Vi har jo i en lengre tid vært uten internett…. som nå har løst seg … det tok bare drøye to måneder. Men, det er ikke det eneste som har tatt lang tid før tingene ordnet seg. Vi flyttet inn veldig tidlig i leiligheten og mye var ikke helt klart … og det står igjen ting ennå. Det som har vært den store føljetongen er vårt dusjkabinett. Det var bestilt og skulle komme et par uker etter vi flyttet inn … noe det også gjorde, men det var knust. Huseier var veldig lei seg, men ikke noe å gjøre med, nytt ble bestilt. Da var det bare å smøre seg med tålmodighet, og vente….. og det gikk vel et par uker før for det igjen var ankommet. Nå kom det inn i leiligheten og stod pent og pyntelig og ventet på montøren.

Etter noen dager dukket det opp en fyr og skulle montere greiene, han var alene og ville ikke ha hjelp…. selv om John Erik tilbød sin assistanse. Det gikk jo ikke veldig bra, Da rammeverket var oppe og første glassvegg skulle på plass hørte vi et voldsomt smell og det var glassbiter gjennom hele leiligheten. Da var det bare å finne frem feiebrett og støvsuger til den uheldige, kanskje litt for selvsikre montøren. Etter mye feiing og støvsuging, så var det meste av glassbitene borte, og han fortsatte med sitt, og fikk resten på plass. Vi hadde igjen en huseier på tråden…… som var veldig lei seg på våres vegne. Men hva kunne vi gjøre… det var bare å ta det med et smil… og vente på en ny glassvegg.

Så igjen etter et par ukers ventetid var glassveggen ankommet, og noen dager senere stilte samme montøren opp igjen, for å få denne på plass. Oppholdet hans denne gangen ble ganske kort …….og det meste av tiden brukte han på å rydde glassbiter!!! Også denne gangen ble han tilbudt hjelp uten at han ville ha.

Vår venn Raymond var her og skulle hjelpe John Erik med å sette opp noe greier på verandaen. John Erik var ute og kjørte noen katter, som jo skjer til stadighet, og Raymond gikk bare og sparket i “grusen” og stresset litt for å komme i gang.

Men Raymond fikk også nei, han ønsket ikke hjelp. Vi vet vel ikke akkurat hva som skjedde…… kom jo en forklaring eller kanskje en bortforklaring. Men uansett, kåken ble igjen strødd med glassbiter!!!!! Nå ble det ganske månelyst mellom montøren og huseier….!!!….. som var rimelig misfornøyd og følte seg litt dum over for oss. Hva kunne vi si, det var bare å smile og si at det går nok bra til slutt.

Da var det bare å begynne å vente igjen, og etter et par uker vår glassveggen igjen på plass. Den ble igjen plassert i stuen vår i påvente av montering. Nå skulle det vise seg at å få noen til å montere denne gangen ikke var så enkelt, og med tanke på historien så var det kanskje forståelig. Huseier var veldig fortvilt og beklaget at han ikke fikk noen til å ta jobben.

Konflikter sprer seg og ingen andre vil da ta den jobben. Så da ble spørsmålet om vi kjente noen som kunne få utført dette.  Ja det skulle vi vel få til, men før vi kom så langt så ringte huseier, og fortalte at på lørdag som var, skulle det samme firmaet komme tilbake. Vi hadde jo nå hatt denne glassveggen som stuepynt i tre uker og og ville jo gjerne ha den bort.

Denne gangen kom de litt mer mannsterke og brukte god tid….. og alt gikk bra. John Erik hadde sett på hvordan det var å montere, og regnet med at det skulle vi uansett fått til på egenhånd. Etter en ny inspeksjon av det ferdige resultatet så var det nok litt feilmontering fra starten av.

I går hadde John Erik et nytt kjøreoppdrag, ikke katter denne gangen, men naboer fra vårt forrige bosted i Thimianisgaten. De skulle hentes på morgenen, og John Erik var tidlig ute og hadde gleden av å hilse på gamle venner. Alle “våre” tre puser var hjertelig tilstede, og ønsket mer kos enn mat. Litt spiste de, men var mest opptatt av å klenge rundt bena til John Erik. Pusemor forsøkte igjen å storme mot døren i blokken vi bodde i….. med den tro at nå skal vi kjøre heis til tredje etasje. Det samme skjer hver gang vi er innom, vi har vel kanskje lært henne en uvane … men koselig var det 😉

For noen dager side besøkte vi Oinoa og Maria Georgiou. Vi hadde truffet henne i en bursdag til en felles venn, og blitt fortalt at det på Oinoa skulle være noe live musikk. Vi har faktisk vært innom en gang tidligere og spist noen nydelige lakseskiver, men det er en stund siden, og vi har aldri vært lenger inne en toalettet i første etasje.  Nå fikk vi en omvisning i hele restauranten av Maria. Nå skal det sies at vi har flere ganger vært der og kommet til stengt dør, de har stengt en dag i uken og den traff jo selvfølgelig på flere ganger. Linda har nemlig fått med seg att de serverer egg benedict, noe hun har veldig lyst til å teste. Vi skal nok få det til om ikke så lenge.

Vi har jo funnet oss den leiligheten vi aldri trodde vi skulle finne på denne siden av byen, Chania altså. Vi har en stor terrasse uten innsyn, og kan vralte rundt uten klær, enormt bra for Linda sine hudproblemer. Da blir det slik at vi har litt problemer med å komme oss ut i verden, det er herlig å oppholde hjemme. På denne tiden av året må vi ut og treffe tilreisende venner og bekjente, men vinterstid vil det nok skje mye på vår veranda. Vi gleder oss til å invitere våre lokale venner, uansett nasjonalitet, på litt godt i glasset og en matbit.