

Etter en natt i Kalyves la vi av sted. Vi hadde sett oss ut Meskla som et punkt å passere, en passe omvei for å komme hjem. Vi har kjørt på deler av denne strekningen fra Theriso tidligere, men da i motsatt retning. Vi velger, der det er mulig, å ta noen andre veier vi ikke har prøvd tidligere…. og som ofte gir oss noen overraskelser.

Vi la i vei mot Drakona hvor vi igjen ville prøve å få en matbit fra grytene. På den første strekningen mot Stilos var veien skrall, men bare en forsmak på dårlig veibane. Etter Stilos begynte vi å klatre i høyden igjen. Nå hadde vi jo kjørt ned her for en uke siden uten noe viderverdigheter. Men de viste seg at nå var en lang strekning blitt anleggsområde, utbedringer og ny asfalt. Det gikk ganske tregt…. og bedre ble det ikke når vi tok igjen en lastebil. Men her er det så bratt og svingete at det uansett blir mye kjøring på 1. gir.

Lastebilen forsvant inn til høyre, og vi var igjen så og si alene på veien. Ved Kampoi er det to valg til Keramia, vi tok selvfølgelig den vi ikke hadde kjørt. Denne strekningen er vel også å betrakte som hovedveien. Men kan love at det igjen ble svingete og bratt, men nedover denne gang. Her var det fantastisk utsikt …..men litt slitsomt for Linda….. som måtte bremse hele veien ned.

Vel ned, etter å ha passert steder som Maraveliana og Gerolakkos før Keramina, går det oppover igjen til Drakona. Vi stoppet hos Ntounias Tavern i håp om en matbit. Bommet igjen, maten var ikke klar…. men kaffe fikk vi. Etter kaffen og god underholdning med dreiing av keramikk og laging av ost dro vi videre i retning Meskla. 

Det ligger flere tavernaer på veien vi kjørte etter Theriso….så mat skulle vi få. Målet var Zourva, en liten fjellandsby. Vi hadde siktet oss inn på Tavern Zourva Rizinia som ligger ute på fjellkanten med storslått utsikt. Men veien dit var igjen en utfordring for LInda, ganske smal og skrall med juv rett ned. 

Etter spisepausen hadde Linda fått hentet seg inn….så da var det igjen å sette utfor i bratt nedover og hårnålsvinger frem til Meskla. Vi stoppet ikke her, men det er en vakker plass, så vi tar nok turen tilbake. Fra Meskla er det strake veien mot Platanias gjennom Fournes og Patellari. Det ble en kort stopp på Therino i Platanias før vi kjørte hjem til anleggsplassen i leiligheten.

Etter ett par netter i Georgioupoli la vi i vei uten å ha noe bestemmelses sted. Men vi ville kjøre mot fjellene, og hadde ett par steder vi ønsket å komme innom.

Som vanlig trenger vi noe mat. Det blir jo litt ute på dagen før vi kommer i gang….. og noe spiselig var det minimalt av i vår bagasje. Vi puttet vår lille oppakning inn i bilen og la i vei mot Lake Kournas.

Vel fremme ved Lake Kournas var det helt opplagt at mange la av sted mye tidligere enn oss, det var kanskje allerede 100 padlebåter på vannet. Nå hadde jo ikke noe plan om å slå oss i lag med dem….vi var sultne. Det ble stopp på Korrisia, en taverna med flott utsikt over innsjøen. Her stod grillen i full fyr rett ved veien. Bare å slå seg ned og vente….grillen var nesten klar. 

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Etter en real frokost/lunsj satte vi kursen mot Argiroupoli water springs. Ett sted de fleste er innom hvis man er i nærheten. En vakker plass med mange besøkende….vi tok en kaffe og kjørte videre.

Vi kjørte gjennom Argiroupoli og mot en fjellovergang. Passerte Myriokefala og veien gikk stadig opp og opp. Her kom vi inn på en strekning som virkelig var spektakulær… ganske smal med rimelig langt ned på utsiden, og veibanen var i tillegg spekket med steiner som hadde rast ned fra fjellet. Linda syntes at dette var litt i overkant spennende.

Turen startet i drøyt 30 varmegrader og når vi tippet over toppen var vi helt nede på 21 grader…og med sterk vind var det kjølig. Aner ikke hvor høyt vi har vært men noen meter ble det. Nå gikk det ned igjen, gjennom småsteder som Kallikratis og Asfendos….og med kurs for veien til Sfakia. Her dro vi mot Askifou, en av Kretas mange høysletter. 

Planen vår var å overnatte i Askifou….men vi var her alt for tidlig…. og det hadde nok blitt vel kjedelig. Det er et krigsmuseum her, men med John Eriks begrensede operasjonsradius er slikt lite interessant nå. Linda trengte å roe ned etter en, for henne, nervepirrende ferd over fjellet….så en liten pause Panorama Askifou Teverna med fantastisk utsikt over hele sletten.

Vi dro videre og siktet oss inn på Vryses, og håpet på at det her skulle være mulig med sengeplass. På veien ned hadde vi en kort stopp på Dourakis Winery hvor vi bunkret ett par buteljer og la i vei igjen. Vel fremme i Vryses viste det seg at muligheten for en kjapp og enkel overnatting ikke var så enkelt. 

Med kort avstand ned til Kalives…og rimelig stort utvalg av overnattingssteder, dro vi den veien. Etter litt surfing rundt i Kalives endte vi opp på stranden, der lyste det imot oss “room for rents”….Linda trippet inn….og vips vi hadde overnatting. 

Siden vi for tiden er uten dusj og dass benytter vi tiden til å farte litt rundt på øya. Vi har hatt gleden av å sove ett par netter på Hotel Drosia i Georgioupoli og teste diverse spisesteder og barer.

Vi rakk å teste tre restauranter i gangbar nærhet for John Erik. Maten var god hos dem alle….. men stemning og service varierte. Det stedet vi utvilsomt vil tilbake til er Mythos Taverna. Her var det god mat og veldig hyggelig…nesten midt på torvet. De andre stedene vi besøkte var Bellissimo og Nostos.

Barene vi var på ligger også i samme strøket…og enda nærmere hotellet noe som kan være greit i de sene nattetimer…etter diverse smakstesting. Splendid by dimitris er vel den baren med det beste utvalget av drinker…men de har så det holder på de andre barene også. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Titos, på torvet og nær de vakre fontenen har vel kanskje de beste stolene og lager utmerket drikke. Men vår favoritt ble Stelios Cocktail Shisha Bar Cafe. Ikke bare at den var nærmest hotellet vårt men en utrolig hyggelig plass…og med gode stoler. Dette stedet rakk vi faktisk å besøke to ganger….og vi kommer nok tilbake.

Det er ikke alt man har kontroll på…. og vi er uten bad og toalett for tiden. Vannlekkasje som må utbedres og som har medført til at hele badet måtte rives opp. Litt plundrete når man kun har ett bad. Det også slitsomt når det kommer noen på morgenen og skal jobbe når vi, som vanlig, ikke er i seng før langt på natt.

Men hva gjør vi for å lette på situasjon…..jo, kaster oss i bilen og legger i vei mot nye opplevelser. Vi har jo hatt det ganske kummerlig i ett par dager og var helt bestemt på å dra når vårt besøk hadde kommet seg på fly til Norge. Vi har pløyd google maps på kryss og tvers, før vi ble enige om Georgioupoli som første stopp. Har så vidt vært innom der tidligere og stedet virker som en koselig plass å være.

Avgang hjemmefra ble litt senere enn planlagt. Linda var veldig trøtt på morgenen i dag….etter en litt for lang kveld på vår stamplass 2 kvartaler fra leiligheten. Ble påspandert litt ekstra vin fra både gjester og eier 😉

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Derfor kom arbeiderene inn før morgenstellet var unnagjort…..da la vi turen utenom Faros i Stalos hvor både brunsj og toalettbesøk ble unna gjort…hahhaha… !!!

Da vi stakk innom leiligheten for å pakke noen nødvendige klesfiller og toalettartikler ble vi “kuppet” av huseierne som er så bekymret og så lei seg for alt trøbbelet dette medfører for oss. 

De tilbyr seg servering av mat, lån av bad og toalett, vask av klær og generell omsorg. Vi prøver å forsikre dem om at vi klarer oss, og at vi mer enn gjerne tar oss en liten miniferie i helgen…

Men før vi kom til Georgioupoli så hadde vi en kaffepause i Vryses. En liten landsby langs National Road med noen kafeer ved elven. Her er det utrolig vakkert. Rennende vann under store valnøttrær og digre ender som gakker rundt i elven…idyllisk. 

Etter kaffen ble det gamleveien til Georgioupoli…og den har stedvis elendig asfalt…så gamleveien er det rette navnet. Vel fremme måtte vi lete etter ett passende sted å overnatte. Det ble litt surfing rundt i byen for å se etter rom til en akseptabel pris…vi går ikke etter mange stjerner…bare å få dekket de nødvendige behov…seng, dusj og dass. Etter litt att og frem så vi Hotel Drosia, så ut som dette var perfekt for oss. Linda ruste inn og vips, vi hadde det perfekte rom for to netter.

I går hadde vi en fantastisk plan. Det var biltur med lunsj i Drakonia på en autentisk gresk restaurant, Ntounias Tavern. Her lages maten  i gryter, kokt nesten ute i gaten. Men så stod vi her da, på en tirsdag, og fikk beskjed av to ungdommer at restauranten var stengt på tirsdager. Da er det lov, etter noen mils kjøring, og er fremme ved målet oppe i fjellene…..og føle seg litt fjols.

Vi la i vei fra Civitel Akali Hotel i halv tolv tiden i Chania. Min tremenning og hennes barnebarn bor der, og skulle være med oss på turen. Vi hadde mye vi ønsket å vise dem. Kjerringene i baksetet og ungdommen foran. Før vi dro inn i Theriso Ravinen ble det bunkret vann og røyk i Perivolia for noen timers tur 😉

Vi hadde planer om mange stopp for å ta bilder. Men det ble en stopp lenge før vi var på tanken av et stopp. Plutselig stod det en gravemaskin midt i veien…..med en haug av svære steiner, men de ble pent dandert slik at vi kom forbi.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Etter noen stopp kom vi frem til Theriso hvor det ble kaffe og kaker, en søt frokost, som ble fortært på kafe på torvet. Her var det også en bod der det var mulig å få kjøpt noe sikringskost, egenprodusert raki som bestod smakstesten før den ble proviantert.

Derifra ble kursen lagt mot Drakonia og tidligere nevnte taverna. Første utfordringen er å bomme et ganske kraftig tre midt i veien. Ellers så er denne veien både bratt og svingete, typisk kretisk og ganske laber standard. Vel fremme fant vi jo fort ut at vi måtte innta lunsj ett annet sted en vår plan. 

Men nå er det slik da at denne lille landsbyen har også ett annet veldig bra spisested….. med kanskje noe av den beste utsikten du kan få, Tzaneris & Archontissa – Cretan Traditional Taverna. Her er det god hjemmelaget mat, også brød, i vedfyrt steinovn. Vi delte flere retter og ble veldig godt ivaretatt av hyggelig betjening.

Vi satte så nesen i retning av Kalives. Veien videre gikk på enda mer svingete og bratte veier…. og ikke minst smalere. Det føles til stadighet som å kjøre på kanten av stupet….. og sikring…finnes ikke. Her bør det ikke kjøres i mørke.

 På veien passerte vi steder som Keramia, Kampoi, Samonas før vi kom ned til Stilos.  Fra her er det nesten rake veien til Kalives. Passerer bare Armenoi før vi er ved kysten i Kalives.

Nå begynte for alvor kaffetørsten å melde seg. Vi tenkte først å ta kaffen i Kalives, men slet med å greie å kombinere kaffebar og parkering. Så plutselig var vi ute av Kalives. Men da hadde vi allerede en ny tanke i hodet….vi er jo litt kjente også.

 Tok veien langs kysten forbi Kastro Itzentin, et steingammel fort, og kom opp på National Road rett før Kalami Parking. Her er det fantastisk utsikt mot Souda Bay og alt som ligger på den andre side.

Den siste etappen gikk gjennom Souda, selvfølgelig med en liten feilkjøring, og videre til Chania by. Litt for mye pålagte kjøreretninger og midtrabatter til at John Eriks raskeste vei, altså rett frem, ikke går overens.

I dag har vi sammen med litt familie som er på besøk, vært en tur på Blue Sea Apartments i Platanias. Vi har bodd her flere ganger og kjenner flere  som jobber her. Så her ble det lunsj, hangover burger. Den kan anbefales… også uten at du skulle lide av hangover.

I Kissamou gaten rett ved der vi bor ligger kaffebarene tett. Vi må teste dem alle og hittil har det bare vært positivt. God kaffe, hyggelige steder og trivelig personale. Så er det heldigvis slik at kaffebarene ligger på begge sider av gaten…. så da velger vi skyggesiden.

Linda har vært litt guide i Chania for vårt besøk og da blir det alltids noen bilder.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Og her er en til av dronningas nye kolleksjon.

Igjen måtte vi trå til med kattehjelp i Platanias. En katt med en brukket framlabb trengte bur…det fikset vi i går. I dag ringte igjen telefonen….katten skulle til Silke i Chania. Da var det jo bare å legge i vei i dag tidlig….men det var jo like greit siden de boret med slagdrill på badet.

Silke driver nesten et “dyresykehus” i Chania. Her blir ikke bare katter gitt omsorg, men også hunder og fugler. Dette er frivillig arbeid som er avhengig av donasjoner. Det koster med dyrefor og medisinering til alle disse dyr. Det er ikke nok med bare omsorg.

Vi opplever til stadighet at turister som bryr seg her og mater katter. Det er veldig bra at folk bryr seg og tar ansvar. Men det er ett stort men, de fleste skal jo hjem etter en uke eller to. Siste dagen av ferien legges deres historier ut på FB med bekymring om hvordan det skal gå med disse stakkars hjelpesløse skapninger når de drar. Vær så snill å engasjer dere med en gang….be om hjelp, tilby dere å følge til dyrlege, doner penger eller annet nødvendig utstyr….. slik at hjelpeapparatet her nede slipper å kaste fra seg alt, og redde denne katten eller hva det er.

Ofte så trenger de kattene som kommer under beskyttelse av Silke eller andre oppfølging, medisiner, spesialfor, vaksiner, sterilisering osv osv. Dette koster mye penger og mye tid…..gjennom mange måneder.

På søndag måtte vi igjen trå til med noe kattehjelp til Platanias. En skadet katt som trengte bur og medisin. Vi ordnet dette og ble en stund der ute. Da vi dro tilbake gjennom alle landsbyene og begynte å nærme oss byen, ble det bom stop. Etter langt om lenge kom vi frem til problemet…. det stod to biler midt i veien som hadde stiftet ett veldig nært bekjentskap. I følge avisa så var det visst tre biler og to personer til sykehus.

En kjapp oppdatering på noen av John Eriks selvpåførte lidelser. Alt ser ut til å bli i orden om ikke så lenge. Sliter jo mest egentlig med benet. Men han er faktisk litt stolt av den skaden siden han er i veldig godt selskap, Karsten Warholm og halve Liverpool FC lider av det samme….hamstring i lårmusklene. Er ganske vondt og det tar litt tid før det blir bra igjen.

Mange har sikkert hørt om den lilla maneten, eller Pelagia noctiluca som den heter, som “invaderer” strendene i Hellas. Den er også her på Kreta, ikke i store mengder men den er her. De som har stiftet bekjentskap med den norske brennmaneten vet jo hvor jævlig det er…men du dør ikke. Slik er det med denne også. Som med alt annet så kan du få sterkere reaksjoner hvis du skulle ha en allergi ….eller noe som trigger. Det behandles med gel og salve.

Nå er tiden da vi treffer mange hyggelige mennesker. Folk som vi treffer gjennom bloggen, og venner og familie, som gjerne legger en ferietur til Kreta. Vi kan jo ikke leve som turister hele sommeren, har jo tross alt noen gjøremål man slipper på ferie. Blir både klesvask og husvask. Vi lager jo også en del mat hjemme… selv om det kanskje ikke ser slik ut.

Vi må jo også ut og handle det vi trenger til det daglige, selv om det er en plage når temperaturen kryper opp mot 40 grader. Mye blir utsatt til det er tvingende nødvendig. Slikt som handling av klær for eksempel…..nei, tar det i morgen. Det kan fort gå en stund, ingen av oss er heller særlig glad i slike sysler. Men nå har nå Linda endelig gjort en real dugnad. Hun har vandret hvileløst rundt i Chania på jakt etter klær hun liker….og fangsten ble ganske god. Linda fornøyd og John Erik slipper mye mas.  Happy wife, happy life.

Og noen bilder fra Linda sin hvileløse vandring i Chania etter klær:

Ellers så er det noen gamle kjenninger som i disse tider begynner å høre fra seg igjen. Sikadene har startet parrings ritualene sine etter en stund nede i bakken. Det er et utall typer av sikader men de vi som oftest stifter bekjentskap med er sangsikader. Det er kun hannen som lager lyd og ett gresk ordtak sier: «Lykkelige er sikadene, for deres kvinner er stumme».

Hetebølgen som er her nå kan på ingen måte sammenlignes med den vi opplevde forrige år….heldigvis. Ser ut på værmeldingene at temperaturen vil synke noe fra søndagen. Med nattetemperaturer på 25 grader på det laveste blir det fort litt strevsomt å sove. Men vær litt forsiktig med aircondition, settes den for lavt kommer forkjølelsen kjapt. Hetebølgen nå er uvanlig tidlig, så det kommer nok flere i løpet av sommeren.

Det var også ganske herlig å få vasket bilen her om dagen. Etter en uke i ro under ett tre i full blomstring så den ikke ut. Svart bil er jo heller ikke veldig praktisk når det støver slik som det gjør her.

Et annet viktig gjøremål denne uken var å få ordnet bilforsikring. Hadde bare fire måneders forsikring fra vi kjøpte bilen. Har en venn her som driver med forsikring og lite viste vi at han faktisk hadde denne bilforetningen som kunde. Det fungerer slik her at forsikringsagenten kommer til deg…praktisk. Så vi avtalte å treffes på Therino Restaurant. Avtalen ble inngått for ett år og papirene ble levert samme sted dagen etter. 221 euro med advokat og veihjelp er vel ikke så feil.

Men først må vi fortelle om da John Erik på mandag skulle til sykehuset for kontroll av armen. Dro av sted i taxi og var plutselig tilbake igjen….. Linda hadde planlagt en større rengjøring av kåken da gubben skulle ut av huset på egenhånd. Men hadde knapt rukket en kjapp racerrunde med støvsugeren, da mannen plutselig satte sine ben innenfor dørstokken igjen!

Røntgenmaskinen var til service i 3 – 4 dager. Litt merkelig….. men hva kan man gjøre…. Armen gror jo garantert i sammen igjen uansett….Og så får vi dobbeltsjekke på telefon først…at maskinen er back in business igjen før et nytt besøk bestemmes! hahahah..

I går etter at huseier hadde vært her og sjekket en mulig vannlekkasje på badet vårt (hjelp!!) la vi i vei mot Marathi. Det er en fantastisk fin plass med lune strender og flere spisesteder. Veien vi kjører hjemmefra oss er gjennom Chania by,så opp mot flyplassen, rett frem i rundkjøringen og ned til havet igjen.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Mange av dere som følger siden vår på facebook (med samme navn Kretahalvorsen) “var med oss” da vi hadde en direktesending på starten av kjøreturen vår i byen! Veldig hyggelig forresten at så mange følger oss på facebook 🙂 PS! Vi har plass til mange fler…. 😉

Vi har vært der tidligere og har et favorittsted med navn “Rokos Taverna”. God gresk mat, på gresk vis, og vin i små kjøkkenglass. Her sitter vi i skyggen av et valnøttre og ser ut over vannet…..mens vi spiser de herligste retter.

Vi bestemte oss for å ta en annen rute hjemover.  Så sammen med google maps la vi i vei. Som vanlig ble det noen feilkjøringer. Misset der vi skulle ta av ….men det er jo flere alternativer litt lenger opp i lia. Svingte av i Sternes, en liten plass med smale og kronglete gater. Vi fikk sett mye av områdene bakenfor flyplassen…. siden vår ferd gikk på kryss og tvers….. fram til vi fant en rute som gikk i riktig retning.

Så bar det rundt flyplassen, med noen stopp for å ta foto. Aldri vært der tidligere og det er rett under innflygingen, men dessverre for oss, ingen fly. Etter Mouzouras er det to valg, vi tok til høyre og opp i fjellet. Utforsking av nye områder er noe vi liker. Veien opp har en fantastisk utsikt, men uheldigvis litt dis i dag. 

Kom til en liten plass ved navn Chordaki. Her fant vi oss en kafenion hvor det ble to freddo espresso og en sprudlevann ( les mineralvann), og det til den nette sum av 3,60 euro. Etter å ha hengt litt på kafenion ble det samme vei nedover mot flyplassen igjen.

Deretter dro vi igjennom bondelandet og kom til Chorafakia og Kalathas. Langs sjøen her er det noen utrolig fine badeplasser, men når sant skal sies, det er det flere som vet…. Veldig mye folk på strendene her, med dertil heftig parkering langs veien.