Som vi skrev i forrige blogg, vi har vært på tur. Vi var invitert til et kulturarrangement hos SpitiCare i Archontiki og la opp en kjørerute i forhold til dette. Vi overnattet der og dro videre dagen etter. Det kommer en egen blogg på Kretahalvorsen fra dette arrangementet.
HAGE KONSERT – GARDEN CONCERTS
Veldig glad for å invitere til
Kulturmøte SpitiCare Kreta
Happy to finaly arrange a culturemeeting
SpitiCare Crete
Sunday, 21.August at 18.00
Concert with music trio consisting of:
-Matthieu Durmarque, France,
Saxophones
-Stefan Olofsson, Sweden,
Keyboard
-Yiannis Peterakis, Greece,
Drums
Vi har tidligere kjørt store deler av denne løypa men valgte en annen vei midtveis. Det ble en ganske spektakulær reise, Linda kom ikke ned i puls før vi var i Vryses. Linda fikk tatt mange fine bilder men torde ikke gå ut på kanten og se ned.
Litt ute på søndagen lastet vi opp Picasso´n og satte kursen mot Korissia Restaurant ved Kournas Lake. Her har vi spist før og vet det serveres god mat fra grill.
Etter lunsjen la vi i vei mot bestemmelsesstedet … gode og mette. Ikke så lange kjøreturen, under 30 minutter, og var fort fremme Archontiki. Vi hadde fått en veibeskrivelse men stedet står jo på google maps … og vi kjørte etter den. De vi skulle besøke hadde innstendig fortalt at dere skal ikke inn i den gamle landsbyen. Hvor tror dere vi havnet … google viser nemlig feil lokasjon, som er midt i den gamle, trange by. Sta som vi er … forsøkte å finne frem. Etter en runde, gjennom de trangeste gater vi har kjørt i, var vi tilbake der vi startet på disse smale gatene. Det var så smalt, at vi flere steder, måtte slå inn speilene på Picasso´n for å komme igjennom. Hadde ikke lyst på en runde til, så etter litt telefonering fant vi ut hvor vi skulle … og vi var jo ganske nær.
Dagen etter kulturarrangementet la vi av sted mot fjellene. Har jo kjørt over her før, men så da at det var en annen mulighet på andre siden av dalen … denne ville vi prøve. Så det ble ett annet veivalg i Argiroupoli. Kjørte igjennom en ganske trang og frodig dal før vi kom ut på et vakkert sletteområde og en fin liten landsby med navnet Asi Gonia. Det var når vi hadde passert her…. og skulle opp fjellet det hele spisset seg til. Tror nesten det er den verste veistrekningen vi noen gang har kjørt. Veldig bratt, utrolige svinger og ikke minst ganske ruskete veibane … og når det i tillegg er mye stein som har kommet fra oven og kleftiko som svinser rundt … dette er ikke en vei vi vil anbefale.
Men vi kom oss sikkert opp og kjørte over fjellet i retning Askifou. Oppe på fjellet er det flere små bebyggelser … ser lite folk, men virker som de er rimelig glad i kaffe … kafeoniaene ligger tett. Det er vakkert der oppe…. men snart går veien nedover igjen, noe som temmelig sikkert var med på å holde Linda sin puls på topp.
Vi hadde enda ikke spist noe så vi siktet oss mot Vryses for litt lunsj. Ved restaurantene rundt elven er det en kamp å finne parkering, så vi drar litt lengre bort. Her er det en enkel sjappe, med god parkering, og helt grei mat. Så etter å ha fått i oss noe god næring her, på 2 Brothers, kom vi oss ut på National Road og kjørte hjem.
