Endelig er vi en duo igjen på samme sted, dette har vi lengtet etter i mange uker. Selv om det er litt vemodig å forlate Kreta for oss begge, så er det faktisk ganske herlig å roe ned i sofaen hjemme i Sandefjord … men, her er nok å henge fingrene i etter fem år borte fra hagestell og vedlikehold. Dette har vi god tid til og vi vil nok ikke stresse, alt fungerer og god mat skal vi lage.
Hjemturen til Halvorsen gikk greit, landet faktisk litt før skjema på Gardermoen og hadde vinnerloddet på bagasjebåndet … tok ikke mer en en drøy halvtime fra flyet til han var på utsiden. Det gikk så raskt at velkomstkomiteen ikke var på plass, men Linda og Lise, som hadde æren av å hente utlendingen, oppdaget Halvorsen på vei ut med tralle og kofferter.
Så rett inn i bilen og strake veien til Sandefjord og få åpnet koffertene. Halvorsen hadde pakket ned mye som Linda ikke var klar over, gjensynsgleden til Linda var såpass stor at hun nesten fikk tårer i øynene.
Etter åpningen av forundringspakken til Linda ble det mange timer rundt kjøkkenbordet, det ble langt på dagen før vi omsider gikk inn for ladning noen timer. Når vi igjen kviknet til fortsatte vi der vi slapp før søvnen tok overhånd, kikket på alt rotet som Halvorsen hadde skapt mens vi koste oss med taxfree varene fra Gardermoen. Selv om vi hadde fått oss noen timers søvn, ble det tidlig kveld. De siste to døgnene hadde ikke tilført mye søvn, og etter litt mat ble øynene tunge å holde åpne og turen tilbake i seng var lett å ta.
