Det blir nesten litt dumt å si at vi nesten ikke har tid til å skrive blogg, men slik har det vært, og vi husker jo nesten ikke hva som har tatt vår tid. Lite med kjøreturer har det også blitt, noe som været får ta en god del av skylden for … og når det er solfylt og varmt er det lett å prioritere noen timer i solen, gjerne med venner.
Men en tur har vi hatt med Picasso’n, egentlig ikke rare turen… for vi kjørte til Kalives for å spise pizza, og det er under en halv times kjøring. Vi hadde sett at det var et pizzasted der som fikk mye skryt for sin pizza, og det ville vi teste selv. Sammen med en venn la vi i vei til Kalives og parkerte nede ved vannkanten rett bak Simon’s, som stedet heter. For å teste deres pizzaer måtte vi jo bestille tre ulike, og vi var sikker på at det ville bli alt for mye … og det stemte, doggyboks med hjem. Pizzaene var bra og det kan vel hende at vi kommer tilbake, spesielt siden de er åpne også utenfor sesong.
Egentlig hadde vi tenkt å kjøre noenlunde samme veien tilbake, men det ble det ikke noe av. Da vi kom opp til veien og skulle svinge høyre om var det det fullstendige kaos, som jo er ganske vanlig i Kalives, men da helst om sommeren. Nå ble det en liten runde i skumringen gjennom Vamos og ned til Vryses og National Road tilbake til Chania.
Sesongen nærmer seg med stormskritt og i Nea Chora er snart de fleste restaurantene åpne … og vi må jo stikke innom og hilse på. Vi har, ikke overraskende, spist våre favoritter hos Me Nou & Krasi. En annen restaurant som normalt er åpen hele året, Kaiki, er nå i gang igjen etter restaurering. Selv om menyen her også er gresk, så har den et mer moderne preg.
Vi har også hatt gleden av å spise hos våre nederlandske naboer. En hyggelig kveld hvor det ble servert tom yum suppe, herlig og sterke asiatiske smaker. Etter å ha hilst på kattene “våre” avsluttet vi kvelden på Imperial bar, et flott bar kun noen få skritt fra oss.
Det skjer jo litt rundt oss her vi bor, og det høres … ofte tidlig på morgenen. Så her en dag var litt i overkant leven uten at vi skjønte hva som skjedde, intet å se. Så etter en god stund oppdaget vi noen som reparerte hull i asfalten rett framfor oss. Det er bare å håpe på at de har fikset flere hull en det ene vi så, for det kunne umulig ta flere timer…..