For 12 år siden var vi på en langhelg tur til Vilnius, hovedstaden i Litauen, der vi traff en hyggelig fyr på en restaurant. Han hørte oss prate og mente han kjente igjen språket og spurte om vi var fra Norge. Fyren forsøkte å lære seg norsk på egenhånd og faktisk spurte oss på norsk. Det ble mye prat, riktignok på engelsk, og vi inviterte ham til å besøke oss hvis han kom på våre kanter, noe vi ofte gjør og flere har dukket opp. Det skjedde jo med ham her også og han ble en ukes tid, var riktig nok også på et jobbintervju i Trondheim i løpet av denne tiden. Siden har vi truffet hverandre noen ganger og denne uken har han, sammen med kjæresten sin, vært på ferie i Rethymno.
Andrius, som han heter, hadde tenkt å ta en tur til Balos og samtidig treffes oss. Vi hadde ikke ork til en Balos tur, men Halvorsen var klar med Picasso’n for å plukke dem opp i Kissamos, når de kom i land, og kjøre hjem til oss. Da de hadde kommet seg inn i Picasso’n og kursen ble satt mot Chania ble det en stopp etter bare noen hundre meter, her ligger en kirke i en hule i fjellet. Etter å ha sett oss rundt i hulekirken dro vi mot Chania på National Road frem til Tavronitis, ned på gamleveien, for så å kjøre gjennom turistområdene, før vi strandet hjemme hos oss. Deretter gikk vi ut og spiste.
Vi slentret ned til Nea Chora på kvelden for å finne et sted å spise middag, og helst et sted med god fisk. Her nede er det jo flere muligheter og vi fikk et bord på piren, uten at vi var helt sikre på hvilken restaurant vi hadde slått oss ned på … men de var visst Kertos Seafood & Fish Restaurant. Halvorsen og Andrius var inne og plukket ut noen fisker og fikk satt sammen et måltid, som falt i smak. Her ble alt servert ettersom det var klart på kjøkkenet, som jo er ganske vanlig på greske tavernaer … og det smakte så bra at fotografering ble helt glemt.
VåVårt besøk fra Litauen var ganske slitne etter en lang dag, og gikk kjapt i koma da vi var tilbake i leiligheten. Greit å lade opp til reisen tilbake til hotellet deres neste dag. Vi passer på at alle som ikke har kjørt Therisos Ravinen får en tur igjennom her og etter Therisio, så svingte vi mot Drakona. Her fikk de også se matlagingen ute over åpen ild, i keramikk gryter hos Ntounias, før vi dro ned i dalen igjen og opp til Kampoi … når vi kjører i dette området sier vi at alle veier går til Kampoi….. for vi havner så og si alltid der.
Fra Kampoi går det ned i lavlandet igjen, via en rekke hårnålsvinger i fjellsiden og ned til Stilos, der etter videre bort til gamleveien, som vi følger frem til Vryses. Her er det vakkert og en perfekt plass for en kaffekopp … hvis det er mulig å få parkert da. Vi fikk parkert, riktignok litt til sjenanse for noen, og drakk vår kaffe, før det igjen ble en stopp ved Kreta eldste bro. Dette er en vakker plass som ligger helt inntil motorveien, men er ikke mulig å se når du passerer, hvis du ikke er helt klar over dette stedet.
Nå begynte sulten å gnage så det ble strake veien til Rethymno for lunsj på Taverna Zisis. Her har vi spist før og maten her er god … og den er veldig gresk. Fra Taverna Zisis og til deres hotell var det bare et par kilometer … og veien til et kveldsbad for våre venner var nok ikke lang. Vi snudde Picasso’n og kjørte strake veien tilbake til Elsa, som hadde vært alene hele dagen. Elsa hadde nok ladet skikkelig opp mens vi var borte, det var mye krutt som skulle ut på kort tid.
