Vi har vært i vårt første bryllup her på Kreta, en litt annerledes opplevelse en i Norge. Invitasjon kom fra en venn vi kjenner fra Faros bar, som vi har tilbrakt mange timer i lag med, og han fortalte oss at det skulle være et lite bryllup med sånn omtrent 400 gjester. Han og konen var allerede offisielt gift, en kort seremoni på en offentlig kontor, sammen med familien, og en liten samling etterpå. John Erik råket tilfeldigvis innom her for et par år siden. Nå var det duket for seremonien i kirken og stor fest etterpå. Dette forgikk et stykke opp fra Gerani i en liten lokal kirke med begrenset plass. Med de dystre værutsiktene og på forhånd spådd et parkeringskaos der, droppet vi å dra dit og heller direkte til festlokalet.

Men vi måtte jo oppgradere oss litt, noe vi hadde hatt god tid til, men som de tregingene vi er ble det de siste liten. Bryllupet skulle være på fredag og på onsdagen måtte vi komme oss ut og handle. Da hadde vi utsatt dette til alle finværsdagene var over, og dermed ble det vandring rundt i byen med paraplyer. Som i de fleste ekteskap er det konen som har de største utfordringene med å bli fornøyd … og å finne noe som kan brukes, mannen går som oftest til en butikk og ferdig med det.

Så fredagen kom de siste innkjøpene i havn og vi møttes på Red Bicycle for lunsj, etter at vi hadde ordnet de siste innkjøp hver for oss. John Erik trengte kun en bukse og hadde klar formening om hvor han skulle … han hadde handlet der tidligere ved en tilfeldighet. Han syklet dit og inn i butikken, vanskelig å si om det egentlig er en skredder eller klesbutikk. Men uansett de driver med begge deler. Midjemålet be tatt og bukse kom frem som satt som et skudd men var veldig lang på benene. De var slik i denne butikken at buksene ikke var lagt opp til en spesiell lengde, men ble tilpasset kunden. Buksen ble kjøpt og en sirlig håndskrevet kvittering ble overlevert, og med beskjed om å komme tilbake om en halv time.

Nå gjenstod kun en ting å ordne, håret til Linda og det skulle gjøres på vei til festen. Tid var bestilt hos Bloomingdale i Agia Marina klokken fem. Vi dro av sted i god tid, for rett nær Bloomingdale ligger Notos Restaurant som drives av Vaggelis og Eleni, som er våre venner. John Erik satt igjen her mens Linda fikk krøller i håret. Det hadde jo vært litt småregn i løpet av dagen, men nå åpnet alle sluser seg og det styrtet ned. Det ga seg heldigvis etter en stund, men en real luftfuktighet som Linda fryktet skulle kverke krøllene.

Det var fremdeles litt for tidlig å møte opp i Maleme hvor festlokalet ligger, så det ble en stopp på Cafe Cafe i Platanias for en aldri så liten forfriskning. Her er det gode stoler og tak over hodet, det regnet jo litt enda og det er jo ikke alle steder man sitter godt her på øya. Etter en drøy time her syntes vi at nå kunne det passe å ankomme festen og hev oss inn i en taxi. Vi visste jo at brudeparet ville komme mye senere, men var usikker på når det ville være riktig av oss å komme. For å si det slik, vi var ikke sent ute … heller tidlig, og det er jo en erfaring det også.

Fremme ved festlokalet ble vi møtt av et vakkert pyntet bord med en gjestebok … vi har selvfølgelig skrevet i den. Litt merkelig å komme frem, og ikke kjenne et eneste menneske i en stor sal. Det var allerede kommet en del mennesker, men ingen av de vi kjente, de fleste av dem jobbet jo enda. Ble litt kluss i døren siden vår gresk er minimal og engelsk ferdighetene var noe varierende på dem vi møtte. De hadde nok vært enklere om vi hadde husket å ta med invitasjonen vår ,,, den var jo skrevet på lokalspråket. Vel inne i en vakkert pyntet sal lette vi oss frem til en plass litt i bakgrunn, og med god oversikt til alt som skulle skje. Her er ingen bordplassering slik vi er vant til i bryllup.

 

Ikke så lenge etter at vi hadde satt oss ned begynte maten og komme på bordet, men allerede fra starten av vår det søte, tradisjonelle kaker …som vi styrte unna og brød og honning. Det ble servert to hovedretter, Pilafi med lammekjøtt og noe svinekjøtt, måltidet ble avsluttet med frukt. Matopplevelsen er ikke all verden på slike arrangementer, vi har vært på noen og alle gangene den samme maten … mer eller mindre kald. Men vi var jo ikke der for matens skyld … vi skulle feire et bryllup og det ble passet på at det til en hver tid var nok drikke.

Brudeparet dukket først opp litt over klokken ti på kvelden, og da ble det mye stå hei og en del ritualer som må gjennomføres. Nå var det ikke bare bryllup, men også dåp for deres to år gamle sønn. En ting som er veldig annerledes her er gaver … det gis ikke gaver, kun penger som gis i en lukket konvolutt slik at ingen ser ha andre gir. Dette er jo fantastisk, de slipper å få på nytt alt hva de har fra før, og dette er med på å betale for kostnaden for hele festen.

Litt merkelig for oss men noe av det første som skjedde var at brudeparet fikk bryllupskaken opp på scenen….. spiste den sammen, matet hverandre og til stor jubel fra salen. Etter en masse fotografering, noe som jo pågikk hele tiden, var det tid for gratulasjoner. Alle som var til stede stilte seg i kø for å gå en runde over scenen og ta alle i hånden … også en del klemmer. Den nærmeste familien stod sammen med brudeparet og gudmoren til barnet. Her var det at gavene ble levert, i en stor boks, og det var også en liten gave til alle gjestene.

Nå var det tid for selve festen, som startet med at brudeparet danset på scenen, før en dansegruppe vartet opp med flott show. Deretter ble vi underholdt av en gruppe som sannsynligvis spilte kretisk musikk. Når dette var over begynte den ekte folkedansen, scenen ble et dansegulv for alle som ville. Slik fortsatte det ut over natten og brudeparet deltok hele tiden … særlig bruden. Vi hadde jo tilfeldigvis satt oss ned rett bak der brudeparet skulle sitte … og tror ikke de rakk å få i seg annen mat enn de kakebitene de spiste på scenen.