For noen dager siden kjørte vi igjennom Platanias og Agia Marina i flott solskinn og filmet for å vise “folkemassene” nå utenfor sesong. Vi har fått mange tilbakemeldinger, noen liker å se igjen sine kjente og vante steder, mens andre igjen synes det er litt rart å se stedene så og si folketomme … og noen synes det går litt fort. Filmingen vår stoppet ved lyskrysset i Agia Marina og det var fremdeles mange meter igjen, som vi også hadde lyst til å vise frem. Så her om dagen tok vi en tur og begynte i Kato Stalos og frem til lyskrysset i Agia Marina, hvor vi tok en sving til venstre forbi alle restaurantene og ned igjen til hovedveien. Alle filmene ligger på vår FB side, Kretahalvorsen.
I finværet på vei inn mot byen syntes vi at dette var litt for kort kjøretur, så vi fortsatte igjennom byen hvor vi tok noen foto underveis. Linda var jo ferdig med å filme da vi kom ned på hovedveien, så hun startet med å fotografere allerede da.
Etter å ha kommet oss ut av byen gikk ferden mot Halepa. Fra gammelt av var det mye industri her i de nedre områdene, særlig med tekstiler og skinn. Nå er alt dette historie og det meste er bygget om til boliger, litt kostbare boliger. Men, området huset også datidens velbeslåtte innbyggere, som hadde sine store hus lenger opp i skråningen, fjernt fra all lukt fra garverier og slikt … og fantastisk utsikt og mye sol. I dag er Halepa en ganske stor bydel i Chania med stor befolkning, uten at vi vet hvor mange, og skoler, museer og alt hva som ellers hører med i en bydel.
Vi sveipet også en tur innom Kounoupidiana, der universitetet i Chania ligger. Dette er en liten by som har det meste, men som de fleste bare passerer på vei til Stavros Beach, for dyre solsenger og se hvor Anthony Quinn danset Zorba. Vi er også blant de som stort sett kjører igjennom, men her er det også noen interessante restauranter. Vi kjørte helt ned til sjøen hvor det var en båthavn, flott strand og en taverna … og litt lenger ut på odden ligger det noen tankanlegg.
På veien hjem ble det en kort stopp ved Venizelos Graves, men på kveldingen, som det nå var blitt, var det alt for surt til å vandre rundt der, så det får bli en annen gang. Men…. utsikten her er flott og forsidebildet er tatt her. Venizelos Graves er et minnesmerke over kanskje den største greske politikeren i moderne tid og fortjener litt mer en et lite avsnitt i bloggen, så det får vi komme tilbake til.
Her i heimen går det jo sin vante gang med kokkelering og ting vi ønsker å få gjort unna … men vi sliter litt med de tre T’ene, Ting Tar Tid. Nå er det jo slik at alt det vi har tenkt å gjøre noe med … det blir jo der, ingen gjør det for oss. Vår lille Elsa krever jo også mye oppmerksomhet, og vi har jo litt dårlig samvittighet når vi har vært litt lenge borte … men hun holder på med sitt, ser vi når vi er hjemme hos henne igjen, og så sover hun for å være uthvilt og klar for å engasjere oss.
Det var en skummel brann i sivet i Platanias for en stund siden, og nå har det vært en til i nærheten, men denne gangen blåste det heldigvis veldig lite. Elsa og Halvorsen stod på verandaen og så og hørte flere brannbiler hastet forbi. Elsa og Halvorsen stod og speidet ut i verden, men ingen røyk å se … og ingen ild uten røyk sies det. Det gikk ikke så lenge før røyken var veldig synlig for oss, og Halvorsen mente det måtte være i Agia Lake området. Det var faktisk en innertier på retningssans, og mens vi stod der å glodde raste det fobi enda flere brannbiler. Det kom også mannskaper fra brannstasjonene i Kissamos og Vrysses til unnsetning. Brannen kom fort under kontroll og det brant i sivet rund innsjøen i Agia. Litt trist da det er et yrende fugleliv der.
Nå er julen offisielt i gang her i Chania, med tenning av julegranen bak moskeen, nede i den venetianske havnen … og vi var der sammen med noen venner. Nå skal det jo sies at handelstanden har startet julen for lenge siden. Det er nok kanskje siste gangen julegranen er her, vanligvis er den foran Agora, markedshallen, som etter hva det sies skal være ferdig restaurert i 2025. Tenningen av julegranen er et show med sang og musikk, tivoli for barna og avsluttes med et realt fyrverkeri. Arrangementet samler masse folk, og denne kvelden var mild og ganske vindstille, til glede for alle som hadde møtt opp.
Det var oss, nederlenderne og Gyda som ofret kvelden på julegrana, og vi hadde tenkt å spise der nede også. Å spise der slo vi fra oss, ganske mange andre som hadde samme tanken … det var med andre ord fult av folk på alle restaurantene. Nederlenderne er kjent på en liten gresk taverna, To kainourio, som ligger oppe i Skalidi, hovedgaten ut av byen, og vi vandret dit. Her serveres god, gresk tradisjonsmat til en hyggelig pris.
