Fett Torsdag

Rema Keritis som elven heter ligger på skillet mellom Gerani og Platanias og har ganske bra vannføring på denne tiden av året. Broen der er National Road.

Fett Torsdag er en årlig tradisjon i Hellas og flere andre land rett i forkant av fasten. De som ferier her på øya, som charter turister vil ikke oppleve denne seansen, siden dette skjer i god tid for turistsesongen. Navnet på denne festdagen i Hellas er Tsiknopempti og er en del av den greske karneval feiringen som kalles Apókries. Denne dagen er det viktig å spise mye av alt som ikke er tillatt under fasten … nå er det nok mange som har et litt annet syn på fasten en tidligere tider … og det lukter grill over alt, både i byen og på landet. 

Grillen vår er blitt klargjort for sommersesongen og er flittig i bruk … slett ikke ille å stå her og være grillmester.
Linda har dratt i gang solsengen og nyter flere timer med sol så ofte hun kan.
Må ha med et bilde med de vakre fargene som utspiller seg når solen går ned.

Vi hadde tenkt å ha en rolig uke og rusle litt rundt i byen blant alle grillmesterne som ville være i aksjon. Slik gikk det jo selvfølgelig ikke, vi satt hjemme og var innstilt på å fyre i grillen på kvelden, da det pep inn en sms om vi ville komme på en preåpning av en restaurant nede i byen. Eieren av Olivias i Agia Marina skal, sammen med en annen, åpne en italiensk restaurant og nå var det på gang et lite party med stort sett norske gjester. Vi kunne jo ikke annet en å stille opp.

“Den enes død er den andres brød” sies det. Her er en stakkars and som var ute i kamp og ble drept mens bonden bivånte det hele. Den ble ribbet og preparert, men ingen orket å spise kameraten deres så den havnet hos oss sammen med en pose horta. Horta brukes som spinat og er veldig sunt.
Og Halvorsen har partert skapningen så den er klar for grillen kanskje.

Så i syvtiden hev vi oss på syklene og gled ned, det tar jo bare noen få minutter, og traff mange kjente. Det ble en kveld med god stemning og godt i både glass og på tallerken. Etter noen timer begynte selskapet å bryte opp og alle vandret hvert til sitt mens vi tok oss en liten runde på byen … til noen barer vi ikke så ofte besøker. Dette er plasser som det meste av klientellet er lokale og god stemning.

L’angolo Ristorante hvor vi hadde en flott kveld.
Driverne av L’angolo. Rune og Tin sammen med Halvorsen.
Ikke så store plassen inne men de fleste vil nok sitte ute.
L’angolo ligger midt i den lokale meze gaten.
Kvelden ble avsluttet her på Peacock Tail Bar.
Og det henger fremdeles noe julepynt igjen i byen.

Fett torsdagen ble også annerledes enn vi hadde sett for oss, på onsdagen tikket det også inn en invitasjon til dagen etter. Nicola og mannen skulle grille ute på jordstykket deres som ligger borte ved elven i Platanias. Vi hadde aldri vært her tidligere og kom til en idyllisk plass i praktfullt vær og til full fres i grillen. Noen timer ble tilbrakt med venner og en del glade ender som duppet rundt i dammen sin.

Andedammen til Nicola og mann hvor tidligere nevnte kamp utspant seg.
De ser jo veldig fredelige ut der de ligger i skyggen.
Ikke så store grillen men her ble det grillet i mange omganger … og det kom stadig folk innom for en prat og matbit.
Svigermor til Nicola hadde også bursdag denne dagen og det ble litt ståhei når vi skulle dra … vi måtte være med på skjæringen av kaken og få oss en bit.
Veien ned dit er ikke helt topp, Picasso’n dunket faktisk nedi ett par ganger.
Store deler av området her ble revet med av elven under den voldsomme stormen i 2019. Området blir sakte men sikkert bygget opp igjen da jord og masse fra gravearbeide i området dumpes her.

Vi kunne ikke bli for lenge siden vi hadde en avtale med huseier om å måle opp for markiser på verandaen, noe som nå snart blir en nødvendighet … det erfarte vi i fjor sommer. Men vi hadde lagt inn en liten slakk for å kunne ta en stopp hos slakteren i Kato Stalos, hvor våre albanske venner har sin fett torsdag. Selv om mange samler familie og venner denne dagen for å grille, er dette er en ordinær arbeidsdag så det grilles ved butikker og egentlig over alt, også på skolene.

På utsiden hos slakter Klement i Kato Stalos.
Her også grilles mye forskjellig i flere omganger.

Det nærmer seg sesong nå og mange av restaurantene som har holdt stengt i vinter åpner igjen. Fredag var åpningsdagen for vår stamsted i Nea Chora, Me Nou & Krasi. Vi måtte jo bare stille opp, sammen med vår nederlandske venner som også har dette som stamsted … og det var deilig å komme tilbake igjen.

Snart kan vi sitte her ute på kvelden og gaten er betydelig mer trafikkert.
Hadde også med oss en bukket margaritas hjem fra grillfesten. Ser litt pjuskete ut her men med litt vann så kviknet de til.

Fredagen ble slutten på noen hektiske dager, selv om det faktisk var på lørdagen vi hadde planlagt å gå ut … det orket vi ikke og ble hjemme. Men det ble en handletur på Halvorsen med nederlenderne og etterpå en tur med mat til sultene katter i Platanias.

Kattemat til Nicola, ingen hjemme …
… men denne lille tassen ville gjerne ha litt selskap.
Vi nevnte i forrige blogg at vi skulle kjøpe ett skap også. Her er Halvorsen i ferd med å montere ….
… og slik ble resultatet, det er jo egentlig aldri nok skapplass.
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg