Vi hadde bestemt oss for en rolig kveld hjemme i går med tv og pizza … sånn ble det ikke. I det vi er i ferd med å dra i gang en lunsj, tikker der inn en melding på telefonen hvor vi blir invitert på middag på et sted vi aldri har hørt om … slik gjør oss nysgjerrige og vi takket ja. Det er jo veldig hyggelig at vi har greske venner som liker å ha oss med … og lite viste vi da at dette faktisk var et bursdagsselskap.

Men først, han heter Lefteris og det er jo noen lefteriser i vår telefonliste, så første trodde jeg det var en annen og svarte deretter, men fant jo fort den riktige, og det hele startet litt morsomt. Denne lefterisen er musikker så vi var sikker på at han skulle spille på denne restauranten … vi har jo tidligere vært og hørt ham spille. Han skulle starte å spille rundt klokken 2130 så vi tenkte at det var lurt å komme litt før og ba ham ordne et bord for oss til klokken 21.

Stedet vi skulle til heter Tavern Tavern Volosyros på google maps og er kun en ti minutters tur med taxi fra oss. Litt underlig at det skulle hete taverna to ganger, men er vel kanskje en feil på kartet, vi har jo erfart at det er mye som ikke stemmer på google maps. Med våre norske hjerner er vi jo litt opptatt av å være sånn noenlunde presise, så vi var der litt før klokken ni. Vi ble litt redd for at google hadde rett denne gangen, det så stengt ut som det stod på google. Vi hørte riktignok at noen spilte et sted så vi fristet oss til å prøve døren … den var åpen og der satt Lefteris sammen med sine musikere og hadde lydsjekk. Da var alt riktig bare at vi var de to første gjestene som ankom tavernaen. Litt etter litt kom det stadig flere folk, og alle var veldig familiære med Lefteris, så vi regnet med at dette var et stamsted hvor han ofte spilte. Det viste seg at det kun var oss som var utlendinger, noe vi egentlig er litt vant med. Stedet var så lokalt at det heller ikke hadde meny på annet en gresk, men det gikk greit. Maten var tradisjonell, grill, salat, potet og brød, men det smakte godt.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Det tok ikke så lang tid, etter at de fleste hadde fått i seg noe mat, før det ble aktivitet på dansegulvet. Vi hadde jo fått orkesterplass, så og si på dansegulvet. Den lille flekken som var tilgjengelig som dansegulv, ble fort utvidet ved å rydde vekk noen bord og stoler. Det er litt artig og uvant å følge med på, store og små, i alle aldre, sammen i ringdans, men stort sett damene og herrene hver for seg. Av og til var det noen som presenterte skikkelig solodans på ekte tradisjonelt vis. Da det, etter en drøy times konstant dansing, plutselig ble ledig på gulvet kunne jo ikke vi være så treige å bare sitte å se på, vi ville bidra litt vi også, og nå hadde vi jo faktisk funnet ut at vi var i et bursdagsselskap. Så vi stablet våre stapp mette kropper ut på gulvet og dro til med en pardans. Dette slo an, det ble både plystret og klappet, og Lefteris takket oss med navn, slik at alle skulle bli litt bedre kjent med oss. Etter dette fikk ikke Linda sitte så lenge i ro av gangen, ble stadig hentet ut på gulvet sammen med damene til ringdans.

Vi var jo av og til på utsiden og tok oss en røyk, det hang jo “no smoking” over alt der inne. Det tok ikke så lang tid før vi innså at dette måtte ha en annen mening, det ble røyket rundt oss på alle kanter … men vi så ingen herrer i smoking.

Litt ute i festen dukket det opp en fyr og angrep orgelet, han spilte og sang som en gud, men vi hadde jo ingen aning hvem dette var, og det vet vi heller ikke nå. Men det vi skjønte … en musiker fra Athen eller noe, som skulle ha konsert dagen etter og tydeligvis kjente Lefteris og hans musikere. Det ble jo en ekstra konsert, og han var ganske god … så en eller annen gang vil vi vel finne ut av hvem vi har hørt på.

Sakte men sikkert forsvant gjestene i selskapet, men da kom det inn nye lokale som koste seg i baren. Det begynte også å bli tid for oss å komme oss hjem. Vi har et fast drosjeselskap som vi ringer, og som vet hvor vi bor, det er ikke like enkelt å fortelle en gateadresse for oss, i telefon til en greker. Linda skulle ringe etter bil, men vår uttale blir ofte misforstått, så hun grep en av de ansatte og dro ham med på utsiden, han så faktisk litt skremt ut, siden det var umulig å prate i telefon inne. Sm vanlig, taxi innen ti minutter og i retning Nea Chora. Vi er jo besatt av lakenskrekk, så vi ba sjåføren kjøre til Imperial Bar. Det øret hørte han tydeligvis ikke på, uten at vi hadde fortalt vår adresse kjørte han oss rett til døra.