Da ble denne helgen veldig annerledes enn vi hadde tenkt oss. Som vi allerede har skrevet om så ble den plutselig endring i våre planer fredags kveld … vi hadde tenkt oss en rolig kveld hjemme med pizza og tv. Vi havnet jo på en fantastisk moro fest med masse lokale som vi stort sett ikke kjente. Lørdagen derimot var tanken en liten kjøretur … som det heller ikke ble noe av siden fredagen hang igjen lenge ut over denne dag. Så lørdagen ble pizza og tv i sofaen, vi hadde jo pizza deig stående klar. Det ble i og for seg en liten kjøretur, John Erik var en kjapp tur på Lidl og handlet, trengte ost og ouzo. Ouzo er fantastisk for maven hvis man sliter litt etter et realt party, som vi jo hadde vært med på.

Vi kunne jo tatt kjøreturen på søndagen, men som vi tidligere har nevnt så drar de lokale ut på tur i hopetall, og invaderer de fleste tavernaer denne dagen. Søndagen var ganske fin fra morgenen av men det diset litt til ut over dagen, før det ble en fantastisk fin kveld med helt vindstille og grei temperatur. Linda var hanske tidlig oppe og dro etter litt i gang en omelett til frokost.

For omtrent en uke siden hadde vi handlet inn noen kjøttstykker, som på grunn av stadig endring i planene, hadde en tur innom fryseren før de kom frem igjen lørdags kveld. Nå skulle disse kjøttbiter få glede oss til søndagsmiddag. Her var det snakk om langtidssteking i ovn, noe vi gledet oss til å spise ut på kvelden. John Erik mekket noe grønnsaker som disse kjøttbitene skulle få tilbringe noen timer liggende over, og litt bruning av kjøttet, inn i ovnen på omtrent 100 grader og la det stå i fred i noen timer.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Siden det ble så veldig behagelig vær på kvelden fant vi ut at en aldri så liten spasertur ville komme godt med. Vi skitet til litt er anstendige klær til å møte folk i,  og ruslet mot promenaden i Nea Chora, mens vår middag fremdeles tilbrakte tid i ovnen. Her nede ligger Danaos, et hotell med en hyggelig bar som er åpent hele året. Vi ble sittende en stund og nyte noen ouzoer, og se på det lille folkelivet som var denne kvelden, for så å tusle hjem igjen og tilberede vår middag, som i stor grad hadde lagd seg selv. Middagen ble inntatt til dagens episode av Farmen.

Nå er vi klare for en ny uke…..spente på hva den bringer 😉

Vi hadde bestemt oss for en rolig kveld hjemme i går med tv og pizza … sånn ble det ikke. I det vi er i ferd med å dra i gang en lunsj, tikker der inn en melding på telefonen hvor vi blir invitert på middag på et sted vi aldri har hørt om … slik gjør oss nysgjerrige og vi takket ja. Det er jo veldig hyggelig at vi har greske venner som liker å ha oss med … og lite viste vi da at dette faktisk var et bursdagsselskap.

Men først, han heter Lefteris og det er jo noen lefteriser i vår telefonliste, så første trodde jeg det var en annen og svarte deretter, men fant jo fort den riktige, og det hele startet litt morsomt. Denne lefterisen er musikker så vi var sikker på at han skulle spille på denne restauranten … vi har jo tidligere vært og hørt ham spille. Han skulle starte å spille rundt klokken 2130 så vi tenkte at det var lurt å komme litt før og ba ham ordne et bord for oss til klokken 21.

Stedet vi skulle til heter Tavern Tavern Volosyros på google maps og er kun en ti minutters tur med taxi fra oss. Litt underlig at det skulle hete taverna to ganger, men er vel kanskje en feil på kartet, vi har jo erfart at det er mye som ikke stemmer på google maps. Med våre norske hjerner er vi jo litt opptatt av å være sånn noenlunde presise, så vi var der litt før klokken ni. Vi ble litt redd for at google hadde rett denne gangen, det så stengt ut som det stod på google. Vi hørte riktignok at noen spilte et sted så vi fristet oss til å prøve døren … den var åpen og der satt Lefteris sammen med sine musikere og hadde lydsjekk. Da var alt riktig bare at vi var de to første gjestene som ankom tavernaen. Litt etter litt kom det stadig flere folk, og alle var veldig familiære med Lefteris, så vi regnet med at dette var et stamsted hvor han ofte spilte. Det viste seg at det kun var oss som var utlendinger, noe vi egentlig er litt vant med. Stedet var så lokalt at det heller ikke hadde meny på annet en gresk, men det gikk greit. Maten var tradisjonell, grill, salat, potet og brød, men det smakte godt.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Det tok ikke så lang tid, etter at de fleste hadde fått i seg noe mat, før det ble aktivitet på dansegulvet. Vi hadde jo fått orkesterplass, så og si på dansegulvet. Den lille flekken som var tilgjengelig som dansegulv, ble fort utvidet ved å rydde vekk noen bord og stoler. Det er litt artig og uvant å følge med på, store og små, i alle aldre, sammen i ringdans, men stort sett damene og herrene hver for seg. Av og til var det noen som presenterte skikkelig solodans på ekte tradisjonelt vis. Da det, etter en drøy times konstant dansing, plutselig ble ledig på gulvet kunne jo ikke vi være så treige å bare sitte å se på, vi ville bidra litt vi også, og nå hadde vi jo faktisk funnet ut at vi var i et bursdagsselskap. Så vi stablet våre stapp mette kropper ut på gulvet og dro til med en pardans. Dette slo an, det ble både plystret og klappet, og Lefteris takket oss med navn, slik at alle skulle bli litt bedre kjent med oss. Etter dette fikk ikke Linda sitte så lenge i ro av gangen, ble stadig hentet ut på gulvet sammen med damene til ringdans.

Vi var jo av og til på utsiden og tok oss en røyk, det hang jo “no smoking” over alt der inne. Det tok ikke så lang tid før vi innså at dette måtte ha en annen mening, det ble røyket rundt oss på alle kanter … men vi så ingen herrer i smoking.

Litt ute i festen dukket det opp en fyr og angrep orgelet, han spilte og sang som en gud, men vi hadde jo ingen aning hvem dette var, og det vet vi heller ikke nå. Men det vi skjønte … en musiker fra Athen eller noe, som skulle ha konsert dagen etter og tydeligvis kjente Lefteris og hans musikere. Det ble jo en ekstra konsert, og han var ganske god … så en eller annen gang vil vi vel finne ut av hvem vi har hørt på.

Sakte men sikkert forsvant gjestene i selskapet, men da kom det inn nye lokale som koste seg i baren. Det begynte også å bli tid for oss å komme oss hjem. Vi har et fast drosjeselskap som vi ringer, og som vet hvor vi bor, det er ikke like enkelt å fortelle en gateadresse for oss, i telefon til en greker. Linda skulle ringe etter bil, men vår uttale blir ofte misforstått, så hun grep en av de ansatte og dro ham med på utsiden, han så faktisk litt skremt ut, siden det var umulig å prate i telefon inne. Sm vanlig, taxi innen ti minutter og i retning Nea Chora. Vi er jo besatt av lakenskrekk, så vi ba sjåføren kjøre til Imperial Bar. Det øret hørte han tydeligvis ikke på, uten at vi hadde fortalt vår adresse kjørte han oss rett til døra.

I går hadde vi et lite kjøreoppdrag, en kamerat som skulle til flyplassen med et fly til Athen klokken ett. Så tidlig på dagen gir det oss mulighet til å gjøre noen nye oppdagelser. Vi har jo kjørt mye i området der tidligere, men ikke spist på noen av tavernaene …. det hadde vi tenkt å gjøre noe med.

Etter avlevering på flyplassen hadde vi en taverna i Sternes som mål, hadde sjekket litt på forhånd, og den skulle være åpen, og at det i tillegg var gode anmeldelser gjorde jo det hele veldig interessant. Vi tok ikke korteste veien men kjørte rundt flyplassen. Her er det mye landbruk….. masse sau som ofte vandrer rundt i veien. Det er også en fin liten landsby som heter Mouzouras, har kjørt igjennom noen ganger, med aldri stanset.

Vi hadde sett oss ut tavernaen Ψησταριά μεζεδοπωλείο Νίκος, eller mer forståelig Taverna Nikos, en kjøretur på 15 minutter i følge google maps, vi brukte mye lengre tid. Så tidlig på dagen som vi kom, var det kun en gjeng med militærister….. som gikk ikke så lenge etter vi kom. Vi ble de eneste gjestene sammen med en hyggelig liten pus.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Vi kan bare oppfordre til å besøke dette stedet, maten var helt fortreffelig og et veldig hyggelig sted å besøke. Linda påstår at hun aldri har spist så god stifado noen gang … faktisk like god som den John Erik lager i heimen. Det gjør jo heller ikke noe at husets vin smaker godt, og at rakien de serverer, sammen med litt kake, er av topp kvalitet. Prisene der er også skaplige, vi betalt 25 euro for to stifadoer, en stor og god salat, og en liten karaffel vin.

Som nevnt i vår blogg på Kretahalvorsen i går, dro vi ut på tur i finværet, ikke så lange turen, men fikk kjørt på en vei som var ny for oss. Siden vi farter mye rundt i nærområdet vårt så blir det en del strekninger som er presentert på tidligere blogger, men vi prøver å velge nye motiver for det er mye å ta av. Den gangen var målet Meskla, et sted vi har passert noen ganger tidligere, men kun stoppet for å ta bilde av kirken. Vi hadde sett oss ut en taverna for en kaffekopp …..hvis den var åpen. På denne tiden av året skal man ikke bli overrasket hvis det er stengt, noe det selvfølgelig var her!! Men skitt, vi tok noen bilder og la ut på nye veier.

Men før vi kom så langt hadde vi hjemme lagt i oss en god brunsj og lagt veien over Pano Stalos, altså Øvre Stalos. Kan jo ta et kjapt lite gresk kurs og dele litt av vår minimale gresk kunnskap. De fleste i området her er jo kjent med Kato Stalos, og forskjellen på kato og pano er nedre og øvre. Dette går igjen mange steder.

Vi kom oss over høyden i Stalos, mellom noen olivenplukkere, og ned dalen på andre siden, en vakker strekning med en del tøffe svinger, og som oss, skal du til høyere når du er nede, så må det rygges for å komme rundt med en normal bil. Rett etter denne vrange svingen er det ett minnesmerke, årstallene som er meislet inn sier at det er noe med 2. verdenskrig…… uten at vi har klart å finne eksakt ut av det. Det som står skrevet er veldig gresk, og litt vrient å få tak på, men det er kanskje noen som vet??

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Nå kjørte vi strake veien gjennom Fournes til Meskla og bort til den stengte tavernaen, på en ganske fin vei. Vi hadde på forhånd studert google maps….. og sett  at det også går en vei parallelt med veien vi har kjørt noen ganger. Vi elsker jo å kjøre på nye ukjente veier og ville teste denne, det er jo heller ikke ukjent for oss å måtte snu. Men vi kjørte hele strekningen helt tilbake til Fournes, hadde en stopp på en vakker kirkegård oppe i fjellsiden, så alle som lå der hadde nydelig utsikt. Etter å ha kjørt hele strekningen ble vår konklusjon at dette måtte være gamleveien til Meskla….????……. og vi forstår hvorfor det er blitt laget en ny vei i bunn av dalen.

Nå la vi veien mot Chania, og tenkte å ta en kaffe et eller annet sted langs veien, det er mange plasser å velge mellom. Det endte med at vi ga f… og kjørte hjem, vi har jo kaffe der også. Da vi kom oss i hus, fikk kokt litt kaffe og sjekket kjøttet vi hadde tatt ut av fryseren før vi dro, måtte vi tenke om. Vi må ut og spise, kjøttet som hadde ligget på benken mens vi var på tur, var fremdeles stivfrosset, noe som vel forteller at temperaturen her er gått litt ned…..også innendørs! Hadde jo tross alt ligget der noen timer.

Etter å ha drukket vår kaffe, og passet på at pusemor fikk antibiotika, dro vi ned til våre venner på 50/50 Mezedopolio i Nea Chora. Her fikk vi en god middag, en hyggelig prat, og godt stykke ostekake som avslutning på vårt besøk denne gangen. Etterpå vandret vi langs strandpromenaden i Nea Chora for å oppdatere oss litt om hvilke steder som fremdeles hold åpent. Vi spaserte bort til Danaos seaside art cafe, for å få en varm kopp sjokolade til Linda og en americano til John Erik, før vi tuslet hjem.

Hvis det tilfeldigvis nå skulle være noen i området her som trenger en leiebil, så driver også 50/50 Mezedopolio med slikt. Fine små biler som er enkle i trafikken her, og til en gunstig pris. 30 euro for en dag, 25 euro for flere dager og trenger du bil en måned er det 300 euro. Snakk med Tili…. han er til tjeneste fra morgen til kveld.

Sitter nå her da på morgenkvisten i fantastisk solskinn og skriver litt blogg. Vi har vært igjennom noen dager, i følge værmeldingene, som skulle være fylt med regn og torden…..ja, avisene var fulle av advarsler angående stormen med navn Eva…… Vel, det har vært noen regnskurer, ikke mange, og litt lyn og torden men det passerte stort sett i havet litt nord for oss. Vi er i grunn litt vant til at det meldes mye dårligere vær enn det blir…… og nok en gang var vi heldige her i byen Chania 🙂

De siste dagene har vi tilbrakt mest tid hjemme med mye husarbeid og matlaging, men i går kveld hadde vi en liten tur ut. Kun mat….. siden Linda skal ta sine medisiner i dag, og da skal være helt alkoholfri. Vi var en tur hos en venninne som bor i Kato Galatas med litt norsk vaskeutstyr. Ingen av oss er helt fortrolig med det vaskeutstyret som er standard her på øya!! Derfor har vi kjøpt nytt i Norge, gammeldags vaskekost, demontert og tatt med oss ned hit. Det har tatt litt tid å få tak i skaft og satt dette sammen, men nå er de i bruk og Linda er veldig fornøyd 🙂 Vi hadde altså overlevering til vår venninne i går, har riktignok stått ferdigmontert en stund, men nå kan også hun glede seg over funksjonelt vaskeutstyr. Etter litt kaffe hos henne dro vi til en lokal grill rett i nærheten, PITA GRILL, for å spise og treffe noen andre skandinaver som allerede satt der.

Tidligere samme dag har vi virkelig hatt en sjau i her hjemme. Det kom ei vindkule her en natt, og sendte den fineste blomsten vår rett i gulvet ute på verandaen. Det eneste heldige med denne opplevelsen var at vi i lengre tid har snakket om å ta en storrengjøring der. Flaks for oss at det var blitt utsatt … nå hadde vi jord over det hele…. og det var bare å trå til med opprydding og en real vask.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

På søndagen, som det egentlig skulle regne mye, hadde vi invitert noen gjester på en norsk middag. Vi hadde litt kjøttkaker i fryseren, og spedde på med litt koteletter, alt med hjemmelaget brun saus. Tilbehør som det hører seg, kålstuing, kokte gulerøtter, kokte poteter og rørte tyttebær. Det ble en fortreffelig middag som varte til langt ut på natten.

Vi vår en tur innom Jumbo, ett senter her som har nesten alt til en skapelig pris, for å handle litt. Når vi kom inn ble vi veldig oppmerksomme på at det nærmer seg jul, det var så mye julepynt i hyllene, over hele butikken, at det var vanskelig å finne det vi var på utkikk etter. Vi var, for å si det mildt, ikke de eneste som var her på dette tidspunktet … det var bare å handle kjapt og komme seg ut.

Gårsdagen var en fantastisk solskinnsdag som vi har benyttet til litt turkjøring i de nære fjell til Chania, noe vi også meldte i siste blogg på Kretahalvorsen. Nå har vi kjørt så mye på kryss og tvers i dette området så vi begynner å bli bra kjent, men det dukker stadig opp noe nytt, bare å kjøre en strekning i motsatt retning gir nye opplevelser.

Vi hadde sett oss ut en strekning vi ville kjøre, og så ta det på sparket der i fra. Som alle sikkert har fått med seg har vi kjørt Theriso ravinen flere ganger, så også denne gang. Men sånn cirka halvveis i ravinen står det et skilt mot Panagia, som ligger på andre siden av fjellet. Denne veien har sett på flere ganger og sagt, over der vil vi kjøre, noe vi gjorde i går. Strekningen var vakker med mengder av sau og geit, et typisk kretisk landbruksområde, og det bor folk der også.

Da vi hadde kommet oss over fjellet til Panagia, etter å ha passert bøttevis med sau og geitedritt i veien, og et stort krater som de tok ut stein, svingte vi til høyre og videre inne i vår lokale fjellheim. Det ble på veier vi ikke hadde kjørt mer enn en gang tidligere, men utrolig nok hvor vi kjører så havner vi i Kampoi, ikke verdens navle, men veldig sentral på disse veiene!! Kampoi er kun en kirke, ikke overraskende…. og en taverna som åpner på kvelden….. lenge etter at vi har passert. Skal sies at vi en gang har fått oss litt kaffe her, men det var da egentlig ikke åpent.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Nå begynte vi å bli litt kaffetørste og bestemte oss for en stopp i Stilos, en liten koselig plass vi har besøkt tidligere. For å komme dit må vi ned noen ganske ekstremt svingete og bratte strekninger…..hvor Linda bremser noe voldsomt uten særlig effekt…..hahaha….. Men det er en nødvendighet for nervene til Linda med en kopp sterk kaffe etter disse utfordrende nedstigningene 😉

Så følte vi at det snart var tid for litt mat og tenkte at Kalives var en grei plass og spise, vi hadde jo googlet litt, og hadde sett oss ut en restaurant, Stellas Tapas Bar som seg hør og bør på Kreta, serverte meze. Etter litt krangling med enveiskjørte gater, fikk vi parkert og ruslet til Stella. Et hyggelig sted med mange katter og ikke minst svære ender som ruslet mellom bordene. Vi fikk oss en god lunsj før vi vendte snutene våres mot Chania.

Vi kjører minst mulig på National Road når vi er på tur her i vårt nærområde, så vi kjørte rundt Izzeddin Fortress, før vi må kjøre National Road frem til  Souda. Vi hadde også litt handling på timeplanen, så vi kjørte til AB i Sanatori, rett etter Souda. AB eller som det heter her, Alfa Vita, er en butikkjede med et vareutvalg som er likest det vi har i Norge.

Nå var det bare å komme oss hjem så Linda kunne få tomatsausen til kveldens pizza på kok, ingenting er som Linda sin pizza.

I går hadde vi en tung dag i heimen, noe som selvfølgelig igjen hang sammen med dagen før. Altså dagen før hadde vi gjort en middagsavtale, og vi trodde det ville bli en rolig kveld med tidlig avslutning, og mange timer i sengen. Hvor feil kan man ta, det ble tidlig morgen og ikke så mange timer i seng. Slikt går jo kraftig ut over neste dag.

Men tilbake til dagen før,  vi var som vanlig litt trege til å komme i gang, så etter noen motivasjons ouzu’er la vi i vei på våre gode følgesvenner til byen. Vi skulle treffe en venn for å spise middag en eller annen gang løpet av kvelden på Gallini.  Men først måtte vi ha litt mat og endte opp med å spise hver vår burger på Sintrivani Restaurant som ligger ganske nær Avalon.

Så etter våre burgere, som smakte fantastisk, ruslet vi til Avalon for en aldri så lite forfriskning. Vi var fremdeles i retning Gallini. Men etter en kort stopp på Avalon la vi i vei igjen mot Gallini….. men måtte igjen ta ei kunstpause, vi var for tidlig ute. Vårt valg for å drøye ut tiden ble Galileo cafe, hvor vi foretrekker å drikke kaffe og gjerne en Metexa inn til, så også denne kvelden. Mens vi satt der kom plutselig vår venn som vi skulle spise middag forbi, så nå var det ikke lenger viktig å møte opp i tide, alle var samlet. Denne cafeen samler også inn penger til dem som jobber frivillig med “stray cats” her i byen, så hvis du ønsker å bidra så kan du enkelt gjøre det her, og pengene går direkte til et godt formål.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Nå begynte vi, alle tre, å nærme oss kveldens mål, spise hos Gallini. Men før vi kom så langt traff vi på to som nyter turistlivet i Platanias denne uken. De innrømte kjapt at det er ikke akkurat verdens midtpunkt i Platanias denne uken, men de ble godt ivaretatt.

Etter litt “small talk” kom vi oss omsider til Gallini, og var klare for litt mat. Det er en ting men skal være klar over når du velger dette stedet, det ramler inn del mat du ikke har bestilt. Vi fikk i oss noe mat og god drikke, men det skal også sies, det ble en “left overs” til kattene i gata når vi omsider kom hjem. Da vi satt her, mette og fornøyde, dukket plutselig vår “turistvenner” fra Platanias opp, og dette begynte straks å bli et party.

Men på vårt nabobord satt det en gresk familie, og tydeligvis feiret bursdag de for en eller annen. Det var ikke verre enn at vi stilte opp……. og sang bursdagsanger på norsk for dem!!  Det uheldige offeret for denne seansen så ganske brydd ut, men uansett så fikk vi være med på å dele bursdagskaken som de hadde med …. og det er en ære som skal behandles med respekt.

Når vi var ferdige på Gallini var veie kort tilbake til Avalon, der visste vi at Torgeir satt og ventet.  Nå var vi en gjeng på seks stykker og hadde det veldig moro. Det ble litt tidlig morgen før vi kom i seng……..og derfor var dagen går litt tung…….

Men, i dag er det en finfin dag….og vi er klare for nye eventyr…….sammen med Picasso 🙂

I går var vi fast bestemt på at vi ville ut og rulle med Picasso’n, så fremt Linda sin øreverk ikke var helt uoverkommelig. Dagen som kom var varm og solfylt…….og øreverken til Linda var omtrent borte, en god natts søvn hadde gjort underverker!

Vi lagde oss en sen brunsj (da Linda skulle ta ukens medisindose), samtidig som skrev ferdig en blogg, og publiserte den. Noen av innleggene våre deler vi bare på Kretahalvorsen sin facebookside (og Kretahalvorsens venner). Så hvis du ikke er en som stadig er inne på blogg.no, og vil være “fullstendig oppdatert”, så må du følge oss på vår egen facebookside. Veldig enklelt, bare å søke opp Kretahalvorsen og trykke på følgknappen 🙂

Vi hadde ikke noen særlig plan for hvor vi ville dra, men tok et kjapt valg mens vi stod på rødt lys, vi kjører mot Omalos!! Vi har jo kjørt strekningen tidligere, men nå ville vi ta en kaffe på Kantina tou providi, som ligger med en utrolig utsikt.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Svingte oss opp fjellet og stoppet i Lakkoi for å ta noen bilder. Her fra er det kun noen minutters kjøring til Kantina tou providi. Vel fremme oppdaget vi at sesongen tydeligvis var over, helt stengt og litt bomtur….. men utsikten er jo der uansett. Etter en liten pause, tatt bilder, sett på fasilitetene og matet noen sultne katter, la vi i vei igjen, litt tilbake for å ta en avstikker i upløyd mark for oss. Vi ville kjøre mot Karanou og på mindre veier og komme ned i Tavronitis.

Det ble ikke aktuelt, veien var stengt, sikkert blitt skadet i uværet som har vært? Da var det bare å kjøre tilbake et stykke samme vei som vi kom, og flere fine fotos ble lagt inn i mobilen. Vi kjørte igjen til Skines, men denne gangen lot vi vær å rote oss ut farmerlandskapet, og videre mot Koufos. Det blir ofte litt stopp i veikryssene for å konfrontere google…… og ta et valg. Da kan det hende det tutes litt bak, det er liten tålmodighet hvis du er bare litt til hinder……hahahaha!!!  Valget vi tok ble mot Manoliopoulo, mellomom olivenlunder….. hvor vi ble akkompangnert av olivenplukkernes maskineri.

Siden vi, som normalt, kom litt sent av sted, tikket klokken såpass mye at nå kjørte vi rett mot Gerani og hjemover. Turen gjennom Platanias og resten av hotellområdene begynner å bli litt øde nå, men fremdeles noen turister, og noen steder som er åpne.

Da vi ikke hadde fått i oss noe kaffe enda…… la vi inn en stopp i Daratsos på Move On. Vårt faste stoppested når vi bodde i Galatas, og ofte stikker innom når vi er på vår vei forbi.

Denne bloggen skulle egentlig vært lagt ut i går, siden vi hadde god tid hjemme, og skulle lage langkokt middag. Vi fikk jo i gang middagen, på langkok, men det ble nattmat. Vi skulle “bare” kjøre noen katter mellom Chania og Platanias, med litt preik … en times tid. Vel, det gikk ikke slik ……..for det endte med flyttelass av kattebur til Platanias, som mottaker ikke visste om … vi måtte faktisk kjøre to ganger til Platanias for å få alt ut … og det var noen katter også med på lasset.

Vi hadde en katt inne i flyttelasset til Patanias som mislikte veldig å kjøre bil. Etter å ha tømt bilen skulle vi ha med to små kattunger tilbake, som var plukket opp ved noen søppeldunker, og nå trengte de pleie av kyndige folk. Men disse to små hadde jo spist litt av hvert de siste dager og hadde diare … kan vel si at de ikke akkurat luktet parfyme i bilen på vei til Chania.

På mandagen tok vi oss en runde i nærområdet. Linda hadde fått med seg at det skulle være et veldig fint bakeri på veien mot Souda, noe vi ville sjekke ut. Vi har jo kjørt forbi et utall av ganger, men trodd det bare var en litt forfina kaffesjappe. Det skal jo sies at tettheten på kaffesjapper her er gedigent, tror du skal lete lenge for å finne et sted hvor den er høyere.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Men vi la i vei med et klart mål, Veneti 1948 Bakery, et langt navn, og som de sier i aviser og dokumenter, heretter kalt Veneti. Veneti er gresk for Venezia eller venetiansk etter som vi har forstått. Vi kjørte selvfølgelig rett forbi….. og tok en runde i Souda, før vi kjørte tilbake. Dette var virkelig et eksklusivt bakeri med brød og kaker i de fleste utforminger, særlig på kakefronten. Vi kjøpte brød som skulle være kveldens middag med eggesalat, og Strandaskinke…..som vi har vært så heldige å bli forært av en nyankommen langtidsturist til øya.

Mens John Erik mekket i sammen eggesalaten tikket det inn en sms, en venn av oss som passet blomstene våre mens vi var i Norge i vår, satt nå på Avalon. Han hadde nylig ankommet øya og lurte på om vi kom en tur og slo av en prat, noe vi selvfølgelig gjorde 🙂

Etter Veneti satte vi kursen mot Galatas via gater, som de fleste leiebilturister ikke vet eksisterer! På veien til Galatas, i krysset fra hovedveien til Omalos, ligger det et minnesmerke vi har sett noen ganger, og nå stoppet vi for å ta bilde, og kanskje finne ut hva dette var tilegnet. Selve stedet var dårlig vedlikeholdt, og bar litt preg av at her kunne man ha sine øl……. og kanskje mer enn det i fred. Vi har forsøkt å finne ut hva dette egentlig er med masse googling. Finner ikke så mye, men trolig er dette et minnesmerke for tyske militærister fra andre verdenskrig. Etter det vi skjønner skal det har være begravd benrester etter tyske soldater, men må tas med en viss usikkerhet. Regner med at noen som leser vet mer om dette……???

Vel fremme i Galatas går vi til den lokale kjøpmann for å handle egg, ferske lokale egg, uten stempel og ofte med litt fjær og møkk. Vi ender også opp med litt andre lokale grønnsaker, før vi rusler til slakteren som er kun få meter unna. Hos slakteren ble det noen marinerte grisebein, som vil ende opp i gryten vår, kokt i mange timer.