Så har Picasso’n rullet ut på tur igjen, riktignok uten Linda, men med med Bjørn og Thomas. Bjørn og ( Anne, som ikke var med, men var igjen på hotellet) har vært på Kreta i mange år og har mange gode minner. Et av minnene til Bjørn var Paleokhora, og som han hadde veldig lyst til å oppleve på nytt. På 90 tallet fartet han og Anne mye rundt på øya og blant annet til Paleokhora hvor de har spist middag på Caravella flere ganger. Bjørn glemmer aldri deres sitronpoteter … nå skulle han igjen få oppleve sine yndlings poteter. Så Halvorsen fyrte i gang Picasso’n i elleve tiden på onsdagen, plukket opp Thomas i Daratsos, for så å plukke opp Bjørn i Agia Marina, og fra der gikk det strake veien mot Paleokhora.

‘Det ble ett par stopp på veien bort, det første ved et minnemonument over for en kreter som kjempet mot tyskerne og ble hengt her for nesten nøyaktig 80 år siden. Det er ikke bare monumentet som er fint, her er det også en fantastisk utsikt og man ser helt ned til kysten og det er ganske vakkert rundt der også.

Vi måtte jo ha en stopp for å drikke en kopp kaffe på veien bort … og som vanlig blir denne stoppen lagt til Kandanos. Som regel pleier i å stoppe på tavernaen i svingen, I Platia, nå gjorde vi derimot en vri. Det ligger flere steder langs veien, men her er det litt trangt å parkere. Nå har jo Halvorsen vendt seg mer og mer til parkeringsrutinene her på øya, så dårlig samvittighet for å stå litt i veien….. er vel nå blåst bort. Tror stedet heter Grifos Cafe Bar, koselig plass med kaffe, is og kaker samt en hyggelig betjening.

Annonse

NÅ: Bestselgende parfymer på tilbud

Etter en kaffekopp, var det bare å rulle det siste stykket ned til Paleokhora, og frem til restauranten. Så tidlig som vi kom for å spise er det godt med plass, men på kvelden er det nok lurt å bestille bord. Vi satte oss i skyggen helt ytterst hvor det var litt drag i luften. Bestillingen gikk kjapt, alle var innstilt på å dele en stor fisk … og det skulle være sitronpoteter til. Det tar jo litt tid å få grillet en stor fisk, men det gjør jo ikke noe med en vakker utsikt over et stille hav som bader i sol. Mens vi satt der fikk vi også med oss ferjen fra Hora Sfakion, som var kjapt innom og slapp av noen biler og folk, før den satte kursen tilbake med nye passasjerer, som muligens skulle av på noen av de veiløse små stedene ferjen anløper.

Som oftest velger vi en annen vei tilbake enn den vi kom, så også denne gangen, men nå ville vi opp til Omalos. Første strekket her var en vei som vi ikke hadde kjørt før, hadde litt mistanke om at det kunne vare litt tøft noen steder. Dette stemte, med litt utpreget høydeskrekk, vil nok noen parti her vær litt i overkant for noen. Men vi svingte oss opp fjellsidene, og fant ut at det faktisk bodde en del mennesker oppe i liene her, før vi kom inn på veien til Sougia.

Nå skulle vi følge Sougia veien, helt opp til vindmøllene, og svinge mot Omalos. Selv om deler av strekningen, vi hadde kjørt til tider, kunne være dramatisk, så var det nå vi fikk inn litt dramatikk … det ramlet inn nødmeldinger på telefonene at det var en stor brann i Platanias. Vi kom oss opp på Omalos platået, hvor vi egentlig hadde tenkt å ta en kaffepause, men klokken begynte å bli litt for mye … og det var alt for kaldt der, bare 23 grader.

Ferden gikk videre ned til lavlandet og betydelig bedre temperaturer. Her hadde vi også lagt inn en stopp, Bjørn skulle kjøpe honning, for å ha med seg hjem. I bunn av bakkene, rett før Fournes, ligger en taverna, Tavern The Bridge, som selger mye lokale produkter … og mye har de selv produsert.

Siste delen av turen tilbake til Agia Marina måtte nå endres på grunn av brannen i Platanias og vi regnet med at det var stengt der. Vi tok derfor veien om Galatas og ned til Kato Stalos. Bjørn skulle innom et apotek, og det er jo som regel uten utfordringer. Men ikke denne gang, han traff tre unge jenter med en veldig liten kattunge, som de prøvde å hjelpe. Katten var funnet utenfor et hotell og ingen kattemor var å oppdrive … de hadde forsøkt i to dager og var ganske fortvilte.

Halvorsen har jo noen bekjentskaper som kan hjelpe og forsøkte først å få kontakt med Nicola på Utopia. Det gikk jo selvfølgelig ikke, det brant jo rundt ørene hennes….og brannen var veldig nær landområde der de dyrker litt og har noen dyr. Da var det å ringe Silke og hun tok imot det lille kreket uten øyne og satte i gang å pleie den momentant … den havnet i de beste hender for å overleve.