Det er ikke så enkelt å få tid til å skrive blogg for oss etter at Elsa er kommet i hus. Hun krever mye oppmerksomhet og vi må jo passe godt på det lille kreket som skvetter rundt oss. Men nå er Tour de France endelig kommet i gang for Halvorsen, og da blir det en del timers kvalitetstid foran tv, som kan kombineres med å fremstille en blogg.

Lille Elsa er fremdeles en liten tass og nå sånn omtrent to måneder gammel, full av fart, mellom alle hennes høneblunder. Elsa veide 245 gram for en måned siden og vi veide henne nå på søndag og vekten viste 730 gram … så det er ingen tvil om at hun spiser godt. Menyen består bare av kattemat og hun foretrekker våtfòr … hun skulle jo fremdeles diet mammaen sin.

Livet med Elsa er til tider ganske slitsomt da kosing fremdeles ikke står på “to do” listen. Hun er mer en levende piggtråd bunt, med et stort gap, som ser på alt som hennes leker. Fingrer, armer og ben er gøy….. men vi prøver å vende henne av med det og heller aktivisere henne med andre leker.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Vi bor jo på toppen i en boligblokk og det tilsier at Elsa forblir en innekatt og ingen mulighet for uteliv på egenhånd. Det er jo litt trist, synes vi, at hun ikke skal få oppleve å klatre i trær og jage insekter slik en liten katt elsker. Derfor ma hun vende seg til å kjøre bil og gå i bånd … vi vil jo ikke miste henne. Elsa har sin egen reisedo i bilen ,som hun bruker uten problem, og vi tar henne med i bilen flere ganger i uken.

Når Halvorsen drar ut for å handle blir ofte Elsa med, til stor begeistring for dem som jobber på disse stedene. Elsa er til stadighet med på vårt apotek, forskjellige kaffesjapper og minimarked, men aldri med i matbutikken. Elsa og Halvorsen tar også noen turer på kafe sammen, til stor glede for både ansatte og gjester. Elsa oppfører seg eksemplarisk ute sammen med andre mennesker og synes bare det er hyggelig når noen hilser på. Men etter slik turer på byen med mange nye inntrykk, som tærer på kreftene, blir en real blund når vi kommer hjem.

Halvorsen er jo av og til ute på kjøreoppdrag, med andre katter til veterinær, eller turer til og fra flyplassen med venner. Disse turene er også Elsa med på og får anledning til å valse fritt rundt i bilen…. mens vi venter.

Elsa er jo meget aktiv når hun er våken og herjer med det meste, og i takt med at hun blir større og sterkere klatrer hun over alt….. til noe frustrasjon for oss. Vi ønsker jo at Elsa skal få utfolde seg så godt som mulig her i leiligheten, så vi har kjøpt et klatrestativ som er plassert i stua vår så hun kan se ut … og vi fikk klatrestativet bare en uke etter at vi var lovet levering.

På den siste filmsnutten vi la ut der Elsa leker med en tordivel, er det kommet ett par negative kommentarer, som vi synes er litt merkelige og vitner om lite erfaring med katter. Det første pusemor lærer ungene sine å jakte på er insekter, og insekter står også på menyen til katter. Det er fullt lovlig og føle med tordivelen som Elsa lekte med i et kvarters tid, men det er slik livet er. Kattene her på øya tigger ikke bare til turistene, de spiser også store mengder kakerlakker og andre små kryp. Og om tordivelen…. den kom spaserende forbi igjen litt senere, mens Elsa tok seg en blund.

En ting som nå får oppmerksomhet i avisene, også i Norge, er alle skogbrannene som er rundt om i Hellas for tiden. Det er knusk tørt her og faren for brann er meget høy. Det har ennå heldigvis ikke vært noen større branner her i Chania fylke, var riktignok en brann i Paleokhora som var skremmende nok, men lengere bort på øya har det vært flere branner, som har rasert en del eiendommer og tatt liv av husdyr … og sikkert mange andre dyr også.

Det er ikke bare Elsa som har gjort oss opptatte i det siste, på denne tiden er det som regel mye folk her på ferie, og mange vi vil hilse på. Nå har vi jo den triveligste restauranten, med god mat ,hjemme på vår egen veranda. Det har blitt noen samlinger sammen med venner for litt grilling og godt tilbehør, som oftest etter at solen har gått ned. Selv om vi har fått markiser på verandaen i år, blir det rimelig varmt, mens solen står på, og med markisene nede blir det jo litt stumt også. Med litt forberedelser og Weber’n i farta…. blir det fort hyggelig stemning sammen med litt godt i glasset.

Vi er heldige som har våre naboer fra vår forrige leilighet som gode venner og vi besøker hverandre for mat og drikke. Her om dagen ble første bit av den uheldige anden, som endte sitt liv i slåsskamp ute i Ducktopia fortært … resten ligger i vår fryser klar til å bli spist. Det er bestandig hyggelig å besøke dem … og ofte går vi ut sammen etter noen drinks.

Vi har tidligere fortalt om vår venn Nikos som serverte god mat på Fama, det gjør han ikke lenger. Men det er fullt mulig å få Nikos sin gode greske mat fremdeles, han holder fremdeles til i Nea Chora. Nå lager han mat på et lite sted som heter Beloni Caffe – Brunch – Juice bar som ligger i Selinou, hovedgaten i Nea Chora. Det er også en annen restaurant med tilnærmet likt navn, Beloni, som bare er 100 meter lenger bort, det er helt grei mat der også.

Beloni Caffe – Brunch – Juice bar har egentlig ikke servert middag før Nikos dro i gang med sine smakfulle retter. Det er kun fem retter som står daglig på menyen, men i tillegg lages det to retter som varieres. Så valgmulighetene er små, men maten er veldig god.

Vi er jo ikke to stykker som stresser av sted for å spise, og her en dag ble det ikke til at vi fikk laget den maten vi hadde planlagt. Ikke noe problem tenkte vi, meze gaten serverer jo til langt på natt. Der gikk vi på en smell, var i byen sånn i ett tiden på natten og regnet med at det var full fres. Nei da, alle kjøkkenene var stengt ned og vi måtte se oss om etter andre alternativer. Det er jo nok av fast food steder oppe i gaten som er åpne, men ville ikke det. Vi ruslet ned mot havnen og støtte på Remezzo, kunne jo i det minste ta en drikke.

Det ble en meget positiv overraskelsen, de serverte mat til klokken tre på natten. Ikke alt på menyen, men mer enn nok for to sultne sjeler på nattevandring. Det ble pasta på oss, “Broken Pastitsio” på Halvorsen som er verdt å prøve hvis man liker pasta og kyllingpasta på Linda, som også var helt nydelig. Hjemveien gikk forbi The Van, med en liten stopp, for en skål med driveren der, som vi kjenner godt.

Dette var jo ikke den eneste dagen med sen middag. En kveld dro vi ned til promenaden i Nea Chora for å ta et glass på Danaos, da hadde vi jo tenkt å lage mat hjemme. Men slik ble det ikke, ingen av oss hadde særlig lyst til å trå til med noe matlaging og vi lurte på hvem som ville servere oss i tolv tiden. Vi kjenner jo godt til de fleste restaurantene der og satte kursen mot 50/50 Mezedopolio….. der vi vet det er god mat og aktivitet lengre enn hos de fleste andre.

Noen venner av oss fra Sandefjord har vært på ferie her en ukes tid og vi har vært sammen flere ganger både på restaurant og hjemme hos oss. Det er jo en restaurant vi liker å ta med venner som liker fiskemat, og det er Kaiki, som serverer den herligste retter fra havet.