Det var noen som savnet at vi ikke kjørte live sending fra Gerani. Nå har vi faktisk sendt live fra Gerani, men fra hovedveien og ikke i den nedre gaten der de fleste hotellene ligger. Dermed ble det slik at vi bestemte oss for å ta en runde i Gerani og Maleme.

På veien ut trengte både Astri og vi noe påfyll. Astri fikk også en vask i samme slengen, før vi kjørte til Tres Jolie i Kato Stalos, for kaffe og litt å bite i.

Live sendingen ble kjørt gjennom hele Gerani og ned til havet ved Maleme. Vi snudde der vi ikke kommer lenger med bil og opp til hovedveien. Her fortsatt vi å sende til vi hadde passert flyplassen der. Vi fikk mange hyggelige tilbakemeldinger fra folk som ferierte i dette området og kjente igjen sine hoteller.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Når vi var ferdig med denne sendingen lurte vi på hvor skal vi kjøre nå? Vi ville tilbake mot Chania…men, da ikke samme veien som vi kom. Oppe her bak Maleme går det flere små veier, som det var lenge siden vi hadde surfet på.

En liten plan ble staket ut og vi somlet oss inn i bondelandskapet. Dette området er ganske vakkert, med mange små daler, flotte store trær, en masse kirker og små landsbyer.

Det gikk ikke så lenge før planen vår falt helt i grus, veien vi skulle kjøre var stengt. Vi ville ikke snu og så muligheten for å komme videre, det var et par veier på Google Maps. Den første vi forsøkte så veldig elendig ut for Astri og vi valgte å vende om, mye søle og vann….. siden det hadde regnet dagen før.

Vi tok den andre og her var det faktisk asfalt, men det varte ikke lenge. Ned en bakke og rett i et elveleie, men lite vann…. så vi fortsatte, etter en kort stopp, så Halvorsen fikk tømt tanken. Veien fortsatte opp en bratt skråning på sement som underlag, helt greit.

Oppe på flaten igjen ble det grus, eller riktigere pukk, men vi lurte oss igjennom på slumre fart. Veien her var helt klart til for bøndene med høye pick uper, og vi passerte noen som glodde fælt på Astri, med de rare skiltene og to merkelige typer som fotograferte.

Omsider tok denne veien slutt og igjen havnet vi på en vei for folk flest og endte opp på en topp, der vi så ut mot havet. Nå var det blitt litt sent på ettermiddagen og vi kunne kjørt videre til Nea Roumata og kommet ut på veien til Sougia…. Vi valgte å la vær, for i den retningen lå det tunge skyer ,med regnvær. Siden kysten hadde mye bedre vær, så gikk turen ned igjen til Maleme, og det ble samme veien tilbake.

Her en dag vi var ute og rullet med Astri og sendte direkte, fortalte vi at vi måtte ut en tur, slik at Linda kunne få litt “luft under vingene” og ikke bare gro fast i kåken.

Vi har stort sett en slik luftetur hver dag, ofte kombinert med litt innkjøp til dagens middag. Disse turene behøver ikke å gå langt av sted, mange veier her nære byen og ikke minst i selve byen, som denne turen.

Men først litt om vår blogg og facebook. Vi er glade for alle som følger oss, men vi ser også at veldig mange leser bloggen regelmessig som ikke følger … det hadde gledet oss mye, om flere gikk inn på Kretahalvorsen og klikket på følg.

Om ikke så lenge vil vi sette snuten nordover igjen og starte den lange marsjen til Norge. Det vil ta litt tid og kanskje bli litt irrelevant å dele bloggen vår på de facebooksidene vi nå gjør. Vi kan selvfølgelig dele på sider der administratorene ønsker at vi gjør det. Velger du å følge Kretahalvorsen på facebook, får du med alt vi legger ut.

Vi har to sider på facebook og tenker å kutte ut Kretahalvorsens Venner. Alle våre blogger ligger her… men, alt annet havner på vår hovedside. Ser at mange følger begge våre sider, men vi ber dem som kun følger Kretahalvorsens Venner om å velge vår hovedside, Kretahalvorsen. Vi lar denne siden ligge en stund til, men håper å se alle som bare er her over på Kretahalvorsen.

Tilbake til lufteturen til Linda, som først gikk igjennom Chania sentrum, bort til Dikistria der tinghuset ligger og opp i høyden, før vi satte ned bakken mot Souda.

Været denne dagen var ganske greit, men her oppe fikk vi bra utsikt og fant fort ut at vi skulle holde oss bynært … det regnet og blåste i Souda Bay.

Vi ville unngå regnværet og besluttet kjapt, vi kjører mot Mournies og en runde i bakkant av byen. En stund siden vi hadde kjørt her nå og her er man på landet i byen.

Her inne ligger badelandet og go-cart banen, steder som sikkert mange har besøkt med togene, som går i fra Platanias og Agia Marina.

Tilbake igjen på hovedveien mot Omalos, tok vi en sving rundt Agia Lake og valgte igjen veien til Platanias forbi Drakiana restaurant, som er et yndet sted å besøke for dem som ferier i Platanias og liker å spasere.

Vi hadde for noen dager siden, en tur opp i fjellene, for å se hvor langt ned snøen hadde lagt seg i fjellsidene. Etter den turen var det en del nedbør og ganske kaldt vær, så da ble vi nysgjerrige på om det nå var noe snø på Omalos.

Så da var det bare å stable oss inn i Astri og legge i vei for å sjekke.

Det var litt overskyet, men værmeldingene så sånn der ok ut. Bunkret opp litt kaffe og lunsj før vi satte av sted opp i høyden.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Samme rute som den turen vi hadde for å se på det store juletreet, bare i motsatt retning, denne gangen.

På veien opp begynte det å småregne litt, det brydde vi oss lite om der vi satt behagelig inne i en varm Astri. Vi kjørte veien til Sougia opp, og her ser vi vindmøllene veldig godt flere steder, men ikke denne dagen.

Lavt skydekke og litt tåke er ikke ukjent fenomen på toppen der, det har vi vært borti tidligere.

Fotograf Linda er ikke så tøff når vi kjører i fjellene med tjukk tåke rundt oss, noe som sikkert alle som har sett live sendingen vår, har fått med seg. Været letnet litt når vi kom nærmere Omalos, og faktisk noen solglimt ble vi også beæret med. Finværet var meget kortvarig, det tetnet til og det begynte å igjen med litt dusk regn.

Oppe på selve Omalos platået var det ikke snø, men mens vi kjørte over platået mot Samaria kløften, slo regnet over til snø. Temperaturen her oppe bikket under 0 grader, og fotografen mistrivdes ganske kraftig da hun var på jobb. Utrolig nok skinte solen over ravinen, der vi stod i sludd og regn, og det var et vakkert skue.

Omalos i nullføre, der vi stod vet tavernaen til Samaria kløften, var ikke et blivende sted. Snøværet tiltok såpass mens vi kjørte over platået, at vi måtte bare stoppe for å forevige noen stakkars snøfnugg, før vi satte utfor mot byen.

Tåken fulgte oss et godt stykke ned, så noen fotos av den flotte utsikten ble det ikke denne gangen. Det klarnet mer og mer mens vi kjørte ned og ved Lakkoi var sikten tilbake … og fotografen var betydelig mer fornøyd.

Her om dagen hadde vi en direktesending gjennom Chania sentrum på vår vei for å få oss litt lunsj. Vi kjørte veien mot flyplassen fra byen og hadde sett oss ut et sted vi hadde passert mange ganger…. men aldri stoppet ved. Litt kjølig denne dagen og best å være inne i Astri, det må bli en kjøretur….. ble vi enige om mens vi åt … vi tar en tur til fjells og ser hvor langt ned snøen ligger.

Selv om temperaturen ikke var all verden, så var solen fremme og det passet jo fint med en fjelltur. Vi bestemte oss for å kjøre Drakona til Zourva. Dette er strekninger vi ofte kjører…. men da som oftest via Theriso ravinen, som ligger midtveis her. Nå ville vi ta hele stykket, og det blir en del opp og ned med masse svinger.

Det kan kanskje virke litt kjedelig å kjøre så mye rundt i nærområdene som vi gjør, men det er utrolig mye å se og oppleve underveis. Øya kryr av minnesmerker, ikke bare etter krigen men langt tilbake i tid … det har jo skjedd mye på denne øya opp mellom årene.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så å tusle rundt på små, svingete veier i 20 til 40 km/t kan nok være vel så koselig, som å ruse til Knossos eller Spinalonga, for å vandre i kø sammen med en drøss andre, som også har ting å huke av på bucket lista.

Det er jo heller aldri en slik tur uten å treffe på dyr av noe slag langs veien, og ofte mange både i typer og antall, og mye store rovfugler sirkler rundt åssidene, til vakker beskuelse.

Denne turen fikk vi i godt mon, når det gjaldt dyreliv….og mange mente de hadde vel så rett på veien som oss…… Rovfuglene er litt verre å få fine bilder av, da trengs litt flaks….  Her kommer et knippe av de som var betydelig mer villig til å la se fotografere og her kommer noen av dem vi møtte denne dagen.

For å komme opp til Keramia, hvor reisen opp i fjellet starter, er det mange veier å velge mellom. Vi startet i Nerokouros, der veien opp til Malaxa går, før vi så tar snarveien opp til toppen, deretter ned dalen igjen.

Her svingte vi av hovedveien til Drakona og tok vi en liten runde over en ås, og kom ned igjen på samme vei i Gerollakos, og videre til Keramia.

Fra Keramia, som ligger nede i dalen, begynner veien å klatre opp fjellsiden mot Drakona jamt og trutt, mens proppene popper opp i ørene. Det blir fort noen høydemeter, der vi passerer små bebyggelser langs veien og tavernaer, som i tillegg til god mat, leverer en fantastisk utsikt.

Etter Drakona og frem til krysset til Theriso går veien gjennom ganske skiftende terreng og denne strekningen er vakker med både skog, landbruk og vakker utsikt.

Da vi nærmet oss Therisio var fotograf Linda i beredskap for å få tatt et foto av treet, som står midt i veien, rett før krysset. Dette treet har vi fotografert flere ganger, men ikke denne gangen.

Nå var dette landemerket saget ned og veien er en attraksjon mindre, uansett…. det forringer ikke en tur forbi her.

Fra her går veien videre til Zourva, og denne strekningen er nok den mest spektakulære, der den svinger seg frem med bratte stup langs veien, stort sett hele tiden.

Dette er også en strekning som ofte blir stengt ved mye nedbør, da det vil komme en foss fra fjellet, og rett ned på veien. I Zourva ligger det også et par tavernaer og for dem som ønsker å vandre i fjellet, er dette et populært område.

Fra Zourva er det vel bare å si at det går utforbakke, bokstavelig talt, nå bærer det ned til lavlandet og Meskla. På veien ned ligger det en taverna, som har sett sine beste dager. Vi har passert mange ganger uten å stoppe.

Denne tavernaen, overgitt til naturen, ligger flott til med utsikt til havet og fjellene. Synd at dette ikke lenger er brukelig, stedet ligger utrolig flott til.

I Meskla er vi igjen tilbake i lavlandet, har vært oppe i 700 meters høyde et par ganger på turen og ørepropper har poppet ut og inn til stadighet. Fra Meskla velger vi gamleveien frem til Furnes, en vei som går i fjellsiden og mye artigere å kjøre.

Det kommer alltid et tidspunkt for å reise tilbake når man har vært på helgetur. Søndags formiddag var tiden kommet for oss denne gangen. Utsjekk var heldigvis ikke før klokken elleve, så det ble en rolig morgen, med et siste spa for Linda, før vi tuslet bort til Astri.

Vi gadd ikke forsøke oss på noe spising før vi dro…. dette kunne vi ordne i Georgioupoli, som kun er en drøy halvtimes kjøring unna. Stedet som vi hadde tenkt på i Georgioupoli var stengt, som det var stort sett…. alt annet rundt torvet også…. unntatt en plass … og der var det stapp fullt.

En kjapp liten rådslaging og ferden gikk videre mot Vryses, for å sjekke om det var noe som fristet der. Vi tok gamleveien, som går forbi den gamle broen, vi stoppet ved på vei bort. Hvis noen vil se denne broen, så er den merket på kartet som Ελληνική Καμάρα. Vi bare kjørte igjennom Vryses. Det regnet og var kaldt og det fristet lite med en stopp.

Nå satte vi kurs for Vamos, som ligger sånn omtrent midt mellom Vryses og Kalyves, og har flere tavernaer. I området her har vi kjørt mye og trodde vi hadde truffet de fleste veiene, men der tok vi feil…..

Veien vi kom inn på var typisk smal og stort sett trafikkert av bønder….. og vi var virkelig på bondelandet. Etter litt kjøring måtte vi stoppe og konfrontere google maps, for å se om denne veien egentlig gikk noen sted, asfalten var slutt og vi stod inne på en grusvei.

Kartet fortalte at her skulle det være mulig å komme igjennom, vi fortsatte derfor videre og veien endret karakter igjen. Nå var den sementert og det var sikkert på grunn av problemer ved mye nedbør, siden det ikke var helt flatt her heller.

Men, vi kom frem til Vamos….. riktignok nedenfor der tavernaene ligger, hvor det ligger en bensinstasjon … og den eneste som fikk mat…ja, det var Astri.

Vi kjørte videre ned til Kalyves, gjennom den trange hovedgaten, i denne lille byen nede ved sjøen og videre rundt Kalami. Der festningen Kastro Itzentin ligger og oppe ved motorveien igjen. Fremdeles uten å ha spist noe, nærmet vi oss Chania….. og begynte på nytt å vurdere, hvor hvor vil vi ta en matbit……

Det ble nok en gang Tres Jolie i Kato Stalos, ikke bare fordi at bakverket deres er ferskt, men da fikk vi også muligheten til å passere strekningen på motorveien, der det arbeides.

Hele den ene siden av veien forbi Chania er stengt, asfalten freses opp og det skal legges ny. Alt dette skal være ferdig i april måned, før turisttrafikken starter for fullt.

Vi rakk akkurat å komme frem til Tres Jolie, før himmelens sluser åpnet seg fullstendig. Ikke bare regnet det voldsomt, men det slo også over i hagl. Heldigvis var vi kommet under tak og fått både kaffe og mat, mens vi bivånte uværet som passerte forbi.

Solen viste seg frem igjen mellom skyene og verden så plutselig mye bedre ut. Vi hadde spist og stablet oss inn i Astri, for å sette nesen mot byen. Nå stod Astri feil retning, så en liten tur ut til Platanias, før vi fikk Astri på de rette vei mot byen. Her kommer noen fotos fra denne runden, som sikkert mange drar kjensel på.

Vi satt i Nea Chora og funderte over hva vi skulle gjøre i helga…… og etter litt att og frem….. kom vi frem til at en tur til Rethymno hadde vært koselig.

Nå var det lenge siden vi hadde vært der og hvordan var byen nå i januar?  Værmeldingen så sånn passe grei ut, men det var meldt mye vind, bra nok…..bare det ikke pøsregner hele tiden.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Etter litt søking på google og booking, fant Linda et rom, som passet hennes øsker. Det vil si at det var badekar. Så rom ble booket på Civitas Boutique Hotel, som ligger midt på lysløypa i byen.

Selv om det er vinterstid, og lite turister, vet vi av tidligere erfaring, at det er mange steder her som er åpne.

Astri ble satt av sted med kurs for Rethymno, litt ute på fredag. Innsjekk var ikke før klokken tre og vi hadde god tid….. tross alt ikke mer enn en times kjøring.

Vi hadde jo ikke spist på morgenen, så en liten stopp for kaffe og noe å bite i ble bunkret langs veien. Så kjørte vi ned til det som visstnok skal være Kretas eldste bro, for å få i oss litt energi.

Dette stedet ligger ganske lavt og har mye store trær, som gjorde det ganske lunt i den voldsomme vinden.

Fra den gamle broen og til Rethymno er det kun en drøy halv times kjøring, og vi valgte en innkjøring til byen, vi ikke hadde forsøkt tidligere.

Det fungerte bra, fikk sett områder vi ikke vi aldri hadde sett før, og havnet rett ned på parkeringen som var målet. Det er fælt få hotell inne i byen med parkering, så de offentlige parkeringsplassene må derfor brukes.

En kort spasertur langs strandpromenaden og vi var fremme på Civitas Boutique Hotel og fikk losjert oss inn. Rommet var fint, gikk over to etasjer, så her skulle vi lett greie oss i et par dager.

Minuset her var faktisk badet…. Linda fikk sitt badekar, men dusjforholdene var litt plundrete. Kun dusj i badekaret og ikke noe vegger eller forheng, lett at det blir litt vått da.

Etter at Linda var ferdig med spa opplevelsen var det på tide med middag. Vi hadde allerede sjekket ut de restaurantene som var i drift….og den meste interessante var rett ved hotellet.

Vi er begge glade i asiatisk mat og tilbudet av slike kjøkken er ganske begrenset. Det er noen få i Chania, som vi har besøkt noen ganger. Nesten rett utenfor hotelldøren ligger YUZU Asian Cuisine, som fristet oss veldig denne første kvelden.

Vi har vært her noen ganger tidligere, men aldri sett YUZU Asian Cuisine……som trolig er et ganske ferskt spisested, med kun få anmeldelser av nyere dato, som alle var gode.

Mottakelsen var hyggelig og menyer for mat og drikke ble kjapt overlevert. Fokuset ble først cocktail menyen, og her var det flere som ble testet.

På matmenyen var det mye interessant, men vi måtte jo ta noen valg og det ble tre forretter og et par hovedretter. Alt ble fortært med velbehag der vi satt gode og mette, og desserten vi hadde sett oss ut var det bare å glemme.

Dessert var dessuten helt unødvendig….. det ramlet ned et gedigent stykke med sjokoladekake på vårt bord.

Dette måltidet var så bra, og etter litt sjekk av andre spisesteder der gode stoler og muligheter for å ta en sigg, uten å fryse står ganske høyt på prioriteringslista, falt det fort ned på at her spiser vi en gang til.

Men, før vi tok dette valget, ble det en runde rundt i byen for å se på livet. Det ble en spasertur i folketomme, litt mørklagte gater, før vi igjen endte opp på strandpromenaden.

Her ramlet vi inn på et utested, med musikk og mye liv, og gjennomsnittsalderen steg betydelig når vi entret stedet. Det ble en drink før vi hadde fått nok av høy, gresk popmusikk og ruslet hjem.

Utenfor sesong er det ikke frokost på hotellet, og det er vel også tvilsomt om vi hadde forsøkt å rekke den heller. Men fra vår veranda så vi rett ned på en liten souvlaki sjappe.

Litt sjekk av Σουβλάκι Νίκος, som den heter, ble det enkelt å velge et sted for frokost, eller kanskje lunsj, når vi så på klokka. Σουβλάκι Νίκος blir omtalt som det stedet som leverer de beste souvlaki og gyros i byen.

På en vindfull men solrik lørdag måtte vi finne en lun plass å drikke kaffe. En kort rusletur ned til promenaden der vi slo oss ned på Café Bar My Place, hvor vi fant en lun plass og det ble kaffe med noe godt i.

Her ble vi sittende til Linda ønsket seg en ny spa behandling og vi ruslet til hotellet. Her tok vi det med ro frem til det var tid for litt mat på kvelden hos nabo’n. Vi hadde en fin helg i Rethymno på et koselig hotell, god mat og drikke….. selv om det til tider blåste ganske heftig og heller ikke helt fritt for nedbør.

6. januar er trettende dag jul for oss og egentlig ganske betydningsløs, juletreet kan kastes ut. Denne dagen har stor betydning her på Kreta. I Den Gresk Ortodokse Kirke, er den er en veldig viktig dag og heter De Hellige Tre Kongers Dag, eller Epiphany.

Feiringen her i Chania starter i domkirken med gudstjeneste, før alle vandrer ned til den venetianske havnen og fortsetter sine ritualer. Og her er alle med av offentlige høyheter, masse prester og ikke minst en stor guttegjeng kledd i speedo og klare for årets happening.

En av prestene kaster et kors i vannet og nå er det viktig å være rask og gripe dette, og alle de speedokledde guttene stuper ut i vannet. Den heldige får hell og lykke i hele det neste året.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Dette har vi vært tilskuere til de to foregående årene. Det holder…… så vi gikk for en kjøretur og litt lunsj. For å få litt tur bestemte vi oss for å spise i Kolymvari, en drøy halvtimes kjøring.

Her ligger det mange små spisesteder vi ikke har kjennskap til, så google ble konfrontert og det dukket opp noe som så interessant ut. Valget falt Freshness Lunch Cafe, som ligger tett til veien og hadde grei meny og fine anmeldelser…. spesielt pizzaen deres fikk mye skryt.

Vi fant frem, som i grunn var ganske enkelt, og gikk løs på menyen. Valget ble den pizza’n, som hadde fått mest skryt, og så var det bare å vente….. for å få verifisert, at det som skrives, holder mål.

Det tok litt tid før pizza’n var på bordet, det er jo litt bra…… for da lages maten fra grunnen av … og det var tydelig, for den ble servert av kokka, som hadde mel over hele fronten.

Den smakte vidunderlig, en herlig sprø og luftig bunn, mye kjøtt og tre forskjellige oster. Er du på jakt etter pizza i Kolymvari, gå hit.

Å kjøre helt den samme veien tilbake…ja, det hadde blitt litt kjedelig…. og tatt for kort tid. Så i Gerani svingte vi av og tok oss en runde inn på de svingete og bakkete småveiene, gjennom små landsbyer og olivenbønder.

Vi hadde ingen mål eller mening, bare nyte omgivelsene og vi endte opp i Alikianos, etter å ha passert mengder av appelsiner langs veien. I dette området dyrkes det store menger appelsiner og andre sitrusfrukter.

Nå bar det over den nye broen, gjennom Kretas fineste rundkjøring og kurs mot Platanias, via den smale og svingete veien som går forbi Drakiana Restaurant … alltid koselig å kjøre her.

Da ender vi opp igjen på gamleveien tvers av Utopia, og fra her var det bare å sige sakte igjennom et folketomt ferieparadis, på vei inn til Chania.

Men…. vi måtte jo ha noe mer mat denne dagen, så det ble en veldig sen middag på Kokido….. der vi satt nesten alene på fortauet og spiste et herlig grillmåltid.

Vi er litt trege til å komme oss ut av godstolen, vi slår nesten rot, men Kokido er åpne til 06 på morgenen…. så, det haster jo ikke.

Linda har sin egen favoritt strekning her nære Chania, som hun kaller “Hardangervidda”. Hun synes det ligner mye og det ligger litt høyt. Nå var det mange måneder siden sist vi kjørte der og nå var det på tide med en ny inspeksjon av området.

Det var blitt godt ute på dagen, før vi kom oss av sted, så vi valgte kjøreretningen på slik måte at vi fikk solen i ryggen. En fordel når det skal fotograferes og frontruten ikke er helt ren.

Siden det var søndag og alle tavernaer er overbefolket, av de lokale, som er ute og spiser med hele familien…..ja, så ble det baguetter og kaffe i Astri på oss.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Turen vår startet opp Theriso ravinen. Midtveis her går det en vei over til Panagia, som vi er godt kjent med. Vi aner ikke hvorfor, men vi møtte utrolig mange biler, som var på vei ned ravinen, mange fler enn vi har noen gang har opplevd på sommeren.

Det er riktignok mange som drar til Theriso for å spise, men det var alt for tidlig til at så mange skulle komme tilbake på en gang … mistenkte at det var noe bryllup på gang, siden vi så høy aktivitet ved en kirke vi passerte.

Vel fremme på Panagia siden, må vi alltid stoppe, her er det et så vakkert skue ut over Chania….og da må det jo bare fotograferes. Her er vi inne på veien som går opp fra Mournies, helt på toppen av fjellet. Vi skal ikke ned til Mournies, men videre innover, gjennom et skogkledd område, for så å komme frem til “vidda”.

Det er flere veivalg….. men, vi er rimelig kjente her, så ingen feilkjøringer denne dagen. Nå kommer vi til bondelandet med oliventrær og kreatur i flere varianter, både i og utenfor veien. Etter å ha passert et utall sau og geit er vi klare for bakken opp til Malaxa, et lite sted, som ligger før “vidda”.

Malaxa er en liten landsby, der det ser ut som tiden står helt stille…. og veien er smal….så det er greit å ikke møte noen der. Det er få tilbud der, tror det finnes en liten kafenion der … og som på steder flest….. kirke og kirkegård er det selvfølgelig……

Over “vidda” her har vi kjørt mye… vi velger ofte denne veien, fremfor motorveien, når vi har vært ute på tur. Denne dagen fikk vi en gledelig overraskelse, veien her etter Malaxa har vært veldig ujevn … nå var det ny asfalt her.

Her oppe er det flott utsikt både mot fjell og hav….. og Linda har sitt “eget” oliventre i en sving over der.

Her blir det en stopp,  hver gang vi passerer, for noen fotos … og et perfekt sted å lette på trykket…. hvis vi er trengende…..

Når vi er ferdig med “vidda” og kommer oss ned i dalen, så er det klart for en ny opptur. Vi skal opp til Aptera, der oppe ligger det en del gamle ruiner etter venetianerne, men bort dit dro ikke vi denne gangen

. I Aptera ligger det også et par tavernaer, og her var det mye folk…… så vårt valg om å spise i Astri denne dagen, var nok helt greit.

Etter Aptera er det bare ned en bratt bakke og ut på motorveien….for så å sette nesen hjemover, trodde vi…… Men, her nede på motorveien hadde bøndene en aksjon, for å markere sin misnøye, mot styresmaktene.

Her på Kreta, og Hellas for øvrig, er fremdeles inne i høytiden. 6. januar er Hellige Tre Kongers Dag og i den gresk ortodokse kirke den viktigste dagen i julen … og skolen starter ikke opp igjen før etter denne dagen. I gamle tider ble fiskebåter pyntet til jul, men nå er det juletrær som råder grunnen.

Nå har det seg slik at det absolutt største juletreet i Hellas står her i Chania kommune, nærmere bestemt på Omalos. Treet skal være 42 meter høyt og blir en meter høyere med stjernen … og vi har vært og bivånt dette treet.

Dette treet skaper ikke bare glede, men er en kime til konflikt. Treet er satt opp ved inngangen til Samaria ravinen og dette området er naturreservat og vernet. Stemmene er høye, begge veier….. og spesielt fra organisasjoner knyttet til vern av naturområder. Fra politisk hold svares det med at kritikken skyldes misunnelse, da mange av kritikerne kommer fra helt andre steder, enn Omalos.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

At det er noen grunn til å lage denne støyen, er for oss vanskelig å fatte. Treet som ikke er et ekte tre, blir stående i en 14 dagers tid og skal fjernes igjen … og det kan vel umulig genere noen der det står, nå midtvinters…. mens ravinen er stengt. På dagen dette treet ble lyssatt første gang, dro flere tusen mennesker opp i 1000 meters høyde, for å bivåne begivenheten.

Turen vår startet i Agia Marina der vi plukket opp Anne og Robert og kjørte ut gjennom Platanias, der vi svingte mot Furnes og veien videre til Omalos. På veien opp ble det et par stopp, for å nyte litt utsikt, og ta noen bilder.

Etter at vi hadde vært og sett dette enorme juletreet, et besøk som ble ganske kort,  da det blåste en kraftig vind på bare fattige 7 grader der oppe…… og kjølte ned fotografene, så de nesten fikk neglesprett, tok vi en annen vei tilbake.

Vi la turen forbi alle vindmøllene som står der oppe og bort til veien som fører til Sougia. Her svingte vi oss nedover fjellet igjen og ned i lavlandet, der temperaturen var 10 grader høyere og betydelig mindre vind.

Etter en kort stopp i Agia Marina, satte vi kurs for byen, der et av våre favorittersteder, Mezedólyra, hadde åpningskveld etter juleferien.

Men vi rakk en tur innom Imperial før vi tuslet bort for å spise, Halvorsen slapp av alle der, før han lette etter en plass der Astri kunne tilbringe natten.

Men aller først vil vi takke for alle gode hilsninger vi har fått, både til jul og nyttår. Vi fikk også en julehilsen fra Elsa, med bilder fra hennes nye liv i Tyskland, der hun også har fått nye venner å sosialisere med. Det varmer våre hjerter å se henne i hennes nye miljø og at hun har det bra … vi savner henne jo.

Det er ikke bare nyttår vi skulle feire, Linda har jo bursdag dagen før dagen og det måtte jo også markeres. Årets markering skjedde med pizza på Amazing Pizza Restaurant, sammen med venner.

Amazing Pizza Restaurant, som ligger langs hovedveien i Daratsos,  leverer en av de bedre pizzaene som er å fa tak i her i området…. vårt klare førstevalg på pizza, og det har blitt hentet noen her til kvelds i heimen, til å nytes sammen med tv’n.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

På selve dagen, eller kvelden, hadde vi bestilt bord på Gallini i den venetianske havnen. Vi liker oss her og er godt kjent med gjengen som driver stedet … og det er gode sofaer…. som gjør det enkelt å sitte her flere timer i godt selskap. Det hjelper også til at maten er god, og på slike dager har de retter som ikke står i menyen … og disse må vi jo teste.

I tidligere år har kommunen sendt opp raketter i havnen, masse raketter, men i år var dette endret på til en eget arrangement i en park oppe i byen. Så i år var det litt labert med fyrverkeri….. men til gjengjeld satt vi varmt og tørt, kvelden var nemlig både våt og kald.

På tross av litt lite fyrverkeri, så var dette en fin kveld med god mat og drikke. Det var et aldri så lite skjær i sjøen når vi skulle hjem ute på natten, det regnet litt vel mye. Men vi fant vår taxi og kom oss hjem, litt våte ble vi … men vi tørker igjen.